Gå på jobb med omgangsyke

[Gjest burde jeg ha dårlig samvittighet???]

Enig i at dette ville vært en bedre formulering.

Ellers reagerer jeg forøvrig på at trådstarters sjef ikke tok tak i situasjonen og sendte den syke personen hjem.

Jeg var egentlig ikke overrasket, så sånn sett burde jeg ikke nevnt noe for henne i det hele tatt.

[Gjest togli]

Men det var mange som mente at det bare var å ta parasett og gå på jobb.

Men jeg skal prøve å holde meg hjemme neste gang jeg føler meg syk uten å ha dårlig samvittighet. Har vel levert en egenmelding så lenge jeg har vært i jobb. Har hatt et par sykemeldinger i tillegg da.

Jeg har rett, så drit i de andre

Fra spøk til alvor - verden er sjelden sort/hvit, så da bør man tenke selv hva man føler er riktig. Siden du er så usikker, så anbefaler jeg deg å holde deg hjemme ved feber og/eller omgangssyke. Da slipper du å kjenne på usikkerheten rundt dette

[Gjest bølger]

Jeg har rett, så drit i de andre

Fra spøk til alvor - verden er sjelden sort/hvit, så da bør man tenke selv hva man føler er riktig. Siden du er så usikker, så anbefaler jeg deg å holde deg hjemme ved feber og/eller omgangssyke. Da slipper du å kjenne på usikkerheten rundt dette

Det var den dårlige samvittigheten for å være borte fra jobb som holdt på å ta knekken på meg. Og den ble kraftig forsterket når så mange bare hadde tatt en paraset og gått på jobb. Følte at jeg skulket jobben.

[Colette]

Det var den dårlige samvittigheten for å være borte fra jobb som holdt på å ta knekken på meg. Og den ble kraftig forsterket når så mange bare hadde tatt en paraset og gått på jobb. Følte at jeg skulket jobben.

Det er kanskje ikke så rart at du sliter når du vektlegger all verdens småting på denne måten? De fleste ville ha blitt utslitt og ute av lage, når livet skal leves etter et slikt millimeter-mål, med så lite slingringsmonn for feil i hverdagen.

[Gjest togli]

Det var den dårlige samvittigheten for å være borte fra jobb som holdt på å ta knekken på meg. Og den ble kraftig forsterket når så mange bare hadde tatt en paraset og gått på jobb. Følte at jeg skulket jobben.

Men det gjorde du altså ikke

[Gjest bølger]

Men det gjorde du altså ikke

Når jeg fikk det på avstand, så visste jeg at jeg gjorde rett med å holde meg hjemme:)

[Gjest bølger]

Det er kanskje ikke så rart at du sliter når du vektlegger all verdens småting på denne måten? De fleste ville ha blitt utslitt og ute av lage, når livet skal leves etter et slikt millimeter-mål, med så lite slingringsmonn for feil i hverdagen.

Det er nok mange ting som gjør at jeg sliter. Og mye kommer uten grunn. Men det er helt klart at reaksjonsmønsteret mitt har stor innvirkning på psyken. Det er blant annet den jeg vil jobbe med i terapien.

[Colette]

Det er nok mange ting som gjør at jeg sliter. Og mye kommer uten grunn. Men det er helt klart at reaksjonsmønsteret mitt har stor innvirkning på psyken. Det er blant annet den jeg vil jobbe med i terapien.

Noen ganger lurer jeg på hva folk legger i "stabilitet"? Skal vi ha den samme sinnsstemningen/humøret dag etter dag? Det er vel ingen som fungerer sånn? Vi veksler mellom glede/sorg/optimisme og negativisme. Jeg kan ikke annet enn og lure på om dette er et urimelig krav fra samfunnet rundt oss?

Jeg husker knapt hva slags mumør jeg var i går - mens du husker hvor mange dager du har vært stabil? Du er en voksen dame, med voksne barn, er du ikke? Og så har du slike forventninger til et voksent menneskes psyke? Jeg skjønner det ikke....

[Gjest bølger]

Noen ganger lurer jeg på hva folk legger i "stabilitet"? Skal vi ha den samme sinnsstemningen/humøret dag etter dag? Det er vel ingen som fungerer sånn? Vi veksler mellom glede/sorg/optimisme og negativisme. Jeg kan ikke annet enn og lure på om dette er et urimelig krav fra samfunnet rundt oss?

Jeg husker knapt hva slags mumør jeg var i går - mens du husker hvor mange dager du har vært stabil? Du er en voksen dame, med voksne barn, er du ikke? Og så har du slike forventninger til et voksent menneskes psyke? Jeg skjønner det ikke....

Jeg vet ikke lenger hva som er normalt eller psykt.

Men psykisk friske folk, når de har dårlige dager, tenker de da på at de ikke orker å leve mer? Får behov for å skade seg? Føler at de holder på å bli gal?

Det kan godt være at det bare er normale svingninger jeg har, men takler de iallefall veldig dårlig. Det er derfor jeg har spurt hvordan psykisk friske opplever daglige svingninger, for å finne ut om det bare er normale svingninger jeg har.

Jeg har voksne barn og brukt mye tid oppgjennom tiden på å lære dem å takle vanskelige ting, men de vet ikke hvor dårlig jeg takler det selv.

Det at jeg er voksen og er selvskader er ekstra vanskelig, for det er bare ungdom som holder på med slik. Voksne burde hatt bedre vett.

[Colette]

Jeg vet ikke lenger hva som er normalt eller psykt.

Men psykisk friske folk, når de har dårlige dager, tenker de da på at de ikke orker å leve mer? Får behov for å skade seg? Føler at de holder på å bli gal?

Det kan godt være at det bare er normale svingninger jeg har, men takler de iallefall veldig dårlig. Det er derfor jeg har spurt hvordan psykisk friske opplever daglige svingninger, for å finne ut om det bare er normale svingninger jeg har.

Jeg har voksne barn og brukt mye tid oppgjennom tiden på å lære dem å takle vanskelige ting, men de vet ikke hvor dårlig jeg takler det selv.

Det at jeg er voksen og er selvskader er ekstra vanskelig, for det er bare ungdom som holder på med slik. Voksne burde hatt bedre vett.

Det er absolutt naturlig og svinge litt fra dag til dag. Vi er jo ikke roboter....men mennesker som føler og tenker. Og tar innover oss det som skjer i livet vårt og verden ellers...

For meg, virker du rimelig besatt av hvordan du føler deg fra dag til dag, og hvordan du vektlegger det. Mitt råd vil rett og slett være at du "skal slutte og kjenne så veldig godt etter" hvordan du føler deg til enhver tid. Prøv og gi litt blaffen, innimellom:-) Det virker som om du stiller urimelig store krav til deg selv, og ditt funksjonsnivå.

[Gjest bølger]

Det er absolutt naturlig og svinge litt fra dag til dag. Vi er jo ikke roboter....men mennesker som føler og tenker. Og tar innover oss det som skjer i livet vårt og verden ellers...

For meg, virker du rimelig besatt av hvordan du føler deg fra dag til dag, og hvordan du vektlegger det. Mitt råd vil rett og slett være at du "skal slutte og kjenne så veldig godt etter" hvordan du føler deg til enhver tid. Prøv og gi litt blaffen, innimellom:-) Det virker som om du stiller urimelig store krav til deg selv, og ditt funksjonsnivå.

Jeg opplevde vanskelige ytre omstendigheter for ikke så lenge siden. En veldig nær venn ble alvorlig syk. Jeg hadde angst for at det skulle gå galt. Så for meg begravelse. Skjulte engstelsen for den som var syk for at ikke den også skulle bli engstelig.

Det som var litt merkelig er at i den tiden følte jeg meg veldig bra psykisk. Selv om jeg hadde mye angst.

[Gjest bølger]

Det er absolutt naturlig og svinge litt fra dag til dag. Vi er jo ikke roboter....men mennesker som føler og tenker. Og tar innover oss det som skjer i livet vårt og verden ellers...

For meg, virker du rimelig besatt av hvordan du føler deg fra dag til dag, og hvordan du vektlegger det. Mitt råd vil rett og slett være at du "skal slutte og kjenne så veldig godt etter" hvordan du føler deg til enhver tid. Prøv og gi litt blaffen, innimellom:-) Det virker som om du stiller urimelig store krav til deg selv, og ditt funksjonsnivå.

''Mitt råd vil rett og slett være at du "skal slutte og kjenne så veldig godt etter" hvordan du føler deg til enhver tid.''

Jeg trenger ikke å kjenne så godt etter hvordan jeg føler meg. Følelsene er for sterke til det. Men utfordringen er jo å klare å fokusere på andre ting når jeg har det slik. Noe jeg ikke har klart til nå.

Hvis du går til tannlegen og borer et stort hull uten bedøvelse, så vet du at smerten vil gå over om en liten stund, men mens du ligger der er det vanskelig å fokusere på annet enn smerten

[Colette]

Jeg opplevde vanskelige ytre omstendigheter for ikke så lenge siden. En veldig nær venn ble alvorlig syk. Jeg hadde angst for at det skulle gå galt. Så for meg begravelse. Skjulte engstelsen for den som var syk for at ikke den også skulle bli engstelig.

Det som var litt merkelig er at i den tiden følte jeg meg veldig bra psykisk. Selv om jeg hadde mye angst.

Jeg opplevde akkurat i dag at en nær venn på FB fortlate at han hadde fått kreft med spredning. Han er en fantastisk person...og jeg ble utrolig lei meg:-(

[Gjest poncho]

''Mitt råd vil rett og slett være at du "skal slutte og kjenne så veldig godt etter" hvordan du føler deg til enhver tid.''

Jeg trenger ikke å kjenne så godt etter hvordan jeg føler meg. Følelsene er for sterke til det. Men utfordringen er jo å klare å fokusere på andre ting når jeg har det slik. Noe jeg ikke har klart til nå.

Hvis du går til tannlegen og borer et stort hull uten bedøvelse, så vet du at smerten vil gå over om en liten stund, men mens du ligger der er det vanskelig å fokusere på annet enn smerten

''Men utfordringen er jo å klare å fokusere på andre ting når jeg har det slik. Noe jeg ikke har klart til nå. ''

Jeg tror at utfordringen er å greie og akseptere at du føler det sånn akkurat nå, prøve å ikke hekte deg så opp i følelsene, bare la de passere. Ikke lett, men med mye trening vil det gå bedre :-)

[Colette]

''Mitt råd vil rett og slett være at du "skal slutte og kjenne så veldig godt etter" hvordan du føler deg til enhver tid.''

Jeg trenger ikke å kjenne så godt etter hvordan jeg føler meg. Følelsene er for sterke til det. Men utfordringen er jo å klare å fokusere på andre ting når jeg har det slik. Noe jeg ikke har klart til nå.

Hvis du går til tannlegen og borer et stort hull uten bedøvelse, så vet du at smerten vil gå over om en liten stund, men mens du ligger der er det vanskelig å fokusere på annet enn smerten

Det er uansett alltid et spørsmål om hvordan en tar det. Når man er voksen så vet man at ubehaget ofte lurer bak neste sving. Og da er det evnen til og takle ubehag som gjelder.

Min forventning har alltid gått på og forvente ubehag, og bli positivt overrasket hvis så ikke skjer.

[Gjest bølger]

Det er uansett alltid et spørsmål om hvordan en tar det. Når man er voksen så vet man at ubehaget ofte lurer bak neste sving. Og da er det evnen til og takle ubehag som gjelder.

Min forventning har alltid gått på og forvente ubehag, og bli positivt overrasket hvis så ikke skjer.

Har du en psykisk sykdom selv?

[Colette]

Har du en psykisk sykdom selv?

''Har du en psykisk sykdom selv?''

Så ikke svaret ditt før nå :-) Ikke annet enn det som er vanlig. Litt angst og litt depresjon i varierende grad, og slik har det vært i over 40 år. Jeg velger og ikke kjenne så alt for godt etter :-)