NHD: gjøre ende på livet!!

[sportyjente 26]

Hei ! Vet ikke hvordan jeg skal greie å holde ut denne julen. Alt blir så mye mer forsterket på denne tiden. Alle skal være så glade og lykkelige. Jeg prøver å ta meg sammen og vise glede, samtidig som det er så smertefullt innvendig. Mest lyst å berre gjøre ende på livet, orker snart ikke mer. Er helt utslitt, har kjempet i så mange år og gått til psykolog/psykiater i mange år. Og det blir ikke bedre. Føler ikke jeg blir tatt på alvor når jeg snakker om selvmordstanker. Virker som de ikke tror jeg kan gjøre det, men da tar de virkelig feil. Har reist hjem etter samtaletimer der jeg ikke har følt meg i stans til å ta vare på meg selv. Det er en veldig ubehagelig følelse, og føler seg misforstått og avvist. Har vært en slik episode idag, helt knust, kun en ting som står i hodet på meg og det er å gjøre ende på livet. Vet ikke hvordan jeg skal holde ut denne julen??

[Madelenemie]

Hei!

Jeg tror du kan gjøre det, ta livet ditt! Da er din stemme slutt, og du snart glemt, verden trenger akkurat deg, og din stemme og ditt liv, selv om du ikke ser det selv, jeg vet det!

Men det fins en utvei, den må du finne. Du finner den på to måter jeg vet, og noen måter jeg ikke vet elle husker nå. men

1) vær sta, krev svar

2) Spør fagpersoner, men vit at veien ut av desperasjonen i blant er de andre, menneskene, som jeg en gang ikke viste om.

De har svar, men man må tåle to ting, uforstand og klokskap, det siste er til fremgang, det første til smerte, det første må man se forbi.

Jeg har autisme, de fleste har ikke det, men pga av det kjenner jeg ensomheten, kjenner ryggen man trenger for å bære den, den ryggen tror jeg er genetisk, men også basert på at man treffer menneskene som sier ordene, de magiske ordene som får en til å få sterk rygg!

Jeg håper du får mot og styrke til å ikke gi opp, for jeg tror deg når du skriver du kan ta ditt liv. Så mange ord og hjerter er mistet i fortvilelsen, den fortvilelsen er vi mange mennesker som kan lindre, som kan hjelpe i, jeg tror du er på god vei ved å spørre,

Derfor er du sta og modig, og til slutt skal du vinne.

[Gondor]

For det første: gi psykologen og psykiateren din fyken hvis de er så elendige som det du sier. Få tak i noen andre via fastlegen din.

Ring dps i din bydel/by/bygd og hør om de har overnattningsmuligheter. Der kan du få slappet av og snakket med noen.

Ring en krisetelefon. Da kan du få snakket med noen som forstår. Jeg har selv gjort det og har meget god erfaring. Dog har jeg ingen god erfaring med kirkens sos.

Prøv å tenke godt om deg selv. Husk at du er verdifull bare fordi du er født. Du har også din rettmessige plass på jorden.

Du er ikke gammel ennå. Det er håp! Stå på. Ikke gi deg før du får hjelp selv om du er sliten. Og når det gjelder julen. Gjør det til et minimum. Her blir det julaften og annen dag jul. Alt annet har jeg kansellert. Jeg orker ikke. Jeg tåler lite.

Ta godt vare på deg selv. Gi blaffen i konvensjonene. Ikke slit deg ut for andres skyld!

[Gjest poncho]

For det første: gi psykologen og psykiateren din fyken hvis de er så elendige som det du sier. Få tak i noen andre via fastlegen din.

Ring dps i din bydel/by/bygd og hør om de har overnattningsmuligheter. Der kan du få slappet av og snakket med noen.

Ring en krisetelefon. Da kan du få snakket med noen som forstår. Jeg har selv gjort det og har meget god erfaring. Dog har jeg ingen god erfaring med kirkens sos.

Prøv å tenke godt om deg selv. Husk at du er verdifull bare fordi du er født. Du har også din rettmessige plass på jorden.

Du er ikke gammel ennå. Det er håp! Stå på. Ikke gi deg før du får hjelp selv om du er sliten. Og når det gjelder julen. Gjør det til et minimum. Her blir det julaften og annen dag jul. Alt annet har jeg kansellert. Jeg orker ikke. Jeg tåler lite.

Ta godt vare på deg selv. Gi blaffen i konvensjonene. Ikke slit deg ut for andres skyld!

Før du gjør alvor av dette skal du ringe legevakten og fortelle hva som holder på å skje. Lov meg det!

[Gjest poncho]

Før du gjør dette skal du ringe legevakta og fortelle hva du tenker å gjøre. Lov meg det!

[Gjest poncho]

For det første: gi psykologen og psykiateren din fyken hvis de er så elendige som det du sier. Få tak i noen andre via fastlegen din.

Ring dps i din bydel/by/bygd og hør om de har overnattningsmuligheter. Der kan du få slappet av og snakket med noen.

Ring en krisetelefon. Da kan du få snakket med noen som forstår. Jeg har selv gjort det og har meget god erfaring. Dog har jeg ingen god erfaring med kirkens sos.

Prøv å tenke godt om deg selv. Husk at du er verdifull bare fordi du er født. Du har også din rettmessige plass på jorden.

Du er ikke gammel ennå. Det er håp! Stå på. Ikke gi deg før du får hjelp selv om du er sliten. Og når det gjelder julen. Gjør det til et minimum. Her blir det julaften og annen dag jul. Alt annet har jeg kansellert. Jeg orker ikke. Jeg tåler lite.

Ta godt vare på deg selv. Gi blaffen i konvensjonene. Ikke slit deg ut for andres skyld!

Svaret nedenfor kom dessverre feil.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De tar deg ikke på alvor? Hva skulle de gjort for at du skulle følt deg tatt på alvor.

[sportyjente 26]

De tar deg ikke på alvor? Hva skulle de gjort for at du skulle følt deg tatt på alvor.

Det er ganger eg har reist hjem etter samtaler, der jeg ikke føler at jeg er i stand til å ta vare på meg selv og at jeg ikke har kontroll. Da kunne det være greit om noen kunne ta ansvar å bestemme at du bør innlegges. Men samtidig ønsker jeg ikke innleggelse.

[Gjest germimate]

Det er ganger eg har reist hjem etter samtaler, der jeg ikke føler at jeg er i stand til å ta vare på meg selv og at jeg ikke har kontroll. Da kunne det være greit om noen kunne ta ansvar å bestemme at du bør innlegges. Men samtidig ønsker jeg ikke innleggelse.

Er det som følge av tøff terapi du reagerer slik iom at det skjer eter samtaler?

[sportyjente 26]

Er det som følge av tøff terapi du reagerer slik iom at det skjer eter samtaler?

Vet ikke helt, er i veldig dårlig form for tiden. Alt er berre svart, mindreverdighetsfølelse, skam, føler meg til bry osv. Men kjenner at det bygger seg opp i timene, og psyk. mener eg dissosiaserer også. Kan kjenne meg igjen idet, ramler ut, husker lite fra timene.

[Gjest germimate]

Vet ikke helt, er i veldig dårlig form for tiden. Alt er berre svart, mindreverdighetsfølelse, skam, føler meg til bry osv. Men kjenner at det bygger seg opp i timene, og psyk. mener eg dissosiaserer også. Kan kjenne meg igjen idet, ramler ut, husker lite fra timene.

Ok. Kjenner din(e) behandler(e) til det du har skrevet her inne?

[sportyjente 26]

Ok. Kjenner din(e) behandler(e) til det du har skrevet her inne?

ja, det gjør de

[Gjest germimate]

ja, det gjør de

Hva sier de at du skal gjøre?

[sportyjente 26]

Hva sier de at du skal gjøre?

At eg skal holde ut ! Men det er enklere sagt enn gjort !

[Gjest germimate]

At eg skal holde ut ! Men det er enklere sagt enn gjort !

Skjønner det er vanskelig..

Kanskje du skulle tatt en telefon dit i morgen og fortelle hvor sliten du er?

*klem*

[sportyjente 26]

Skjønner det er vanskelig..

Kanskje du skulle tatt en telefon dit i morgen og fortelle hvor sliten du er?

*klem*

Har vært der idag, brøt fullstendig sammen. Så de vet, men føler de ikke bryr seg. Det får berre gå som det går, ingenting annet å gjøre.

[Gjest germimate]

Har vært der idag, brøt fullstendig sammen. Så de vet, men føler de ikke bryr seg. Det får berre gå som det går, ingenting annet å gjøre.

Jeg håper du får et oppfølgende svar fra nhd i morgen. Hold ut.

Nå må jeg sove, skal opp tidlig. Prøv å få deg litt søvn du og (vet det er lettere sagt enn gjort men.. Prøv..).

[sportyjente 26]

Jeg håper du får et oppfølgende svar fra nhd i morgen. Hold ut.

Nå må jeg sove, skal opp tidlig. Prøv å få deg litt søvn du og (vet det er lettere sagt enn gjort men.. Prøv..).

Takk skal prøve.....

[Gjest drittlei.no]

De tar deg ikke på alvor? Hva skulle de gjort for at du skulle følt deg tatt på alvor.

"Å bli tatt på alvor" = Å bli trodd. Trodd nok til å få den hjelpen man trenger.

[rose23]

Noen ganger er vi helt alene i verden, og slik er det bare. Du må ikke gi opp for det. De som jobber i hjelpeapparatet er bare vanlig mennesker... og mange blir usikkre når det er snakk om selvmord. Det skaper bekymringer og det skaper sinne. Jeg tør ikke dele slike tanker, da de jeg har møtt nærmest svarer med å "kjefte" på meg.

Vi lever bare en gang (så vidt jeg vet) og da bør du leve fullt ut. Kanskje antidepressiva er tingen? De har berget livet mitt...

Ellers er det et hav av muligheter. Prøv å "legg vekk" "Jeg vil ikke leve tankene" og sats på at du skal bli gammel, at du skal gjøre nytte for deg, at du skal leve :-)