Valg av psykolog eller psykiater

[Gjest En dårlig periode]

Om det er tilfeldig eller alderen eller noe annet, det aner jeg ikke, men veldig mange i min vennekrets går nå til behandling. Og plutselig havna jeg i samme kategori, selv om jeg "bare" sliter forferdelig med kjærlighetssorg..

De fleste forteller om psykologer som bare snakker med dem om alt og ingenting. De gir litt råd og tips og noen oppmuntrende ord. Jeg trenger ikke det! Det har jeg andre til! Derfor har jeg endt opp med å betale i dyre dommer for en alternativ behandler som i det minste følger en metode og lærer meg strategier. Om det er mindfullness eller tankefeltterapi eller hypnose eller hva pokker det er, det gir i hvert fall en følelse av framgang. Jeg har lært noen strategier som jeg egentlig mener er idiotiske, som å banke på punkter når savnet blir for sterkt eller stresset gir meg den store sjelven. Jeg tror ikke en dritt på forklaringene, men metoden funker likevel - om ikke annet så fordi den gir meg noe å lede tankene over på. Av og til synes jeg at det jeg gjør er så teit at jeg begynner å le. Og DA har det jo funket - om enn på en annen måte enn intensjonen var.. De gir meg en aktivitet, som faktisk virker bittelitt, som gjør at en kropp i full alarmberedskap uten et digert monster å sloss mot i virkeligheten med, får følelsen av å gjøre noe konstruktivt i egen elendighet. Jeg har fått et hypnoseprogram som skal hjelpe meg å finne meg selv og egne styrker. Jeg tror ikke jeg verken blir hypnotisert eller finner meg selv, men igjen, jeg får tankene over på noe annet. Dessuten sovner jeg som en stein når jeg hører på programmet. Og DET er viktig det! Av og til våkner jeg i bunnløs sorg etter å ha drømt om jenta jeg savner og det er aaaaaltfor lenge igjen av mørket og natta. Da putter jeg hypnosen i ørene, og det verste jeg har opplevd er å måtte skru den på for andre gang. Men da tok det kanskje totalt 30 minutter å sovne godt igjen, og det er da ikke så ille? Av og til våkner jeg så urolig at det kjennes ut som jeg skal sprekke. Da kan jeg avlede litt med banking, og så var det den tullete hypnosen igjen. Mange metoder kan virke, men viktigst for meg i hvert fall, er at jeg kommer meg ut av de negative tankene. Å gå til noen som bare snakker om de negative tankene, ville ikke gitt meg en dritt! Jeg har gode venner og familie til å lufte tankene med. Og vær så snill, gi meg en sterkest mulig følelse av at nå jobber jeg aktivt for å fikse min egen situasjon! Følelsen av at jeg med disse hjelpemidlene klarer flere og flere ganger å håndtere bunnløs sorg og rablende galskap, gir håp og mestring, og det igjen fører til en positiv spiral (selv om den har tilbakeslag). Om metodene bare har placeboeffekt så fuck it - gi meg all den placeboeffekten jeg kan få! Placeboeffekten skal ikke undervurderes! Så til alle dere (andre) som sliter - finn noen som gir deg en følelse av at ting går framover, at du får følelse av nå GJØR du noe med situasjonen din. Om det er trening, alternativterapi eller bønn eller hva pokker det er, gjør noe! Det er sikkert noen eller mange som trenger bare et uavhengig menneske som kan høre på la deg tømme dine negative tanker, men kommer man virkelig videre med det? Det er sikkert ingen som gidder å lese dette helt til endes, eller kanskje ikke begynne på det en gang, men jeg fikk nå i hvert fall tømt ut litt av mine første, og forhåpentligvis siste, erfaringer med psykisk lidelse.

[Merlenoir]

Dette høres bra ut!

Hva slags alternativ behandler går du til?

[Gjest En dårlig periode]

Dette høres bra ut!

Hva slags alternativ behandler går du til?

Jeg har gått til en hypnoterapeut som også driver med mye annet.