Bevegete personell

[Gjest Tristiana]

Jeg har vært innlagt i en lengere periode. Jeg har ofte opplevd i samtaler at personalet blir triste i samtale med meg. Tror ikke dette er noe jeg innbiller meg. De blir på gråten. Jeg skjønner dette ikke. Burde de ikke være så vant til slike samtaler at de ikke reagerte på dette?. Denne tristheten smitter over på meg, blir ekstra trist selv når jeg ser reaksjonen i andre. Jeg begynner å synes synd på meg selv rett og slett. Egentlig har jeg det vel ikke ille, når jeg sammenligner meg med en del andre. Jeg blir nesten litt irritert på at de begynner å gråte. Kanskje er det fordi jeg ikke er psykotisk lengere. De ble nemlig aldri triste når jeg var veldig psykotisk, for da gjorde jeg så mye rart likevell at de kunne le av meg. Men når jeg nå har blitt noenlunde normal så virker det som om de på et vis identifiserer seg selv med meg og begynner å synes synd på meg og det livet jeg lever. Jeg hater dette her.

[skipohoi]

Hei,

Du kommer neppe utenom dette. Selv "proffer" har følelser og vil bli påvirket i jobbsituasjonen.

Mange har meget lett for å gråte, det hjelper de å føle seg bedre, det er naturens måte å "takle" sørgelig stress på.

Så du trenger ikke bli lei deg om noen feller en tåre når de "lever" seg inn i situasjonen.

Har du prøvd å gråte med dem? Mulig det vil føles bedre etterpå.

[frosken]

''Jeg har ofte opplevd i samtaler at personalet blir triste i samtale med meg. Tror ikke dette er noe jeg innbiller meg. De blir på gråten.''

Dette er noe du kan spørre personalet om. Kanskje er det noen som blir på gråten, og kanskje blander du av og til det du selv føler med det du mener å se at andre føler.

Jeg gråter ikke i samtaler med andre hvor de snakker om sine problemer.

[stjernestøv]

Synes det er feil av "proffesjonelle" å gråte i samtaler med pasienter, det er jo bare slitsomt. De får heller gråte etterpå da.

[XbellaX]

''Jeg har ofte opplevd i samtaler at personalet blir triste i samtale med meg. Tror ikke dette er noe jeg innbiller meg. De blir på gråten.''

Jeg synes ved første øyekast det virker som om du tillegger andre mange meninger og tanker. Det kan lett virke som om du overtolker mye. Du opplever dem som "triste" og "på gråten" men vet du at de faktisk var det? Spurte du?

[XbellaX]

Hei,

Du kommer neppe utenom dette. Selv "proffer" har følelser og vil bli påvirket i jobbsituasjonen.

Mange har meget lett for å gråte, det hjelper de å føle seg bedre, det er naturens måte å "takle" sørgelig stress på.

Så du trenger ikke bli lei deg om noen feller en tåre når de "lever" seg inn i situasjonen.

Har du prøvd å gråte med dem? Mulig det vil føles bedre etterpå.

''Du kommer neppe utenom dette. Selv "proffer" har følelser og vil bli påvirket i jobbsituasjonen.''

Absolutt, men om dette er de ansattes v-a-n-l-i-g-e reaksjonsmønster bør de aller først skaffe terapi til seg selv før de setter seg i en rolle hvor de skal være hjelper. En pleier/behandler som gråter (ikke èn gang -men hvor gråt er en del av vedkommendes normale mønster i møte med mennesker som er syke) er ikke nødvendigvis så forløsende som det for utenforstående kan virke, for en pasient kan det oppleves skremmende, utrygt og svært vanskelig.

[Gjest Tristiana]

''Jeg har ofte opplevd i samtaler at personalet blir triste i samtale med meg. Tror ikke dette er noe jeg innbiller meg. De blir på gråten.''

Dette er noe du kan spørre personalet om. Kanskje er det noen som blir på gråten, og kanskje blander du av og til det du selv føler med det du mener å se at andre føler.

Jeg gråter ikke i samtaler med andre hvor de snakker om sine problemer.

Jeg opplevde også en gang at vi satt rundt bord å snakket, jeg skulle gå og jeg hørte sykepleieren sin si til den andre ansatte at det var synd på meg.

[frosken]

Jeg opplevde også en gang at vi satt rundt bord å snakket, jeg skulle gå og jeg hørte sykepleieren sin si til den andre ansatte at det var synd på meg.

''Jeg opplevde også en gang at vi satt rundt bord å snakket, jeg skulle gå og jeg hørte sykepleieren sin si til den andre ansatte at det var synd på meg.''

Men det er jo langt mellom det å si noe slikt og det å gråte. Håper du spør dem direkte neste gang det er aktuelt om de er i ferd med å gråte som følge av det du sier.