Er jeg smålig?

[Gjest togli]

''Jeg tror forøvrig ikke man bør ha Facebook om man lett blir irritabel og henger seg opp i bagateller :P''

Det er et veldig godt poeng. Men man kan jo bruke "skjul oppdateringer"-funksjonen med omhu, da. Jeg hadde noen i overkant detaljdelende venner som jeg etter hvert skjulte oppdateringene fra, rett og slett fordi det ble litt mye. Ikke noe irritasjon som sådan, mer en praktisk greie.

Det samme har også jeg gjort, og jeg kan til tider kjenne på en slags oppgitthet over hva enkelte deler på FB;) På den annen side tenker jeg at FB viser hvor ulike vi alle er, og kanskje er det med på å øke akseptene for forskjeller mellom oss mennesker?

[frosken]

''Det er klart at en ikke skriver masse om de leie tingene i året som har vært - men oppsummerer det som har skjedd av evt jobbytte, utdanning for barna, interesser og evt aktiviteter eller ferier. Det trenger da ikke være skrytete selv om en forteller om hvordan året har vært?''

Jeg er så enig! Denne jula har jeg vært vitne til hvordan småligheten kan slå ut pga et velmeint julebrev: Jeg har et vennepar, Ola og Kari, som pleier å sende julebrev.

Kari er psykolog (sikkert skremmende nok), jobber i PPT og beskriver _kort_ at det er travle dager på jobb. De har ett barn, og dette barnet har "spesielle behov". I julebrevet står det naturlig nok noen linjer om det positive som skjer rundt dette barnet (type 'Anne' har begynt med ridning og steller godt med favoritthesten 'Blakken').

Ola tok for et par år siden doktorgrad innen et fag som er så "smalt" at han neppe får jobb innen dette med mindre han starter egen virksomhet. Dette visste han, naturligvis. De siste par åra har han jobba som lærervikar, barnehageassistent og produksjonsmedarbeider i industri. I høst fikk han jobb som stillasbygger, stortrives, og måtte ta et §17-kurs innen faget.

I julebrevet skriver han om jobben han liker veldig godt, de gode kollegene og kurset han besto. (Og siden jeg kjenner han godt, veit jeg at han syns dette er kjempespennende).

Allikevel klarer enkelte å klekke ut at Kari og Ola prøver å heve seg over andre, prøver å bevise at de er perfekte, sikkert har seriøse problemer de skjuler, har en falsk fasade, begge må egentlig være deprimerte osv. På grunnlag av et julebrev!?!

Skreiv meg bort som vanlig, men moralen kan være:

1) Ikke tolk alt i verste meining

2) Ikke send 'kollektive' julebrev (i Lillebygd)

;-)

Jeg synes du gir et godt eksempel på at en helt vanlig måte å presentere seg utad på blir tolket som forsøk på å gjøre seg "bedre enn man er". Det paradoksale er jo at dersom Kari og Ola hadde valgt å legge ut om sin elendighet (belastningene med å følge opp et barn med spesielle behov, arbeidsmarkedets manglende verdsetting av forskere, det offentliges urimelige arbeidspress mht utredning av unger med lærevansker osv. ) så ville det også blitt kritisert - man skal jo ikke belemre andre med sine problemer...

Men i løpet av noen år, så mister nok folk muligheten til å kritisere de såkalte skrytebrevene. Jeg vet om flere som har unnlatt å sende ut julebrev i år, så det varer neppe ikke lenge før folk ikke sender ut brev om familiens liv det siste året mer.

[Gjest Må le litt av dette]

Hvis vi var 16 til bords på julaften hos oss, ville jeg syns det var stress mer enn lykke...

Helt enig. Det å være 16 til bords betyr da på ingen måte mer lykke enn vi som var to...kanskje tvert imot;-)

[Gjest togli]

Det var da himla til klaging på julebrev og jul da!!!

Denne jula fikk jeg ikke skrevet julebrev, og det synes jeg er litt leit, fordi jeg vet at mange (spesielt de eldre i slekta som vi ikke treffer så ofte og som ikke bruker mobil eller FB) setter veldig pris på dem.

Jeg setter veldig pris på både julekort og julebrev fra selkt og venner, men ser at det kom færre i år enn tidligere år, og det synes jeg er dumt.

Det er klart at en ikke skriver masse om de leie tingene i året som har vært - men oppsummerer det som har skjedd av evt jobbytte, utdanning for barna, interesser og evt aktiviteter eller ferier. Det trenger da ikke være skrytete selv om en forteller om hvordan året har vært?

Merkelig alt folk kan henge seg opp i....

Tror det er noe i det noen her i tråden sa, at folk kanskje får overdose av slike ting gjennom blogging og FB?

''Tror det er noe i det noen her i tråden sa, at folk kanskje får overdose av slike ting gjennom blogging og FB?''

Det tror jeg faktisk er et godt poeng! Har aldri tenkt på det sånn før.... Selv får jeg aldri overdoser av andres lykke, så sånn sett påvirker det ikke meg i negativ retning - blir heller glad av det tror jeg?

[Gjest Liker ikke "skrytebrev"]

Hvorfor går de rett i søpla? Jeg blir glad for alle brev jeg får, for da vet jeg iallefall at jeg blir tenkt på som verdig mottaker av julebrevet

Ferdig skrevne "databrev" i stikkordsform med oppramsing av turer o.l i året som gikk gir meg ingen glede. Derfor i søppla.. Enten personlige kort/SMS eller ingenting til meg. Men mener ikke at alle skal tenke som meg altså:-)

Ønsker deg en fortsatt super jul!

[Gjest sangsol]

''Det er klart at en ikke skriver masse om de leie tingene i året som har vært - men oppsummerer det som har skjedd av evt jobbytte, utdanning for barna, interesser og evt aktiviteter eller ferier. Det trenger da ikke være skrytete selv om en forteller om hvordan året har vært?''

Jeg er så enig! Denne jula har jeg vært vitne til hvordan småligheten kan slå ut pga et velmeint julebrev: Jeg har et vennepar, Ola og Kari, som pleier å sende julebrev.

Kari er psykolog (sikkert skremmende nok), jobber i PPT og beskriver _kort_ at det er travle dager på jobb. De har ett barn, og dette barnet har "spesielle behov". I julebrevet står det naturlig nok noen linjer om det positive som skjer rundt dette barnet (type 'Anne' har begynt med ridning og steller godt med favoritthesten 'Blakken').

Ola tok for et par år siden doktorgrad innen et fag som er så "smalt" at han neppe får jobb innen dette med mindre han starter egen virksomhet. Dette visste han, naturligvis. De siste par åra har han jobba som lærervikar, barnehageassistent og produksjonsmedarbeider i industri. I høst fikk han jobb som stillasbygger, stortrives, og måtte ta et §17-kurs innen faget.

I julebrevet skriver han om jobben han liker veldig godt, de gode kollegene og kurset han besto. (Og siden jeg kjenner han godt, veit jeg at han syns dette er kjempespennende).

Allikevel klarer enkelte å klekke ut at Kari og Ola prøver å heve seg over andre, prøver å bevise at de er perfekte, sikkert har seriøse problemer de skjuler, har en falsk fasade, begge må egentlig være deprimerte osv. På grunnlag av et julebrev!?!

Skreiv meg bort som vanlig, men moralen kan være:

1) Ikke tolk alt i verste meining

2) Ikke send 'kollektive' julebrev (i Lillebygd)

;-)

Slikt brev ville vært hyggelig å få :-) Spesielt fra folk man ikke ser så ofte.

Det jeg kan spare meg for (henviser til "vennepar" vi nå ikke ønsker kontakt med mer) er noe ala som følger:

"Kari er som vanlig en super populær dame, som nylig avanserte fra å være assistent psykolog til å bli sjefspsykolog. Alle er meget fornøyd med den supre jobben denne fantastiske dama gjør. Hun gjør perfekt jobb - og klarer på toppen av det og også hjelpe sin supre datter.

Datra, ja- hun er ei vakker tenåringsjente, med flott kropp og god smak. Klærne fremhever den nydelige kvinnekroppen hun er i ferd med å få.

Forøvrig har vi så mye penger at vi tok oss en helgetur til Disneyland i USA."

osv osv.

Synes ikke jeg klarte vise helt hva jeg mente- men blås i det.

Jeg har kastet det julebrevet fra "venneparet" . Om ikke, kunne jeg vist konkrete eksempler på hva som stod i brever, og hva de har fortalt/vist oss i løpet av året- og så kunne alle og enhver se om de gjenkente historien.

ja, jeg hever meg selvsagt over det. Men jeg må da ha lov å tenke "æsj- for et skryt" og "orker ikke lese det tullet".

:-)

[Lillemus]

Slikt brev ville vært hyggelig å få :-) Spesielt fra folk man ikke ser så ofte.

Det jeg kan spare meg for (henviser til "vennepar" vi nå ikke ønsker kontakt med mer) er noe ala som følger:

"Kari er som vanlig en super populær dame, som nylig avanserte fra å være assistent psykolog til å bli sjefspsykolog. Alle er meget fornøyd med den supre jobben denne fantastiske dama gjør. Hun gjør perfekt jobb - og klarer på toppen av det og også hjelpe sin supre datter.

Datra, ja- hun er ei vakker tenåringsjente, med flott kropp og god smak. Klærne fremhever den nydelige kvinnekroppen hun er i ferd med å få.

Forøvrig har vi så mye penger at vi tok oss en helgetur til Disneyland i USA."

osv osv.

Synes ikke jeg klarte vise helt hva jeg mente- men blås i det.

Jeg har kastet det julebrevet fra "venneparet" . Om ikke, kunne jeg vist konkrete eksempler på hva som stod i brever, og hva de har fortalt/vist oss i løpet av året- og så kunne alle og enhver se om de gjenkente historien.

ja, jeg hever meg selvsagt over det. Men jeg må da ha lov å tenke "æsj- for et skryt" og "orker ikke lese det tullet".

:-)

Skryter foreldrene av sin datters kropp i julebrev??? *sjokkert*

[Gjest sangsol]

''Jeg tror forøvrig ikke man bør ha Facebook om man lett blir irritabel og henger seg opp i bagateller :P''

Det er et veldig godt poeng. Men man kan jo bruke "skjul oppdateringer"-funksjonen med omhu, da. Jeg hadde noen i overkant detaljdelende venner som jeg etter hvert skjulte oppdateringene fra, rett og slett fordi det ble litt mye. Ikke noe irritasjon som sådan, mer en praktisk greie.

Liker FB jeg :-)

Ja, noen utleverer alt mulig- og er veldig synlig. Men totalt sett er jeg fornøyd, fordi jeg har fått kontakt igjen med folk jeg hadde mistet kontakten med

[Gjest togli]

Ferdig skrevne "databrev" i stikkordsform med oppramsing av turer o.l i året som gikk gir meg ingen glede. Derfor i søppla.. Enten personlige kort/SMS eller ingenting til meg. Men mener ikke at alle skal tenke som meg altså:-)

Ønsker deg en fortsatt super jul!

Det synes jeg iallefall virker smålig

Men greit at man er ulike - som du sier

[Mrs. Wallace]

Liker FB jeg :-)

Ja, noen utleverer alt mulig- og er veldig synlig. Men totalt sett er jeg fornøyd, fordi jeg har fått kontakt igjen med folk jeg hadde mistet kontakten med

Var det svaret til meg? For jeg er veldig fornøyd med Fb.

[Gjest prust]

Jeg ser du har lagt dette under "psykiatri", så jeg antar det faller deg inn at du kanskje tolker brevet i en viss retning.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å vise følelser, plutselig. Man skal for all del ikke klage, for det er patetisk, men man skal heller ikke være glad eller stolt. Positive meldinger er til å gremmes over, for man gleder seg ikke med andre lengre, tydeligvis.

Det plager meg ikke om noen vil sende "skryte"brev, det er da helt greit å være stolt over barn, svigerbarn og barnebarn. Noe annet er da ganske spesielt. Man nevner vel neppe problemene i ekteskapet i et julebrev? Ikke får jeg vondt om noen viser fram hjemmebakst på Facebook heller, selv om det ikke er min måte å kommunisere på.

Om noen her påstår de aldri bryr seg om å vise en viss fasade, så er jeg ganske sikker på at de lyver. Det er da høyst menneskelig.

Veldig enig!!!!

[trollemor;o)]

Hvis vi var 16 til bords på julaften hos oss, ville jeg syns det var stress mer enn lykke...

Nettopp, det er det jeg også tenker, men når en sitter alene tror jeg en gjene kunne tenkt seg å vært en av de 16....

[trollemor;o)]

Flott skrevet og reflektert, støtter det fullt og helt!!

hahaha, flott skrevet....vel, jeg las det jeg skrev nå og flott skrevet var det vel ikke, men... :-D

[Rhea Silvia]

Jeg ser du har lagt dette under "psykiatri", så jeg antar det faller deg inn at du kanskje tolker brevet i en viss retning.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å vise følelser, plutselig. Man skal for all del ikke klage, for det er patetisk, men man skal heller ikke være glad eller stolt. Positive meldinger er til å gremmes over, for man gleder seg ikke med andre lengre, tydeligvis.

Det plager meg ikke om noen vil sende "skryte"brev, det er da helt greit å være stolt over barn, svigerbarn og barnebarn. Noe annet er da ganske spesielt. Man nevner vel neppe problemene i ekteskapet i et julebrev? Ikke får jeg vondt om noen viser fram hjemmebakst på Facebook heller, selv om det ikke er min måte å kommunisere på.

Om noen her påstår de aldri bryr seg om å vise en viss fasade, så er jeg ganske sikker på at de lyver. Det er da høyst menneskelig.

Helt enig!

[fineline]

Om jeg hadde en venn som jeg visste var to tilbords ville jeg ikke nevnt i en sms på julaften at vi var feks 16 eller 10 tlbords. Jeg ville lurt på hvordan de hadde det og ønsket henne god jul.

Du må da innrømme at om du var ufrivillig alene på julaften så ville det vært litt vondt å fått en slik melding?

Jeg har ingenting å innrømme, men hvis man synes at det er om å gjøre at være flest mulig til bords på juleaften så ville jeg synes det var vondt. Jeg tror ikke at det ble sendt en melding om hvor mange det var for å såre noen.

[black wealch]

Helt enig. Det å være 16 til bords betyr da på ingen måte mer lykke enn vi som var to...kanskje tvert imot;-)

Tror de fleste heller vil være 1 av16, enn aleine med barnet sitt. Synes det i beste tilfelle var ubetenksomt å sende en slik sms..

[Gjest sangsol]

Var det svaret til meg? For jeg er veldig fornøyd med Fb.

OK. :-)

[trollemor;o)]

Jeg har ingenting å innrømme, men hvis man synes at det er om å gjøre at være flest mulig til bords på juleaften så ville jeg synes det var vondt. Jeg tror ikke at det ble sendt en melding om hvor mange det var for å såre noen.

Mulig man må føle på dette med å være ufrivillig alene før man skjønner hvor vondt det kan være. Jeg har aldri vært ålene på julaften, men har som familie aldri blitt invitert noe sted på nyttårsaften... vi hørte om alle vennene våre som var bedt både hit og dit. Det var faktisk litt vondt, selv om vi var en liten familie og hadde hverandre. Jeg ville satt lite pris på en "hyggelig"melding fra våre venner om hvor kjekt de hadde det akkurat da..

Vi tok tilslutt tak og inviterte vennene våre jem til oss og nå maser de hvert år om å få komme. Men jeg skjønner trådstarters følelser. SMS`en var selvsagt ikke sendt for å såre, men det hadde holdt å ønsek god jul..

[trollemor;o)]

Helt enig. Det å være 16 til bords betyr da på ingen måte mer lykke enn vi som var to...kanskje tvert imot;-)

Selvfølgelig betyr det ikke automatisk lykke å være mange tilbords, det skrev jeg også i mitt svar til trådstarter. Men når du sitter der alene og gjerne ville hatt besøk eller vært på besøk, ja da kjennes det vondt å høre at andre er så mange.

[trollemor;o)]

Tror de fleste heller vil være 1 av16, enn aleine med barnet sitt. Synes det i beste tilfelle var ubetenksomt å sende en slik sms..

ja, ikke sant? Jeg tror rett og slett en må ha kjent det på kroppen for å skjønne det.