Er jeg smålig?

[PieLill]

Selv synes jeg det er hyggelig å få slike årsrapporter. Da holder jeg meg oppdatert på hva Kari og Ola med fam. holder på med. Kjekt å høre at Lisa trives med studiene, Geir har fått ny jobb og Ola-Ola endelig har fått kjøpt seg et krypinn.

Er det nå slik at Lisa tar doktorgrad i imunologi og Geir er sjefsøkonom, kan de jo ikke skrive at Lisa utdanner seg til renholdsarbeider og Geir sitter i kassa på Rimi, for at ingen skal bli misunnelige. Det ville vært å lyve.

Dessuten er det selvfølgelig hyggelig at Kari trives og Geir har fått en bra jobb. Og jeg unner Ola-Ola så inderlig vel hans nye hjem. Dette er unge voksne jeg har fulgt fra de var små. Selvsagt kjekt å høre hvordan det går med dem.

Og det er også hyggelig at de tunge og vanskelige temaene ikke utbroderes i et julebrev.

Synes ikke det er merkelig å sende en sms med hvor mange man er til bords. Får ofte slike meldinger, noen ganger med detaljerte menyer. Jeg tolker dem som at noen har det hyggelig og har tenkt på meg mens de hygget seg. Slikt får meg til å føle meg 'fjerninkludert'.

På meg kan det virke som du beskylder andre for å heve seg over deg, når det i realiteten er du som bøyer og krymper deg for det du definerer som andres vellykkethet.

'Ingen' kan få deg til å føle deg liten og mindreverdig uten din tillatelse.

Om du er smålig, vet jeg ikke. Men du ser ut til å lese slike brev i misunnelsens gul-grønne lys.

mvh

[fineline]

Mulig man må føle på dette med å være ufrivillig alene før man skjønner hvor vondt det kan være. Jeg har aldri vært ålene på julaften, men har som familie aldri blitt invitert noe sted på nyttårsaften... vi hørte om alle vennene våre som var bedt både hit og dit. Det var faktisk litt vondt, selv om vi var en liten familie og hadde hverandre. Jeg ville satt lite pris på en "hyggelig"melding fra våre venner om hvor kjekt de hadde det akkurat da..

Vi tok tilslutt tak og inviterte vennene våre jem til oss og nå maser de hvert år om å få komme. Men jeg skjønner trådstarters følelser. SMS`en var selvsagt ikke sendt for å såre, men det hadde holdt å ønsek god jul..

Jeg kan innrømme at jeg kommer fra en annen kultur som har annet syn på familiefeiring på juleaften. For meg er det vanlig at alle feirer i eget hjem med unntak av de som bor helt alene. Det er derfor mer naturlig for meg at en mor feirer alene med sitt barn enn å ha 16 til bords.

Jeg ønsker ikke å være helt alene på juleaften og tror ikke at jeg ville kose meg, men de siste 10 årene har jeg oftest feiret jul med mine to barn og det er ikke å feire jul alene i mine øyne. Jeg synes det er mye og det veldig mye å være 16 til bords på juleaften. Jeg har fremdeles liten tro på at venninnen som til og med er prest sendte melding om antall personer til bords for å såre på selveste juleaften.

[Gjest prust]

Selv synes jeg det er hyggelig å få slike årsrapporter. Da holder jeg meg oppdatert på hva Kari og Ola med fam. holder på med. Kjekt å høre at Lisa trives med studiene, Geir har fått ny jobb og Ola-Ola endelig har fått kjøpt seg et krypinn.

Er det nå slik at Lisa tar doktorgrad i imunologi og Geir er sjefsøkonom, kan de jo ikke skrive at Lisa utdanner seg til renholdsarbeider og Geir sitter i kassa på Rimi, for at ingen skal bli misunnelige. Det ville vært å lyve.

Dessuten er det selvfølgelig hyggelig at Kari trives og Geir har fått en bra jobb. Og jeg unner Ola-Ola så inderlig vel hans nye hjem. Dette er unge voksne jeg har fulgt fra de var små. Selvsagt kjekt å høre hvordan det går med dem.

Og det er også hyggelig at de tunge og vanskelige temaene ikke utbroderes i et julebrev.

Synes ikke det er merkelig å sende en sms med hvor mange man er til bords. Får ofte slike meldinger, noen ganger med detaljerte menyer. Jeg tolker dem som at noen har det hyggelig og har tenkt på meg mens de hygget seg. Slikt får meg til å føle meg 'fjerninkludert'.

På meg kan det virke som du beskylder andre for å heve seg over deg, når det i realiteten er du som bøyer og krymper deg for det du definerer som andres vellykkethet.

'Ingen' kan få deg til å føle deg liten og mindreverdig uten din tillatelse.

Om du er smålig, vet jeg ikke. Men du ser ut til å lese slike brev i misunnelsens gul-grønne lys.

mvh

Så utrolig godt skrevet, Pie Lill!

Jeg er enig i hvert ord!!!

[Gjest prust]

Jeg kan innrømme at jeg kommer fra en annen kultur som har annet syn på familiefeiring på juleaften. For meg er det vanlig at alle feirer i eget hjem med unntak av de som bor helt alene. Det er derfor mer naturlig for meg at en mor feirer alene med sitt barn enn å ha 16 til bords.

Jeg ønsker ikke å være helt alene på juleaften og tror ikke at jeg ville kose meg, men de siste 10 årene har jeg oftest feiret jul med mine to barn og det er ikke å feire jul alene i mine øyne. Jeg synes det er mye og det veldig mye å være 16 til bords på juleaften. Jeg har fremdeles liten tro på at venninnen som til og med er prest sendte melding om antall personer til bords for å såre på selveste juleaften.

I min slekt og mannens slekt er det også vanlig å feire julen hjemme sammen med de en bor hos, med unntak av de som bor alene, og med unntak av at besteforeldrene kommer til ett av barna på julaften.

16 til bords på julaften har jeg ikke hørt om at noen har, og jeg synes det høres voldsomt stressende ut.

[Rhea Silvia]

I min slekt og mannens slekt er det også vanlig å feire julen hjemme sammen med de en bor hos, med unntak av de som bor alene, og med unntak av at besteforeldrene kommer til ett av barna på julaften.

16 til bords på julaften har jeg ikke hørt om at noen har, og jeg synes det høres voldsomt stressende ut.

Vi har vert 16 og flere til bords julaften og det er faktisk veldig morsomt. Det kreves selvsagt at alle stiller på, uten å bli bedt om det, da blir det ikke noe stor jobb for noen. Mye liv og latter.

De siste årene har vi vert fem, jeg, ungene og exen. Det er også koselig. ( vi har funnet ut at det er lettere for oss alle når vi ikke har noen andre familiemedlemmer rundt oss, vi slapper mer av både jeg og han da. Men i år var hans foreldre sammen med oss noen timer. Funka bra det også:-))

Tror ikke antallet i seg selv er så viktig, men hvordan man har det sammen :-)

[Gjest prust]

Vi har vert 16 og flere til bords julaften og det er faktisk veldig morsomt. Det kreves selvsagt at alle stiller på, uten å bli bedt om det, da blir det ikke noe stor jobb for noen. Mye liv og latter.

De siste årene har vi vert fem, jeg, ungene og exen. Det er også koselig. ( vi har funnet ut at det er lettere for oss alle når vi ikke har noen andre familiemedlemmer rundt oss, vi slapper mer av både jeg og han da. Men i år var hans foreldre sammen med oss noen timer. Funka bra det også:-))

Tror ikke antallet i seg selv er så viktig, men hvordan man har det sammen :-)

Det tror jeg er veldig viktig ja - hvordan en har det sammen, enten en er to, tre eller seksten.

[Gjest togli]

Selv synes jeg det er hyggelig å få slike årsrapporter. Da holder jeg meg oppdatert på hva Kari og Ola med fam. holder på med. Kjekt å høre at Lisa trives med studiene, Geir har fått ny jobb og Ola-Ola endelig har fått kjøpt seg et krypinn.

Er det nå slik at Lisa tar doktorgrad i imunologi og Geir er sjefsøkonom, kan de jo ikke skrive at Lisa utdanner seg til renholdsarbeider og Geir sitter i kassa på Rimi, for at ingen skal bli misunnelige. Det ville vært å lyve.

Dessuten er det selvfølgelig hyggelig at Kari trives og Geir har fått en bra jobb. Og jeg unner Ola-Ola så inderlig vel hans nye hjem. Dette er unge voksne jeg har fulgt fra de var små. Selvsagt kjekt å høre hvordan det går med dem.

Og det er også hyggelig at de tunge og vanskelige temaene ikke utbroderes i et julebrev.

Synes ikke det er merkelig å sende en sms med hvor mange man er til bords. Får ofte slike meldinger, noen ganger med detaljerte menyer. Jeg tolker dem som at noen har det hyggelig og har tenkt på meg mens de hygget seg. Slikt får meg til å føle meg 'fjerninkludert'.

På meg kan det virke som du beskylder andre for å heve seg over deg, når det i realiteten er du som bøyer og krymper deg for det du definerer som andres vellykkethet.

'Ingen' kan få deg til å føle deg liten og mindreverdig uten din tillatelse.

Om du er smålig, vet jeg ikke. Men du ser ut til å lese slike brev i misunnelsens gul-grønne lys.

mvh

Kort og greit oppsummert! Er så hjertens enig!

[frosken]

I min slekt og mannens slekt er det også vanlig å feire julen hjemme sammen med de en bor hos, med unntak av de som bor alene, og med unntak av at besteforeldrene kommer til ett av barna på julaften.

16 til bords på julaften har jeg ikke hørt om at noen har, og jeg synes det høres voldsomt stressende ut.

Vi har noen år vært 16 (hvorav 6 barn) til bords på julaften uten at det har vært noe stress :-)

[frosken]

Selv synes jeg det er hyggelig å få slike årsrapporter. Da holder jeg meg oppdatert på hva Kari og Ola med fam. holder på med. Kjekt å høre at Lisa trives med studiene, Geir har fått ny jobb og Ola-Ola endelig har fått kjøpt seg et krypinn.

Er det nå slik at Lisa tar doktorgrad i imunologi og Geir er sjefsøkonom, kan de jo ikke skrive at Lisa utdanner seg til renholdsarbeider og Geir sitter i kassa på Rimi, for at ingen skal bli misunnelige. Det ville vært å lyve.

Dessuten er det selvfølgelig hyggelig at Kari trives og Geir har fått en bra jobb. Og jeg unner Ola-Ola så inderlig vel hans nye hjem. Dette er unge voksne jeg har fulgt fra de var små. Selvsagt kjekt å høre hvordan det går med dem.

Og det er også hyggelig at de tunge og vanskelige temaene ikke utbroderes i et julebrev.

Synes ikke det er merkelig å sende en sms med hvor mange man er til bords. Får ofte slike meldinger, noen ganger med detaljerte menyer. Jeg tolker dem som at noen har det hyggelig og har tenkt på meg mens de hygget seg. Slikt får meg til å føle meg 'fjerninkludert'.

På meg kan det virke som du beskylder andre for å heve seg over deg, når det i realiteten er du som bøyer og krymper deg for det du definerer som andres vellykkethet.

'Ingen' kan få deg til å føle deg liten og mindreverdig uten din tillatelse.

Om du er smålig, vet jeg ikke. Men du ser ut til å lese slike brev i misunnelsens gul-grønne lys.

mvh

''På meg kan det virke som du beskylder andre for å heve seg over deg, når det i realiteten er du som bøyer og krymper deg for det du definerer som andres vellykkethet.

'Ingen' kan få deg til å føle deg liten og mindreverdig uten din tillatelse.

''

Dette synes jeg er et viktig poeng :-)

[Katt-ja]

Når jeg har mange gjester - og evt hadde fortalt antall til noen hadde det definitivt ikke vært for å skryte. Jeg synes det er stress med mange gjester ;-)

[fineline]

Vi har noen år vært 16 (hvorav 6 barn) til bords på julaften uten at det har vært noe stress :-)

Fra min barndom er jeg vant med store familiesamlinger på 1. juledag og vi kunne godt komme over tredve. Da satt vi ikke ved samme bord alle sammen, men igjen det er en annen kultur.

Jeg har rett og slett aldri tenkt på hva som er lite og hva som er mye på juleaften. I år var jeg julegjest i et hjem jeg aldri hadde kommet til før og hadde aldri møtt før. Jeg var der i fire dager så det var ikke bare en kveld. Vi var åtte til bords de fire dagene og hadde det veldig koselig. Vi har en familieforbindelse nå gjennom våre barn, dvs. vi var tre 'voksne' med våre fem voksne barn;-).

Det er mye spesielt (uten at jeg vil gå nærmere innpå det) i denne gruppa og derfor setter jeg veldig pris på denne feiringen.

[tonie]

Når jeg har mange gjester - og evt hadde fortalt antall til noen hadde det definitivt ikke vært for å skryte. Jeg synes det er stress med mange gjester ;-)

Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg antar mange av de som reagerer på andres selvskryt bare gjør det når det blir veldig mye av det fra en og samme person, eller når usmaklig mye selvskryt begynner å bli en trend "alle" henger seg på. Sånn er det i alle fall for meg. Jeg liker det rett og slett ikke.

Det å si at man skal ha mange gjester ville jeg overhodet ikke oppfatte som skryting, men hvis det føyer seg inn i et mønster der det er åpenbart at hensikten er å fortelle verden at man er et fantastisk menneske, populær, flink, arbeidssom, vellykket og vakker, og ikke bare det, men man har like fantastiske barn og svigerbarn, blir det smått pinlig å være vitne til, synes jeg. Vi prøver gjerne å lære ungene våre til å ikke skryte, men samtidig skal det være helt greit for voksne å gjøre det. Det forstår jeg ikke helt. Er det ikke bedre å overlate til andre å skryte av en?

Nå rotet jeg meg bort i tråden, og husker ikke lenger hvor det passer å legge dette svaret, så jeg legger det her selv om du Katt-ja ikke har gjort deg skyldig i så mye annet enn å være populær nok til å få mange gjester;)

[Katt-ja]

Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg antar mange av de som reagerer på andres selvskryt bare gjør det når det blir veldig mye av det fra en og samme person, eller når usmaklig mye selvskryt begynner å bli en trend "alle" henger seg på. Sånn er det i alle fall for meg. Jeg liker det rett og slett ikke.

Det å si at man skal ha mange gjester ville jeg overhodet ikke oppfatte som skryting, men hvis det føyer seg inn i et mønster der det er åpenbart at hensikten er å fortelle verden at man er et fantastisk menneske, populær, flink, arbeidssom, vellykket og vakker, og ikke bare det, men man har like fantastiske barn og svigerbarn, blir det smått pinlig å være vitne til, synes jeg. Vi prøver gjerne å lære ungene våre til å ikke skryte, men samtidig skal det være helt greit for voksne å gjøre det. Det forstår jeg ikke helt. Er det ikke bedre å overlate til andre å skryte av en?

Nå rotet jeg meg bort i tråden, og husker ikke lenger hvor det passer å legge dette svaret, så jeg legger det her selv om du Katt-ja ikke har gjort deg skyldig i så mye annet enn å være populær nok til å få mange gjester;)

Hehe, antallet har ikke så mye å gjøre med popularitet som stor slekt - inngiftet...

[PieLill]

Det er noen mennesker som er veldig flinke til å skrive julebrevene slik at det bare blir kvalmt... så er det de som er flinke og bare i enkle ord og setninger oppsummerer hva familien har gjort siste året uten at det virker skrytete. Så har du slike som meg og deg som sender et kort med god jul på med bilde av barna.

Men det at denne dama sendte melding til ei enslig mor på julaften for å fortelle at de var 16 tilbords, det er litt merkelig syns jeg.

Sannsynligvis ble denne meldingen sendt til en lang liste med mottagere. Noen ble sikkert misunnelige og definerte det som skryt. Andre tenkte kanskje 'Trøste og bære! Glad vi bare er tre.' Og muligens mente noen at det var koselig og hygget seg litt ekstra over at noen de bryr seg om også har det bra.

Jeg skjønner ikke helt det med at en svær flokk rund julebordet er den ultimate lykke og staus. Det kommer jo helt an på hvem som er rundt bordet og hvor godt de kommer overens. Slike pliktløp kan fortone seg som et maraton i tåspissgang, og man lengter hjem til egen liten jul under mindre komplisert omstendigheter og mer avslappet stemning.

På DOL trenger man ikke lete lenge for å finne hjertesukk over jul med tjukke slekta.

Ikke lett å være positiv og fornøyd uten at noen føler seg tråkket på.

mvh

[PieLill]

Om jeg hadde en venn som jeg visste var to tilbords ville jeg ikke nevnt i en sms på julaften at vi var feks 16 eller 10 tlbords. Jeg ville lurt på hvordan de hadde det og ønsket henne god jul.

Du må da innrømme at om du var ufrivillig alene på julaften så ville det vært litt vondt å fått en slik melding?

''Du må da innrømme at om du var ufrivillig alene på julaften så ville det vært litt vondt å fått en slik melding?''

TS var ikke alene på juleaften, men de var ikke mer enn to til å kose seg sammen. Jeg ville ikke automatisk gått ut fra at dette var en ufrivillig og sørgelig situasjon. Mange foretrekker en småskala jul.

Det er noe med å fokusere på hva man har og glede seg over det i stedet for å sørge over det man ikke kan få.

mvh

[PieLill]

Min teori er at blogger og Facebook har gjort folk allergiske mot kos og hygge. De har fått en overdose. For mange (men ikke alle) er jo FB omtrent som flere julebrev i døgnet.

Hvis man leser ca. 200 rapporter pr. dag om folks vellykkede barn, reiser, treningsøkter og hjemmebakte kaker, kan det jo bli litt mye med resultatlistene fra "julemesterskapet" i tillegg.

''Hvis man leser ca. 200 rapporter pr. dag om folks vellykkede barn, reiser, treningsøkter og hjemmebakte kaker, kan det jo bli litt mye med resultatlistene fra "julemesterskapet" i tillegg.''

Hvis man leser 200 trivialitetsrapporter hver dag, er det på høy tid å skaffe seg en bedre hobby.

Forfattere av julebrev, som kanskje ikke en gang er på tryneboka, kan ikke noe for at man stapper seg full av andres trivialiteter og selvskryt mange ganger i døgnet 24/7.

mvh

[PieLill]

Åhh... kanskje det er forklaringen! Jeg har valgt å ikke være på FB, da jeg av erfaring vet at jeg de siste 15 årene har brukt mer enn nok tid på nett - uten FB ;-)

:-)

mvh

[PieLill]

Jeg er heller ikke der, bl.a. av samme grunn som du beskrev.

Men jeg hører hvordan enkelte klager over andres liv / aktivitetsnivå i samme tonen som trådstarter her - og det gjelder altså daglige rapporter fra mange av FB-vennene. Jeg vet ikke hvorfor de utsetter seg for slikt, men det er visstnok nødvendig å følge med på det. Og da kan det jo bli litt mye å svelge unna.

''Jeg vet ikke hvorfor de utsetter seg for slikt, men det er visstnok nødvendig å følge med på det. Og da kan det jo bli litt mye å svelge unna.''

Om det blir for mye å svelge er et alternativ å forlate bordet.

mvh

[PieLill]

Nei, jeg er enig med deg i det.... så lurer jeg på hva som gjør at enkelte mennesker sliter mer med misunnelse enn andre. Dette er noe jeg har reflektert over noen ganger siden jeg hadde en i min nærmeste krets som slet med dette... Hun hadde et flott liv som mange kunne misunne henne. Økonomien var svært god (ikke pga lønna hennes, da den var helt på snittet - men pga hun arvet masse penger), livet hennes var på alle måter strømlinjeforma. Allikevel slet hun med misunnelse på andre som f.eks. tjente bedre enn henne og/eller hadde finere bil/hus enn henne.... Jeg visste samtidig at i hennes oppvekst var foreldre og besteforeldre ekstremt nøye med å behandle henne og søskenene likt. Hvis broren fikk 500 kroner fordi han skulle på et arrangement, så måtte også hun få 500 kr - og vice versa..

Selv opplevde jeg å vokse opp sammen med to søstre, og det var på ingen måte slik at vi alle tre fikk det samme til enhver tid. Vi visste at en gang var det "Annes" tur å få nye klær og neste gang ble det kanskje min tur. Ingen av oss kjente på noen som helst misunnelse over dette, da vi visste at sånn var det og at det til syvende og sist ikke ble gjort forskjell på oss. Vi lærte oss å glede oss over at den andre fikk noe. Dette har jeg vært veldig bevisst på overfor egne barn, nettopp fordi jeg er utrolig glad jeg er fri for misunnelsesgenet selv...

''Nei, jeg er enig med deg i det.... så lurer jeg på hva som gjør at enkelte mennesker sliter mer med misunnelse enn andre.''

Noe tror jeg har å gjøre med en fattigdomsmentalitet som kommer nokså uavhengig av reell velstand eller mangel på dette.

Noen er mestere i å fokusere på det de har av goder og ikke har av plager/problemer. Følgelig får de en positiv og takknemlig holdning.

Andre har hovedfokus på det de mener de mangler. Og får den innstillingen til tilværelsen som følger.

Derfor kan en minstepensjonist med skranten helse synes at h*n aldri har hatt det bedre. Mens en 'luksuspensjonist' med god helse kjenner seg fattig og utilpass.

Et klassisk eksempel er hvordan folk fra landsdeler med best vær/klima ofte er de som klager mest på været.

mvh

[PieLill]

Jeg er også motstander av å lære barn "millimeterrettferdighet". Dersom unger prøver seg med rettferdighetsargumenter, så har mitt standardsvar gjerne vært at "dere får mer enn nok alle sammen" ;-)

''Dersom unger prøver seg med rettferdighetsargumenter, så har mitt standardsvar gjerne vært at "dere får mer enn nok alle sammen" ;-)''

Et viktig poeng.

mvh