Er jeg smålig?

[PieLill]

Hvorfor er det alltid slik om folk har det bra,så betyr det at man glatter over eller holder ting sjult? Som ei spør over her, hvem sier det er bra jobber? Er det du som ikke har noen, eller er det allment godtatt som gode jobber? Hvem bestemmer hva som er velykket eller ikke?

Om folk forteller at åretst chartertur var flott..er det da skryt? Mange vil påstå at chatertur ikke akkurat er høyklasse.

Det hadde vært fint om vi som har livene våre på stell, men vanlig jobb (vanskelig å si om det er en skrytejobb), hverdag på stell og innomellom en og annen ut-av-huset-opplevelse kan ha disse livene våre uten at folk går rundt å tror at det hele er et spill. At alle har noe er opplagt, men det betyr ikke at man dekker over med sydenturer og god jobb.

Blir ikke det som å tro at de som ikke fikser livene sine aldri kan oppleve noe glede?

Dere har lite nettverk sier dere? Kan de da ikke fortelle om sitt? Er det noe som gjør at dere ikke kan utvide deres? Dere har ikke råd til ferie, men dere har masse kjærlighet. Er det da materielle goder som avgjør velykkethet?

Hva skal julebrevet handle om? Fjorårets omgangsjuke? Feriene og turene de ønsket seg men ikke fikk dratt på? Barnebarnas tilpassningsproblemer i bhg?

Mindreverdighetskomplekser, misunelse og baktanker er stygge saker.

Veldig godt sagt. Tiltredes helhjertet.

mvh

[Gjest togli]

''Nei, jeg er enig med deg i det.... så lurer jeg på hva som gjør at enkelte mennesker sliter mer med misunnelse enn andre.''

Noe tror jeg har å gjøre med en fattigdomsmentalitet som kommer nokså uavhengig av reell velstand eller mangel på dette.

Noen er mestere i å fokusere på det de har av goder og ikke har av plager/problemer. Følgelig får de en positiv og takknemlig holdning.

Andre har hovedfokus på det de mener de mangler. Og får den innstillingen til tilværelsen som følger.

Derfor kan en minstepensjonist med skranten helse synes at h*n aldri har hatt det bedre. Mens en 'luksuspensjonist' med god helse kjenner seg fattig og utilpass.

Et klassisk eksempel er hvordan folk fra landsdeler med best vær/klima ofte er de som klager mest på været.

mvh

Velt talt!

[trollemor;o)]

''Du må da innrømme at om du var ufrivillig alene på julaften så ville det vært litt vondt å fått en slik melding?''

TS var ikke alene på juleaften, men de var ikke mer enn to til å kose seg sammen. Jeg ville ikke automatisk gått ut fra at dette var en ufrivillig og sørgelig situasjon. Mange foretrekker en småskala jul.

Det er noe med å fokusere på hva man har og glede seg over det i stedet for å sørge over det man ikke kan få.

mvh

Ut fra innlegget til TS så fikk jeg inntrykk av at hun ikke syns det var så veldig greit å være alene med barnet sitt.

[trollemor;o)]

Sannsynligvis ble denne meldingen sendt til en lang liste med mottagere. Noen ble sikkert misunnelige og definerte det som skryt. Andre tenkte kanskje 'Trøste og bære! Glad vi bare er tre.' Og muligens mente noen at det var koselig og hygget seg litt ekstra over at noen de bryr seg om også har det bra.

Jeg skjønner ikke helt det med at en svær flokk rund julebordet er den ultimate lykke og staus. Det kommer jo helt an på hvem som er rundt bordet og hvor godt de kommer overens. Slike pliktløp kan fortone seg som et maraton i tåspissgang, og man lengter hjem til egen liten jul under mindre komplisert omstendigheter og mer avslappet stemning.

På DOL trenger man ikke lete lenge for å finne hjertesukk over jul med tjukke slekta.

Ikke lett å være positiv og fornøyd uten at noen føler seg tråkket på.

mvh

Jeg har da for pokker ikke sagt ett eneste ord om at jeg forbinder 16 tilbords som lykke. Les mitt svar til TS så får du se. Men TS syns ikke det var en hyggelig melding å få og følte seg tydeligvis ensom på julaften.

[PieLill]

Ut fra innlegget til TS så fikk jeg inntrykk av at hun ikke syns det var så veldig greit å være alene med barnet sitt.

Men i hvilken grad vet andre om at hun synes dette er så fælt at hun ikke tåler å høre at andre er mange til bords på juleaften?

mvh

[trollemor;o)]

Jeg kan innrømme at jeg kommer fra en annen kultur som har annet syn på familiefeiring på juleaften. For meg er det vanlig at alle feirer i eget hjem med unntak av de som bor helt alene. Det er derfor mer naturlig for meg at en mor feirer alene med sitt barn enn å ha 16 til bords.

Jeg ønsker ikke å være helt alene på juleaften og tror ikke at jeg ville kose meg, men de siste 10 årene har jeg oftest feiret jul med mine to barn og det er ikke å feire jul alene i mine øyne. Jeg synes det er mye og det veldig mye å være 16 til bords på juleaften. Jeg har fremdeles liten tro på at venninnen som til og med er prest sendte melding om antall personer til bords for å såre på selveste juleaften.

Selvsagt ble ikke meldingen sendt for å såre, men trådstarter syntest det var sårt å få en slik melding og syntest tydeligvis ikke at det var ok å være alene på julaften.

[trollemor;o)]

Men i hvilken grad vet andre om at hun synes dette er så fælt at hun ikke tåler å høre at andre er mange til bords på juleaften?

mvh

Det vites ikke, men det ville ikke fallt meg inn å sendt ei slik melding til noen jeg visste var alene.

[PieLill]

Jeg har da for pokker ikke sagt ett eneste ord om at jeg forbinder 16 tilbords som lykke. Les mitt svar til TS så får du se. Men TS syns ikke det var en hyggelig melding å få og følte seg tydeligvis ensom på julaften.

Jeg har heller ikke sagt at du har sagt dette.

Hadde det handlet om å sitte mutters alene på juleaften, hadde jeg sett problemet. Men å være to, ville jeg ikke kommet på var så fælt at man ikke tålte å høre at andre var flere med mindre jeg var gjort uttrykkelig oppmerksom på det.

Mange som er få i familien ser med lengsel på de store familiene. Men kommer de innenfor en stor familie/slekt ved f.eks. ekteskap, hender det ikke helt sjeldent at de får et annet syn på saken.

mvh

[PieLill]

Det vites ikke, men det ville ikke fallt meg inn å sendt ei slik melding til noen jeg visste var alene.

Om jeg visste de var alene, så ja.

To definerer ikke jeg som alene.

mvh

[laban]

''Jeg vet ikke hvorfor de utsetter seg for slikt, men det er visstnok nødvendig å følge med på det. Og da kan det jo bli litt mye å svelge unna.''

Om det blir for mye å svelge er et alternativ å forlate bordet.

mvh

Selvfølgelig - det er jo det jeg skriver? At jeg ikke skjønner hvorfor de utsetter seg for slikt, når de synes det er plagsomt?

[laban]

''Hvis man leser ca. 200 rapporter pr. dag om folks vellykkede barn, reiser, treningsøkter og hjemmebakte kaker, kan det jo bli litt mye med resultatlistene fra "julemesterskapet" i tillegg.''

Hvis man leser 200 trivialitetsrapporter hver dag, er det på høy tid å skaffe seg en bedre hobby.

Forfattere av julebrev, som kanskje ikke en gang er på tryneboka, kan ikke noe for at man stapper seg full av andres trivialiteter og selvskryt mange ganger i døgnet 24/7.

mvh

''Forfattere av julebrev, som kanskje ikke en gang er på tryneboka, kan ikke noe for at man stapper seg full av andres trivialiteter og selvskryt mange ganger i døgnet 24/7.''

Altså - hvis du leser innleggene mine i denne tråden, vil du oppdage at jeg faktisk ER en forfatter av julebrev (riktignok individuelle, håndskrevne julekort, hvis det er viktig) som ikke er på tryneboka. Så jeg bebreider ikke dem som gruppe noe som helst.

Det jeg skrev om at FB hadde "skylden", var en direkte kommentar til frosken som konstaterte at det var blitt så PK å være mot julebrev og andre julegreier.

[sitronsommerfugl]

Det er vel ikke uvanlig å være misunnelig på andre som har det bedre enn en selv. Men, jeg synes du skal forsøke å være fornøyd og glad for det du har, og vær bevisst på at selv de som virker perfekt på overflaten har sine bekymringer. Jeg sitter nok dårligst i det økonomisk i min familie, men det plager meg ikke at de andre rundt meg sitter bedre i det. Det kan ha med at de ikke er arrogante og skrytete...Var noen runder med meg selv på det der da jeg traff en mann som har bedre økonomi enn meg, og funnet ut at det viktigste er at du er en person som lever på en måte du kan stå for. At du kan stå for valgene du har gjort, at du er en ærlig og redelig person, at du lever livet ditt med de forutsetninger du har fått på en god måte. Da kan du være fornøyd og stolt over deg og ditt liv, uten å sammenligne deg med andre. De menneskene du ønsker å omgåes ser forbi det materielle og ser deg.

[trollemor;o)]

Om jeg visste de var alene, så ja.

To definerer ikke jeg som alene.

mvh

Et lite barn og en voksen kaller jeg alene....