Psykens vrangforestillinger...

[Gjest urimeleg?]

Jeg reagerer alltid med å overspise når... Jeg får alltid angst når jeg ... Julen har alltid vært den verste tiden i året... Jeg blir for sliten av å jobbe... Jeg har ikke krefter til å gå på tur...

Slike utsagn irriterer meg slik. Jeg ser mange følge disse reglene uten noen tro på at det ikke trenger å være slik...

Jeg har opplevd mye dritt og elendighet, men jeg står på så godt jeg kan likevel, og presser med selv hver eneste dag. Men jeg sliter med at jeg blir irritert på folk rundt meg da jeg har praksis i en tiltaksbedrift...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Helt enig med deg.

Dette er nok den aller vanligste unnskyldningen for ikke å ta ansvar for sitt eget liv.

[Gjest ærlig svart]

Du virker kanskje litt urimelig og du mangler kanskje kunnskaper i hva depresjon er.

Små mål er viktig om en skal greie å komme videre. Kanskje du forventer for mye. For store forventninger kan fort føre til at de greier mye mindre enn om du hadde satt mindre mål.

[stjernestøv]

Så flott at du gjør det rette da :-)

Du må jo være glad for det, ikke irritere deg på dem som ikke tar ansvar for livet sitt. Det er jo deres problem, du bør jo prise deg lykkelig for at du ikke er som dem.

[frosken]

''Jeg har opplevd mye dritt og elendighet, men jeg står på så godt jeg kan likevel, og presser med selv hver eneste dag. Men jeg sliter med at jeg blir irritert på folk rundt meg da jeg har praksis i en tiltaksbedrift...''

Det kan være ganske irriterende å oppleve at andre ikke synes de trenger stille krav til seg selv. Samtidig er det et poeng å huske at man ikke nødvendigvis vet hvordan livet er for den andre, at det ikke er gitt at det som fungerer for deg også vil fungere for andre.

Men jeg sliter også med å være veldig tolerant i forhold til det jeg oppfatter som manglende vilje til å ta ansvar og initiativ i eget liv.

[Gjest urimeleg?]

Du virker kanskje litt urimelig og du mangler kanskje kunnskaper i hva depresjon er.

Små mål er viktig om en skal greie å komme videre. Kanskje du forventer for mye. For store forventninger kan fort føre til at de greier mye mindre enn om du hadde satt mindre mål.

Hvorfor er jeg det?

Jeg er ganske sikker på at mye lidelse og elendighet kunne vært spart om flere hadde endret tankegangen sin og øynet mer håp... Nesten slik jeg lurer... Vil de ha det elendig? Lide?

Forstår at alt har en grunn. men det virker som det er store forskjeller å hvor mye vilje og styrke vi er født med...

[Gjest ærlig svart]

Hvorfor er jeg det?

Jeg er ganske sikker på at mye lidelse og elendighet kunne vært spart om flere hadde endret tankegangen sin og øynet mer håp... Nesten slik jeg lurer... Vil de ha det elendig? Lide?

Forstår at alt har en grunn. men det virker som det er store forskjeller å hvor mye vilje og styrke vi er født med...

Desto mer en forstår andre mennesker, desto mindre irritert blir man på de. Hvordan man best forstår kommer mye ann på om en har vært i samme situasjon selv over tid, hvor mye kunnskaper en har om problemet og hvor god innlevelse en har i det.

Når man jobber med mennesker med problemer så er første bud å gi de verdighet og verdsette de positive sidene. Så kan man videre sette opp mål som er realistiske. Når vedkommende får bedre selvtillit og sakte men sikkert får verdigheten tilbake, så vil de også bli mer motiverende og gjøre mer for å vokse mener jeg.

[Madelenemie]

Hei!

Når mennesker er syke om det er psykisk eller fysisk kan disse lidelsene gi seg utslag i at man ikke kan arbeide, det er mange unnskyldninger og liten samvittighet også som medfører at mennesker ikke tar seg selv i nakken og ser sitt kollektive samfunnsansvar. (det fins imidlertid mange unntak og da mennesker som virkelig er uten arbeidsevne)

Selv føler jeg mye som deg, men for tiden jobber jeg med den følelsen, bare konsentrerer meg om mitt liv, ikke tenke tanker mye videre ut over. For tiden har jeg mye å jobbe med da jeg leser om andres misunnelse fordi mange og jeg, har det kjempebra i julen, så å lese om misunnelsen og sinnet andre har mot at mange barn og voksne har det bra og storkoser seg,. er min "gå på glødende kull øvelse". Forklaringen på at julehatet/sinne/frustrasjonen er misunnelse gjør det mulig å forklare og litt lettere å være likegyldig til.

Men det er vanskelig, kjempevanskelig,

Både fordi man vil andre vel, vet noen ting veldig sikkert og selv har sin erfaring.

Når andre ikke vil stå opp til faste tider, kan jeg bli provosert, jeg blir så provosert av det jeg oppfatter som unnasluntring at jeg bruker tid på å¨tenke tanker om det, Da jeg så Kung Fu Panda og karate Kid, fikk jeg ordtakene som jeg lever og strever etter.

"Konsentrere deg om ditt liv, din kamp, din fremtid, egen-disiplin kan kun utøves i eget liv"

Men når man blir provosert over andre ting, bruk provokasjonen til din egen nytte, til og grave et hull i hagen ingen trodde var mulig (hvis du trenger et sånt hull, det trengte jeg(, til å gå så langt på ski at andre knapt tror det er mulig, til å se forbi misunnelse som om det var luft man ikke enser.

Jeg skal selv se kung fu Panda en gang til og karate Kid det gir meg det eksrta jeg trenger til å sloss i kulde til smerten kjennes forferdelig, men selv da stopper man ikke man bare slåss videre, til man slutter å føle sin egen kropp. Det er da fremgangen kommer!

[Gjest urimeleg?]

Desto mer en forstår andre mennesker, desto mindre irritert blir man på de. Hvordan man best forstår kommer mye ann på om en har vært i samme situasjon selv over tid, hvor mye kunnskaper en har om problemet og hvor god innlevelse en har i det.

Når man jobber med mennesker med problemer så er første bud å gi de verdighet og verdsette de positive sidene. Så kan man videre sette opp mål som er realistiske. Når vedkommende får bedre selvtillit og sakte men sikkert får verdigheten tilbake, så vil de også bli mer motiverende og gjøre mer for å vokse mener jeg.

Jeg tror mange som kun har hatt seg selv å ta hensyn til og blitt pleiet og sydd puter armene kan bli "svake sjeler". Hvordan kan feks. et menneske si i to år at hun skal bli flinkere å gi beskjed når hun ikke kommer på jobb, og så blitt fortalt gang på gang ¨på gang på gang... at vedkommende må si fra når hun ikke kommer på jobb? Da er det snakk om å sende en sms!!!! Rart en blir irritert over slikt? Skal en forstå seg ihjel? Er det det beste?

[Gjest ærlig svart]

Jeg tror mange som kun har hatt seg selv å ta hensyn til og blitt pleiet og sydd puter armene kan bli "svake sjeler". Hvordan kan feks. et menneske si i to år at hun skal bli flinkere å gi beskjed når hun ikke kommer på jobb, og så blitt fortalt gang på gang ¨på gang på gang... at vedkommende må si fra når hun ikke kommer på jobb? Da er det snakk om å sende en sms!!!! Rart en blir irritert over slikt? Skal en forstå seg ihjel? Er det det beste?

Det er ikke snakk om å forstå seg i hjel. Men forståelse hjelper en selv til og ikke bli irrtert. Når du irriterer deg så er det du som får negative følelser. Om du synes det er greit å være irritert så blir det noe annet. Om du ikke synes det er greit så er det kanskje ditt ansvar å bli kvitt irritasjonen.

Jeg ville aldri jobbet i en jobb der jeg ble irritert på brukerne/klinetene. Da ville jeg enten gjort noe med min reaksjon eller så ville jeg byttet jobb. Dette både av hensyn til en selv og av hensyn til klientene. De er i en situasjon som trenger å ha mennesker som gir de verdighet og som hjelper de opp. Å bli irrtert på de gjør de ikke bedre tror jeg.

[mussa]

Hei!

Når mennesker er syke om det er psykisk eller fysisk kan disse lidelsene gi seg utslag i at man ikke kan arbeide, det er mange unnskyldninger og liten samvittighet også som medfører at mennesker ikke tar seg selv i nakken og ser sitt kollektive samfunnsansvar. (det fins imidlertid mange unntak og da mennesker som virkelig er uten arbeidsevne)

Selv føler jeg mye som deg, men for tiden jobber jeg med den følelsen, bare konsentrerer meg om mitt liv, ikke tenke tanker mye videre ut over. For tiden har jeg mye å jobbe med da jeg leser om andres misunnelse fordi mange og jeg, har det kjempebra i julen, så å lese om misunnelsen og sinnet andre har mot at mange barn og voksne har det bra og storkoser seg,. er min "gå på glødende kull øvelse". Forklaringen på at julehatet/sinne/frustrasjonen er misunnelse gjør det mulig å forklare og litt lettere å være likegyldig til.

Men det er vanskelig, kjempevanskelig,

Både fordi man vil andre vel, vet noen ting veldig sikkert og selv har sin erfaring.

Når andre ikke vil stå opp til faste tider, kan jeg bli provosert, jeg blir så provosert av det jeg oppfatter som unnasluntring at jeg bruker tid på å¨tenke tanker om det, Da jeg så Kung Fu Panda og karate Kid, fikk jeg ordtakene som jeg lever og strever etter.

"Konsentrere deg om ditt liv, din kamp, din fremtid, egen-disiplin kan kun utøves i eget liv"

Men når man blir provosert over andre ting, bruk provokasjonen til din egen nytte, til og grave et hull i hagen ingen trodde var mulig (hvis du trenger et sånt hull, det trengte jeg(, til å gå så langt på ski at andre knapt tror det er mulig, til å se forbi misunnelse som om det var luft man ikke enser.

Jeg skal selv se kung fu Panda en gang til og karate Kid det gir meg det eksrta jeg trenger til å sloss i kulde til smerten kjennes forferdelig, men selv da stopper man ikke man bare slåss videre, til man slutter å føle sin egen kropp. Det er da fremgangen kommer!

Må bare komme med en kommentar ang. julehysteri, type negativt.

Jeg er enig i at mye av det er missunnelse. Men jeg synes ikke du skal stoppe opp tankerekkene dine der. Jeg føler at selve ordet "missunnelse" gir litt for mange negative assosiasjoner, eller er litt for dømmende kan du si...

Jeg har store problemer med å takle forventninger, generelt. Jula har de siste årene ført til at jeg får fullstendig sammenbrudd... (som jeg allerede har skrevet om her inne.) Jeg føler meg utilstrekkelig. Jeg føler meg på utsiden, av lykken, av samfunnet, av varmen. Jula minner meg om familie og de gode minnene, men også alle minnene om det vonde som skjedde. At jeg aldri kommer til å feire jul med familie igjen. En påminnelse om forskjellene mellom meg og "alle andre". Jula er også tiden hvor mennesker oppsøker hverandre og steder som gir minner, på godt og vondt.

Poenget er at, ja, det er missunnelse. Men jeg tror at for veldig mange så er det mest vondt og sårt. Som igjen kqn føre til missunnelse...

[Gjest Slik tenkte jeg også.]

Helt enig med deg.

Dette er nok den aller vanligste unnskyldningen for ikke å ta ansvar for sitt eget liv.

''Dette er nok den aller vanligste unnskyldningen for ikke å ta ansvar for sitt eget liv''

Slik tenkte jeg også mange mange ganger helt til jeg plutselig lå der uten evne til å ta tak i noenting i et par uker. Ikke en gang spise. Da forsto jeg, men du som er psykiater burde jo vite dette. Selv den sterkeste og friskeste kan få det på denne måten.

[Gjest jejei]

Jeg tror mange som kun har hatt seg selv å ta hensyn til og blitt pleiet og sydd puter armene kan bli "svake sjeler". Hvordan kan feks. et menneske si i to år at hun skal bli flinkere å gi beskjed når hun ikke kommer på jobb, og så blitt fortalt gang på gang ¨på gang på gang... at vedkommende må si fra når hun ikke kommer på jobb? Da er det snakk om å sende en sms!!!! Rart en blir irritert over slikt? Skal en forstå seg ihjel? Er det det beste?

Noen ganger fungerer et tupp i ræva optimalt. I dette tilfellet sparken. Det er sjelden man klarer å endre adferd hos andre, man kan endre sin egen holdning til adferden. Klarer man ikke det gjelder det å finne løsninger som gjør at man slipper mennesker med provoserende adferd i sin nærhet om det er muligheter for det.

[Gjest jejei]

''Dette er nok den aller vanligste unnskyldningen for ikke å ta ansvar for sitt eget liv''

Slik tenkte jeg også mange mange ganger helt til jeg plutselig lå der uten evne til å ta tak i noenting i et par uker. Ikke en gang spise. Da forsto jeg, men du som er psykiater burde jo vite dette. Selv den sterkeste og friskeste kan få det på denne måten.

Hva er det som sier at en psykiater skal bedre forstå dette enn andre uvitende? Han har trolig aldri gått i disse skoene. Han har lest og han behandler. Han er faktisk relativt uvitende om hvordan det er å ha og leve med de fleste psykiske psykdommer. Om han ikke holder noe skjult/privat for oss da:) Jeg tror ikke det. Han besitter ikke den ydmykheten i møte med som de som har erfart har.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Dette er nok den aller vanligste unnskyldningen for ikke å ta ansvar for sitt eget liv''

Slik tenkte jeg også mange mange ganger helt til jeg plutselig lå der uten evne til å ta tak i noenting i et par uker. Ikke en gang spise. Da forsto jeg, men du som er psykiater burde jo vite dette. Selv den sterkeste og friskeste kan få det på denne måten.

Jeg tror jeg kan være misoppfattet her. Enhver kan få en depresjon med de konsekvenser dette har.

Jeg refererte til trådstarters henvisning til en del "sannheter" som noen bruker som forklaring på hvorfor ingenting kan endres. "I julen kan jeg ikke annet enn spise for mye. Om våren er jeg alltid for sliten til å ta meg av barna. Når svigermor kommer, blir det alltid dårlig stemning. osv osv" Dette gjøres til "naturgitte lover" som det ikke en gang reflekteres over om kan endres.

"Jeg er bare slik!"

[Gjest Slik tenkte jeg også.]

Jeg tror jeg kan være misoppfattet her. Enhver kan få en depresjon med de konsekvenser dette har.

Jeg refererte til trådstarters henvisning til en del "sannheter" som noen bruker som forklaring på hvorfor ingenting kan endres. "I julen kan jeg ikke annet enn spise for mye. Om våren er jeg alltid for sliten til å ta meg av barna. Når svigermor kommer, blir det alltid dårlig stemning. osv osv" Dette gjøres til "naturgitte lover" som det ikke en gang reflekteres over om kan endres.

"Jeg er bare slik!"

Ja, da missforsto jeg. Beklager dette.

[Madelenemie]

Må bare komme med en kommentar ang. julehysteri, type negativt.

Jeg er enig i at mye av det er missunnelse. Men jeg synes ikke du skal stoppe opp tankerekkene dine der. Jeg føler at selve ordet "missunnelse" gir litt for mange negative assosiasjoner, eller er litt for dømmende kan du si...

Jeg har store problemer med å takle forventninger, generelt. Jula har de siste årene ført til at jeg får fullstendig sammenbrudd... (som jeg allerede har skrevet om her inne.) Jeg føler meg utilstrekkelig. Jeg føler meg på utsiden, av lykken, av samfunnet, av varmen. Jula minner meg om familie og de gode minnene, men også alle minnene om det vonde som skjedde. At jeg aldri kommer til å feire jul med familie igjen. En påminnelse om forskjellene mellom meg og "alle andre". Jula er også tiden hvor mennesker oppsøker hverandre og steder som gir minner, på godt og vondt.

Poenget er at, ja, det er missunnelse. Men jeg tror at for veldig mange så er det mest vondt og sårt. Som igjen kqn føre til missunnelse...

Hei!

Neida jeg forstår det.

Men jeg tror ikke det er misunnelse hvis julen på ulike måter rører ved en indre sorg og tristhet. Det betyr ikke at man er misunnelig. Nå snakket jeg en gang om dette med misunnelse til min psykiater, jeg forstod ikke hensikten med det, systemet bak denne tanke. Hun forklarte meg at det fins ulike typer misunnelse og at det egentlig ikke fins noe godt ord på norsk for å misunne noen på en positiv måte. Da mente hun at man er glad på andres vegne.

Den negativiteten jeg mente kanskje er misunnelse, er misunnelse fordi man ikke ønsker at andre skal være glade og ha det godt fordi man selv ikke har det osv... det er det fullstendig uforståelige. Den fins, og det var den tanken jeg fikk da jeg til min forundring leste om hvor forferdelig alt fra glade barn, til det å gi gaver til hverandre, pynte til jul og hele julelykken var/er for enkelte.

Hvorfor skal man skrive og snakke om bortskjemte barn og gavehysteri, man lar det negative overskygge så totalt gleden i julen, lysfesten, romjul og god mat, med hvilket hjerte og sinn skal man feire og gå inn i det nye året?

Hvis vi har åpnet og gitt 100 gaver i jul (et eks), så er 1 av disse gavene negative, dvs vedkommende som fikk den, en gammel sur mann uten humor, ble ikke glad. Jeg brukte lang tid og ganske mye omtanke på å finne denne gaven til han, men hans surhet, mer forundrer meg, og sånt trekker man da bare på skuldrene av, gamle folk som ikke har folkeskikk til å takke.

Glad for barna jeg som blir glade for hver hjemmestrikkede strømpe som er pakket inn i gullbånd og papir, like takknemlige som om det hadde vært pc-spill eller noe annet litt høyere opp på ønskelisten. Derfor er det kun middelaldrende grinebitere som kan provosere ved julen, ikke barnas glede.

Jeg er forøvrig enig med deg at har man sorg i hjerte kan julen være vanskelig, men man trenger ikke å bli misunnelig, det var noe sånt jeg mente.

:-)

[mussa]

Hva er det som sier at en psykiater skal bedre forstå dette enn andre uvitende? Han har trolig aldri gått i disse skoene. Han har lest og han behandler. Han er faktisk relativt uvitende om hvordan det er å ha og leve med de fleste psykiske psykdommer. Om han ikke holder noe skjult/privat for oss da:) Jeg tror ikke det. Han besitter ikke den ydmykheten i møte med som de som har erfart har.

vi kan jo ikke bare være en haug med psyke som forstår seg ihjel på hverandre og synes synd på hverandre (jeg sier ikke at det alltid er sånn), jeg synes det er fint det er en med faglig kompetanse som hjelper oss å holde "beina på jorda" noen ganger. Og andre ganger er det en stor hjelp og få råd fra noen i samme situasjon.

Synes NHD er en svært sympatisk person, men han er profesjonell og ærlig. Det er ikke alltid sannheten er like hyggelig¨å høre. De gangene han virker usympatisk, så er det oftest fordi han har misforstått osv, og da oppklarer han det jo hver gang som feks han gjorde denne gangen.

[Gjest ærlig svart]

vi kan jo ikke bare være en haug med psyke som forstår seg ihjel på hverandre og synes synd på hverandre (jeg sier ikke at det alltid er sånn), jeg synes det er fint det er en med faglig kompetanse som hjelper oss å holde "beina på jorda" noen ganger. Og andre ganger er det en stor hjelp og få råd fra noen i samme situasjon.

Synes NHD er en svært sympatisk person, men han er profesjonell og ærlig. Det er ikke alltid sannheten er like hyggelig¨å høre. De gangene han virker usympatisk, så er det oftest fordi han har misforstått osv, og da oppklarer han det jo hver gang som feks han gjorde denne gangen.

Det er ikke snakk om å forstå seg i hjel. Men om du blir irritert på de du skal hjelpe, så bør man stoppe opp og tenke og prøve å forstå. En må sette seg inn i de en skal hjelpe sin situajson, lese journalen og tenke. Da kan man fort få en annen innstilling som igjen gjør at man er i stand til å hjelpe. Man er ikke profesjonell om en viser irritasjon for den en skal hjelpe. Jeg kan aldri tenke meg at NHD er irritert på de han skal hjelpe.

[Gjest jejei]

vi kan jo ikke bare være en haug med psyke som forstår seg ihjel på hverandre og synes synd på hverandre (jeg sier ikke at det alltid er sånn), jeg synes det er fint det er en med faglig kompetanse som hjelper oss å holde "beina på jorda" noen ganger. Og andre ganger er det en stor hjelp og få råd fra noen i samme situasjon.

Synes NHD er en svært sympatisk person, men han er profesjonell og ærlig. Det er ikke alltid sannheten er like hyggelig¨å høre. De gangene han virker usympatisk, så er det oftest fordi han har misforstått osv, og da oppklarer han det jo hver gang som feks han gjorde denne gangen.

Det virker som du kjenner NHD svært godt. Det gjør ikke jeg.

Jeg ville bare påpeke at det er ingen grunn til å tro at NHD vet noe som helst om det å leve med en psykisk sykdom utover det han hører om hvordan det er. Dvs at han heller ikke evner å bemøte en psykisk syk på noe annen måte enn det han møter andre. Jeg synes ikke han fremstår som hverken ydmyk for eller særs sympatisk. Men min oppfatning av ham er kun basert på det han skriver her inne.