Borderline Personlighetsforstyrrelse

[Gjest undrende777]

Jeg har i en tid hatt en relasjon til en mann, som med tiden har vist seg til å ha en oppførsel ganske langt unna det normale. Jeg har selv fundert på om det kan være borderline personlighetsforstyrrelse. Noen karakteristikker: - Han er 38 år, og har aldri hatt et langvarig forhold. Forholdene hans har enten vært kortvarige og stormfulle med ressurssterke kvinner, eller med kvinner han ser sterkt ned på. - I begynnelsen var han over-romantisk, men når vi begynte å knytte oss til hverandre trakk han seg unna. Han har selv sagt at det er hva han gjør - når noen kommer for nær, trekker han seg unna. Samtidig, kommer han alltid tilbake etter en slik periode, og vil gå videre. Helt til vi kommer enda et hakk nærmere - da skyver han meg unna igjen. Denne vekkskyvningen kan ta mange ulike former. Enten kan han bare ignorere alle mine kontaktforsøk fullstendig, eller så kan han starte en krangel. - Han triangulerer. Når han trekker seg unna meg, skal han samtidig forsøke å knytte et "vennskap" til min bestevenninne. Foreslå å finne på vennskapelige aktiviteter. Fortelle henne ting han burde sagt til meg istedet, som omhandler vår relasjon (frustrasjoner, krangler han burde tatt med meg, forsøk på å gjøre meg sjalu med å prate med henne om kvinner han ser ned på som han skal gjøre ditt og datt med nå når jeg og han ikke er på god fot). Slik jeg ser det: bruke henne for å manipulere meg. Han har også gitt uttrykk for at han håper jeg og denne venninnen min krangler om dette. Vi to står veldig nære (deler leilighet blant annet)- og det virker som om han føler seg truet av det. Han triangulerer også når han er i godt humør. Han har store vanskeligheter med å være alene med meg, og sørger for at vi som regler finner på ting flere sammen. - Han har et merkelig forhold til sex. Han synes fysisk kontakt er overvelmende emosjonelt - og mener det er best å holde seg unna. De første gangene ville han kun tilfredstille meg - jeg fikk ikke ta på ham. Samleie er uaktuelt, og det virker som han får en slags angst hver gang vi blir intime, og spesielt dersom jeg berører ham. Av og til klarer han å gjennomføre - andre ganger stopper han hele situasjonen. De gangene han klarer å gjennomføre - ender det med en "nede-periode". Skyve meg unna, nedstemthet, hele pakka. - Under raserianfall er han umulig å snakke med. De kommer alltid etter en god periode - like brått og uventet hver gang. Den ene dagen er han "fremtidsoptimist": jeg er fantastisk, vi skal gjøre det og det og det i fremtiden - og neste dag skal jeg bare flytte min vei. Der en annen person ville være glad og lykkelig over at forholdet gikk bra og fremover - saboterer han. Han hører ikke på fornuft i slike situasjoner, klandrer meg for ting han har gjort, vrir på fortiden og hva som har skjedd - alt er galt, ingenting er hans feil etc etc. - Han er en mester på sjalusitokter. Når han er sur på meg for et eller annet jeg ikke bestandig forstår (i disse "stenge meg helt ute fasene") - går det mye i sjalusiforsøk. Han kan ignorere mine sms - for å sende sms til denne venninnen min 10 minutter etterpå. Han kan komme på jobben min med en av disse kvinnen han ser ned på: for å ignorere meg og late som han har det superbra (han har til og med kjeftet på meg i ettertid for at jeg ikke hilser på ham i slike situasjoner....) - Han innleder altså "relasjoner" til kvinner han ser ned på. Det kan være fattige utlendinger, andre med store problemer etc etc - kvinner der du åpenbart ser fra første øyekast at han har overtaket. Jeg vet lite om hva han forteller disse kvinnene - men jeg ser at han er veldig "ovenpå" når han omgås dem. Kjekker seg, bestemmer hva de skal spise, er overlegen etc etc. Ikke seg selv med andre ord- men en grandiøs utgave. Disse relasjonene er også ekstremt kortvarige. Videre opplysninger: han har ingen nære venner, en jobb uten særlig ansvar - og når noen prøver å legge ansvar over på ham får han alltid en psykisk nedtur. Han bor for seg selv, men er avhengig av familien sin (spiser alltid middag hjemme hos dem, de handler for ham etc). Humøret han er som beskrevet ovenfor veldig skiftende. I perioder murer han seg innendørs og fremstår som deprimert også. Kan jeg ha rett i at dette er borderline personlighetsforstyrrelse? Og - at dette ikke er normal adferd for et menneske?

[Gjest syskrinet]

Huff, du har iallefall helt rett i at det ikke er normal oppførsel.

Å gjette på diagnose blir verre.

Var jeg deg ville jeg avsluttet forholdet fort som f ...

[Lillemus]

Og denne fyren er du sammen med fordi...?

Kom deg bort fra ham og finn deg en normal, snill og trivelig mann!

[Gondor]

Ta vesken din og løp!

[mussa]

Ta vesken din og løp!

wow... og jeg ville ikke tatt med meg vesken min en gang...

Dette er ikke normal oppførsel nei. Han må få profesjonell hjelp, en type person man ikke må finne på å innvolvere seg med for å "hjelpe" eller "redde" han. Og hvis han ikke ser problemene med egen oppførsel, så vil han nok heller ikke ha hjelp.

Du har skrevet utrolig godt og reflektert. Du virker på meg som veldig ressurssterk. Jeg ville tatt vare på det du har skrevet, enten hvis du noen gang skulle trenge å vise det til noen, eller bare som en påminner til deg selv...

[Gjest togli]

Hjelpes! Uansett hva dette er, så stikk!!