2013:Dead man walking? NOT

[Gjest HHP58]

Har ett stort ønske for det nye året.Det er å få ned tallet på ca 500 som melder seg ut! Depresjon er den aller farligste av alle de psykiske sykdommer.Man ønsker å være sammen med sine døde slektninger,siden sorgen og ensomheten følers alt for stor.

Ordtaket "Det som ikke dreper deg,gjør deg sterkere",liker jeg ikke lenger.Jeg er død,jeg har bare ikke gjort det enda.Jeg er feig.Jeg er svak.

Jeg elsker logikk,ordtak og humanisme.Religion gir meg ingenting lenger.Føler man subjektivt at man har levd i ett ensomt helvete i 8 år,orker man ikke å tenke på hva en streng Gud gjør med oss syndere.

Jeg vurderte en hel uke å bli katilikk,helt til jeg leste om skjærsilden,abortmotstand og prevansjonsmotstand.At Argentina eller Brasil har verdens aller største antall gatebarn er jo fordi disse barna ikke var ønsket.Fattigdom gjør at sex blir en av få gleder.Det er også helt gratis om man kan bruke prevansjon.Ikke alle gaver som kommer etter 9 mnd er like velkomne.

Hadde ikke paven hatt så merkelig syn på sølibatet, skjærs-

ilden og "Guds Mor" kunne mange fler vært "medlem".

Selvmord i den katolske kirke straffes med helvetet.

Er det rart da at over 90% av oss galninger er ateister?

Jeg får stadig beskjed om "at jeg tar plass"."Du prater for mye.La også andre slippe til". Det er vel min egen trykkoker som slipper ut litt damp? Å skru lokket helt fast uten å ha en sikkerhetsventil vil bare føre til en eksplosjon og ødelagt kjele og mat.

Kirkens SOS og Mental Helse sin krisetelefon,bør vel ikke være de eneste som redder folks liv?

Vi begynte å snakke om døden og homofili.Vi har snakket om narkotika og alkoholisme.Er det ikke på høy tid å åpenbare den siste av livets tabuer? Selvmord dreper 500 hvert år.De siste 10 år kunne vi sikkert ha hjulpet noen av disse 5000?

Hva om å sende kronisk deprimerte på en 2 ukers tur til syden? Jeg tror at både Spania,Hellas og Italia ønsker oss velkommen med åpne armer,bare de får tenkt seg om?

Åpenhet gjør ikke noe annet enn at folk som alikevel har angst kan bli verre.Det er nettverket som trenger opplæring så man kan se etter symtomer.Det er ikke mas å ringe noen 1-2 ganger i uka om samtalen er under 30 minutter.

Jeg har instruert naboer og min onkel å sjekke meg opp minst 2 gr per mnd.

[Gjest HHP58]

For vondt å diskutere?

[Gjest hjkgv]

For vondt å diskutere?

Innlegget ditt løper fra det ene til det andre, så det blir litt vanskelig å diskutere. Et tips kan være å skrive litt kortere og konsentrere seg om noen få, eller kanskje bare ett, momenter? Jeg får heller ikke svar hvis jeg skriver langt, men av og til er det godt å bare få det ut

Selvmordsstatistikk, og enkeltskjebner, er i høyeste grad verdt å diskutere! Og spørsmålet ER omfattende. Jeg tror det er viktig å få aksept for at pyskisk lidelse slik at terskelen for å få hjelp blir lavere. Spesielt gjelder dette i kritiske livssituasjoner som samlivsbrudd, uten at jeg har tall på hvor ofte selvmord er situasjonsutløst. Samtidig er jeg litt enig med de som sier at det kan være negativt at alt skal sykeliggjøres og behandles i stedet for at folk tar tak i livet sitt. Jeg er også enig i at åpenhet om psykisk lidelse ikke betyr fritt fram for å fylle de sosiale rom med klager og plager.

Definisjonen av mas er forøvrig ikke mulig å tallfeste. Da jeg og en eks var forelska, var det naturlig og rett å snakke sammen mange timer til dagen og en selvfølge å ha familieabonnement på mobilene så vi kunne sende og ringe så mye vi ønsket. Når hun i tida etter bruddet tok kontakt noen ganger i måneden, var det mas. Det er den som hører på som har definisjonsretten på hva som er mas. Og mas kan vel så gjerne handle om hva man snakker om. Hvis du til stadighet får høre at du tar for mye plass i sosiale rom, bør du kanskje sortere litt i hva som passer hvor. Å la andre slippe til, gi dem plass, heller spørre oppfølgingsspørsmål til det de er opptatt av og vise oppriktig interesse, gjør at de føler seg sett og verdsatt. Da gir de gjerne det samme tilbake, men ikke misbruk muligheten - gir de deg fingeren så ta fingeren, ikke hele hånda!

[Gjest HHP58]

Innlegget ditt løper fra det ene til det andre, så det blir litt vanskelig å diskutere. Et tips kan være å skrive litt kortere og konsentrere seg om noen få, eller kanskje bare ett, momenter? Jeg får heller ikke svar hvis jeg skriver langt, men av og til er det godt å bare få det ut

Selvmordsstatistikk, og enkeltskjebner, er i høyeste grad verdt å diskutere! Og spørsmålet ER omfattende. Jeg tror det er viktig å få aksept for at pyskisk lidelse slik at terskelen for å få hjelp blir lavere. Spesielt gjelder dette i kritiske livssituasjoner som samlivsbrudd, uten at jeg har tall på hvor ofte selvmord er situasjonsutløst. Samtidig er jeg litt enig med de som sier at det kan være negativt at alt skal sykeliggjøres og behandles i stedet for at folk tar tak i livet sitt. Jeg er også enig i at åpenhet om psykisk lidelse ikke betyr fritt fram for å fylle de sosiale rom med klager og plager.

Definisjonen av mas er forøvrig ikke mulig å tallfeste. Da jeg og en eks var forelska, var det naturlig og rett å snakke sammen mange timer til dagen og en selvfølge å ha familieabonnement på mobilene så vi kunne sende og ringe så mye vi ønsket. Når hun i tida etter bruddet tok kontakt noen ganger i måneden, var det mas. Det er den som hører på som har definisjonsretten på hva som er mas. Og mas kan vel så gjerne handle om hva man snakker om. Hvis du til stadighet får høre at du tar for mye plass i sosiale rom, bør du kanskje sortere litt i hva som passer hvor. Å la andre slippe til, gi dem plass, heller spørre oppfølgingsspørsmål til det de er opptatt av og vise oppriktig interesse, gjør at de føler seg sett og verdsatt. Da gir de gjerne det samme tilbake, men ikke misbruk muligheten - gir de deg fingeren så ta fingeren, ikke hele hånda!

Når man er enebarn og nøkkelbarn har jeg muligens fått en alt for snill og moderlig oppdragelse.Drømmen hadde vært en eldre bror.Når man helt mangler referanser kan man gjerne havne i begge grøfter før man finner veien.

En klok mann sa en gang at "Det ikke kommer an på om man faller,men hvor fort man reiser seg igjen"

Dog misliker jeg sterkt ordtaket :"Det som ikke dreper deg,gjør deg sterkere".Jeg har derfor i minst 5 år følt meg som en død mann,før jeg fant ut at jeg måtte forkaste dette ordtaket,siden det ikke passet på meg.

Å bruke 20 år av sitt liv eller 37% på å komme opp fra liggende til sittende kan virke lang tid.Men jeg var ett mobbeoffer mange av de stedene jeg bodde og hadde den samme munndiareen som Hærland,Skåber og andre.

At jeg snakket fort og tenkte etterpå var ikke noe sjakktrekk,og usikkerhet gav mobberne ett mål.Impulsive folk havner ofte i trøbbel,så jeg måtte lære meg å holde kjeft."Tale er sølv,taushet er gull."

Fremdeles for langt hjkgv?

[Gjest hjkgv]

Når man er enebarn og nøkkelbarn har jeg muligens fått en alt for snill og moderlig oppdragelse.Drømmen hadde vært en eldre bror.Når man helt mangler referanser kan man gjerne havne i begge grøfter før man finner veien.

En klok mann sa en gang at "Det ikke kommer an på om man faller,men hvor fort man reiser seg igjen"

Dog misliker jeg sterkt ordtaket :"Det som ikke dreper deg,gjør deg sterkere".Jeg har derfor i minst 5 år følt meg som en død mann,før jeg fant ut at jeg måtte forkaste dette ordtaket,siden det ikke passet på meg.

Å bruke 20 år av sitt liv eller 37% på å komme opp fra liggende til sittende kan virke lang tid.Men jeg var ett mobbeoffer mange av de stedene jeg bodde og hadde den samme munndiareen som Hærland,Skåber og andre.

At jeg snakket fort og tenkte etterpå var ikke noe sjakktrekk,og usikkerhet gav mobberne ett mål.Impulsive folk havner ofte i trøbbel,så jeg måtte lære meg å holde kjeft."Tale er sølv,taushet er gull."

Fremdeles for langt hjkgv?

Det er ikke for langt for meg, men skal du skape diskusjon og få lange tråder, bør du nok heller si noe tull og fjas i et par setninger Kanskje en forumundersøkelse om for eller imot g-streng eller noe annet uvesentlig.

At det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, er bare tull. I beste fall en sannhet med sterk begrenset gyldighet og knapt nok en fattig trøst.

Jeg opplever at mange mennesker som sliter, er veldig opptatt av hvorfor ting er som de er. Hva med å fokusere på hvordan, hva kan gjøres noe med, hva må aksepteres som det er? Livet handler tross alt bare om å gjøre det beste ut av situasjonen og forsøke å ha det best mulig. Folk som sliter, har også en tendens til å bli veldig selvopptatte. Husk når du snakker, at andre også er stort sett bare opptatt av seg selv og sitt, og de har også sine problemer og vanskeligheter i livet. Du må sortere hvem du deler hva med. Noen ting bør kanskje være forbeholdt profesjonelle behandlere. Ellers burde flere hatt som en generell regel å på forhånd tenke bittelitt igjennom om de andre er interesserte i å høre det man har å si. Selvsagt kan man også snakke om seg og sitt, men i så fall må man allerede ha en slags gjensidig interesse i hverandre.

Det er den som blir kontaktet som har definisjonsretten på hva som er mas. Når jeg og min ene eks var forelska, var det naturlig å snakke sammen flere timer hver dag. Vi hadde selvfølgelig familiemobilabonnement så vi kunne ringe og sende meldinger så mye vi ville. Dette var ikke mas. Når hun i etterkant tok kontakt et par ganger i måneden, var det mas.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke for langt for meg, men skal du skape diskusjon og få lange tråder, bør du nok heller si noe tull og fjas i et par setninger Kanskje en forumundersøkelse om for eller imot g-streng eller noe annet uvesentlig.

At det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, er bare tull. I beste fall en sannhet med sterk begrenset gyldighet og knapt nok en fattig trøst.

Jeg opplever at mange mennesker som sliter, er veldig opptatt av hvorfor ting er som de er. Hva med å fokusere på hvordan, hva kan gjøres noe med, hva må aksepteres som det er? Livet handler tross alt bare om å gjøre det beste ut av situasjonen og forsøke å ha det best mulig. Folk som sliter, har også en tendens til å bli veldig selvopptatte. Husk når du snakker, at andre også er stort sett bare opptatt av seg selv og sitt, og de har også sine problemer og vanskeligheter i livet. Du må sortere hvem du deler hva med. Noen ting bør kanskje være forbeholdt profesjonelle behandlere. Ellers burde flere hatt som en generell regel å på forhånd tenke bittelitt igjennom om de andre er interesserte i å høre det man har å si. Selvsagt kan man også snakke om seg og sitt, men i så fall må man allerede ha en slags gjensidig interesse i hverandre.

Det er den som blir kontaktet som har definisjonsretten på hva som er mas. Når jeg og min ene eks var forelska, var det naturlig å snakke sammen flere timer hver dag. Vi hadde selvfølgelig familiemobilabonnement så vi kunne ringe og sende meldinger så mye vi ville. Dette var ikke mas. Når hun i etterkant tok kontakt et par ganger i måneden, var det mas.

Nettopp!