Den innbildt syke

[EnolaGay]

Poenget når prøver viser at det ikke er noe i veien, er jo (med mindre man går ut fra at pasienten har hypokondri som hobby) ikke at pasienten nødvendigvis er frisk, men at man ikke har funnet ut hva som feiler vedkommende...

Og risikoen med det er at pasienten blir gående med sine problemer, venner seg til dem og ikke oppdager det når et nytt og farligere problem oppstår.

[EnolaGay]

Hva skal de si, mener du? "Du har hatt et fryktelig liv, kjære deg. Opplevd mye dritt, ser jeg. Det er det nok ikke så mange andre her i landet som har. Det gjør vondt i skulderen, altså? Undersøkelser og bilder viser ingenting galt. Jammen da så. Vil du ha sykemelding eller uføretrygd? Piller eller terapi, eller begge deler? Ingenting? Ok, da går vi for det. Trygd, ingen masete utredninger og nærgående spørsmål. Skal det være et kurs i akvarellmaling?"

Hehehehehe ..det der er stort sett NØYAKTIG det jeg blir møtt med hver eneste gang! Fantastisk skrevet!

*humre*

[Mrs. Wallace]

Noen burde vært beskyttet mot seg selv. Klassekampen kommer til å få smekk på lanken av PFU...

''Klassekampen kommer til å få smekk på lanken av PFU...''

På hvilket grunnlag da, tenkte du?

[Gjest night bird]

Hva skal de si, mener du? "Du har hatt et fryktelig liv, kjære deg. Opplevd mye dritt, ser jeg. Det er det nok ikke så mange andre her i landet som har. Det gjør vondt i skulderen, altså? Undersøkelser og bilder viser ingenting galt. Jammen da så. Vil du ha sykemelding eller uføretrygd? Piller eller terapi, eller begge deler? Ingenting? Ok, da går vi for det. Trygd, ingen masete utredninger og nærgående spørsmål. Skal det være et kurs i akvarellmaling?"

Øh.... Hæ?

[Gjest night bird]

Er inbildningssyke et stort problem?

[Gjest togli]

Og risikoen med det er at pasienten blir gående med sine problemer, venner seg til dem og ikke oppdager det når et nytt og farligere problem oppstår.

Enig!

Kjente en som hadde MS, men som ikke likte å oppsøke legen for ofte for diffuse symptomer.... Han regna med alt han kjente trolig var relatert til MS'en. For sent ble det oppdaga at han faktisk hadde svulst på hjernen, og noen få uker etterpå så døde han...

[Madelenemie]

Jeg synes du er temmelig fordomsfull her. Hva vet du om hva hun og mange av oss andre har opplevd? Du vet ingenting, det er det du gjør. Det at man ikke har bukket under, vært innlagt eller fått en diagnose betyr ikke at man aldri har opplevd lidelse. Mange av de som har greid seg bra har opplevd langt verre ting enn du har. Hvor mye lidelse folk har opplevd kan du ikke se på dem. Du kan se hvordan de har taklet den noen ganger, men somregel ser du ingenting.

Hei!

Jeg har selv ikke bukket under, vært innlagt :-)

Men nettopp min fjernhet og autisme har spart meg fra mye lidelse, fra å ta hatet personlig, fra å oppfatte slik det var ment, litt som å vokse opp i et godt hjem, jeg hadde jo min egen verden.

Mange og de fleste som har lært meg mest her på forumet har ikke vokst opp slik jeg vil alle barn skal, de hadde ingen egen verden for de hadde ingen autisme, de var sunne, friske, følsomme barn, som ble født inn til for stor grad av urettferdighet.

De som har lært meg mest i mine år her på dol, er nettopp de som skader seg selv, , det var de som er misbrukte, voldtatt og utsatt for omsorgsvikt, det er all den lidelsen til de små som ikke fikk det de burde.

Min psykiater sa "din autisme har spart deg for mye", jeg tenkte "javel", jeg tenker ofte "faktisk har min psykiater rett", jeg hadde ingen trygg oppvekst, men jeg hadde min helt egen verden.

Jeg bruker ikke min autisme og jeg syns ingen skal bruke sin egen opplevelse av ting og forhold, basert på de få skritt man har tatt i livet og den lille erfaring man har fått av det, til å mene for mye om den smerte som fører til at så mange små, blir til store, som ikke mestrer livet så godt som de ville gjort hvis de vokste opp i varmen og visdommen og klokskapen og tryggheten.

Det var noe om det jeg forsøkte skrive og mene noe om, for mange små i hjertet og store i kroppen har truffet mitt hjertet her inne på dol, de bærer jeg med meg, de gjør meg mykere og flinkere og til et bedre menneske, gjennom det liv de har levet som forklarer mange av deres måter å håndtere livet på. (om de ofte er negative og vedvarende dårlige i dårlige handlingsmønstre) spiller liten rolle, jeg tror det kun fins en medisin mot den smerte de bærer, omsorg, mer omsorg, å bli sett, hørt, tatt på alvor og hørt. Selv om det er vondt, selv om det stiller oss foran vår egen begrensing så grusomt og sant og brutalt som det er å møte det: jeg kan jo ikke gjøre noe, jeg har ikke magien., vi skjønner hvor små vi er, hvor lite vi kan gjøre, men det vi kan bør vi gjøre, være der for alle de istykkerreve barna som er blitt voksne, det er der magien ligger, det som fins av magi, det som kan forandre litt og litt, som kan lege sår, og gi oppreisning, men det krever noe vi i dag mangler, tålmodighet og uselviskhet.

[Madelenemie]

Godt at du kom med denne motvekten:-) Jeg savner litt mer menneskelighet her.

Hei!

Den savner jeg også mer og mer, men det er dere her inne som har lært meg det!

Tusen takk!

[Gjest Nickløsheletida]

Nettopp. Hvorfor i all verden sendes ikke en pasient med normale blodprøver videre til spesialist med det samme, når pasienten ikke føler seg frisk. De færreste av oss er hypokondere eller har helseangst. Og selv de må bli tatt på alvor.

Håper ikke NHD ser på det innlegget han viser til som noe positivt.....

''Hvorfor i all verden sendes ikke en pasient med normale blodprøver videre til spesialist med det samme''

Hadde de enda tatt blodprøver, så hadde de funnet det ut da han var spebarn. Jeg ba om blodprøve 2 ganger, men fikk til svar at det var unødvendig. Vel, de tok sånne vanlige blodprøver, men ikke mer omfattende. Med en gang blodprøvene ble tatt, fikk de svaret på hva som feilte han. En sykdom han må ta medisner for hele livet.

[Madelenemie]

Kloke ord. :-)

Hei!

Takk for at du skjønte det akkurat slik jeg mente dem :-)

[Madelenemie]

Du skriver, som så ofte ellers, mye klokt, madelenemie!

Godt nyttår til deg og dine!

Alt godt!

Hei!

Godt nytt år Sør,

Sendte deg jo mail :-)

[Madelenemie]

''Problemet er at denne kvinnen som de fleste leger ikke har noen erfaring med sorg, tap, å bli knust, hatet, foraktet osv... fordi de vokste opp i ressurssterke hjem. De er gjennomelsket, stappmette, de raper av overflod på kjælighet og får de gnagsår når de er 20 år skriker de for de har ikke opplevd noe verre :-) og bra er det, men gladere er jeg for de som bevarer ydmykheten for hva de har å takke sin gode helse for.

Derfor har jeg nok mer respekt for de leger som klarer tross sin gode bakgrunn å forstå de mekanismer som ligger bak at også noen er så syke, vil være så syke fordi de trenger en omsorg de aldri fikk.

''

Klokt skrevet :-)

Kronikkforfatteren har imidlertid et godt poeng når det gjelder at opplæringen av leger også bør omfatte måter å snakke om friskhet og ikke bare sykdom.

Hei!

:-) Takk

Jeg tror vi er enige begge to med hverandre, det kjennes litt sånn.

Å være menneske, jeg tenker medmenneske er en kunst :-)

De som har lært meg mest om å være medmenneske er de som krever fordi de ikke fikk det jeg mener alle man burde og skulle.

De fins her inne, under forskjellige nick, men jeg vet ikke om de vet hva de har gjort for meg i mitt liv, men det er kanskje ikke så viktig så lenge de er magien i mitt liv.

Ekte magi som virkelig fins er den aller beste!

[Gjest villevi]

Nils Håvard Dahl;

"Meget leseverdig" kan jeg være enig i - men det kommer ikke eksakt frem av setningen din om du mener dette positivt....?? Det forundrer meg veldig om du lar deg blende, og om du sluker alt hun sier her, rått. For meg var dette leseverdig, men kun for å bli provosert. Og flau på hennes vegner.

Jeg er en av de som ikke ble trodd, fordi de ikke fant noe. Ble sendt til psykiatrisk vurdering, dette måtte liksom være vås fra ende til annen, eller i beste fall psykosomatisk. Vet du hva? De tok feil. Om du visste hvor arrogante leger kan være. Har du møtt noen av dem? Har du noengang hatt en diagnose som det var vanskelig å finne ut av? Det har jeg. Det er direkte pinlig å betrakte noen av dem, nettopp fordi de tror deres hovudoppgave er å berolige pasientene, overbevise om at alt er normalt - selv om de ikke har dekning for å friskmelde! Jeg tør påstå at flere leger er late kverulanter som tjener rått (som hun også nevner!) på antall timer, dessverre har de ikke provisjon på antall pasienter de faktisk klarer å få FRISKE! Ytterst få leger har ryggrad til å si "beklager, men jeg vet sannelig ikke hva som feiler deg. Er du interessert i at vi går videre med dette? I så fall kan jeg henvise deg til xxxx yyyy, som er meget dyktig på dette feltet". De legene som tør å si de ordene, har stoooor stjerne hos meg. Slike leger som denne kvinnen, ville jeg ALDRI lagt mitt liv i deres hender på. Hvem pokker er det som ønsker å være syk?? Jo, de finnes nok, muligens i utstrakt antall også, men de fleste av oss har et oppriktig ønske om å fungere optimalt. Det er UHØRT av denne legen å nærmest kjemme alle med én kam.

Jeg tipper pasientlisten hennes blir skral etter dette. Jeg er ikke hevngjerrig av type, men tror nok at hun får smake sin egen medisin, at hun mister respekt hos sine pasienter (og andre). Jeg tror hun har kjørt seg fast i et uheldig spor, og trenger seg en lang ferie. Kanskje hun ikke er helt frisk selv - hva psyken angår - MEN, og OBS! Siste setningen min her er både satt på spissen og sarkastisk. Sagt med et smil, og halvveis på spøk.

Jeg har dessuten samme inntrykk som Madeleinemie, at denne kvinnelige legen (med flere, i samme kategori, uavhengig av kjønn) umulig kan ha opplevd mye vondt i sitt liv. Og jeg er ikke bedømmende av type - det tror jeg heller ikke Madeleinemie er. Jeg vil heller kalle meg (oss?) for gode menneskekjennere - uten å være arrogant.

Dette hun skriver var noe hun kunne fortalt sin ektemann, kanskje en venninne. Å publisere det for "nære" venner på facebook eller twitter, ville etter mitt syn være å leke med ilden. Men, denne kvinnelige legen har sånn klokketro på seg selv og sin egen "elegante" arroganse, at hun faktisk publiserer det i Klassekampen. Jeg har ikke ord. Jo, forresten, det har jeg. Patetisk. (!!!!) Innerst inne har jeg et vagt håp om at hun mente det sarkastisk, med en litt "morsom" vri, og ikke seriøst ment. Men det var så velformulert, "veldokumenterte" tanker fra barnsben av og såpass "følelsesladet" fra hennes side, at jeg tror hun mener hvert ord. Hva med å gå litt i seg selv, som faktisk jukset på seg en blindtarmoperajon?? Nei, hun tror visst at alle andre er like sleipe som henne selv.

Som en motvekt, kjære Nils Håvard, ønsker jeg å dele denne linken med deg og dere andre her, den er utrolig godt skrevet, er meget leseverdig, i særs positiv forstand - i pasientenes favør. Dvs., dessverre tok det også her alt for lang tid, i denne mannens (som selv er lege) flere møter med svært mange trangsynte, superarrogante leger. Dette kan ikke publiseres for ofte, og er noe mange leger (_forhåpentligvis_) kan lære av.

http://tidsskriftet.no/article/972336

GOD LESNING!

Linken fungerer ikke.

[Katt-ja]

''Derfor har jeg nok mer respekt for de leger som klarer tross sin gode bakgrunn å forstå de mekanismer som ligger bak at også noen er så syke, vil være så syke fordi de trenger en omsorg de aldri fikk. ''

Jeg blir veldig kvalm av dette utsagnet. Vil være så syke? Tror du virkelig at det er noen som ønsker å være syke og ha et liv som ikke ligner noen ting? Pga av en omsorg de aldri fikk?

Dette provoserer meg veldig, men jeg skal ikke si mere. Når jeg tenker meg om så bør jeg kanskje ta på meg den skylden. Det er jo det jeg gjør hele tiden.

''Jeg blir veldig kvalm av dette utsagnet. Vil være så syke? Tror du virkelig at det er noen som ønsker å være syke og ha et liv som ikke ligner noen ting? Pga av en omsorg de aldri fikk? ''

Det er to måter å tolke utsagnet på (men jeg kom ikke med det, så jeg vet ikke hvilken av tolkningene som var ment). At noen vil være så syke, kan bety at de ønsker det, men det kan også bety at noen kommer til å være så syke... Ikke å ville som i ønske men å være i futurumsform.

Og så var det vel ikke frosken som sa dette, men Madelenemie.

[Gjest Pandalouise]

Linken fungerer ikke.

Takk for beskjed. Veldig rart, jeg får den heller ikke opp nå. Kan den være slettet nå?? Skulle ikke forundre meg. Den er ikke veldig positiv for leger, nemlig. Poster den på nytt når eller om jeg finner den igjen.

[laban]

Takk for beskjed. Veldig rart, jeg får den heller ikke opp nå. Kan den være slettet nå?? Skulle ikke forundre meg. Den er ikke veldig positiv for leger, nemlig. Poster den på nytt når eller om jeg finner den igjen.

Jeg fikk åpnet den nå.

[frosken]

Nils Håvard Dahl;

"Meget leseverdig" kan jeg være enig i - men det kommer ikke eksakt frem av setningen din om du mener dette positivt....?? Det forundrer meg veldig om du lar deg blende, og om du sluker alt hun sier her, rått. For meg var dette leseverdig, men kun for å bli provosert. Og flau på hennes vegner.

Jeg er en av de som ikke ble trodd, fordi de ikke fant noe. Ble sendt til psykiatrisk vurdering, dette måtte liksom være vås fra ende til annen, eller i beste fall psykosomatisk. Vet du hva? De tok feil. Om du visste hvor arrogante leger kan være. Har du møtt noen av dem? Har du noengang hatt en diagnose som det var vanskelig å finne ut av? Det har jeg. Det er direkte pinlig å betrakte noen av dem, nettopp fordi de tror deres hovudoppgave er å berolige pasientene, overbevise om at alt er normalt - selv om de ikke har dekning for å friskmelde! Jeg tør påstå at flere leger er late kverulanter som tjener rått (som hun også nevner!) på antall timer, dessverre har de ikke provisjon på antall pasienter de faktisk klarer å få FRISKE! Ytterst få leger har ryggrad til å si "beklager, men jeg vet sannelig ikke hva som feiler deg. Er du interessert i at vi går videre med dette? I så fall kan jeg henvise deg til xxxx yyyy, som er meget dyktig på dette feltet". De legene som tør å si de ordene, har stoooor stjerne hos meg. Slike leger som denne kvinnen, ville jeg ALDRI lagt mitt liv i deres hender på. Hvem pokker er det som ønsker å være syk?? Jo, de finnes nok, muligens i utstrakt antall også, men de fleste av oss har et oppriktig ønske om å fungere optimalt. Det er UHØRT av denne legen å nærmest kjemme alle med én kam.

Jeg tipper pasientlisten hennes blir skral etter dette. Jeg er ikke hevngjerrig av type, men tror nok at hun får smake sin egen medisin, at hun mister respekt hos sine pasienter (og andre). Jeg tror hun har kjørt seg fast i et uheldig spor, og trenger seg en lang ferie. Kanskje hun ikke er helt frisk selv - hva psyken angår - MEN, og OBS! Siste setningen min her er både satt på spissen og sarkastisk. Sagt med et smil, og halvveis på spøk.

Jeg har dessuten samme inntrykk som Madeleinemie, at denne kvinnelige legen (med flere, i samme kategori, uavhengig av kjønn) umulig kan ha opplevd mye vondt i sitt liv. Og jeg er ikke bedømmende av type - det tror jeg heller ikke Madeleinemie er. Jeg vil heller kalle meg (oss?) for gode menneskekjennere - uten å være arrogant.

Dette hun skriver var noe hun kunne fortalt sin ektemann, kanskje en venninne. Å publisere det for "nære" venner på facebook eller twitter, ville etter mitt syn være å leke med ilden. Men, denne kvinnelige legen har sånn klokketro på seg selv og sin egen "elegante" arroganse, at hun faktisk publiserer det i Klassekampen. Jeg har ikke ord. Jo, forresten, det har jeg. Patetisk. (!!!!) Innerst inne har jeg et vagt håp om at hun mente det sarkastisk, med en litt "morsom" vri, og ikke seriøst ment. Men det var så velformulert, "veldokumenterte" tanker fra barnsben av og såpass "følelsesladet" fra hennes side, at jeg tror hun mener hvert ord. Hva med å gå litt i seg selv, som faktisk jukset på seg en blindtarmoperajon?? Nei, hun tror visst at alle andre er like sleipe som henne selv.

Som en motvekt, kjære Nils Håvard, ønsker jeg å dele denne linken med deg og dere andre her, den er utrolig godt skrevet, er meget leseverdig, i særs positiv forstand - i pasientenes favør. Dvs., dessverre tok det også her alt for lang tid, i denne mannens (som selv er lege) flere møter med svært mange trangsynte, superarrogante leger. Dette kan ikke publiseres for ofte, og er noe mange leger (_forhåpentligvis_) kan lære av.

http://tidsskriftet.no/article/972336

GOD LESNING!

Takk for link til en svært lesbar artikkel :-)

Dette er et vanskelig tema. Jeg har sett på nært hold hvor utrolig nedlatende og arrogant behandling pasienter med vanskelig forståelige symptomer kan bli gitt. I slike situasjoner påføres pasienten en betydelig tilleggslidelse som følge av helsevesenets uforstand. Min mann døde uten av nevrologene kom så langt at de ville gå med på at det ikke var en primært psykiatrisk lidelse som ga hans gradvis totale funksjonssvikt. Heldigvis fantes det andre leger som konstanterte at de var i stand til å skille sykdom fra friskhet selv om de ikke visste sykdommens nøyaktige navn og årsak.

Men samtidig mener jeg at mange i vår kultur roter seg inn i en lite konstruktiv forståelse og sykdom og helse, og at en overdrevent fokus på det som oppfattes som symptomer kan føre galt av sted. Forskning på tilfriskning fra såkalte "diffuse lidelser" viser at det er mye mer enn biomedisinske forhold som avgjør hvem som etter en tid anser seg selv som friske igjen.

Jeg tror vi trenger både debatter om hva sykdom og friskhet er - inklusive hvordan vi bør forholde oss til ulike former for sykdom, men samtidig minne om dette poenget:

''En annen hovedkonklusjon er at legene syntes å anta at symptomene måtte være «psykisk» betinget ved at man ikke fant noe organisk substrat. Dette er en gammel medisinsk tradisjon, som representerer en foreldet enten/eller-holdning og baserer seg på urealistiske forestillinger om mulighetene for å påvise sykdom''

[Gjest prust]

Nils Håvard Dahl;

"Meget leseverdig" kan jeg være enig i - men det kommer ikke eksakt frem av setningen din om du mener dette positivt....?? Det forundrer meg veldig om du lar deg blende, og om du sluker alt hun sier her, rått. For meg var dette leseverdig, men kun for å bli provosert. Og flau på hennes vegner.

Jeg er en av de som ikke ble trodd, fordi de ikke fant noe. Ble sendt til psykiatrisk vurdering, dette måtte liksom være vås fra ende til annen, eller i beste fall psykosomatisk. Vet du hva? De tok feil. Om du visste hvor arrogante leger kan være. Har du møtt noen av dem? Har du noengang hatt en diagnose som det var vanskelig å finne ut av? Det har jeg. Det er direkte pinlig å betrakte noen av dem, nettopp fordi de tror deres hovudoppgave er å berolige pasientene, overbevise om at alt er normalt - selv om de ikke har dekning for å friskmelde! Jeg tør påstå at flere leger er late kverulanter som tjener rått (som hun også nevner!) på antall timer, dessverre har de ikke provisjon på antall pasienter de faktisk klarer å få FRISKE! Ytterst få leger har ryggrad til å si "beklager, men jeg vet sannelig ikke hva som feiler deg. Er du interessert i at vi går videre med dette? I så fall kan jeg henvise deg til xxxx yyyy, som er meget dyktig på dette feltet". De legene som tør å si de ordene, har stoooor stjerne hos meg. Slike leger som denne kvinnen, ville jeg ALDRI lagt mitt liv i deres hender på. Hvem pokker er det som ønsker å være syk?? Jo, de finnes nok, muligens i utstrakt antall også, men de fleste av oss har et oppriktig ønske om å fungere optimalt. Det er UHØRT av denne legen å nærmest kjemme alle med én kam.

Jeg tipper pasientlisten hennes blir skral etter dette. Jeg er ikke hevngjerrig av type, men tror nok at hun får smake sin egen medisin, at hun mister respekt hos sine pasienter (og andre). Jeg tror hun har kjørt seg fast i et uheldig spor, og trenger seg en lang ferie. Kanskje hun ikke er helt frisk selv - hva psyken angår - MEN, og OBS! Siste setningen min her er både satt på spissen og sarkastisk. Sagt med et smil, og halvveis på spøk.

Jeg har dessuten samme inntrykk som Madeleinemie, at denne kvinnelige legen (med flere, i samme kategori, uavhengig av kjønn) umulig kan ha opplevd mye vondt i sitt liv. Og jeg er ikke bedømmende av type - det tror jeg heller ikke Madeleinemie er. Jeg vil heller kalle meg (oss?) for gode menneskekjennere - uten å være arrogant.

Dette hun skriver var noe hun kunne fortalt sin ektemann, kanskje en venninne. Å publisere det for "nære" venner på facebook eller twitter, ville etter mitt syn være å leke med ilden. Men, denne kvinnelige legen har sånn klokketro på seg selv og sin egen "elegante" arroganse, at hun faktisk publiserer det i Klassekampen. Jeg har ikke ord. Jo, forresten, det har jeg. Patetisk. (!!!!) Innerst inne har jeg et vagt håp om at hun mente det sarkastisk, med en litt "morsom" vri, og ikke seriøst ment. Men det var så velformulert, "veldokumenterte" tanker fra barnsben av og såpass "følelsesladet" fra hennes side, at jeg tror hun mener hvert ord. Hva med å gå litt i seg selv, som faktisk jukset på seg en blindtarmoperajon?? Nei, hun tror visst at alle andre er like sleipe som henne selv.

Som en motvekt, kjære Nils Håvard, ønsker jeg å dele denne linken med deg og dere andre her, den er utrolig godt skrevet, er meget leseverdig, i særs positiv forstand - i pasientenes favør. Dvs., dessverre tok det også her alt for lang tid, i denne mannens (som selv er lege) flere møter med svært mange trangsynte, superarrogante leger. Dette kan ikke publiseres for ofte, og er noe mange leger (_forhåpentligvis_) kan lære av.

http://tidsskriftet.no/article/972336

GOD LESNING!

Takk for interessant og skremmende artikkel.

Linken virker nå.

[Madelenemie]

Kjenner du E. S. så godt at du vet hva hun har opplevd i livet?

Det er en slags hersketeknikk å devaluere utsagn fra folk ved å påstå at de hadde hatt andre meninger om de bare haddde hatt det jævlig nok.

Hei!

Jeg har trengt tid til å svare deg!

Det første antar jeg er et retorisk spørsmål, så derfor svarer jeg ikke på det.

Det som var mer vrient var at jeg her driver med hersketeknikk, det er i så fall noe nytt.

Så virker du sint på meg, mulig er du det, at jeg tråkket på en øm tå, men det må en stor friluftsmann som du, tåle, bedre enn meg som er 30 cm kortere og mye lettere.

Det var egentlig det noe av mitt innlegg omhandlet, ja at har man hatt det som de fleste leger, veldig trygt og godt i oppveksten (unntak fins jo selvsagt) så er det ikke så godt å vite hvorfor andre skriker, og truer og oppfører seg ualdersadekvat og kanskje med liten endring av atferdsmønster i vente.

Da jeg svarte siktet jeg til gruppen leger ikke Elisabeths Swensens egen person, det er ingen hemmelighet at de fleste leger er fra ressurssterke familier, det er da desto vanskeligere tror jeg ofte å forstå den dype smerte som kan føre til en atferd som er lite hensiktsmessig, enten det er å tro at man er syk, eller skrike så høyt at man blir innlagt på din avdeling :-)

Det er vanskelig å bevare ydmykheten, og det å ta seg selv lite høytidelig, det burde ikke være så vanskelig for den trygge, men her kommer stoltheten inn.

Den bekjemper ikke noen lege/psykiater uten at hjernen slutter å virke iblant og hjertet begynner å slå. Håper du skjønner hva jeg mener i overført betydning. De som har lært meg mest i livet er de som skriver på ditt område her på dol. I begynnelsen irriterte det meg at de bare ikke syns listene, reglene, disiplinen var svaret og løsningen, så begynte jeg gradvis å forstå at de har mistet armene, vingene og har sår jeg selv ble spart for, og du (tror jeg) derfor om enn av ulike grunner kan både du og jeg lære oss større grad av ydmykhet, ta oss selv mindre høytidelig, og ha færre ømme tær.

Uansett om du eller min psykiater eller et annet menneske blir så sint på meg at det er vanskelig å forstå, så går det litt forbi, jeg fokuserer kun på saker, og de gode råd du har gitt meg før, forsvinner ikke eller forandres ikke til noe mindre i meg, av den irritasjon du i et menneskelig øyeblikk viste. Det var et av de beste øyeblikk jeg har erfart med deg her inne. Akkurat det er rart, men sånn er det, at når man glemmer PK og kun er ærlig i sin kjærlighet eller i sitt sinne, det er kortere mellom de to enn man tror, så skjer det bra, man virker med hjertet og litt mindre med fornuften.

Da jeg så filmen " Nims hellige øy" i julen, lærte jeg dette " du tenker, du har det i hodet, du må få det i hjertet" jeg tok det til meg og jeg gir det til deg nå :-) Jeg håper du tar i mot det.

Men jeg syns du skal være mindre redd for å stå frem som den mann du er, ikke som "bare fuglekikker og psykiater", kanskje er du bare det, psykiater og friluftsinteressert, i så fall er ditt liv begrenset, det fins ingen større helter enn hverdagsheltene, de man tror er svake og små, men som når det virkelig gjelder har det i seg.

Til Elisabeth Swensen som egen person har jeg bare dette å mene, vi er ganske like. ''Nå er vi der igjen, denne gang åpent kommersielt. Den medisinske begrunnelsen for ultralyd av alle gravide i uke 32 er totalt fraværende. Ingen ser ut til å bry seg så lenge kundene er glade og stykkprisfinansiering sikrer sykehusets fortjeneste. Praksis varierer dessuten fra sykehus til sykehus og innad i samme helseregion. Argumentet på nettsidene til det sykehuset jeg benytter, er at de vil ta opp konkurransen med private gynekologer som vi jo vet tilbyr ubegrunnet ultralyd i hytt og pine. Media er med på kjøret, de lever av utrygghet og potensielle katastrofer. Vordende mødre er et lett bytte. ”Vil undersøke flere”, skriver fylkesavisen ved lanseringen av sykehusets nye tilbud om ultralyd i uke 32. En frisk 21 år gammel førstegangsfødende har nettopp vært til jordmor på sykehuset. ”Alt ser bra ut!”, sier jordmor. Fosteret er undersøkt fra topp til tå og funnet i skjønneste orden. ”Jeg vil tilbake til ultralydundersøkelse i uke 32”, sier den gravide. ”Det håper både jordmora og klinikksjefen flere gravide vil gjøre” avslutter journalisten.'' Som gravid med visshet om at min tilstand var ufarlig og naturlig og ikke-sykdom, avslo jeg ultralydene og fødte mine barn i ro her hjemme, med gode jordmødre til stede!

Uansett, sangen jeg ga deg, ville jeg gitt deg på nytt.

[Gjest Fattiglusa]

''Hvorfor i all verden sendes ikke en pasient med normale blodprøver videre til spesialist med det samme''

Hadde de enda tatt blodprøver, så hadde de funnet det ut da han var spebarn. Jeg ba om blodprøve 2 ganger, men fikk til svar at det var unødvendig. Vel, de tok sånne vanlige blodprøver, men ikke mer omfattende. Med en gang blodprøvene ble tatt, fikk de svaret på hva som feilte han. En sykdom han må ta medisner for hele livet.

Stakkars liten. Håper det går bra med han nå!