Skuffet over venninne

[Gjest Sliten og vondt i kroppen]

Jeg er skuffet over ei venninne. Vi har kjent hverandre i 10 år så vi vet alt om hverandre. Jeg har de siste årene vært plaget med smerter i nakke og armer. Har vært delvis sykemeldt ei stund og jobber så mye som kroppen min klarer. Senest i går så snakket jeg med henne og sa at jeg hadde vondt pga jeg hadde styret med å pakke bort juleting. I dag ringer hun å sier hun trenger bære hjelp til en kommode hun har kjøpt og spør om jeg kan hjelpe.

Vet ikke om det er noe vits at jeg forklarer hvordan jeg har det pga hun forstår det vist ikke.

[Tullemusa]

Det er ikke lett å sette seg inn i andres smerter, og nå til dags synes jeg annethvert menneske har vondt noe sted.

Du skriver at du har hatt plager de siste to årene og med det forstår jeg det slik at du ikke har akutte smerter.

Jeg har selv slike plager og går for halv maskin innimellom. Likevel hadde jeg greid å hjelpe til med å bære en kommode om jeg hadde blitt spurt. Man skal vel være temmelig dårlig om man ikke hadde greid å hjelpes til.

Nå vet jeg ikke forhistorien bak dette. Om du nylig hadde snakket med henne og fortalt at du var dårlig var det kanskje lite gjennomtenkt av henne å be om slik hjelp. Men hun ser det sikkert fra en annen side. Og tenker sikkert at du greier hvis du vil. Hvis du føler at du ikke makter, si nei og ikke tenk mer på saken. Bruk ikke energi på å være skuffet ihvertfall.

[Mrs D]

Det er ikke lett å sette seg inn i andres smerter, og nå til dags synes jeg annethvert menneske har vondt noe sted.

Du skriver at du har hatt plager de siste to årene og med det forstår jeg det slik at du ikke har akutte smerter.

Jeg har selv slike plager og går for halv maskin innimellom. Likevel hadde jeg greid å hjelpe til med å bære en kommode om jeg hadde blitt spurt. Man skal vel være temmelig dårlig om man ikke hadde greid å hjelpes til.

Nå vet jeg ikke forhistorien bak dette. Om du nylig hadde snakket med henne og fortalt at du var dårlig var det kanskje lite gjennomtenkt av henne å be om slik hjelp. Men hun ser det sikkert fra en annen side. Og tenker sikkert at du greier hvis du vil. Hvis du føler at du ikke makter, si nei og ikke tenk mer på saken. Bruk ikke energi på å være skuffet ihvertfall.

''Jeg har selv slike plager og går for halv maskin innimellom. Likevel hadde jeg greid å hjelpe til med å bære en kommode om jeg hadde blitt spurt. Man skal vel være temmelig dårlig om man ikke hadde greid å hjelpes til.''

Man er forskjellig. Hadde jeg hjulpet til med å bære en kommode (litt avhengig av hvor stor og tung den er, selvsagt), så hadde jeg ikke gått for halv maskin. Da hadde jeg antakelig hatt så vondt i flere dager etterpå at jeg hverken kunne sitte eller stå uten store smerter. Hverdagen min er å gå for halv maskin, jeg foretrekker å ha det sånn fremfor å forverre det i tre-fire dager for å være litt hjelpsom. Mye jeg kan hjelpe til med, bæring er ikke av de tingene.

Å spørre en som plages med smerter om å hjelpe til med bæring er lite gjennomtenkt, og SÆRLIG når vedkommende nettopp har snakket om hvordan hun har det. Det er jo greit at man får inntrykk av at folk har hørt etter når man har snakket, så jeg skjønner godt hun er skuffet.

[Gjest sangsol]

Glemte hun seg? og var litt tankeløs? I så fall, ikke vær skuffet. Alle kan bomme i blant!

Eller visste hun ikke av noen andre å spørre? Ikke vær skuffet over at hun verdsetter deg da. :-)

Du kan svare nei og begrunne med helseplager. Eller bidra og dermed selv slite ekstra noen dager. Du får vurdere hvor mye hun er verdt, og hva du vil og KAN ofre.