Mobbing

[PieLill]

Dette var litt av et tankevekkende svar, Pielill... virkelig. Det setter (flere) ting i en større sammenheng.

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette!

Takk for hyggelig tilbakemeldig.

Ha en god og forhåpentlig frisk helg!

mvh

[trollemor;o)]

''Om germinate går i kjelleren av en liten slengbemerkning som andre kanskje ville ledd av, ja så er det på sett og vis mobbing.

''

Nei, det er det etter min oppfatning ikke. Da er det en selv som er svært sårbar og overfølsom - og det kan være forståelig nok; det er ikke andre som utsetter en for mobbing.

Jeg ser den, og derfor mener jeh t germinate bør fortelle omverdenen hvordan hun har det og hvorfor.

[Gjest bare du]

'' Du tok et eksempel med sjefen som ble sur og ufin fordi hun var syk.''

Det var ment som et eksempel på en situasjon der ts ser ut til å ha overtolket en situasjon i svært negativ retning. Jeg oppfattet det ikke som at sjefen var sur og ufin - mer som en normal 'syk-kommer-ikke-på-jobb-samtale'. Men jeg var selvsagt ikke til stedet da det skjedde.

Men om så var, at sjefen 'objektivt sett' hadde vært sur og ufin, finnes det både hensiktsmessige og destruktive måter og takle det på. Man kan 'ta ut' maksimal krenkelse og la seg suge inn i denne negative opplevelsen. Den som får det ille er en selv, ikke den som gjorde 'forbrytelsen'.

Eller man kan tenke at nå har det vært mye sykefravær og det er ikke rart om vedkommende blir sliten og frustrert av det. Så tar man noen få sekunder til å reflektere over den ubehagelige følelsen dette gav, før man rister det av seg.

Folk som jobber fulltid kan tilbringe opp til 40 timer i uken sammen ca 45 uker i året. Jeg ser det som temmelig urealistisk at ingen i løpet av disse 1800 timene noen gang skal bli så sure og frustrerte at det aldri merkes for omgivelsene.

For eget vedkommende må jeg innrømme jeg foretrekker personer som er tilstrekkelig 'dårlig' til å skjule følelser at jeg vet sånn ca hvor jeg har dem. Folk som gir samme signaler enten de digger meg eller er rasende på meg, synes jeg er pes.

Japan har en kultur som nok ligger mye nærmere ditt ideal. Særlig for kvinner i serviceyrker er det tunge krav om å alltid være like smilende. Dette fører etter hva jeg har forstått til en hel del helseplager.

I vår noe ubehøvlede norske kultur, med lite sans for formell adferd, er det nok best å lære seg og takle de hverdagsfriksjoner blant annet arbeidslivet innebærer.

mvh

Du skriver at du foretrekker at folk viser de er sure/sinte slik at du vet hvor du har de. Samtidig skriver du at f.eks den sure kollegaen ikke behøver å være sur på deg selv om han/hun er sur. Hvordan kan du da vite hvor du har de?

Mennesker er forskjellige. Noen tåler mye, andre mindre alt ettersom. Vi er ikke av roboter som bare kan skru av og på med visse teknikker for hvordan vi skal reagere. Langvarig terapi kan kanskje hjelpe, noe som kan koste store summer. Man er ikke unormal eller syk selv om man kan bli såret og usikker av en sur ufine kollega. Ofte er det en eller to personer på et arbeidsted som stadig er sure eller irrtable og som gjør at flere ikke trives. De burde ikke få lov til å holde på slik.

[PieLill]

Du skriver at du foretrekker at folk viser de er sure/sinte slik at du vet hvor du har de. Samtidig skriver du at f.eks den sure kollegaen ikke behøver å være sur på deg selv om han/hun er sur. Hvordan kan du da vite hvor du har de?

Mennesker er forskjellige. Noen tåler mye, andre mindre alt ettersom. Vi er ikke av roboter som bare kan skru av og på med visse teknikker for hvordan vi skal reagere. Langvarig terapi kan kanskje hjelpe, noe som kan koste store summer. Man er ikke unormal eller syk selv om man kan bli såret og usikker av en sur ufine kollega. Ofte er det en eller to personer på et arbeidsted som stadig er sure eller irrtable og som gjør at flere ikke trives. De burde ikke få lov til å holde på slik.

''Samtidig skriver du at f.eks den sure kollegaen ikke behøver å være sur på deg selv om han/hun er sur. Hvordan kan du da vite hvor du har de?''

Nei det er ikke det jeg sier. Jeg sier at det TS i en tidligere tråd oppfattet som negativt/surt/irritert/bebreidende ikke nødvendigvis behøver å være slik hun oppfattet det.

Kan hende ville en annen som fikk akkurat den samme responsen ikke sett noe negativt i det i det hele tatt. Ordlyden slik TS gjengav i den andre tråden er i alle fall innenfor hva jeg regner som normalt og greit i en slik situasjon. Slik ser det ut til at mange av de andre som svarte også oppfattet det.

Poenget her er å stille spørsmål ved sin egen opplevelse av ting og heller velge den mest positive tolkningen av en situasjon innenfor det sannsynlige spekteret.

Jeg brukte 'historien' om sjefen/lederen fordi dette er et fersk eksempel på en situasjon der ts sannsynligvis har feiltolket og/eller overtolket en situasjon.

Utgangspunktet for denne tråden var at ts ønsket tips om hvordan man kan 'komme over' mobbing.

Mitt hovedpoeng var at en viktig bit er å omprogrammere seg selv mhp den skjeve virkelighetsoppfatningen langvarig mobbing som barn ofte medfører. Ikke fordi det man opplevde som barn ikke var reelt, men fordi det blir feil å tolke dagens virkelighet ut fra disse erfaringene.

mvh

[tonie]

.

Skal ikke prøve meg på noe svar, for mange her har gjort det mye bedre enn jeg ville kunnet. Jeg vil bare si at jeg synes du er blitt utrolig flink til å ta imot råd og konstruktiv kritikk, og det virker veldig som du er på vei mot et bedre liv. Fint å lese disse trådene dine:)

[PieLill]

Jeg ser den, og derfor mener jeh t germinate bør fortelle omverdenen hvordan hun har det og hvorfor.

Å ta det opp med (hele) omverdenen på generell basis i håp om å møte hensyn og forståelse tror jeg blir i overkant optimistisk. Slik vil skremme mange langt vekk.

Derimot har jeg tro på at man i noen relasjoner kan stille spørsmål om hva den andre egentlig mener når man ser man havner i avvisningskarusellen.

Forutsetningen for at noe slikt kan bli konstruktivt er at man er åpen for de svarene man får og at man stiller ikke-anklagende spørsmål.

Eks:

'Kan jeg stille et litt dumt spørsmå; Da du sa/gjorde xxx, oppfattet jeg det som yyy. Men jeg vet at jeg ofte misforstår slike ting så det hadde vært veldig fint om du forklarte dette for meg med teskje.'

Man har uttrykt egen usikkerhet og bedt om råd uten å anklage den andre for situasjonen.

Kommer man i stedet med du-er-budskap, blir det neppe annet enn destruktivt. Det sender den andre i forsvar. Ingen liker å bli beskyldt for noe de ikke har gjort eller ikke er.

mvh

[Angustia]

''Samtidig skriver du at f.eks den sure kollegaen ikke behøver å være sur på deg selv om han/hun er sur. Hvordan kan du da vite hvor du har de?''

Nei det er ikke det jeg sier. Jeg sier at det TS i en tidligere tråd oppfattet som negativt/surt/irritert/bebreidende ikke nødvendigvis behøver å være slik hun oppfattet det.

Kan hende ville en annen som fikk akkurat den samme responsen ikke sett noe negativt i det i det hele tatt. Ordlyden slik TS gjengav i den andre tråden er i alle fall innenfor hva jeg regner som normalt og greit i en slik situasjon. Slik ser det ut til at mange av de andre som svarte også oppfattet det.

Poenget her er å stille spørsmål ved sin egen opplevelse av ting og heller velge den mest positive tolkningen av en situasjon innenfor det sannsynlige spekteret.

Jeg brukte 'historien' om sjefen/lederen fordi dette er et fersk eksempel på en situasjon der ts sannsynligvis har feiltolket og/eller overtolket en situasjon.

Utgangspunktet for denne tråden var at ts ønsket tips om hvordan man kan 'komme over' mobbing.

Mitt hovedpoeng var at en viktig bit er å omprogrammere seg selv mhp den skjeve virkelighetsoppfatningen langvarig mobbing som barn ofte medfører. Ikke fordi det man opplevde som barn ikke var reelt, men fordi det blir feil å tolke dagens virkelighet ut fra disse erfaringene.

mvh

Meget kloke ord i denne tråden, PieLill :-)

[frosken]

Jeg ser den, og derfor mener jeh t germinate bør fortelle omverdenen hvordan hun har det og hvorfor.

''Jeg ser den, og derfor mener jeh t germinate bør fortelle omverdenen hvordan hun har det og hvorfor.''

Noen ganger kan det fungere. Andre ganger hjelper det mest å jobbe med seg selv og holde fast ved prinsippet om at man "kun kan forandre seg selv og ikke andre".

[Angustia]

.

Støtter 'tonie' sitt svar til deg; syns du har tatt konstruktive grep i denne tråden :-) PieLill sine svar var gullkorn (for alle og enhver), og du tok de på strak arm - godt jobba!

[Gjest germimate]

Skal ikke prøve meg på noe svar, for mange her har gjort det mye bedre enn jeg ville kunnet. Jeg vil bare si at jeg synes du er blitt utrolig flink til å ta imot råd og konstruktiv kritikk, og det virker veldig som du er på vei mot et bedre liv. Fint å lese disse trådene dine:)

Tusen takk for utrolig varmende og hyggelige ord til deg og Angustia

[Gjest germimate]

Takk for hyggelig tilbakemeldig.

Ha en god og forhåpentlig frisk helg!

mvh

Jeg bare lurer på noe. Jeg bestemmer meg for å tolke ting i beste mening. Men det kan jo være jeg tar feil også.

Da går jeg kanskje glipp av noe folk prøver å fortelle meg

Får jeg da skrive det på deres konto; "det er deres problem".

Har du noen tanker rundt dette?

[Gjest bare du]

Jeg bare lurer på noe. Jeg bestemmer meg for å tolke ting i beste mening. Men det kan jo være jeg tar feil også.

Da går jeg kanskje glipp av noe folk prøver å fortelle meg

Får jeg da skrive det på deres konto; "det er deres problem".

Har du noen tanker rundt dette?

Forstår tankegangen din. En del, kanskje mange sender hint som de mener man skal forstå. Om en ikke forstår de, så ser de på en som dum. Det beste er å ha normal folkeskikk selv og være samvittighetsfull. Om noen blir sur på deg fordi du ligger hjemme med 39 i feber, så har de et problem. Om du er hjemme fordi du er sliten og ofte borte fra jobb uten særlig god grunn så har de grunn til å være sur. Viktig at du tenker over om de virkelig har grunn til å være sur. Noen blir sure og rirrterte for lite og slike er best å holde seg unna. Men i en jobb så er det umulig omtrent med mindre man bytter jobb. Det bør derfor være krav til god oppførsel der folk må jobbe tett sammen.

[frosken]

Jeg bare lurer på noe. Jeg bestemmer meg for å tolke ting i beste mening. Men det kan jo være jeg tar feil også.

Da går jeg kanskje glipp av noe folk prøver å fortelle meg

Får jeg da skrive det på deres konto; "det er deres problem".

Har du noen tanker rundt dette?

''Jeg bare lurer på noe. Jeg bestemmer meg for å tolke ting i beste mening. Men det kan jo være jeg tar feil også.

Da går jeg kanskje glipp av noe folk prøver å fortelle meg ''

Kan du ikke i såfall spørre dem det gjelder?

[Gjest bare du]

''Jeg bare lurer på noe. Jeg bestemmer meg for å tolke ting i beste mening. Men det kan jo være jeg tar feil også.

Da går jeg kanskje glipp av noe folk prøver å fortelle meg ''

Kan du ikke i såfall spørre dem det gjelder?

Virker så fornuftig å spørre. Men mange synes det likevel er veldig vanskelig fordi man vet ikke reaksjonen. Man føler seg dum og er kanskje redd for å bli sett på som paranoid. Ikke enkelt det der selv om en vil det.

[Gjest germimate]

''Jeg bare lurer på noe. Jeg bestemmer meg for å tolke ting i beste mening. Men det kan jo være jeg tar feil også.

Da går jeg kanskje glipp av noe folk prøver å fortelle meg ''

Kan du ikke i såfall spørre dem det gjelder?

Nei, har erfaring med at folk blir sure på meg og lei av meg om jeg gjør det..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg bare lurer på noe. Jeg bestemmer meg for å tolke ting i beste mening. Men det kan jo være jeg tar feil også.

Da går jeg kanskje glipp av noe folk prøver å fortelle meg

Får jeg da skrive det på deres konto; "det er deres problem".

Har du noen tanker rundt dette?

Jeg har brukt denne "metoden" i alle år. Jeg tar ting beste mening. Skulle det være noen som ønsker å si meg noe negativt som jeg ikke får med meg, får de være tydeligere neste gang.

Hittil har dette fungert for meg.

[Gjest germimate]

Jeg har brukt denne "metoden" i alle år. Jeg tar ting beste mening. Skulle det være noen som ønsker å si meg noe negativt som jeg ikke får med meg, får de være tydeligere neste gang.

Hittil har dette fungert for meg.

Takk for råd

[Gjest germimate]

Forstår tankegangen din. En del, kanskje mange sender hint som de mener man skal forstå. Om en ikke forstår de, så ser de på en som dum. Det beste er å ha normal folkeskikk selv og være samvittighetsfull. Om noen blir sur på deg fordi du ligger hjemme med 39 i feber, så har de et problem. Om du er hjemme fordi du er sliten og ofte borte fra jobb uten særlig god grunn så har de grunn til å være sur. Viktig at du tenker over om de virkelig har grunn til å være sur. Noen blir sure og rirrterte for lite og slike er best å holde seg unna. Men i en jobb så er det umulig omtrent med mindre man bytter jobb. Det bør derfor være krav til god oppførsel der folk må jobbe tett sammen.

Takk

[Madelenemie]

''Det er viktig også at noen påpeker dårlig oppførsel. Du tok et eksempel med sjefen som ble sur og ufin fordi hun var syk. Slikm dårlig oppføsel må vi ha vekk. Det er total magel på folkeskikk. Noen tror det er greit å vise negative følelser. Men i en jobbsammenheng må man kunne oppføre seg selv om en har det pyton. Dette er også noe barn må trene på. I dag blir de ofte unnskyldt for dårlig oppførsel, som f.eks for lite søvn og for mye sukker. Man må lære seg at det ikke er akseptabelt å oppføre seg selv om kroppen ikke er god. Hvis alle bare skal ha lov til å oppføre seg dårlig hver gang vi hadde sterk hodepine eller hadde krangla med gubben, så lurer jeg på hva slags samfunn vi hadde fått. Dette ble litt på siden. Poenget er at ingen har rett til å oppføre seg som en idiot, bare fordi man er i dårlig humør.''

Dårlig oppførsel er ikke ok, men siden det er urealistisk at alle vil oppføre seg som de burde til enhver tid, så bør man gjøre seg selv robust nok til å tåle at verden ikke er perfekt.

Hei!

Det er viktig.

Jeg tror det som kan hjelpe til å gjøre en robust er å ikke overtolke, men bare lese råd og hjelp som isolerte og det de er ment som og ikke tenke at det ligger noe annet bak. (det gjør det jo ikke i de aller fleste tilfeller :.)

Det er viktig å minne seg selv om dette hvis man vil være robust og sterk og ikke dvele ved det som ikke er å dvele ved.

Det som er skrevet eller sagt er kun det, jeg syns noen legger for mye annet inn i det, man må kun forholde seg til fakta i en situasjon.

[Gjest germimate]

Det tar tid og en vil kanskje alltid være prega av mobbinga, men for min del har den på sett og vis gjort meg til et bedre menneske..Høres merkelig ut, men vi har jo opplevd hvor vondt og urettferdig det er så i min jobb som lærer slår jeg hardt ned på mobbing. Eller, jeg lar det ikke få lov til å skje... og skjer det så blir jeg vanvittig sint og slår beinhardt ned på det. Tror det setter så dype spor hos mobberne at de skjønner alvoret.

Du høres ut som en god lærer