Kan man la være å invitere faren sin?

[Gjest ikke krefter]

Mitt forhold til min egen far er verre enn det Laguna beskriver om sin svigermor.

Jeg har invitert til et familieselskap, men holder nå på å avlyse det fordi jeg ikke orker å ha med min far. Det er også fordi jeg ikke er helt frisk akkurat nå, og trenger veldig masse overskudd dersom jeg skal omgås ham.

Jeg ønsker å omgås mennesker som gjør meg godt.

Kan jeg si fra at jeg ikke ønsker at han skal komme, men kun min mor (hun er vanskelig nok i seg selv hun også, men går i alle fall noen hakk bedre enn med min far).

Hvis man skal kunne velge bort mennesker som er destruktive for en, kan man ikke da også velge dem bort selv om de er i familie?

[stromme]

Jeg skjønner ikke det der med hvorfor man må invitere til familieselskap, med mennesker man ikke ønsker å omgås.

La være.

Inviter noen av og til, og ikke kall det familieselskap, men besøk av søster e.l. dersom du ønsker å omgås deler av familien.

[Gjest GA]

selvfølgelig kan man la være å invitere faren sin. Jeg har ikke invitert min i bursdager og sånt på årevis fordi jeg vet at han ikke kommer hvis min mor kommer. Det er han som er vrang, så da er det hans tap.

-lurer litt på hvordan det blir i konfirmasjonen til sønnen min om halvannet år, men den tid den sorg. Kan bli innbringende for gutten hvis bestefar "kjøper seg fri" i det minste!

[Gjest luftslott]

Har tenkt en del på det samme, men for min del er det evt. bryllup som vurderes. Jeg har lyst på en fest som blir et positivt og godt minne, jeg har lyst at svigerfamilien skal trives med min side av familien. Og jeg har mer lyst å gifte meg i kirka enn jeg har til å ha med fattern på festen(for ordens skyld, vi har veldig lite til overs for kirke og kristendom). Men ville det i det hele tatt vært "lov" å la være å invitere sin egen far til bryllupet sitt?

[Angustia]

Med mindre det er snakk om bryllup eller begravelse (og kanskje konfirmasjon) kan du velge han bort uten skyldfølelse og dikkedarier. Tenker jeg.

[Gjest ikke krefter]

Med mindre det er snakk om bryllup eller begravelse (og kanskje konfirmasjon) kan du velge han bort uten skyldfølelse og dikkedarier. Tenker jeg.

Vel, det er bursdagen til et av barna mine. Så jeg syns at jeg "må". Jeg glemte å skrive, at mine foreldre er gift. Men "alle" vet at jeg har et svært anstrengt forhold til min far. Ikke alle vet de egentlige grunnene.

Jeg kvir meg alltid for å gå i selskap med ham, og nå må jeg altså tvinges til å ha ham hjemme hos oss.

[laban]

selvfølgelig kan man la være å invitere faren sin. Jeg har ikke invitert min i bursdager og sånt på årevis fordi jeg vet at han ikke kommer hvis min mor kommer. Det er han som er vrang, så da er det hans tap.

-lurer litt på hvordan det blir i konfirmasjonen til sønnen min om halvannet år, men den tid den sorg. Kan bli innbringende for gutten hvis bestefar "kjøper seg fri" i det minste!

''Kan bli innbringende for gutten hvis bestefar "kjøper seg fri" i det minste!''

Aldri så galt... :-D

[Gjest HHP58]

Dropp hele selskapet.Er du ikke sterk nok til å ha med mor og far kan du bare droppe det.Spør noen,så gi ett ærlig svar.

[Mrs. Wallace]

Dropp hele selskapet.Er du ikke sterk nok til å ha med mor og far kan du bare droppe det.Spør noen,så gi ett ærlig svar.

Så hvis man har et dårlig forhold til en av foreldrene sine, så får man klare seg uten selskap?

[frosken]

''Kan jeg si fra at jeg ikke ønsker at han skal komme, men kun min mor (hun er vanskelig nok i seg selv hun også, men går i alle fall noen hakk bedre enn med min far).''

Jeg ville synes det var mer naturlig å ikke invitere noen av dem. Det er ganske spesielt å be din mor - og samtidig presisere at du ikke ønsker at din far skal komme. Så sant du ikke ønsker å markere en tydelig avvisning av din far, så synes jeg du gjør det unødvendig vanskelig på denne måte.

[Mrs D]

Dropp hele selskapet.Er du ikke sterk nok til å ha med mor og far kan du bare droppe det.Spør noen,så gi ett ærlig svar.

Andre mennesker kan gjøre en godt selv om en har et dårlig forhold til foreldrene sine!

[flisa]

Om han føler som deg, så blir han sikkert glad for å slippe. Venner velger man - familie får man, og ikke alltid alle går sammen.