Tenåring-foreldre relasjon: hvordan forbedre?

[Gjest bruk masse tid!]

Det høres ut som om dette har utviklet seg til krig mellom foreldre og ungdommen. H'*n truer med å være borte fra skolen dagen etter også etter at dere har inndratt pc/mobil.

For endel ungdommer er slike sanksjoner bare bensin på bålet, og situasjonen blir verre. Jeg tenkerat siden strategien deres for å få han/henne på skolen tydeligvis ikke har funket, så er det verdt å tenke helt nytt. Mer av det samme kommer etter all sannsynlighet ikke til å funke.

Det er utmattende med endeløse konflikter og bekymringer rundt ungdom i den alderen.

(og 16 år er verst, synes jeg. Da er de for store til at DU skal bestemme alt, men de er for unge til at DE kan bestemme alt. En evig drakamp og gi- og -ta-situasjon)

Anbefaler deg å google "Petra Røise". Hun driver med coaching av ungdom, deres foreldre m.fl. Hun har mange god råd i forhold til det å få til relasjonen med ungdommen.

Håper dere får det bedre:-)

Desto mindre tid og oppmerksomhet barn og unge får fra foreldrene, desto vanskeligere blir de ofte. Er i såfall min erfaring. De trenger masse tid og oppmerksomhet, da blir de også mye greiere å ha med å gjøre.

[laban]

Tror du ta feil der. De trenger foreldrene veldig og desto mer de holder på med sitt desto mer trenger de foreldrene. De er i en fase hvor de har en mørk og skummel fremtid som ingen av oss vet hvordan blir. Sykdommer, miljkatastrofer, død osv er tanker som fort kan streife. Tenk fra din egen ungdom. Sel var jeg livredd for stjernekrig husker jeg og at mye annet. Hadde jeg ikke hatt voksne som tok seg tid til å prate meg meg og som alltid var der for meg kunne jeg sikkert endt opp med rusproblemer for å døyve problemene. Så ingen tvil om at de trenger foreldre som er der for de. Ser at de bekymringene jeg hadde er tanker som jeg ikke har i deg men tror det er normalt i perioder der hormoner i kroppen endrer seg mye.

Jeg påstår ikke at de ikke trenger foreldrene i det hele tatt eller at man ikke skal være der for å snakke hvis de er interessert. Det jeg hevder, er at tenåringsproblemer ikke oppstår først og fremst fordi foreldrene abdiserer og lar ungdommene sitte hjemme og være engstelige, mens de selv er opptatt med å realisere seg selv.

Jeg tror de færreste skulker skolen fordi de er bekymret for klimaet, eurokrisen eller atomkrig. Det har mer med vantrivsel, prestasjonsjag, Facebook-meldinger og andre "popularitetskonkurranser" å gjøre. Og da er det ikke alltid kvalitetssamtaler med mor og far som peker seg ut som den beste løsningen (ikke dermed sagt at man ikke skal forsøke).

[IngridSletten]

Desto mindre tid og oppmerksomhet barn og unge får fra foreldrene, desto vanskeligere blir de ofte. Er i såfall min erfaring. De trenger masse tid og oppmerksomhet, da blir de også mye greiere å ha med å gjøre.

Var dette et svar til meg???

[Gjest bruk masse tid!]

Jeg påstår ikke at de ikke trenger foreldrene i det hele tatt eller at man ikke skal være der for å snakke hvis de er interessert. Det jeg hevder, er at tenåringsproblemer ikke oppstår først og fremst fordi foreldrene abdiserer og lar ungdommene sitte hjemme og være engstelige, mens de selv er opptatt med å realisere seg selv.

Jeg tror de færreste skulker skolen fordi de er bekymret for klimaet, eurokrisen eller atomkrig. Det har mer med vantrivsel, prestasjonsjag, Facebook-meldinger og andre "popularitetskonkurranser" å gjøre. Og da er det ikke alltid kvalitetssamtaler med mor og far som peker seg ut som den beste løsningen (ikke dermed sagt at man ikke skal forsøke).

Uansett hvilke problemer de har så trenger unge å snakke med voksne. Foreldrene som har kjent de hele liver skulle da helst vært de som de hadde best tillit til til å snakke med om problemer. Om ikke så har de kanskje ikke fått den tilliten og tryggheten de trengte og det er trist. Utrolig viktig at foreldre skaper trygghet og tillhit fra barna er små. Da vil det alltid være trygt å snakke med foreldrene. Hvis foreldre stadig ikke har tid eller stadig retter oppmerksomheten bort fra de så vil de også miste tillit og trygghet til foreldrene.

I dagens samfunn blir foreldre som prioriterer tid på barna fremfor å jobbe mye eller blir med på vennefester sett skikkelig ned på. Det gir ingen status i å bruke tiden sin på barna, tvert om så må du regne med å tåle mye drittprat fra kollegaer, familie og bekjente. Da gjelder det å være sterk og bry seg om desse og tenke at den tiden og invisteringen man bruker på det mest dyrebare man har er langt viktigere.

[Gjest bruk masse tid!]

Desto mindre tid og oppmerksomhet barn og unge får fra foreldrene, desto vanskeligere blir de ofte. Er i såfall min erfaring. De trenger masse tid og oppmerksomhet, da blir de også mye greiere å ha med å gjøre.

Nei, det var ikke et svar til deg.

[Elis31]

I følge Dr. Phil skal man tømme rommet og de skal fortjene å få alt tilbake. Jeg synes det virker som om du er nesten redd for å unndra PC og telefon, og er redd for at du gjør det rette og om du gjør det for lenge. Tenåringen merker sikkert at du er redd.

Hvis man skal prøve en slik knallhard linje tror jeg man må være hard og upåvirket. Og tenke at det er tenåringens problem å tjene dette tilbake. At det godt kan gå en uke før han får det tilbake. Og tenk at dette har faktisk tenåringen valgt selv.

Men jeg er ingen ekspert! Håper du får hjelp. Hva sier skolen om hvorfor poden skulker ?

[Mrs. Wallace]

Uansett hvilke problemer de har så trenger unge å snakke med voksne. Foreldrene som har kjent de hele liver skulle da helst vært de som de hadde best tillit til til å snakke med om problemer. Om ikke så har de kanskje ikke fått den tilliten og tryggheten de trengte og det er trist. Utrolig viktig at foreldre skaper trygghet og tillhit fra barna er små. Da vil det alltid være trygt å snakke med foreldrene. Hvis foreldre stadig ikke har tid eller stadig retter oppmerksomheten bort fra de så vil de også miste tillit og trygghet til foreldrene.

I dagens samfunn blir foreldre som prioriterer tid på barna fremfor å jobbe mye eller blir med på vennefester sett skikkelig ned på. Det gir ingen status i å bruke tiden sin på barna, tvert om så må du regne med å tåle mye drittprat fra kollegaer, familie og bekjente. Da gjelder det å være sterk og bry seg om desse og tenke at den tiden og invisteringen man bruker på det mest dyrebare man har er langt viktigere.

''Foreldrene som har kjent de hele liver skulle da helst vært de som de hadde best tillit til til å snakke med om problemer. Om ikke så har de kanskje ikke fått den tilliten og tryggheten de trengte og det er trist. ''

Det er mange ungdommer (kanskje sågar de fleste) som i perioder heller vil snakke med andre voksenpersoner enn foreldrene. Det behøver slett ikke bety at foreldrene ikke har gitt dem tillit eller trygghet. Noen ganger trenger man å snakke med noen andre. Det hører med til reorienteringen i den alderen.

[laban]

Uansett hvilke problemer de har så trenger unge å snakke med voksne. Foreldrene som har kjent de hele liver skulle da helst vært de som de hadde best tillit til til å snakke med om problemer. Om ikke så har de kanskje ikke fått den tilliten og tryggheten de trengte og det er trist. Utrolig viktig at foreldre skaper trygghet og tillhit fra barna er små. Da vil det alltid være trygt å snakke med foreldrene. Hvis foreldre stadig ikke har tid eller stadig retter oppmerksomheten bort fra de så vil de også miste tillit og trygghet til foreldrene.

I dagens samfunn blir foreldre som prioriterer tid på barna fremfor å jobbe mye eller blir med på vennefester sett skikkelig ned på. Det gir ingen status i å bruke tiden sin på barna, tvert om så må du regne med å tåle mye drittprat fra kollegaer, familie og bekjente. Da gjelder det å være sterk og bry seg om desse og tenke at den tiden og invisteringen man bruker på det mest dyrebare man har er langt viktigere.

''Foreldrene som har kjent dem hele livet, skulle da helst vært de som de hadde best tillit til til å snakke med om problemer. Om ikke, så har de kanskje ikke fått den tilliten og tryggheten de trengte, og det er trist.''

Det er mye som "skulle helst ha vært" i en ideell verden. Jeg tror ikke de velkjente kommunikasjonsproblemene mellom ungdom og foreldre nødvendigvis skyldes at foreldene ikke har gitt dem tillit og trygghet. Jeg synes det høres ut som et enkelt, teoretisk svar på en kompleks og ikke helt unaturlig situasjon.

[Gjest Nickløsheletida]

På skolen der jeg jobber, blir elever i faresonen tett oppfulgt av både kontaktlærer og rådgiver.

Ta kontakt med skolen på mandag og uttrykk din bekymring. Spør konkret hva dere som foreldre skal gjøre for at ungen skal komme seg på skolen. Kom med ønske om tett oppfølging, f.eks at kontaktlærer sender deg mail på fredager i et par uker, der du får kort info om status på leksefronten for uka. Følg med fraværet på fronter / It's Learning hver dag, og konfronter ungen med en gang du ser udokumentert fravær.

Og så er det jo viktig å prøve å motivere, da. Det er sikkert alt annet enn enkelt. Men ungen skal ha ros for det han gjør bra. Min gamle lærer pleide å si til oss "Dere kommer til å ende opp på lampeskjermfletterlinja hele gjengen!" Jeg veit ikke hvor mye eller lite motivert ungen din er for tida, men en alvorsprat om neste skoleår er på høy tid å ha, både med skolen og hjemme.

''På skolen der jeg jobber, blir elever i faresonen tett oppfulgt av både kontaktlærer og rådgiver''

Jeg ringte rådgiver flere ganger ang. min sønn. Det som var litt håpløst var at jeg aldri fikk tilbakemedlinger fordi han var myndig, så det hjalp ikke mye.

Eneste som hjalp i vårt tilfelle, var at faren sluttet og pendle, fikk han opp om morgenen og hjelper han med realfagene. Jeg strakk ikke til på dette området.

[laban]

''På skolen der jeg jobber, blir elever i faresonen tett oppfulgt av både kontaktlærer og rådgiver''

Jeg ringte rådgiver flere ganger ang. min sønn. Det som var litt håpløst var at jeg aldri fikk tilbakemedlinger fordi han var myndig, så det hjalp ikke mye.

Eneste som hjalp i vårt tilfelle, var at faren sluttet og pendle, fikk han opp om morgenen og hjelper han med realfagene. Jeg strakk ikke til på dette området.

Både trådstarter og mariaflyfly omtaler ungdomsskolen.

På vgs er det du beskriver et kjent fenomen - ting endrer seg når de blir myndige. Noen benytter seg av denne "fordelen", slik at de gjør mer som de vil (jeg påstår ikke at sønnen din tenkte slik).

[Gjest Nickløsheletida]

Både trådstarter og mariaflyfly omtaler ungdomsskolen.

På vgs er det du beskriver et kjent fenomen - ting endrer seg når de blir myndige. Noen benytter seg av denne "fordelen", slik at de gjør mer som de vil (jeg påstår ikke at sønnen din tenkte slik).

Ok, ja det er nok slik. Synes det var fryktelig irriterende da han trengte oppfølging til tross for at han var myndig.

[Mrs. Wallace]

Ok, ja det er nok slik. Synes det var fryktelig irriterende da han trengte oppfølging til tross for at han var myndig.

Det er klart at det er frustrerende for foreldre når skolen ikke kan gi informasjon, men det er egentlig ganske selvsagt at det må være sånn. Er man juridisk myndig, så er man det - det finnes ikke grader. Ellers kunne jo mora mi ringt sjefen min og krevd jevnlig tilbakemelding om hvordan jeg gjør det på jobben.

Men dersom eleven selv gir fullmakt til det, kan foreldre fremdeles få informasjon fra skolen. Noen myndige elever går med på dette, da de ser at de trenger oppfølgingen (eventuelt skjønner at de trenger å gå med på det for husfredens skyld, ettersom de fremdeles bor hjemme).

[frosken]

Både trådstarter og mariaflyfly omtaler ungdomsskolen.

På vgs er det du beskriver et kjent fenomen - ting endrer seg når de blir myndige. Noen benytter seg av denne "fordelen", slik at de gjør mer som de vil (jeg påstår ikke at sønnen din tenkte slik).

Min erfaring er at også ungdomsskolen ofte velger å være svært passive i forhold til elever med dårlig skolemotivasjon - (sannsynligvis avventer de situasjonen til den er blitt så ille at de ikke lenger kan være unnvikende?).

Av og til synes jeg det er en litt urealistisk optimisme på dol over hvor enkelt det skal være å få hjelp fra ulike hjelpeinstanser.

[Gjest Nickløsheletida]

Det er klart at det er frustrerende for foreldre når skolen ikke kan gi informasjon, men det er egentlig ganske selvsagt at det må være sånn. Er man juridisk myndig, så er man det - det finnes ikke grader. Ellers kunne jo mora mi ringt sjefen min og krevd jevnlig tilbakemelding om hvordan jeg gjør det på jobben.

Men dersom eleven selv gir fullmakt til det, kan foreldre fremdeles få informasjon fra skolen. Noen myndige elever går med på dette, da de ser at de trenger oppfølgingen (eventuelt skjønner at de trenger å gå med på det for husfredens skyld, ettersom de fremdeles bor hjemme).

Jeg forstå at det må være sånn. Jeg sier bare at det er irriterende når en føler at en fortsatt har et "barn" i hus :-)

[laban]

Min erfaring er at også ungdomsskolen ofte velger å være svært passive i forhold til elever med dårlig skolemotivasjon - (sannsynligvis avventer de situasjonen til den er blitt så ille at de ikke lenger kan være unnvikende?).

Av og til synes jeg det er en litt urealistisk optimisme på dol over hvor enkelt det skal være å få hjelp fra ulike hjelpeinstanser.

Ja, det er sikkert store variasjoner mellom skolene. Men på ungdomsskolen er det i det minste ikke begrunnet med at de bare kan forholde seg til elevene, fordi de er myndige.

Et velkjent problem med å vente på hjelp fra et eller annet sted, er at situasjonen kan bli ganske mye verre i ventetiden.

[frosken]

Ja, det er sikkert store variasjoner mellom skolene. Men på ungdomsskolen er det i det minste ikke begrunnet med at de bare kan forholde seg til elevene, fordi de er myndige.

Et velkjent problem med å vente på hjelp fra et eller annet sted, er at situasjonen kan bli ganske mye verre i ventetiden.

Nei, begrunnelsene er mer av typen "problemet er da ikke _så_ stort".

[....AV]

I dette tilfellet ville jeg nok hatt veldig tett oppfølging en stund. Hvis han/hun sier at de har fått beskjed om å komme senere, be om å få se beskjeden, eller kontakt noen andre foreldre for bekreftelse. Se over leksene og sjekk med lekseplanen at alt er gjort, dere har sikkert tilgang til den elektronisk fra skolens nettportal. Om nødvendig og mulig, følg til skolen hver dag.

[Gjest gir opp-2]

.

[Gjest gir opp-2]

Tenåringstiden kan for foreldre omtrent bli like tøff som småbarnstiden om man ønsker å gjøre sitt beste for barna. Dette er det mange som IKKE forstår. Tenåringer vil ha grenser og MÅ ha grenser. De er trassige akkursatt som en toåring. Enklest er barna fra ca 5-6 år til 11-12 år syns jeg. Så viktig å ha tid til tenåringene. De trenger massevis av oppmerksomhet og foredlre som tar seg tid til de. Det kan igjen kreve at man må gi avkall på noe eller mye, som f.eks egne interesser, hobbyer, fester, tilstelninger og kanskje også gå ned i stilling. Gjør man ikke det så får man fort for lite tid til ungdommen, noe som igjen kan føre til en ødelagt fremtid for den unge.

Bruke tid på ungdommen, sier du?

Mye tid går også til å koke kakao, suppe eller lage smørbrød for å glede hjelpe ungdommen å våkne på morgen- eller for å roe seg ned for natta om kvelden. Stryker h*n over håret eller kinn rett som det er, og forteller jeg er glad i h*n. Smiler og prater. Lytter så godt jeg kan, og stiller spørsmål

Så lyver og skulker h*n på nytt. Den ene morgenen jeg ikke kan bli forsinket på jobb, lyver h*n og sier h*n kommer seg på skolen selv. På slutten av dagen får vi meldingen fra skolen som sier eleven ikke er der.

Ny runde, med sinne/frustrasjon og hvor vi tar bort goder som mobil og PC.

Det samme skjer om og om igjen - og det går kortere tid mellom hver runde.

Vet ikke min arme råd. Det vi gjør, hjelper ikke.

Har søkt på linkene jeg har fått i tråden. Har ringt skole og PPT. Men for å få h*n inn til PPT må han jo skrive under selv....(over 15 år).... Det er dødfødt.

Skolen? Jo, de avtalte møte om 14 dager.

[Gjest togli]

Bruke tid på ungdommen, sier du?

Mye tid går også til å koke kakao, suppe eller lage smørbrød for å glede hjelpe ungdommen å våkne på morgen- eller for å roe seg ned for natta om kvelden. Stryker h*n over håret eller kinn rett som det er, og forteller jeg er glad i h*n. Smiler og prater. Lytter så godt jeg kan, og stiller spørsmål

Så lyver og skulker h*n på nytt. Den ene morgenen jeg ikke kan bli forsinket på jobb, lyver h*n og sier h*n kommer seg på skolen selv. På slutten av dagen får vi meldingen fra skolen som sier eleven ikke er der.

Ny runde, med sinne/frustrasjon og hvor vi tar bort goder som mobil og PC.

Det samme skjer om og om igjen - og det går kortere tid mellom hver runde.

Vet ikke min arme råd. Det vi gjør, hjelper ikke.

Har søkt på linkene jeg har fått i tråden. Har ringt skole og PPT. Men for å få h*n inn til PPT må han jo skrive under selv....(over 15 år).... Det er dødfødt.

Skolen? Jo, de avtalte møte om 14 dager.

Jeg jobber som lærer og har hørt om tilfeller der foreldrene/skolen har gjort avtale om at en ansatt ved skolen kan komme og hente eleven hjemme ved skulk... Det pleier å være meget effektivt at eleven får beskjed om at fra imorgen blir det sånn! Kanskje du kunne snakka med skolen om en slik mulighet?