Noen sammenheng her?

[berreundrar]

Hvis jeg har forstått riktig, så er Asperger syndrom og Bipolar lidelse begge nevropsykiatriske diagnoser. MS er en nevrologisk sykdom.

Er det større sjanse for foreldre å få et barn med AS når den ene forelderen har MS og den andre Bipolar lidelse?

Er disse tre sykdommene nevrologiske alle sammen? Da tenker jeg på om hvis to mennesker med nevrologiske sykdommer, har økt sjanse for at avkommet deres også får det?

Er disse tre lidelsene "i slekt" på en måte? Er det en sammenheng mellom dem?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alle psykiske lidelser er nevropsykiatriske.

Ischias er også en nevrologisk sykdom.

Det er ingen grunn til å tro at en så (over)forenklet klassifikasjon skal ha betydning for psykiske lidelser i neste generasjon.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg vet ikke.

Men jeg vet dette:

Av alle jeg kjenner/vet om med asperger som har fått barn så har alle et eller flere barn med asperger syndrom, det er veldig arvelig!

Jeg har en stødig mann som jeg tror ikke har verken psykisk eller fysisk nevneverdig sykdom i sin familie, likevel arvet mine barn autisme pga av meg.

Jeg har sagt til to par der den ene har asperger at dere får mest sannsynlig barn med asperger syndrom, det virker som det er en sterk arvelig komponent her. Med asperger syndrom er det ikke så farlig, man klarer seg godt, uten medisiner, men det krever mer av foreldrene, man må oversette verden og menneskene, når dette er plassert går det meste annet av seg selv. Da forutsatt at det ikke foreligger andre forhold eks skolevansker, da blir det jo mer komplisert.

Jeg så er program for noen uker siden om bipolare barn det var ganske mye mere komplisert, de hadde store vansker i dagliglivet, de fikk medisiner og jeg vet ikke enda hva jeg selv mener, om medisinene eller sykdommene skapte mest vansker?

Jeg har selv barn som ikke har et snev av autisme, det er enkelt med slike barn, de bare går på skolen, leser lekser og leker og får venner uten å stille et spørsmål om "hvorfor skal jeg ha en venn/hva er en venn?". Fordi jeg har andre barn som ligner på meg, må jeg forklare alt dette her med mennesker, når det er forklart omrent som det er blitt for meg gjennom dol. så går det ganske greit, men jeg tror det forutsetter gode evner så man husker alle systemer og hvordan det er og hvordan mennesker virker.

Jeg vet det nå, skulle ønske jeg fikk denne kunnskapen 20 år før, da kunne jeg jo vist om det og vist hvordan mennesker fungerer, det er tross alt enklere enn matematikk, selv om det ikke er like logisk, derfor må man pugge det, med en viss hukommelse, husker man, dermed er det det man kaller plankekjøring.

[berreundrar]

Hei!

Jeg vet ikke.

Men jeg vet dette:

Av alle jeg kjenner/vet om med asperger som har fått barn så har alle et eller flere barn med asperger syndrom, det er veldig arvelig!

Jeg har en stødig mann som jeg tror ikke har verken psykisk eller fysisk nevneverdig sykdom i sin familie, likevel arvet mine barn autisme pga av meg.

Jeg har sagt til to par der den ene har asperger at dere får mest sannsynlig barn med asperger syndrom, det virker som det er en sterk arvelig komponent her. Med asperger syndrom er det ikke så farlig, man klarer seg godt, uten medisiner, men det krever mer av foreldrene, man må oversette verden og menneskene, når dette er plassert går det meste annet av seg selv. Da forutsatt at det ikke foreligger andre forhold eks skolevansker, da blir det jo mer komplisert.

Jeg så er program for noen uker siden om bipolare barn det var ganske mye mere komplisert, de hadde store vansker i dagliglivet, de fikk medisiner og jeg vet ikke enda hva jeg selv mener, om medisinene eller sykdommene skapte mest vansker?

Jeg har selv barn som ikke har et snev av autisme, det er enkelt med slike barn, de bare går på skolen, leser lekser og leker og får venner uten å stille et spørsmål om "hvorfor skal jeg ha en venn/hva er en venn?". Fordi jeg har andre barn som ligner på meg, må jeg forklare alt dette her med mennesker, når det er forklart omrent som det er blitt for meg gjennom dol. så går det ganske greit, men jeg tror det forutsetter gode evner så man husker alle systemer og hvordan det er og hvordan mennesker virker.

Jeg vet det nå, skulle ønske jeg fikk denne kunnskapen 20 år før, da kunne jeg jo vist om det og vist hvordan mennesker fungerer, det er tross alt enklere enn matematikk, selv om det ikke er like logisk, derfor må man pugge det, med en viss hukommelse, husker man, dermed er det det man kaller plankekjøring.

Jeg har både et friskt barn som greier seg fint på alle områder i livet, og et barn med AS som har mange tilleggsproblemer. Angst, depresjon med suicidale tanker, tvang, spiseforstyrrelser, skolevegring.

Hn sier hn ikke liker mennesker, og forstår ikke vitsen med venner. Hn liker best å være for seg selv.

Gud vet hvor mye jeg har stått på for den ungen for at hn skal ha det bra og ha et greit og velfungerende liv! Men jeg/vi blei ikke tatt alvorlig før vi byttet fastlege som endelig forstod, og som kunne hjelpe til med ulike ting. Bupa og barnevernet er også gode samarbeidspartnere her for at ungen skal ha det best mulig, og jeg er evig takknemlig! Nå får endelig ungen min hjelp! Noe hn skulle ha hatt for minst to år siden! Det er deilig å ikke føle seg så aleine om ansvaret lenger! Nå får både hun og vi hjelp til å klare hverdagen vår bedre.

Bare sånn for sikkerhetskyld i tilfelle du lurer; Vi er målt, veid og stemplet "godkjent" som foreldre. Faktisk har vi fått mye ros fra BV for hvordan vi har taklet livet vårt og foreldreoppgaven. Vi har mange utfordringer både på det ene og det andre plan, mye sykdom dessverre, men likevel går vi altså styrket videre!