Liten gjennomføringskraft?

[Gjest flinkpike]

Ble skuffet.

Min kjæreste har to ufullførte høyere utdannelser, men har fullført noen kurs og har på slikt vis noen kompetanser. Det skal ikke så mye til før han mister motivasjonen for noe, og faller sakte fra fordi han ikke klarer å gjennomføre de store oppgavene, og ikke klarer å lese til noe han egentlig synes er uinteressant. Det er ikke intelligensen det står på, men er det viljestyrke og handlekraft?

Han har beholdt to av studiejobbene sine (fortsatt to år etter han droppet ut), samtidig som har arbeider i en kamerats firma. Dette firmaet er relativt nytt, og derfor får han ikke så mye for det, men alle monner drar, og han håper i fremtiden å nyte godt av at han er den eneste ansatte og vil kanskje kjøpe seg inn etterhvert. Men jeg merker nå på han, at han begynner å miste litt motivasjonen for dette også, for seg om han synes det er gøy til tider, og han synes det er gøy å være med til å få et nytt firma opp å stå, føler han nok ikke at det er hans levevei resten av livet, og at hans innsats kanskje ikke blir så verdsatt når det kommer til stykke (da tenker jeg i kroner og øre, og dette er jeg for så vidt enig i). Da han hintet til dette med firmaet kjente jeg at jeg ble veldig trist og skuffet, da han tidligere har gitt uttrykk for at han har lagt seg fast på dette, og det kjentes trygt for meg at han hadde et mål- noe som forhåpentlig skulle bli hans levevei.

Han sa, da han bestemte seg for å droppe ut av utdannelsen, at han gjerne ville gjøre alvor av å dyrke lidenskapen sin for å bli god til det, dette var nærmest hans unnskyldning for å stoppe på studiet – han ville leve av den, men erkjente at han nok skulle arbeide mye ved siden av, kanskje hele livet. Men jeg så kun at han dyrket dette den første måneden. Etter det, har jeg ikke sett han har holdt på med det et eneste sekund. Jeg selv, er litt flink pike og opptatt av å fullføre ting man begynner på.

Når jeg prøver å snakke til han om slike ting orker han ikke, eller han blir deprimert og sier «ja, jeg vet jeg er håpløs osv.», med andre ord lite konstruktivt.

Hva er galt med ham? Kjenner dere typen? Hvordan kan jeg snakke med ham om det uten å såre ham alt for mye?

For tingen er at han vil så gjerne at vi to skal være sammen resten av livet, få barn, kjøpe hus. Han vil så gjerne lykkes og tjene penger til oss (jeg skal selvfølgelig også tjene noen penger, altså), men jeg begynner å tvile på at det noen gang skjer, og jeg begynner å tvile på om noe er galt med ham eller noe...

[EnolaGay]

Lite utholdenhet, lett for å kjede seg, mange planer og tanker men liten evne til gjennomføring.

Jeg tror ikke slikt blir bedre på sikt og jeg ville tenkt meg nøøøøye om før jeg fikk barn med denne karen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en alvorlig svakhet i hans personlighetsutvikling..

Styr unna en fremtid med denne mannen med mindre du hører med til dem som skal frelse udugelige menn.

[IngridSletten]

Synes dette høres ut som ganske klassiske kjennetegn på ADD. Ønske, vilje, intelligens er på plass, - problemet er å gjennomføringsevne og utholdenhet.

Synes dere skal sjekke ut dette.

Lykke til

[Gjest flinkpike]

Lite utholdenhet, lett for å kjede seg, mange planer og tanker men liten evne til gjennomføring.

Jeg tror ikke slikt blir bedre på sikt og jeg ville tenkt meg nøøøøye om før jeg fikk barn med denne karen.

Jeg kan godt se hva dere mener, at jeg nok bør styre unna "sånne menn". Men jeg glemte jo å skrive, at han er verdens snilleste mann, og vil sikkert bli en fantastisk far på mange måter. Dessuten er han for meg en motivator og en som oppmuntrer meg til å gjennomføre mine mål. Så slik sett så er det også litt likevekt i det, vi prøver å hjelpe hverandre...og er dette god nok grunn til ikke å etablere seg sammen med ham?

Når jeg elsker ham så høyt, han gir meg jo masse kjærlighet...og så lenge det kommer noen penger inn, er det vel greit? Eller?

[Gjest flinkpike]

Synes dette høres ut som ganske klassiske kjennetegn på ADD. Ønske, vilje, intelligens er på plass, - problemet er å gjennomføringsevne og utholdenhet.

Synes dere skal sjekke ut dette.

Lykke til

Hva er ADD?

[Gjest flinkpike]

Hva er ADD?

Jeg googla ADD, og ja, kanskje det passer...men..kjæresten min har en utrolig utholdenhet når det feks. gjelder å lese bøker. I perioder har han lest non- stop flere dager i strekk, og da snakker vi typisk "tung" litteratur. Han er også veldig grundig på mange andre områder, og feks. veldig dyktig på grammatikk og språk (flere språk, også) Det som er synd, er at han ikke klarte å gjennomføre de store oppgavene på utdannelsen; han kunne ikke overskue å lage en problemstilling en gang. Han er ellers reflektert og god til å se tingene fra flere sider...

[Gjest hilsen en psykolog]

Jeg tenker også det samme som Ingrid Sletten, at han kanskje har ADD. Det er i tilfelle noe annet enn en svakhet i hans personlighetsutvikling, slik Nils Håvard Dahl skriver under.

Han burde be fastlegen om en henvisning for utredning av ADD. Dette kan gjøres av enkelte psykiatere/psykologer som har erfaring med dette. Det kan selvsagt også hende at de kommer til et annet resultat.

[IngridSletten]

Jeg googla ADD, og ja, kanskje det passer...men..kjæresten min har en utrolig utholdenhet når det feks. gjelder å lese bøker. I perioder har han lest non- stop flere dager i strekk, og da snakker vi typisk "tung" litteratur. Han er også veldig grundig på mange andre områder, og feks. veldig dyktig på grammatikk og språk (flere språk, også) Det som er synd, er at han ikke klarte å gjennomføre de store oppgavene på utdannelsen; han kunne ikke overskue å lage en problemstilling en gang. Han er ellers reflektert og god til å se tingene fra flere sider...

Ja, det trenger ikke å være noe i veien med utholdenheten når motivasjonen er på topp. Lesing av interessant stoff i dagevis kan gå helt fint. Problemet er at ting blir kjedelige etter hvert.

Evne til organisering av store oppgaver kan også være problematisk.

Anbefaler at du googler litt mer.

Jeg har en sønn med den diagnosen, og har antakeligvis sterke drag av det selv, så jeg vet litt hva det dreier seg om.

Jeg var innom flere utdannelser, hoppa av, men har nå mastergrad i et fag som jeg etter hvert fant ut var "min hylle"

Så det er mulig. Og jeg er ikke en person man bør holde seg langt unna (spark til de andre svarene du har fått;-)

[Gjest flinkpike]

Ja, det trenger ikke å være noe i veien med utholdenheten når motivasjonen er på topp. Lesing av interessant stoff i dagevis kan gå helt fint. Problemet er at ting blir kjedelige etter hvert.

Evne til organisering av store oppgaver kan også være problematisk.

Anbefaler at du googler litt mer.

Jeg har en sønn med den diagnosen, og har antakeligvis sterke drag av det selv, så jeg vet litt hva det dreier seg om.

Jeg var innom flere utdannelser, hoppa av, men har nå mastergrad i et fag som jeg etter hvert fant ut var "min hylle"

Så det er mulig. Og jeg er ikke en person man bør holde seg langt unna (spark til de andre svarene du har fått;-)

Ok, takk for konstruktivt svar..

Jeg har før mistenkt at har en slags diagnose. Han fikk faktisk diagnosen bipolar lidelse for noen år siden, men har ikke hatt noen depresjoner eller maniske episoder på flere år (så lenge vi har vært sammen). Så jeg mistenker egentlig at han er feildiagnosisert. hans manglende fullførelse av utdannelsen skyldes i alle fall ikke depresjoner...

Nå bor vi sammen, men hans gamle leilighet var det ganske rotete, og han blir sur når han skal klippe seg eller barbere seg, fordi han synes det er så stress...nå skal det nevnes at han er ekstremt lite forfengelig, men jeg har mistenkt at det ligger noe mere bak. Her i hjemmet har vi våres faste oppgaver, så det fungerer....han har ellers ekstremt lite utholdenhet med uforutsette huslige ting.

Har du link til en god hjemmeside(artikkel) som bare handler om ADD? Jeg synes, i det artikler jeg har funnet, at det er ADHD som blir mest berørt.

[EnolaGay]

Jeg kan godt se hva dere mener, at jeg nok bør styre unna "sånne menn". Men jeg glemte jo å skrive, at han er verdens snilleste mann, og vil sikkert bli en fantastisk far på mange måter. Dessuten er han for meg en motivator og en som oppmuntrer meg til å gjennomføre mine mål. Så slik sett så er det også litt likevekt i det, vi prøver å hjelpe hverandre...og er dette god nok grunn til ikke å etablere seg sammen med ham?

Når jeg elsker ham så høyt, han gir meg jo masse kjærlighet...og så lenge det kommer noen penger inn, er det vel greit? Eller?

For all del. Det går sikkert an. Om man gidder å bruke livet sitt på å pusse opp et annet menneske.

Men altfor ofte er det like gjerne forelskelsens rosa skimmer som gjør at folk binder seg til håpløse prosjekter. I den tro at de nok skal klare å fikse det, bare man eeeeeeeelsker nok. *sukk*

Dette er et problem for DEG. Helt tydelig ikke for ham... ser du ikke det? Ellers ville jo han sittet her og lurt på hva som var feil i livet hans.. det er ikke noe feil i HANS liv. For DU er jo der klar til å ta alt ansvaret.. allerede. Og her bør du skjønne tegninga.

Som regel gir de opp prosjektet når de sitter med tre unger som lider under den ene forelderens unnfallenhet til evig tid. Og da er gjerne gjelda i millionklassen, et par tre utroskaper gjennomført, man er tippelarbeidende og i ferd med å rable selv..

[IngridSletten]

For all del. Det går sikkert an. Om man gidder å bruke livet sitt på å pusse opp et annet menneske.

Men altfor ofte er det like gjerne forelskelsens rosa skimmer som gjør at folk binder seg til håpløse prosjekter. I den tro at de nok skal klare å fikse det, bare man eeeeeeeelsker nok. *sukk*

Dette er et problem for DEG. Helt tydelig ikke for ham... ser du ikke det? Ellers ville jo han sittet her og lurt på hva som var feil i livet hans.. det er ikke noe feil i HANS liv. For DU er jo der klar til å ta alt ansvaret.. allerede. Og her bør du skjønne tegninga.

Som regel gir de opp prosjektet når de sitter med tre unger som lider under den ene forelderens unnfallenhet til evig tid. Og da er gjerne gjelda i millionklassen, et par tre utroskaper gjennomført, man er tippelarbeidende og i ferd med å rable selv..

Hvem sier at denne manglende gjennomføringsevnen ikke er et problem for HAN??

Det antar i hvert fall JEG at han føler på.

[Gjest flinkpike]

For all del. Det går sikkert an. Om man gidder å bruke livet sitt på å pusse opp et annet menneske.

Men altfor ofte er det like gjerne forelskelsens rosa skimmer som gjør at folk binder seg til håpløse prosjekter. I den tro at de nok skal klare å fikse det, bare man eeeeeeeelsker nok. *sukk*

Dette er et problem for DEG. Helt tydelig ikke for ham... ser du ikke det? Ellers ville jo han sittet her og lurt på hva som var feil i livet hans.. det er ikke noe feil i HANS liv. For DU er jo der klar til å ta alt ansvaret.. allerede. Og her bør du skjønne tegninga.

Som regel gir de opp prosjektet når de sitter med tre unger som lider under den ene forelderens unnfallenhet til evig tid. Og da er gjerne gjelda i millionklassen, et par tre utroskaper gjennomført, man er tippelarbeidende og i ferd med å rable selv..

Hei. Kanskje et velmenende innlegg fra deg (hvem vet), men jeg tror du tar feil i din spådom av våres fremtidsutsikter.

Du har rett når du skriver at å elske hverandre ikke alltid er nok, du har nok også rett i at dette problemet er større for meg enn for ham. Men jeg VET at han ikke er tilfreds med situasjonen og hvordan det er blitt, problemet er vel, at han ikke vet hvordan han skal få gjennomført en endring.

Vi har vært sammen i tre år, og er ikke nyforelska lengere, jeg tok et valg den gangen; å være sammen med han tross hans særheter..nettopp fordi han har mange gode sider også. Han er mye mer økonomisk enn meg, og tross at hans inntekt ikke er så høy, har han en del penger oppspart og intet (!) lån. Man kan selvfølgelig diskutere om han heller burde tatt opp studielån for å klare å fullføre, men nå kan han/vi jo være glade for det.

Jeg vet han forguder meg, og ville aldri vært utro.

Så du kjenner ikke han, og jeg mistenker litt at du skriver ut i fra din egne bitre erfaring. Men noen poenger har du jo.

[EnolaGay]

Hei. Kanskje et velmenende innlegg fra deg (hvem vet), men jeg tror du tar feil i din spådom av våres fremtidsutsikter.

Du har rett når du skriver at å elske hverandre ikke alltid er nok, du har nok også rett i at dette problemet er større for meg enn for ham. Men jeg VET at han ikke er tilfreds med situasjonen og hvordan det er blitt, problemet er vel, at han ikke vet hvordan han skal få gjennomført en endring.

Vi har vært sammen i tre år, og er ikke nyforelska lengere, jeg tok et valg den gangen; å være sammen med han tross hans særheter..nettopp fordi han har mange gode sider også. Han er mye mer økonomisk enn meg, og tross at hans inntekt ikke er så høy, har han en del penger oppspart og intet (!) lån. Man kan selvfølgelig diskutere om han heller burde tatt opp studielån for å klare å fullføre, men nå kan han/vi jo være glade for det.

Jeg vet han forguder meg, og ville aldri vært utro.

Så du kjenner ikke han, og jeg mistenker litt at du skriver ut i fra din egne bitre erfaring. Men noen poenger har du jo.

Hehehehe så vel. Alle som ikke SER at dette er det store og at kjærligheten overvinner alt, de er bitre.

Ønsker deg masse lykke til med prosjektet ditt.

[Mrs D]

Hei. Kanskje et velmenende innlegg fra deg (hvem vet), men jeg tror du tar feil i din spådom av våres fremtidsutsikter.

Du har rett når du skriver at å elske hverandre ikke alltid er nok, du har nok også rett i at dette problemet er større for meg enn for ham. Men jeg VET at han ikke er tilfreds med situasjonen og hvordan det er blitt, problemet er vel, at han ikke vet hvordan han skal få gjennomført en endring.

Vi har vært sammen i tre år, og er ikke nyforelska lengere, jeg tok et valg den gangen; å være sammen med han tross hans særheter..nettopp fordi han har mange gode sider også. Han er mye mer økonomisk enn meg, og tross at hans inntekt ikke er så høy, har han en del penger oppspart og intet (!) lån. Man kan selvfølgelig diskutere om han heller burde tatt opp studielån for å klare å fullføre, men nå kan han/vi jo være glade for det.

Jeg vet han forguder meg, og ville aldri vært utro.

Så du kjenner ikke han, og jeg mistenker litt at du skriver ut i fra din egne bitre erfaring. Men noen poenger har du jo.

''Kanskje et velmenende innlegg fra deg''

Jeg tror det er mye sant i det EnolaGay skriver. Men jeg skjønner hvorfor du ikke ønsker å se det sånn. Truth hurts ...

[PieLill]

Jeg tenker også det samme som Ingrid Sletten, at han kanskje har ADD. Det er i tilfelle noe annet enn en svakhet i hans personlighetsutvikling, slik Nils Håvard Dahl skriver under.

Han burde be fastlegen om en henvisning for utredning av ADD. Dette kan gjøres av enkelte psykiatere/psykologer som har erfaring med dette. Det kan selvsagt også hende at de kommer til et annet resultat.

På hvilke måter kan hans situasjon bedres ved at han får en evt ADD-diagnose?

mvh

[Babette]

Hei. Kanskje et velmenende innlegg fra deg (hvem vet), men jeg tror du tar feil i din spådom av våres fremtidsutsikter.

Du har rett når du skriver at å elske hverandre ikke alltid er nok, du har nok også rett i at dette problemet er større for meg enn for ham. Men jeg VET at han ikke er tilfreds med situasjonen og hvordan det er blitt, problemet er vel, at han ikke vet hvordan han skal få gjennomført en endring.

Vi har vært sammen i tre år, og er ikke nyforelska lengere, jeg tok et valg den gangen; å være sammen med han tross hans særheter..nettopp fordi han har mange gode sider også. Han er mye mer økonomisk enn meg, og tross at hans inntekt ikke er så høy, har han en del penger oppspart og intet (!) lån. Man kan selvfølgelig diskutere om han heller burde tatt opp studielån for å klare å fullføre, men nå kan han/vi jo være glade for det.

Jeg vet han forguder meg, og ville aldri vært utro.

Så du kjenner ikke han, og jeg mistenker litt at du skriver ut i fra din egne bitre erfaring. Men noen poenger har du jo.

Jeg er også enig med Enola.

Og jeg tror dere er en dårlig match, siden du er såpass ambisiøs på hans vegne. Hvis du vil ha ham uansett, tror jeg det er lurt om du godtar ham sånn som han er, og fokuserer mer på å sette pris på hans gode sider enn å irritere deg over de dårlige.

Det er mange halvstuderte røvere med høytflyvende planer som aldri blir noe av. Men de kan likevel ha det bra og være gode partnere.

[Gjest måtte bare spørre....]

På hvilke måter kan hans situasjon bedres ved at han får en evt ADD-diagnose?

mvh

PieLill - jeg har en ungdom som jeg av og til lurer på om kan ha ADD. Derfor stusset jeg litt på dette svaret. Hvorfor mener du at han (man?) ikke bør få en diagnose?

[PieLill]

''Når jeg prøver å snakke til han om slike ting orker han ikke, eller han blir deprimert og sier «ja, jeg vet jeg er håpløs osv.», med andre ord lite konstruktivt.''

Dette gir lite håp om at han kommer til å ta tak i problemene samme hva de skyldes. Å gjemme seg bak håpløs og andre selvanklager som indirekte overføres på andre er en strategi for status quo eller forverring av situasjonen.

Det du bør tenke gjennom er hvor mye av dette du og forholdet tåler. Hva om han gjør den sammen ansvarsfraskrivende utmeldingen mhp oppfølging av barn? Hva om det blir for slitsomt med fornuftig grensesetting. Disse gi-opp-utmeldingsmekanismene vil før eller siden slå inn også i samlivet og vil påvirke deg på en mye sterker måte måte enn nå.

Det er mer sannsynlig at dette kommer til å bli et problem mhp barn enn at det ikke blir det.

Jo flere ting han soser ut av, jo dårligere blir evnen til å gjennomføre.

Kan du utfordre han til å ikke slutte i jobben hos kammeraten før han har funnet noe annet og bedre og gjøre? Kan du si at du forventer han gjør ferdig utdanningen om han skal slutte i denne jobben?

Hva dere enn gjør, så ikke kjøp et oppussingsobjekt eller påta dere noen andre store prosjekter med mindre det er greit for deg å gjennomføre alene.

mvh

[PieLill]

PieLill - jeg har en ungdom som jeg av og til lurer på om kan ha ADD. Derfor stusset jeg litt på dette svaret. Hvorfor mener du at han (man?) ikke bør få en diagnose?

Jeg har ikke sagt at man ikke bør får en diagnose.

Jeg spurte om hvilken nytte man kan ha av å få en diagnose. Altså hva går det an å gjøre med det med diagnose som man ikke kan gjøre uten diagnose. Dette er et oppriktig spørsmål.

Mhp ADHD-diagnose vil man kunne oppleve problemer med å ta lappen, bli nektet å gjennomføre militærtjeneste og være ekskludert fra en del andre arenaer.

Jeg vet ikke hvordan dette forholder seg med en ADD-diagnose.

Men mitt spørsmål gikk som sagt på hvilken nytte man kan ha av å få stilt en ADD-diagnose. Hvilken hjelp kan man få. Utløser det rettigheter etc.

mvh