Hva ville du sagt/tenkt?

[Gjest hørte om en slik sak]

Sett at barnet ditt hadde noen atferdsproblemer. En bekjent av dere, som jobber i barnepsykiatrien, og som har kjent dere over tid, spør dere (en gang dere kommer inn på dette) om dere noen gang har tenkt på å søke hjelp i barnepsykiatrien?

Ville du blitt sur/sint/fornærmet og tenkt at det hadde han virkelig ikke noe med?

[stjernestøv]

Det var en bekjent som sa dette da sønnen min var liten, han trengte hjelp for egen del og vi burde ta tak i det. Først ble det veldig sårt, barna er jo det kjæreste vi har. Men jeg så selv at hun hadde rett.

[Gjest germimate]

Jeg ville sett på det som et vennlig og omsorgsfullt råd ovenfor både barnet og meg. Jeg ville satt stor pris på det.

[Lillemus]

Det kommer nok an på hvem som sa det og hvordan det ble sagt, men jeg håper jeg hadde tatt det i beste mening.

[Gjest Scarlet O'Hara]

''og som har kjent dere over tid, spør dere (en gang dere kommer inn på dette) ''

Kjent over tid, kom inn på temaet og har jobbet innen barnepsykiatrien? Jeg synes da ikke man skal ta det opp på en negativ måte... Det må da vel bare være et velmendende råd - du vil vel også forsøke å gjøre alt for at barnet skal ha det bedre?

[Gjest Nickløsheletida]

Det kommer helt an på om jeg var enig med vedkommende eller ikke.

[Mrs D]

Det hadde nok stukket i mammahjertet et lite øyeblikk, men jeg ville visst at vedkommende (antakelig) hadde rett og tatt det som et velmenende råd. I alle fall hvis dette var en person jeg kjente godt.

[Gjest vennerbryrseg]

Jeg ville tatt det som et tegn på at vedkommende hadde mot nok til å våge å spørre og at vennskapet vårt betydde noe for ham/henne. Jeg ville sikkert blitt lei meg, men ikek fordi hun/han spurte men fordi "saken" var trist og jeg (kanskje) følte meg både sliten og maktesløs.

[Gjest søk hjelp]

Hvis temaet ble brakt på bane - så hadde det jo vært et fint råd å få, et velmenende et.

Hadde nok taklet det verre om vedkommende bare tok det opp i løse lufta....

Sånn jeg ser det hørtes det ut som en videreføring av samtaleevnet og et velmenende råd, spesielt siden vedkommende faktisk har utdannelse innen feltet.

[PieLill]

Det kommer mye an på sammenhengen og måten det blir sagt på. Og ikke minst om jeg kjente meg/barnet igjen i min venns problemanalyse.

Følte jeg at min venns oppfatning av problemet var helt på jordet, ville det nok skapt avstand mellom oss.

Om jeg derimot opplevde vennens oppfatning som en innertier, ville jeg hatt ørene på stilk. Å oppsøke BUP hadde nok sottet langt inne, da ikke alle BUP-kontor fungerer like godt.

mvh

[Tonette]

Nei, det ville jeg virkelig ikke blitt sur eller fornærmet for. Jeg ville heller forhørt meg videre hvilken hjelp vedkommende mente vi burde få.