Wergeland - Mig Selv [lekse jælp!]

[neelie (ferri) <3]

Trenger noen forklaringer her om det er mulig! Oversettelser...

3.strofe.

Min Vedbende er voxet. Didudaf mit Vindu har den baaret paa sine brede Blade

alle de Erindringer, jeg ikke bryder mig om at gjemme.

Jeg forstår ikke ordet Vedbende.. kan hende om jeg får dette ordet forklart at resten faller på plass.

6. strofe

Jeg, som læser Henrykkelser paa hvert af Centifoliens, den Vaargaves, hundrede Blade –

mig skulde en slet Avis bringe til at qvæle en Sekund med Ærgrelse?

Hva er en Centifolie? (hele først halvdel av strofen trenger jeg enklere forklart egentlig.)

9. strofe

Nei, frisk I Journalister! hvæsser eders Rævekløer kun paa Klippen.

I rive kun Blomster løs og lidt Mos til en blød Grav.

Hva er en "Rævekløer?" romple kløer? Nei..kåman a.

19. stofe

Straalerne overgyde min Sjel med en Rolighed som af Alabaster.

Som en Büste staaer den i mit Indre. Stirr i dens Træk!

Hva er en Büste? Byste? Statue? hmmm...

20. strofe

Nu ere de, som I ville have dem. De spodske ere stivnede.

Min Sjel har kun Ligets milde Smiil. Hvi forfærdes I mere?

"I ville have dem"? (jeg forsår ikke så mye av denne strofen...) Min sjel har kunn likets smil, er ok. Men starten, og "Hvi forfærdes I mere?" hadde det vært fint med en forklaring.

siste. strofe

Den Djævel! Büsten har et leende Hjerte under sin Rolighed.

.. igjen, litt om busten..

Takk, om noen har noen tips! muntlig i morgen... lese lese..

[Gjest Litt seint ute?]

Kjapt googlesøk:

Vedbende - eføy/klatreplante

Centifolia - blomst, rose

Rævekløer - reveklør

Büste - byste, som du tenkte selv

I - dere, som dere ville ha dem

Hvi - hvorfor

Sendt fra min iPad

[neelie (ferri) <3]

Kjapt googlesøk:

Vedbende - eføy/klatreplante

Centifolia - blomst, rose

Rævekløer - reveklør

Büste - byste, som du tenkte selv

I - dere, som dere ville ha dem

Hvi - hvorfor

Sendt fra min iPad

reveklør, En rev sine klør?

Takk

[neelie (ferri) <3]

Kjapt googlesøk:

Vedbende - eføy/klatreplante

Centifolia - blomst, rose

Rævekløer - reveklør

Büste - byste, som du tenkte selv

I - dere, som dere ville ha dem

Hvi - hvorfor

Sendt fra min iPad

Ja, litt sent ute. Var så mange dikt og historier å velge i mellom...!

[Gjest germimate]

Ja, litt sent ute. Var så mange dikt og historier å velge i mellom...!

Hei ferrie, hvordan går det med deg? Har tenkt på deg til tider, lurt på hvordan du har det lenge siden jeg har sett deg her også

[laban]

Vedbende er en eføyaktig slyngplante. Det antydes at den bærer med seg alle forfatterens minner og erfaringer.

Centifolien henviser nok også til denne planten. "Skulle jeg, som blir henrykt av alle (erindringene som er festet til) dens hundrevis av blad, ergre meg så mye som et sekund pga. en middelmådig avis?"

Tror nok det er reveklør journalistene har.

"Büste" er vel en byste / statue, slik du antar. Sjelen i hans indre er urokkelig som en slik byste.

Her er diktet i litt mer moderne språk:

http://norskboka.no/litteratur/henrik_wergeland.htm

Den mest kjente strofen, som kanskje inneholder essensen:

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv!

[neelie (ferri) <3]

Hei ferrie, hvordan går det med deg? Har tenkt på deg til tider, lurt på hvordan du har det lenge siden jeg har sett deg her også

Hei Germimate

Takk for tankene

Jeg har hatt det fint, og jeg har hatt det dårlig.

Det er ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort, men som jeg har vært for redd for. Derimot har jeg også gjort et par av de tingene jeg har vært redd for, og overrasket de rundt meg.

Jeg har blitt ferdig med grunnskole og snart ferdig med VG, det jeg har jobbet mest med siste 4 år.

Tatt lappen på bil, og holdt foredrag/opplesning er også to av det mest positive jeg har klart å gjennomføre.

Neste år siktes det på universitetet eller høgskole. Vet ikke enda om jeg har lyst til å flytte ut av Oslo.. om det kommer til det.

Jeg er nysgjerrig på student livet, men redd jeg ikke skal klare det. Det er spessielt det sosiale jeg er redd for, at jeg skal bli ensom.. Ikke klare knytte noe mer en løs klasseveninne kontakt med de jeg møter.

Jeg er også ganske så tom når det gjelder hva jeg skal studere også. Det er så mange valg. Og jeg vet ikke hvordan det vil være å jobbe med hva jeg skulle velge å studerer senere. Mangler endel livserfaring..

Jeg kan jo se hva de åpenbare yrkene innebærer. Men det er ingenting jeg har sett enda som frister mer en andre ting.. Og med liten jobb erfaring, så er det endel vanskeligere.

Tenker på ta en årsenhet for å se hvordan det går, men ikke bestemt..

En av lærerene mine sa med et smil "Du kommer nok til å bli vandrende på blindern i 20 år du". (hintet til at jeg ikke klarte bestemme meg)

Jeg har ikke vært i arbeid... Det er en av de tingene jeg skulle ønske jeg hadde turt. Men jeg er fortsatt usikker på meg selv, om jeg klarer holde en jobb. Om jeg blir for fort lei så er jeg redd jeg kanskje vil bare være til besvær på en arbeidsplass. Dårlig oppmøte, komme for sent.. sånne ting.

Litt usikker på om jeg lærer fort nok også, redd for å drite meg ut litt..

Men nå når VG snart er over, så blir det slutt på Arbeidsavklaringspengene. Selv om jeg fortsatt tekniskt sett er 100% uføre(og kanskje egentlig skulle fått trygd for 10 år siden). Så virker det nok ut som at jeg nå er for frisk for noe sånt. Må nok bare bite tenna sammen og få meg en jobb til sommeren! ...eller ta opp lån?

Tanker om å bli med i forsvaret har også streifet meg. Sist jeg prøvde meg ba jeg om å bli sendt hjem igjen. Hadde for mye angst. Men nå ville kanskje det være mer betryggende å være der, nå som jeg kan spise med mennesker rundt meg?

Nå siste månedene føler jeg meg veldig tynget ned med for mange kritiske valg. Jeg blir så fort eldre, og tingene jeg vil gjøre nå kommer til å få større konsekvenser en tidligere.

Så jeg vil nok si at idag er jeg deprimert! Sliten.. Det er ikke nok pauser "der ute". Tiden går litt for fort, jeg vil så gjerne bremse det litt.

Ønsker meg ofte et par ukers pause mellom hver uke. Det frister iblant å si "jeg orker ikke mer nå!", legge meg ned og late som om at jeg har mer angst en det jeg har for tiden...

Men jeg kommer vel til å fortsette, om en bare på andre sine forhåpninger til meg alene..

Ok, ble litt for langt, back to Wergensland

[neelie (ferri) <3]

Vedbende er en eføyaktig slyngplante. Det antydes at den bærer med seg alle forfatterens minner og erfaringer.

Centifolien henviser nok også til denne planten. "Skulle jeg, som blir henrykt av alle (erindringene som er festet til) dens hundrevis av blad, ergre meg så mye som et sekund pga. en middelmådig avis?"

Tror nok det er reveklør journalistene har.

"Büste" er vel en byste / statue, slik du antar. Sjelen i hans indre er urokkelig som en slik byste.

Her er diktet i litt mer moderne språk:

http://norskboka.no/litteratur/henrik_wergeland.htm

Den mest kjente strofen, som kanskje inneholder essensen:

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv!

Kjempe takk!

Jeg likte også "Klag ikke under stjernene over mangel på

lyse punkter i ditt liv."

Men det ble mer åpenlyst når du nevnte det, skal bruke det du sa!

(om jeg husker alt dette, 0 hjelpemidler..skrekk)

Det skal være gjennomgang av romantikken - nasjonalromantikken og høyromantikken. Med en eller to tekst analyser. Går så fint atte! urk..

[neelie (ferri) <3]

Vedbende er en eføyaktig slyngplante. Det antydes at den bærer med seg alle forfatterens minner og erfaringer.

Centifolien henviser nok også til denne planten. "Skulle jeg, som blir henrykt av alle (erindringene som er festet til) dens hundrevis av blad, ergre meg så mye som et sekund pga. en middelmådig avis?"

Tror nok det er reveklør journalistene har.

"Büste" er vel en byste / statue, slik du antar. Sjelen i hans indre er urokkelig som en slik byste.

Her er diktet i litt mer moderne språk:

http://norskboka.no/litteratur/henrik_wergeland.htm

Den mest kjente strofen, som kanskje inneholder essensen:

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv!

Topp Laban! Topp!

[Gjest germimate]

Hei Germimate

Takk for tankene

Jeg har hatt det fint, og jeg har hatt det dårlig.

Det er ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort, men som jeg har vært for redd for. Derimot har jeg også gjort et par av de tingene jeg har vært redd for, og overrasket de rundt meg.

Jeg har blitt ferdig med grunnskole og snart ferdig med VG, det jeg har jobbet mest med siste 4 år.

Tatt lappen på bil, og holdt foredrag/opplesning er også to av det mest positive jeg har klart å gjennomføre.

Neste år siktes det på universitetet eller høgskole. Vet ikke enda om jeg har lyst til å flytte ut av Oslo.. om det kommer til det.

Jeg er nysgjerrig på student livet, men redd jeg ikke skal klare det. Det er spessielt det sosiale jeg er redd for, at jeg skal bli ensom.. Ikke klare knytte noe mer en løs klasseveninne kontakt med de jeg møter.

Jeg er også ganske så tom når det gjelder hva jeg skal studere også. Det er så mange valg. Og jeg vet ikke hvordan det vil være å jobbe med hva jeg skulle velge å studerer senere. Mangler endel livserfaring..

Jeg kan jo se hva de åpenbare yrkene innebærer. Men det er ingenting jeg har sett enda som frister mer en andre ting.. Og med liten jobb erfaring, så er det endel vanskeligere.

Tenker på ta en årsenhet for å se hvordan det går, men ikke bestemt..

En av lærerene mine sa med et smil "Du kommer nok til å bli vandrende på blindern i 20 år du". (hintet til at jeg ikke klarte bestemme meg)

Jeg har ikke vært i arbeid... Det er en av de tingene jeg skulle ønske jeg hadde turt. Men jeg er fortsatt usikker på meg selv, om jeg klarer holde en jobb. Om jeg blir for fort lei så er jeg redd jeg kanskje vil bare være til besvær på en arbeidsplass. Dårlig oppmøte, komme for sent.. sånne ting.

Litt usikker på om jeg lærer fort nok også, redd for å drite meg ut litt..

Men nå når VG snart er over, så blir det slutt på Arbeidsavklaringspengene. Selv om jeg fortsatt tekniskt sett er 100% uføre(og kanskje egentlig skulle fått trygd for 10 år siden). Så virker det nok ut som at jeg nå er for frisk for noe sånt. Må nok bare bite tenna sammen og få meg en jobb til sommeren! ...eller ta opp lån?

Tanker om å bli med i forsvaret har også streifet meg. Sist jeg prøvde meg ba jeg om å bli sendt hjem igjen. Hadde for mye angst. Men nå ville kanskje det være mer betryggende å være der, nå som jeg kan spise med mennesker rundt meg?

Nå siste månedene føler jeg meg veldig tynget ned med for mange kritiske valg. Jeg blir så fort eldre, og tingene jeg vil gjøre nå kommer til å få større konsekvenser en tidligere.

Så jeg vil nok si at idag er jeg deprimert! Sliten.. Det er ikke nok pauser "der ute". Tiden går litt for fort, jeg vil så gjerne bremse det litt.

Ønsker meg ofte et par ukers pause mellom hver uke. Det frister iblant å si "jeg orker ikke mer nå!", legge meg ned og late som om at jeg har mer angst en det jeg har for tiden...

Men jeg kommer vel til å fortsette, om en bare på andre sine forhåpninger til meg alene..

Ok, ble litt for langt, back to Wergensland

Det har jammen meg skjedd mye i livet ditt disse årene, ferri Jeg synes du har vært kjempeflink! jeg husker så godt hvor sterkt plaget du var av angst, og hvor isolert du var - og nå har du tilogmed holdt foredrag!

Har du fått egen bolig? Hvordan går det med foreldrene dine?

Det var hyggelig å høre fra deg

Klem

[neelie (ferri) <3]

Det har jammen meg skjedd mye i livet ditt disse årene, ferri Jeg synes du har vært kjempeflink! jeg husker så godt hvor sterkt plaget du var av angst, og hvor isolert du var - og nå har du tilogmed holdt foredrag!

Har du fått egen bolig? Hvordan går det med foreldrene dine?

Det var hyggelig å høre fra deg

Klem

Ja, flyttet for meg selv for 4 år siden Det var deilig!

Det går vel ikke så bra med mamma og pappa... De har litt samlemani...