Hvor lenge varer din terapi time?

[Gjest klaes]

Min varer knappe 45 min. Synes det er litt lite da jeg går hver 14 dag og sliter mye!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En terapitime varer vanligvis 45 eller 50 minutter.

[Bella Dotte]

60 minutter. Om det ikke er hjemmebesøk (eller noe helt spesielt), da settes det av litt mer tid.

[Tullemusa]

En terapitime varer vanligvis 45 eller 50 minutter.

''En terapitime varer vanligvis 45 eller 50 minutter.''

Hvorfor er slike timer så korte? Jeg har tidligere vært til behandling og jeg synes ikke noen gang jeg fikk tatt opp og snakket om det jeg hadde på hjertet. Med lang reisevei i tillegg ble det nesten bare dumt.

Jeg begynte heller hos en privat behandler og her var timene rundt 1,5 time. Jeg fikk mye mer igjen for disse samtalene.

[Madelenemie]

Hei!

Min varer i ca 60 min.

Av og til har den vart lenger feks 90 min og mer, men da er jeg så sliten at jeg kjenner et veldig trykk inni hodet når jeg kommer ut, jeg er likevel glad. Tror det forteller litt om hvor hardt jeg konsentrerer meg om å forstå, huske, og forholde meg til informasjonen jeg får. Jeg lærer veldig mye hver gang og det overgår en 4 timers forelesning.

Det er ubehagelig med lenger tid for min del, for jeg blir kjempesliten inni hodet, så mange ord gjennom ørekanalen, gjennom trommehinnen og innover til basilarmembranen og videre til ulike tolkningssentere. Jeg har ikke noe skriftlig foran meg, så mest mulig må memoreres, min psykiater snakker også ofte så fort at notater vil være vanskelig å ta. Jeg har lurt på om hun kunne skrevet ned hovedpoengene og gullkornene/ordtakene osv..., sånn at jeg kan lese gjennom ordene nøyaktig som hun sa dem når jeg kommer hjem, men jeg har ikke fått spurt om det.

Jeg får slik verkefølelse inni hodet av andre menneskers prat også, men jeg tror i terapisituasjon så skal jeg jo svare også, det forventes mer, og det når det sitter et annet menneske foran meg og venter på svar, det er ganske slitsomt, det er lite pauser. Ofte har jeg ikke svar, men jeg tenker også svarer jeg kanskje neste time, så får jeg kanskje enda et nytt spørsmål.

Det er hyggelig på timene, men jeg syns 60 min holder, vil ikke ha mindre heller, for det har hendt jeg har trengt mer tid, men da vet jeg at jeg ofte får sånn trykk inni hodet. Lurer på om det er vanlig å få sånn trykkfølelse?

Jeg ville imidlertid like å se film med min psykiater, men det tror jeg ikke er mulig, jeg foreslo det en gang, men da kom vi ikke på nettet, der lå hindringen altså. Jeg ville like å slappe av litt mer, ha en pause midt i eller litt mer stilletid, det går i ett med ord.

For noen uker siden drakk jeg for første gang en kopp kaffe på hennes kontor, det var utfordrende, for jeg viste ikke om det var lov å sette fra seg koppen på et skrivebord, så jeg måtte da tenke ut en god måte å spørre om dette på. Det var helt uproblematisk å sette koppen på skrivebordet til min psykiater og med det samme husket jeg å spørre om det med lommeboken, kan man legge den fra seg også, til det var svaret at "det er da helt i orden", som om jeg skulle vite det svarte hun, jeg kunne ikke vite at det er så greit å legge fra seg noe på et annet mennesket sitt skrivebord. Jeg lurte alltid i alle disse år på hvor jeg skulle legge min lommebok, når jeg ikke hadde med meg sekk som stod på gulvet, jeg pleide da å løse det, ved å holde den i hendene hele timen, eller legge den på siden av stolen, det siste er ikke lett da den jo kan falle ned. Som regel unngikk jeg dette når jeg hadde med meg hele sekken.

Det er alltid så mange spørsmål man ikke vet svarene på, så jeg rekker ikke alltid å spørre om alt jeg vil, og noen ting føler jeg at jeg jo burde vite i min alder, men jeg vet det ikke likevel.