Julegaver -litt skuffet

[laguna1]

Det kan bli ekstremt mange barn på denne listen etterhvert da...

Men det kan man jo i bakhodet når man legger dem til? Om jeg begynner å kjøpe fine ting til mine venners barn til jul og bursdag, synes jeg faktisk det forplikter en del. Jeg er voksen, og har ansvaret for at jeg evt. begynte, de er barn og har visse forventninger, om en gir dem grunn til å ha det.

[Gjest Scarlet O'Hara]

Det er dessverre ikke lov i Norge å visse skuffelse over at noen ikke handler julegaver til deg. Dette tar man med stoisk ro og ovenbærenhet. Og et PK forum som Dol vil heve øyebrynene over at du føler på dette.

At gaver i dag kan være dritbillig å skaffe betyr ingenting. Det er en stor dyd i å fortelle at man ikke prioriterer folk med julegaver.

Ja slik er det, som vanlig. Ingen på DOL tør å si hva de egentlig mener i redsel for ikke å være PK eller å gå imot den store gruppen her inne (for hva vil vel skje med oss hvis vi går på tvers av DOL sine meninger???) ... Kremt, eller kan det rett og slett hende at (og jeg må nesten bare snakke for meg selv) synes det faktisk ER utrolig smålig å reagere på denne måten over manglende julegave?

[mah-jong]

At hun prioriterer pengene i retning de kommende 'stebarna', synes jeg er helt selvfølgelig. Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine. En annen tanke hun kan ha hatt, er at barn generelt får utrooolig mye presanger 'nu til dags' at noe småtteri fra hennes uansett bare ble borte i mengden. Eller noe. Hun kunne kanskje rådført seg med deg først, og hørt om hva dere foretrakk at hun prioriterte.

Jeg synes ikke du har noen stor 'case' ihvertfall. :-)

[Gjest Elextra]

At hun prioriterer pengene i retning de kommende 'stebarna', synes jeg er helt selvfølgelig. Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine. En annen tanke hun kan ha hatt, er at barn generelt får utrooolig mye presanger 'nu til dags' at noe småtteri fra hennes uansett bare ble borte i mengden. Eller noe. Hun kunne kanskje rådført seg med deg først, og hørt om hva dere foretrakk at hun prioriterte.

Jeg synes ikke du har noen stor 'case' ihvertfall. :-)

''Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine.''

Jeg har en barnløs tante som fortsatt kjøper bursdags- og julegave til meg, men barna mine har aldri fått noe. Skal legge til at hun bor langt unna og kjenner barna dårlig. Litt underlig likevel, men tror kanskje en tenker litt annerledes før en får barn selv.

[frosken]

''Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine.''

Jeg har en barnløs tante som fortsatt kjøper bursdags- og julegave til meg, men barna mine har aldri fått noe. Skal legge til at hun bor langt unna og kjenner barna dårlig. Litt underlig likevel, men tror kanskje en tenker litt annerledes før en får barn selv.

''Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine.

Jeg har en barnløs tante som fortsatt kjøper bursdags- og julegave til meg, men barna mine har aldri fått noe. Skal legge til at hun bor langt unna og kjenner barna dårlig. Litt underlig likevel, men tror kanskje en tenker litt annerledes før en får barn selv.''

Jeg er tilbøyelig til å tro at forklaringen snarere er at planen kanskje var å kjøpe til alle, men at det etterhvert ble klart at økonomien gjorde det vanskelig.

Jeg har ikke egne barn, men prioriterer helt klart barn - både i familien og til venner - fremfor voksne når det gjelder julegaver.

[frosken]

I min familie slutter vi når de er konfirmert eller 18. Det gjør at man gjerne kan kjøpe en ordentlig ting. Jeg setter veldig pris på julegaver og alle av venner som har sagt at de slutter å kjøpe julegave,har faktisk også forduftet ut av livet mitt...så jeg skjønner at trådstarter synes det er leit. Også er det mulig å finne ganske fine ting på salg i dag.

Men det skal være valgfritt å gi julegave, og man skal kunne ha dårlig råd et år.

''I min familie slutter vi når de er konfirmert eller 18.''

I vår familie _planlegger_ vi også dette. Men når den eldste i en søskenflokk er blitt 18 (eller konfirmert), så er det jammen ikke lett å la være å bare la være å kjøpe til den eldste. Og når den yngste har blitt 18, så går det jo i allefall ikke an å slutte, for da har gjerne en av de eldste allerede fått et barn som man i hvertfall har lyst til å gi gaver til - så det å slutte å gi julegaver til såkalte "barn" det er ingen enkel affære!

[Mandolaika]

Ja til neste år gir vi de en appelsin....

hehe

Da lar man selvsagt være å gi noe i det hele tatt.

[Mandolaika]

Det er jeg forsåvidt helt enig i Men må de det på julaften?

''Det er jeg forsåvidt helt enig i Men må de det på julaften?''

Dette hører med blant de ting man ikke får gjort noe med. Man må bare godta det. Man kan ikke tvinge venninna til å gi julegave til ungene.

[Gjest]

''I min familie slutter vi når de er konfirmert eller 18.''

I vår familie _planlegger_ vi også dette. Men når den eldste i en søskenflokk er blitt 18 (eller konfirmert), så er det jammen ikke lett å la være å bare la være å kjøpe til den eldste. Og når den yngste har blitt 18, så går det jo i allefall ikke an å slutte, for da har gjerne en av de eldste allerede fått et barn som man i hvertfall har lyst til å gi gaver til - så det å slutte å gi julegaver til såkalte "barn" det er ingen enkel affære!

Sånn tenker jeg og.

Og så er det kjipt å kjøpe gave til den mindste og så må den eldste sitte og se på at den minste får flere gaver enn seg. Sånn har jeg tenkt mht mine tantebarn iallefall

Min sønn ble konfirmert i fjor, og det var kjipt for han å få færre gaver enn søstra.

Vi har flere i familien som slutter med gaver når de har blitt konfirmert.

[....AV]

''I min familie slutter vi når de er konfirmert eller 18.''

I vår familie _planlegger_ vi også dette. Men når den eldste i en søskenflokk er blitt 18 (eller konfirmert), så er det jammen ikke lett å la være å bare la være å kjøpe til den eldste. Og når den yngste har blitt 18, så går det jo i allefall ikke an å slutte, for da har gjerne en av de eldste allerede fått et barn som man i hvertfall har lyst til å gi gaver til - så det å slutte å gi julegaver til såkalte "barn" det er ingen enkel affære!

''I vår familie _planlegger_ vi også dette. Men når den eldste i en søskenflokk er blitt 18 (eller konfirmert), så er det jammen ikke lett å la være å bare la være å kjøpe til den eldste. Og når den yngste har blitt 18, så går det jo i allefall ikke an å slutte, for da har gjerne en av de eldste allerede fått et barn som man i hvertfall har lyst til å gi gaver til - så det å slutte å gi julegaver til såkalte "barn" det er ingen enkel affære!''

Veldig enig, sånn er det hos oss også :-)

[laban]

''I min familie slutter vi når de er konfirmert eller 18.''

I vår familie _planlegger_ vi også dette. Men når den eldste i en søskenflokk er blitt 18 (eller konfirmert), så er det jammen ikke lett å la være å bare la være å kjøpe til den eldste. Og når den yngste har blitt 18, så går det jo i allefall ikke an å slutte, for da har gjerne en av de eldste allerede fått et barn som man i hvertfall har lyst til å gi gaver til - så det å slutte å gi julegaver til såkalte "barn" det er ingen enkel affære!

Min løsning er at de som har blitt "voksne", men som har yngre søsken, alternativt de yngste som har blitt "voksne", men ikke har fått barn ennå, fremdeles får julegave, men da en betydelig mindre / billigere / mer symbolsk presang.

Unntatt hvis vi feirer julaften sammen med dem, da får de litt mer.

Men var veldig greit denne julen, når den siste av min manns "onkelbarn" (hm - hvorfor er gave til dem mitt problem?) ble pappa i løpet av høsten. Mye enklere å kjøpe noe til babyer / småtasser enn en redusert, men ikke helt dustete, gave til en voksen man ikke kjenner så veldig godt.

[mah-jong]

''Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine.''

Jeg har en barnløs tante som fortsatt kjøper bursdags- og julegave til meg, men barna mine har aldri fått noe. Skal legge til at hun bor langt unna og kjenner barna dårlig. Litt underlig likevel, men tror kanskje en tenker litt annerledes før en får barn selv.

Godt poeng, jeg tror det har mye å si hvor vant man er til å ha barn i nær relasjon.

[laban]

''Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine.''

Jeg har en barnløs tante som fortsatt kjøper bursdags- og julegave til meg, men barna mine har aldri fått noe. Skal legge til at hun bor langt unna og kjenner barna dårlig. Litt underlig likevel, men tror kanskje en tenker litt annerledes før en får barn selv.

Mange godt voksne uten egne barn synes det er vanskelig å kjøpe noe til barn og ungdom. Det er lett å ha forståelse for det.

Alternativet til å la det være, kan fort bli å kjøpe noe som er helt feil. Det skaper også skuffelse. Det er ikke alle som orker å styre med å spørre foreldrene osv., spesielt hvis det "bare" handler om en tradisjon de ikke klarer å avslutte helt.

[morsan]

''Litt merkelig prioritering at hun kjøpte presang til deg og mannen istedetfor til barna dine, men kanskje hun følte at det er dere hun tross alt er vennene til, ikke barna dine.''

Jeg har en barnløs tante som fortsatt kjøper bursdags- og julegave til meg, men barna mine har aldri fått noe. Skal legge til at hun bor langt unna og kjenner barna dårlig. Litt underlig likevel, men tror kanskje en tenker litt annerledes før en får barn selv.

Synes det kommer litt an på situasjonen. Jeg har en barnløs tante på ene siden av familien som sporadisk gir gaver til tantebarna sine, men ikke grandtantebarna sine. Hun gir som oftest penger, og beløpet har variert fra 0 til 1000 til 40 000! (faktisk! Og hun har mange tantebarn) Hun har supermange grandtantebarn, og hun gir kun til dem i anledning dåp og konfirmasjon.

På andre siden av familien har jeg barnløs onkel og tante, som ga til niesene inntil vi fikk barn - fra da av fikk kun barna. Men det er færre barn, lettere å holde oversikt, osv.

For meg er begge løsninger like naturlige, og jeg tenker ikke på at noen av dem burde gjort slik eller sånn.

[morsan]

Med tanke på det presset det har blitt med julegaver nå for tiden, så er det ikke så rart at noen velger å heller ikke gi gave (eller bare gi sjokolade), enn å gi noe dritkjipt på salg til 40kr, selv om det er billig.

Og en eller annen gang må man jo slutte med gaver til barna også, eller skal man fortsette til de er 10, 15, 30år?

''Og en eller annen gang må man jo slutte med gaver til barna også, eller skal man fortsette til de er 10, 15, 30år?''

Er vel greit at dette er kommunisert på noe vis ihvertfall. Sønnen sluttet å få gaver fra noen litt fjernere slektninger "etter konfirmasjon", som tydeligvis er enm slags magisk grense, mens vi gir gaver til egne tantebarn opp til 20 år.

[morsan]

''I min familie slutter vi når de er konfirmert eller 18.''

I vår familie _planlegger_ vi også dette. Men når den eldste i en søskenflokk er blitt 18 (eller konfirmert), så er det jammen ikke lett å la være å bare la være å kjøpe til den eldste. Og når den yngste har blitt 18, så går det jo i allefall ikke an å slutte, for da har gjerne en av de eldste allerede fått et barn som man i hvertfall har lyst til å gi gaver til - så det å slutte å gi julegaver til såkalte "barn" det er ingen enkel affære!

Hm.. kjenner meg litt igjen i det at det er vanskelig å slutte - vi har bare skjøvet på det og redusert gavenivået til de eldste. Men nå er planen å slutte ved fylte 20 år ;-)

[Gjest Elextra]

Synes det kommer litt an på situasjonen. Jeg har en barnløs tante på ene siden av familien som sporadisk gir gaver til tantebarna sine, men ikke grandtantebarna sine. Hun gir som oftest penger, og beløpet har variert fra 0 til 1000 til 40 000! (faktisk! Og hun har mange tantebarn) Hun har supermange grandtantebarn, og hun gir kun til dem i anledning dåp og konfirmasjon.

På andre siden av familien har jeg barnløs onkel og tante, som ga til niesene inntil vi fikk barn - fra da av fikk kun barna. Men det er færre barn, lettere å holde oversikt, osv.

For meg er begge løsninger like naturlige, og jeg tenker ikke på at noen av dem burde gjort slik eller sånn.

''For meg er begge løsninger like naturlige, og jeg tenker ikke på at noen av dem burde gjort slik eller sånn.''

Helt enig i det. Skal nok veldig mye til at jeg blir støtt, på egne eller barns vegne, over ikke å få gave.

[Mary Poppins]

''Og en eller annen gang må man jo slutte med gaver til barna også, eller skal man fortsette til de er 10, 15, 30år?''

Er vel greit at dette er kommunisert på noe vis ihvertfall. Sønnen sluttet å få gaver fra noen litt fjernere slektninger "etter konfirmasjon", som tydeligvis er enm slags magisk grense, mens vi gir gaver til egne tantebarn opp til 20 år.

Men familie er noe annet..

Jeg gir noen små oppmerksomheter til venninnene mine sine barn fordi de er små, men jeg har ingen planer om å fortsette med det frem til konfirmasjonsalder eller frem til de er 18 år..

Ikke føler jeg meg obligert til å si ifra og gi en forklaring på hvorfor jeg evnt slutter å gi gaver en eller annen gang heller. Når man er 3 år kan blir kjempeglad for en ting som koster 50kr, men et barn på 13 er nok litt mer kravstor.

[Mary Poppins]

I min familie slutter vi når de er konfirmert eller 18. Det gjør at man gjerne kan kjøpe en ordentlig ting. Jeg setter veldig pris på julegaver og alle av venner som har sagt at de slutter å kjøpe julegave,har faktisk også forduftet ut av livet mitt...så jeg skjønner at trådstarter synes det er leit. Også er det mulig å finne ganske fine ting på salg i dag.

Men det skal være valgfritt å gi julegave, og man skal kunne ha dårlig råd et år.

Men familie er noe annet..(da har man jo gjerne en avtale om hvor mye man gir til hverandre barn osv).

Her er det snakk om å gi små oppmerksomheter til venninners barn, og jeg for min del føler meg ikke obligert til å gi noen forklaring på hvorfor jeg evnt kutter ut å gjøre det etterhvert.

[morsan]

Men familie er noe annet..

Jeg gir noen små oppmerksomheter til venninnene mine sine barn fordi de er små, men jeg har ingen planer om å fortsette med det frem til konfirmasjonsalder eller frem til de er 18 år..

Ikke føler jeg meg obligert til å si ifra og gi en forklaring på hvorfor jeg evnt slutter å gi gaver en eller annen gang heller. Når man er 3 år kan blir kjempeglad for en ting som koster 50kr, men et barn på 13 er nok litt mer kravstor.

- og et barn på 13 vil nok kanskje også stusse litt over hvorfor det får gaver fra en av mors venninner som barnet ikke har noe særlig forhold til..