Og da var jeg sykmeldt...:p :S

[PieLill]

Men jeg sitter og spekulerer i om det er hun som har gjort han (og søster, mann, barnebarn etc) sånn..Og om det er med vilje og intent, eller om det er en ren ulykke? Jeg skjønner ikke dette, ikke om jeg legger min beste vilje til.

Jeg teoriserer litt om personlighetsforstyrrelser hos svigermor ( paranoid-personlighetsforstyrrelse...Muligens borderline), men sånt har jeg jo ikke nok greie på. Men jeg mistenker noe patologi. Jeg VET hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling, ganske lenge og, men ikke for hva og ikke hvor lenge. Mann vet det heller ikke, temaet er veldig tabu.

Jeg tror jo jeg skjønner han litt, selvom jeg ikke gjør det. han får ris (Skam og skyld for hvem han er), med den ene hånda, og ros (tjenester, ting og tang som gjør han uselvstendig med den andre), og slik har det vel alltid vært, og da blir det sikkert helt grusomt å måtte få krav om å se ting og mennesker i et litt annet lys for å støtte kone.

Eller noe. Her beveger jeg meg på tynn is, på vanskelige psykologiske fagfelt, men jeg har hvertfall tenkt litt at det kanskje er slik det henger sammen.

Uten at jeg vil leve sånn som jeg har det nå allikevel.

Selvsagt har slike usunne relasjoner med begge parter å gjøre. Når det gjelder foredlre-barn er det som regel foreldrene som startet missæren.

Men barn vokser opp og kan gjøre et valg om hvor vidt de vil gi avkall på 'sykdomsgevinstene' til fordel for et sunt voksent liv, eller om de vil beholde dem med samliv, trivesl og mental helse som innsats.

Du må gjøre et valg om du vil leve med en guttunge som velger å klyne seg til navlestrengn, eller om du gir ham et ultimatum om å bli det du omtaler ham som, 'mann'. Velger du å fortsette å akseptere hans mammadiltign, har du valgt det livet du nå lever og på mange måter mistet retten til å klage.

Gir du ham et ultimatum, kan du miste ham. Men det kan også hende du vinner en skikkelig mann.

mvh

[PieLill]

Hvor lenge skal du finne deg i denne situasjonen, når det går så langt at det truer din psykiske helse?! Du må virkelig ta ansvar for deg selv og din helse og kutte all kontakt med denne svigerfamilien, og jeg vil også anbefale deg å flytte tilbake til Oslo (som det for meg virker som er det du egentlig ønsker i utgangspunktet også). Hvis ikke din mann er interessert i å være med på denne løsningen, er du nødt til å vurdere om det er verdt å fortsette å være sammen med ham - med de konsekvensene dette har for deg...

Helhjertet enig.

mvh

[laguna1]

Hvordan fungerer hun med andre mennesker? Folk utenfor den nærmeste familien, mener jeg. Naboer, kolleger og sånn. Har hun venner, eller er hun kun sammen med de nærmeste?

Hun har noen bekjente, men fungerer lite sosialt på sikt. Hun er uvenner med søsteren sin, alle tidligere venninner ( de har gjort henne grusomme ting, i følge henne), svigerfar sin sekt (HELE) er uvelkomne der. (De hadde to separate kaffe/sørgeting da moren til svigerfar døde, fordi svigermor ikke ville ha "de menneskene i hus)

Hun kan fungere fint noen ganger, ha bekjente og kaffebesøk, men så går det en måned til et halvt år, så hater hun dem. Jeg er ikke sikker på hvorfor det er vanskelig å holde orden på hvem som skal ha gjort henne hva ved hvilken anledning, men hun har oversikt over alle krangler fra sånn 1960 til nå, og tilgir det ikke, hva enn som har skjedd. hun er stolt av å aldri si unnskyld!!

Hun holder seg med . mannen sin, broren sin, sine to barn og barnebarn. Mannen til manns søster har en noe tragisk bakgrunn og er så og si foreldreløs, og er sånn sett både lett å inkorporere i familien, da han er uten eget nettverk. Allikevel hører jeg at det var 10-15 år med konflikt med s.foreldre for han også, før han ble "temmet". Nå er han helt med i denne "vi er så glad i hverandre i denne familien" greia han også, og ringer og rapporter, klemmer, takker for maten og hører på svigermor greia han og. serlv om jeg HAR hørt han si at han, for eksempel, har som et av sine kjæreste ønsker, å, for eksempel kunne få feire jul, eller reise på en ferie, BARE han og kona, og barna deres. Begge barna der sladrer til mormor på sin far om han gjør noe de tror mormor ikke vil like. Det er en "familiesannhet" at han er lat, og også at han "drikker for mye". (Han liker å ta seg en øl eller cognac og sånn innimellom.

Svigermor kan være kjempegrei, koselig, snill og gavmild. Til hun bråsnur, på grunnlag jeg ikke forstår. Jeg ser ikke varsellampene engang. Mange synes (i hvertfall en stund), at hun er en grei dame. Og det kan jeg synes sjøl også, når ting er fredelig og hun er mild..og jeg nesten har glemt forrige.

Det hun gjennomgående er, også i gode perioder, er dominerende, svært interessert i kontroll og innsyn, og med veldig liten selvinnsikt. Hun kan fortelle hat-historier om naboer, bekjente, slektninger etc, som hun da skildrer med NØYAKTIG like personlighetstrekk jeg opplever at hun har, uten at det later til at hun kjenner seg igjen. På en så påfallende måte at selv mann ser den.

Langt svar på kort spørsmål, men puh...diagnose, takk? ;p

[Gjest Nickløsheletida]

Der satt den!

Jeg har alltid tenkt at laguna sikkert på være en stor fan av Bridget Jones. Det er veldig BJ-stil over skrivingen:)

''Der satt den! ;)''

Alle gode ting er tre ;-)

[laguna1]

Selvsagt har slike usunne relasjoner med begge parter å gjøre. Når det gjelder foredlre-barn er det som regel foreldrene som startet missæren.

Men barn vokser opp og kan gjøre et valg om hvor vidt de vil gi avkall på 'sykdomsgevinstene' til fordel for et sunt voksent liv, eller om de vil beholde dem med samliv, trivesl og mental helse som innsats.

Du må gjøre et valg om du vil leve med en guttunge som velger å klyne seg til navlestrengn, eller om du gir ham et ultimatum om å bli det du omtaler ham som, 'mann'. Velger du å fortsette å akseptere hans mammadiltign, har du valgt det livet du nå lever og på mange måter mistet retten til å klage.

Gir du ham et ultimatum, kan du miste ham. Men det kan også hende du vinner en skikkelig mann.

mvh

Men hva med denne familevernskontor tingen da? Jeg tenkte det kanskje kunne være en løsning?

At en utenforstående forsøker å veilede oss litt, i stedet for at jeg tuter øra fulle på mann av noe han sikkert i korte trekk opfatter som "mora di er kjip", uansett hvordan jeg forsøker å forklare og analysere.

Det er klart jeg kan stille et steilhardt ultimatimum, men da er jeg faktisk redd jeg taper..! (Selvom dette muligens er urettferdig tenkt..Mann viser at han elsker meg, på tusen andre måter).

Jeg er faktisk ganske redd for hvilket svar jeg får om jeg stiller hardt mot hardt slik.

[tonie]

Hun har noen bekjente, men fungerer lite sosialt på sikt. Hun er uvenner med søsteren sin, alle tidligere venninner ( de har gjort henne grusomme ting, i følge henne), svigerfar sin sekt (HELE) er uvelkomne der. (De hadde to separate kaffe/sørgeting da moren til svigerfar døde, fordi svigermor ikke ville ha "de menneskene i hus)

Hun kan fungere fint noen ganger, ha bekjente og kaffebesøk, men så går det en måned til et halvt år, så hater hun dem. Jeg er ikke sikker på hvorfor det er vanskelig å holde orden på hvem som skal ha gjort henne hva ved hvilken anledning, men hun har oversikt over alle krangler fra sånn 1960 til nå, og tilgir det ikke, hva enn som har skjedd. hun er stolt av å aldri si unnskyld!!

Hun holder seg med . mannen sin, broren sin, sine to barn og barnebarn. Mannen til manns søster har en noe tragisk bakgrunn og er så og si foreldreløs, og er sånn sett både lett å inkorporere i familien, da han er uten eget nettverk. Allikevel hører jeg at det var 10-15 år med konflikt med s.foreldre for han også, før han ble "temmet". Nå er han helt med i denne "vi er så glad i hverandre i denne familien" greia han også, og ringer og rapporter, klemmer, takker for maten og hører på svigermor greia han og. serlv om jeg HAR hørt han si at han, for eksempel, har som et av sine kjæreste ønsker, å, for eksempel kunne få feire jul, eller reise på en ferie, BARE han og kona, og barna deres. Begge barna der sladrer til mormor på sin far om han gjør noe de tror mormor ikke vil like. Det er en "familiesannhet" at han er lat, og også at han "drikker for mye". (Han liker å ta seg en øl eller cognac og sånn innimellom.

Svigermor kan være kjempegrei, koselig, snill og gavmild. Til hun bråsnur, på grunnlag jeg ikke forstår. Jeg ser ikke varsellampene engang. Mange synes (i hvertfall en stund), at hun er en grei dame. Og det kan jeg synes sjøl også, når ting er fredelig og hun er mild..og jeg nesten har glemt forrige.

Det hun gjennomgående er, også i gode perioder, er dominerende, svært interessert i kontroll og innsyn, og med veldig liten selvinnsikt. Hun kan fortelle hat-historier om naboer, bekjente, slektninger etc, som hun da skildrer med NØYAKTIG like personlighetstrekk jeg opplever at hun har, uten at det later til at hun kjenner seg igjen. På en så påfallende måte at selv mann ser den.

Langt svar på kort spørsmål, men puh...diagnose, takk? ;p

Oi, det ligger nok et par mil utenfor mitt felt, så det skal jeg ikke våge meg på!

Men det høres ikke ut som hun er et helt friskt og velfungerende menneske. Jeg lurte litt på om hun kan være ensom og livredd for at flokken skal bli enda mindre hvis du "røver" bort pjokken, men folk som hele tiden forteller historier om hvor dumme alle andre er, blir uvenner med folk stup i ett, og har nok drama i livet til å kunne lage en hel seriesesong av det får alltid varselkokkene til å gå hos meg. Jeg holder meg langt unna folk som alltid er i konflikt med noen. Tror ikke jeg noen gang har opplevd at det har vist seg at det virkelig var alle andre som var dumme.

[PieLill]

''Vil mann følge deg i dette''

Det er noe jeg har undret meg over i lengre tid nå. Hvorfor skriver dere det på denne måten? Er det jeg som er helt uttafor som ikke har skjønt at dette er korrekt norsk? Først trodde jeg bare det var noe Laguna skrev, men etterhvert har jeg sett at det er flere. Dere er jo flinke skribenter, så derfor begynner jeg å lure på om det er meg som har manglende norskkunnskaper?

Jeg ville ha skrevet det sånn: " Vil mannen din følge deg i dette"

Hun har slik jeg oppfatter det døpt mannen sin til 'mann' her på DOL. Derfor bruker jeg det i innlegg til henne.

mvh

[Gjest prust]

norskkunnskaper

*flire*

Er forøvrig enig med deg at det er rart å skrive "mann" som om det er et egennavn (uten stor bokstav). Egennavn bøyes jo ikke.

[laguna1]

Hun har slik jeg oppfatter det døpt mannen sin til 'mann' her på DOL. Derfor bruker jeg det i innlegg til henne.

mvh

Ja, stemmer det. Synes "mannen min" blir så tungrodd heletiden, og siden jeg da ikke kan bruke døpenavnet hans blir han bare "mann"

[PieLill]

Men hva med denne familevernskontor tingen da? Jeg tenkte det kanskje kunne være en løsning?

At en utenforstående forsøker å veilede oss litt, i stedet for at jeg tuter øra fulle på mann av noe han sikkert i korte trekk opfatter som "mora di er kjip", uansett hvordan jeg forsøker å forklare og analysere.

Det er klart jeg kan stille et steilhardt ultimatimum, men da er jeg faktisk redd jeg taper..! (Selvom dette muligens er urettferdig tenkt..Mann viser at han elsker meg, på tusen andre måter).

Jeg er faktisk ganske redd for hvilket svar jeg får om jeg stiller hardt mot hardt slik.

Kan være greit å gi familevernopplegget en sjanse. Men om mann ikke snart av seg selv er villig til å klippe navlestrengen, innkludert å gi avkall på alle navlestrengsgoder, må du velge om du vil strypes av hans navlestreng eller ikke.

''Det er klart jeg kan stille et steilhardt ultimatimum, men da er jeg faktisk redd jeg taper..! :o''

Ja, hva har du reelt sett å tape? At du får mindre tid på å ødelegge deg selv før forholdet uansett går rett vest. At du er helere når forholdet tar slutt. At du har mulighet til å raskere etablere deg i et forhold med en _voksen_ m a n n. I stedet for å slite med en som oppfører seg som en guttevalp som løper til mamma straks det er noe.

Ser du ikke at om mann ikke er villig til å bli en m a n n, er forholdet dødsdømt minst 17 ganger allerede. Det er en ting som er verre enn å leve med en mammadalt; Å leve med en mammadalt som har en gal mamma.

Du gjør dette mot deg selv om du ikke er villig til å gjøre det som er nødvendig for at du skal kunne leve et allminnelig hyggelig liv.

mvh

[PieLill]

Hun har noen bekjente, men fungerer lite sosialt på sikt. Hun er uvenner med søsteren sin, alle tidligere venninner ( de har gjort henne grusomme ting, i følge henne), svigerfar sin sekt (HELE) er uvelkomne der. (De hadde to separate kaffe/sørgeting da moren til svigerfar døde, fordi svigermor ikke ville ha "de menneskene i hus)

Hun kan fungere fint noen ganger, ha bekjente og kaffebesøk, men så går det en måned til et halvt år, så hater hun dem. Jeg er ikke sikker på hvorfor det er vanskelig å holde orden på hvem som skal ha gjort henne hva ved hvilken anledning, men hun har oversikt over alle krangler fra sånn 1960 til nå, og tilgir det ikke, hva enn som har skjedd. hun er stolt av å aldri si unnskyld!!

Hun holder seg med . mannen sin, broren sin, sine to barn og barnebarn. Mannen til manns søster har en noe tragisk bakgrunn og er så og si foreldreløs, og er sånn sett både lett å inkorporere i familien, da han er uten eget nettverk. Allikevel hører jeg at det var 10-15 år med konflikt med s.foreldre for han også, før han ble "temmet". Nå er han helt med i denne "vi er så glad i hverandre i denne familien" greia han også, og ringer og rapporter, klemmer, takker for maten og hører på svigermor greia han og. serlv om jeg HAR hørt han si at han, for eksempel, har som et av sine kjæreste ønsker, å, for eksempel kunne få feire jul, eller reise på en ferie, BARE han og kona, og barna deres. Begge barna der sladrer til mormor på sin far om han gjør noe de tror mormor ikke vil like. Det er en "familiesannhet" at han er lat, og også at han "drikker for mye". (Han liker å ta seg en øl eller cognac og sånn innimellom.

Svigermor kan være kjempegrei, koselig, snill og gavmild. Til hun bråsnur, på grunnlag jeg ikke forstår. Jeg ser ikke varsellampene engang. Mange synes (i hvertfall en stund), at hun er en grei dame. Og det kan jeg synes sjøl også, når ting er fredelig og hun er mild..og jeg nesten har glemt forrige.

Det hun gjennomgående er, også i gode perioder, er dominerende, svært interessert i kontroll og innsyn, og med veldig liten selvinnsikt. Hun kan fortelle hat-historier om naboer, bekjente, slektninger etc, som hun da skildrer med NØYAKTIG like personlighetstrekk jeg opplever at hun har, uten at det later til at hun kjenner seg igjen. På en så påfallende måte at selv mann ser den.

Langt svar på kort spørsmål, men puh...diagnose, takk? ;p

Konklusjonen blir like entydig og klar som dama er ubegripelig;

Kom deg på langt vekk fra den dama og den familien. Vil mann følge deg, har du vunnet ham. Vil han ikke følge deg, har du uansett tapt ham for lengst. Kanskje du aldri egentlig hadde ham.

mvh

[Babette]

Jeg tror det største probemet her er din manns morsbinding, ikke svigermor.

Og denne er det hun som har skapt, men etter hva du forteller ser det ut til at han bidrar ivrig med å vedlikeholde den.

[morsan]

''Jeg er sjokkert over at en mann på hans alder ringer foreldrene om sjokoladen osv. Han trenger nok hjelp til å løsrive seg...''

Ser du at det blir en selvmotsigelse i 'hjelp til å løsrive seg'?

:-)

For øvrig helt enig. Denne gutten må demammafiseres og for øvrig gjennom en solid oppmanning.

mvh

Demammafiseres var nok bedre enn hjelp til å løsrive seg ja :-)

Kunne eventuelt skrevet "hjelp til å VILLE løsrive seg" :-)

[morsan]

Der satt den!

Jeg har alltid tenkt at laguna sikkert på være en stor fan av Bridget Jones. Det er veldig BJ-stil over skrivingen:)

''Det er veldig BJ-stil over skrivingen:)''

Det er en forkortelse jeg først og fremst forbinder med "steak & BJ day" ;-)

[PieLill]

Demammafiseres var nok bedre enn hjelp til å løsrive seg ja :-)

Kunne eventuelt skrevet "hjelp til å VILLE løsrive seg" :-)

Saken er at mannen alt har overdose på folk som hjelper ham, med og uten anførselstegn, og forteller ham hva han skal gjøre.

Dermed blir det problematisk om enda en bestemmer seg for for å hjelpe og veilede.

Men som bedre halvdel har man helt klart rett til å si at her går mine grenser, sørg for at de respekteres eller lev grenseløst uten meg.

mvh

[PieLill]

Jeg tror det største probemet her er din manns morsbinding, ikke svigermor.

Og denne er det hun som har skapt, men etter hva du forteller ser det ut til at han bidrar ivrig med å vedlikeholde den.

Kort og presist summert.

Svigermor ville ikke hatt mulighet til å holde på slik hun gjør mot dem med mindre minst en av dem inviterer henne inn til å gjøre det.

mvh

[morsan]

Saken er at mannen alt har overdose på folk som hjelper ham, med og uten anførselstegn, og forteller ham hva han skal gjøre.

Dermed blir det problematisk om enda en bestemmer seg for for å hjelpe og veilede.

Men som bedre halvdel har man helt klart rett til å si at her går mine grenser, sørg for at de respekteres eller lev grenseløst uten meg.

mvh

Ja, beslutningen om demammifiseringen må være hans alene, men jeg ser ikke bort fra at enhver som befinner seg i en komplisert livssituasjon der det dras i han fra alle kanter av folk som selv har en interesse i utfallet av hans valg kan trenge å snakke med som både er utenforstående OG profesjonell, for å kunne sortere tankene sine og vite hva det egentlig er han vil, og kanskje også lære seg teknikker om hvordan dette så skalbør gjennomføres.

[PieLill]

Ja, beslutningen om demammifiseringen må være hans alene, men jeg ser ikke bort fra at enhver som befinner seg i en komplisert livssituasjon der det dras i han fra alle kanter av folk som selv har en interesse i utfallet av hans valg kan trenge å snakke med som både er utenforstående OG profesjonell, for å kunne sortere tankene sine og vite hva det egentlig er han vil, og kanskje også lære seg teknikker om hvordan dette så skalbør gjennomføres.

Ja, den typen hjelp kan så absolutt være gunstig.

Jeg så meg så blind på alle 'de gode hjelperne' han allerede har at jeg ikke klarte å se begrepet 'hjelp' i en slik sammenheng.

:-)

mvh

[tonie]

Ja, beslutningen om demammifiseringen må være hans alene, men jeg ser ikke bort fra at enhver som befinner seg i en komplisert livssituasjon der det dras i han fra alle kanter av folk som selv har en interesse i utfallet av hans valg kan trenge å snakke med som både er utenforstående OG profesjonell, for å kunne sortere tankene sine og vite hva det egentlig er han vil, og kanskje også lære seg teknikker om hvordan dette så skalbør gjennomføres.

Jeg blir litt beklemt av alt dette fiseringspratet som er så i tiden.

[Gjest Elextra]

Jeg blir litt beklemt av alt dette fiseringspratet som er så i tiden.

''fiseringspratet''

Hoppet rett inn i ditt innlegg og begynte å lure veldig på hva dette var for noe!