Og da var jeg sykmeldt...:p :S

[EnolaGay]

Ja, beslutningen om demammifiseringen må være hans alene, men jeg ser ikke bort fra at enhver som befinner seg i en komplisert livssituasjon der det dras i han fra alle kanter av folk som selv har en interesse i utfallet av hans valg kan trenge å snakke med som både er utenforstående OG profesjonell, for å kunne sortere tankene sine og vite hva det egentlig er han vil, og kanskje også lære seg teknikker om hvordan dette så skalbør gjennomføres.

"demammifiseringen" LOL

*lagres til senere bruk*

[Elis31]

Saken er at mannen alt har overdose på folk som hjelper ham, med og uten anførselstegn, og forteller ham hva han skal gjøre.

Dermed blir det problematisk om enda en bestemmer seg for for å hjelpe og veilede.

Men som bedre halvdel har man helt klart rett til å si at her går mine grenser, sørg for at de respekteres eller lev grenseløst uten meg.

mvh

''Men som bedre halvdel har man helt klart rett til å si at her går mine grenser, sørg for at de respekteres eller lev grenseløst uten meg''

Det var litt vakkert sagt;)

[morsan]

Jeg blir litt beklemt av alt dette fiseringspratet som er så i tiden.

Skyld på PieLill ;-) Hun som fant det opp ;-)

[Mrs D]

''Vil mann følge deg i dette''

Det er noe jeg har undret meg over i lengre tid nå. Hvorfor skriver dere det på denne måten? Er det jeg som er helt uttafor som ikke har skjønt at dette er korrekt norsk? Først trodde jeg bare det var noe Laguna skrev, men etterhvert har jeg sett at det er flere. Dere er jo flinke skribenter, så derfor begynner jeg å lure på om det er meg som har manglende norskkunnskaper?

Jeg ville ha skrevet det sånn: " Vil mannen din følge deg i dette"

''Hvorfor skriver dere det på denne måten? Er det jeg som er helt uttafor som ikke har skjønt at dette er korrekt norsk?''

Det er ikke korrekt norsk om du mener det som "mannen". Jeg tolker det som at 'mann' brukes i stedet for Per, Pål eller Espen.

[Gjest minnah]

Jeg er på DOL sånn ca 3 ganger i året nå. Hver gang ser jeg innlegg fra deg som handler om dette. Jeg har masse sympati, bevares, men det er ikke lett å forstå at en oppegående dame som deg orker å finne seg i alt dette. Du blir syk, og innser det fremdeles ikke.

Kom - deg - vekk.

[ShitDiddelyDo]

Jeg skjønner at dette ikke er tidspunktet for å si hva sa jeg, så jeg skal ikke gjøre det, men hva sa jeg?

Dette er ikke til å unngå når du flytter til Halden!

Psykiateren din har forresten helt rett. Du er ikke gal. Byen er derimot gal, som hotellet Overlook i The Shining er galt, og flytter du opp på fjellet for å passe på et hotell med den historien, er det bare et tidsspørsmål før trykkokeren går i lufta.

Egentlig synes jeg du slapp billig unna utbruddet, og vær glad for det. Hår vokser ut igjen og glass gror sammen hvis du legger det i bløtt, og du kunne gjort som dine sambygdinger som løper rundt og kaster kebab på folk når det ikke er Skjærtorsdag og de måler revehaler i Strømstad.

Så dette ordner seg!

[Gjest om ikke å se bjelken i sitt eget øye]

Men jeg sitter og spekulerer i om det er hun som har gjort han (og søster, mann, barnebarn etc) sånn..Og om det er med vilje og intent, eller om det er en ren ulykke? Jeg skjønner ikke dette, ikke om jeg legger min beste vilje til.

Jeg teoriserer litt om personlighetsforstyrrelser hos svigermor ( paranoid-personlighetsforstyrrelse...Muligens borderline), men sånt har jeg jo ikke nok greie på. Men jeg mistenker noe patologi. Jeg VET hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling, ganske lenge og, men ikke for hva og ikke hvor lenge. Mann vet det heller ikke, temaet er veldig tabu.

Jeg tror jo jeg skjønner han litt, selvom jeg ikke gjør det. han får ris (Skam og skyld for hvem han er), med den ene hånda, og ros (tjenester, ting og tang som gjør han uselvstendig med den andre), og slik har det vel alltid vært, og da blir det sikkert helt grusomt å måtte få krav om å se ting og mennesker i et litt annet lys for å støtte kone.

Eller noe. Her beveger jeg meg på tynn is, på vanskelige psykologiske fagfelt, men jeg har hvertfall tenkt litt at det kanskje er slik det henger sammen.

Uten at jeg vil leve sånn som jeg har det nå allikevel.

''Jeg teoriserer litt om personlighetsforstyrrelser hos svigermor ( paranoid-personlighetsforstyrrelse...Muligens borderline), men sånt har jeg jo ikke nok greie på. Men jeg mistenker noe patologi. Jeg VET hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling, ganske lenge og, men ikke for hva og ikke hvor lenge. Mann vet det heller ikke, temaet er veldig tabu.''

Det er vel slik at både svigermor, mann og du kvalifiserer for diverse diagnoser. Dessverre.

Det kan være en fordel å huske det gamle ordtaket om at "man ikke kan forandre andre enn seg selv". Særlig svigermor og du ville hatt nytte av å komtemplere litt over dette.

[hidi, the scorpion]

Jeg skjønner at dette ikke er tidspunktet for å si hva sa jeg, så jeg skal ikke gjøre det, men hva sa jeg?

Dette er ikke til å unngå når du flytter til Halden!

Psykiateren din har forresten helt rett. Du er ikke gal. Byen er derimot gal, som hotellet Overlook i The Shining er galt, og flytter du opp på fjellet for å passe på et hotell med den historien, er det bare et tidsspørsmål før trykkokeren går i lufta.

Egentlig synes jeg du slapp billig unna utbruddet, og vær glad for det. Hår vokser ut igjen og glass gror sammen hvis du legger det i bløtt, og du kunne gjort som dine sambygdinger som løper rundt og kaster kebab på folk når det ikke er Skjærtorsdag og de måler revehaler i Strømstad.

Så dette ordner seg!

Så herlig å se deg her igjen;) Hvor i svarte har du vært hen?

Klem fra

[laguna1]

''Jeg teoriserer litt om personlighetsforstyrrelser hos svigermor ( paranoid-personlighetsforstyrrelse...Muligens borderline), men sånt har jeg jo ikke nok greie på. Men jeg mistenker noe patologi. Jeg VET hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling, ganske lenge og, men ikke for hva og ikke hvor lenge. Mann vet det heller ikke, temaet er veldig tabu.''

Det er vel slik at både svigermor, mann og du kvalifiserer for diverse diagnoser. Dessverre.

Det kan være en fordel å huske det gamle ordtaket om at "man ikke kan forandre andre enn seg selv". Særlig svigermor og du ville hatt nytte av å komtemplere litt over dette.

Hva slags personlighetsforstyrrelse har jeg da mener du?

Jeg er selvfølgelig ikke feilfri, men i disse tilfellene har jeg seriøst forsøkt så mange vinklinger jeg bare kan komme på.

[laguna1]

Jeg skjønner at dette ikke er tidspunktet for å si hva sa jeg, så jeg skal ikke gjøre det, men hva sa jeg?

Dette er ikke til å unngå når du flytter til Halden!

Psykiateren din har forresten helt rett. Du er ikke gal. Byen er derimot gal, som hotellet Overlook i The Shining er galt, og flytter du opp på fjellet for å passe på et hotell med den historien, er det bare et tidsspørsmål før trykkokeren går i lufta.

Egentlig synes jeg du slapp billig unna utbruddet, og vær glad for det. Hår vokser ut igjen og glass gror sammen hvis du legger det i bløtt, og du kunne gjort som dine sambygdinger som løper rundt og kaster kebab på folk når det ikke er Skjærtorsdag og de måler revehaler i Strømstad.

Så dette ordner seg!

Hahaha, takk!

Ja, jeg har faktisk aldri opplevd så mye galskap som etter at jeg flyttet hit.. Oslo, fløtt på deg, det er her de virkelig uberegnelige bor..

[Mary Poppins]

Jeg skjønner at dette ikke er tidspunktet for å si hva sa jeg, så jeg skal ikke gjøre det, men hva sa jeg?

Dette er ikke til å unngå når du flytter til Halden!

Psykiateren din har forresten helt rett. Du er ikke gal. Byen er derimot gal, som hotellet Overlook i The Shining er galt, og flytter du opp på fjellet for å passe på et hotell med den historien, er det bare et tidsspørsmål før trykkokeren går i lufta.

Egentlig synes jeg du slapp billig unna utbruddet, og vær glad for det. Hår vokser ut igjen og glass gror sammen hvis du legger det i bløtt, og du kunne gjort som dine sambygdinger som løper rundt og kaster kebab på folk når det ikke er Skjærtorsdag og de måler revehaler i Strømstad.

Så dette ordner seg!

Altså, nå lurer jeg på om jeg har noe sånne telepatiske evner her jeg sitter.

Akkurat idag tenkte jeg faktisk på deg, og at det var lenge siden jeg hadde sett deg her inne. og vips så dukket du opp!

Godt nyttår a! :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hva slags personlighetsforstyrrelse har jeg da mener du?

Jeg er selvfølgelig ikke feilfri, men i disse tilfellene har jeg seriøst forsøkt så mange vinklinger jeg bare kan komme på.

''Hva slags personlighetsforstyrrelse har jeg da mener du? :p''

Jeg har heller ikke greie på sånt og mener ikke at du har det, men vil tro flere enn meg lurte på hvorfor du klippet vekk mye av håret? Hva var hensikten?

[Elis31]

Det er morsomt å lese svar på Dol. Man skal være avbalansert til enhver tid. Aldri opprørt over andres oppførsel. Dersom andre gjør deg opprørt kutt kontakten med de.

Du har en mann du er glad i. En svigerfamilie på godt og jævlig mye vondt. Hva får mannen din ut av å være så avhenging av svigermor? Litt offerrolle etter mobbing osv, at han ikke tar ansvar for livet sitt selv og setter grenser for de? Hva får du ut av å være med i denne familien? Er det håpet om at du og din mann skal fortsatt ha det bra sammen?

Dette med Oslo det er jo veldig kort å flytte egentlig. Vist koster det skjorta men jobbene vokser vel på trær der.

Svigerforeldre kan komme i behagelig avstand. Dere kan utvikle forholdet deres. Du kan si at han får ha forholdet til dem i fred for deg .

[laguna1]

Det er morsomt å lese svar på Dol. Man skal være avbalansert til enhver tid. Aldri opprørt over andres oppførsel. Dersom andre gjør deg opprørt kutt kontakten med de.

Du har en mann du er glad i. En svigerfamilie på godt og jævlig mye vondt. Hva får mannen din ut av å være så avhenging av svigermor? Litt offerrolle etter mobbing osv, at han ikke tar ansvar for livet sitt selv og setter grenser for de? Hva får du ut av å være med i denne familien? Er det håpet om at du og din mann skal fortsatt ha det bra sammen?

Dette med Oslo det er jo veldig kort å flytte egentlig. Vist koster det skjorta men jobbene vokser vel på trær der.

Svigerforeldre kan komme i behagelig avstand. Dere kan utvikle forholdet deres. Du kan si at han får ha forholdet til dem i fred for deg .

Jeg stusser også over at mange har løsningen, og at løsningen ofte er fundamental og bombastisk, og samtidig også aldeles motstridende fra samme personer : man skal dramatisk bryte med alt som butter, SAMTIDIG skal man være føyelig og grei, aldri reagere barnslig eller unyttig, og inngå masse kompromisser, samtidig som man ikke skal møte noen halveiis... Hehe, ikke helt lett..

Men i denne tråden her synes jeg at jeg har fått utrolig mange fine, konstruktive råd, samt sympati og trøst i en kjip periode! Det varmer, og det err nyttig! Fint å se ting fra andre ståsteder enn mitt, når jeg er så forvirra

Vel, det jeg ønsker meg er jo at jeg skal ha et bra liv, og at mannen min skal ha et bra liv, og at dette lar seg koordinere, sånn at vi kan være lykkelige, og ha det bra sammen.

Og en viktig ingrediens her er jo å finne ut hvor mye mann trenger å ha familiebåndene så tette, hvor mye han faktisk trenger, og hva som er gammel (u)vane, og å se om hans behov faktisk lar seg forene med mine om å ikke bli drevet til galskap...

Håper familievernkontoret kan hjelpe oss her. Jeg analyserer og grubler, mens det ser ut til at mann trekker seg unna, og helst "vil at alt skal være bra" sånn via magi nesten, selvom han selvsagt rasjonellt sett skjønner at det ikke fungerer...

Til svigerfamilien ønsker jeg meg distanse, enten den er geografisk eller emosjonell. Jeg vil ikke være gift med dem, men med mannen min. Og jeg vil at han skal være gift med meg, ikke dem. Jeg ønsker meg også tykkere hud, mere tålmodighet, evnen til å le av det, eller konfrontere dem, avhengig av som hadde fungert for å få ønskelig resultat. Jeg vil ikke ha dem i hodet hele tida.

Å flytte tilbake hadde vært kjempestas, men her er økonomi et sentralt poeng, og jeg tviler på at jeg får mann med på det, ikke bare på grunn av familie binding, men også på grunnlag av ikke ubergrunnende praktiske faktorer. MEN, det finnes jo andre byer enn den jeg bor i og Oslo også

[Gjest poncho]

Du er jo nødt til å skjerme deg ifra henne. Jeg tror jeg ville nektet å snakke mere med dette mennesket. Din mann må begynne og forstå hvor skapet skal stå hen.

Jeg levde under svigermors "grep" i 22 år. Da jeg til slutt ble veldig psyk, gikk det faktisk an å begynne og sette grenser. Før det hjalp det ingenting hva jeg sa, jeg var den store syndebukken uansett, som ikke kunne tolerere mere. Da var jeg ung og dum, nå har jeg blitt eldre og klokere, tror jeg ihvertfall :-). Og mye flinkere til å sette grenser.

[laguna1]

Du er jo nødt til å skjerme deg ifra henne. Jeg tror jeg ville nektet å snakke mere med dette mennesket. Din mann må begynne og forstå hvor skapet skal stå hen.

Jeg levde under svigermors "grep" i 22 år. Da jeg til slutt ble veldig psyk, gikk det faktisk an å begynne og sette grenser. Før det hjalp det ingenting hva jeg sa, jeg var den store syndebukken uansett, som ikke kunne tolerere mere. Da var jeg ung og dum, nå har jeg blitt eldre og klokere, tror jeg ihvertfall :-). Og mye flinkere til å sette grenser.

Jeg kjørte hardt ut med ting jeg trodde var normale grenser...Mot heeelt utidig innblanding...fikk sirkus...Kjørte annen og åpen, vennlig, forståelsesfull taktikk...sirkus....osv, osv.

Så, jupp tror du har rett. Jeg kan ikke engang skylde på at jeg er ung og dum. Jeg er halvgammel og dum..

Men nå er det tilbake til grenser. Her bor jeg og mann, og her bestemmer VI, og jeg bestemmer over eget liv, og hvem som får være i det, og at folk ikke skal plage meg. Jaggu!

[Gjest poncho]

Jeg kjørte hardt ut med ting jeg trodde var normale grenser...Mot heeelt utidig innblanding...fikk sirkus...Kjørte annen og åpen, vennlig, forståelsesfull taktikk...sirkus....osv, osv.

Så, jupp tror du har rett. Jeg kan ikke engang skylde på at jeg er ung og dum. Jeg er halvgammel og dum..

Men nå er det tilbake til grenser. Her bor jeg og mann, og her bestemmer VI, og jeg bestemmer over eget liv, og hvem som får være i det, og at folk ikke skal plage meg. Jaggu!

''Jeg kjørte hardt ut med ting jeg trodde var normale grenser...Mot heeelt utidig innblanding...fikk sirkus...Kjørte annen og åpen, vennlig, forståelsesfull taktikk...sirkus....osv, osv.''

Kjenner igjen den der ja, uansett hva du gjør så blir det feil. Jeg fikk kjeft fra svigerinner og svoger om jeg satte grenser for svigermor. Hun truet flere ganger med å ta livet av seg, bare fordi jeg ville ha det som jeg selv ønsket i skapene mine. Det er sykt å ha det sånn, det ser jeg i ettertid. Ønsker deg lykke til med parterapi, håper din mann tørr å sette ned foten og stå på din side.

[laguna1]

''Jeg kjørte hardt ut med ting jeg trodde var normale grenser...Mot heeelt utidig innblanding...fikk sirkus...Kjørte annen og åpen, vennlig, forståelsesfull taktikk...sirkus....osv, osv.''

Kjenner igjen den der ja, uansett hva du gjør så blir det feil. Jeg fikk kjeft fra svigerinner og svoger om jeg satte grenser for svigermor. Hun truet flere ganger med å ta livet av seg, bare fordi jeg ville ha det som jeg selv ønsket i skapene mine. Det er sykt å ha det sånn, det ser jeg i ettertid. Ønsker deg lykke til med parterapi, håper din mann tørr å sette ned foten og stå på din side.

Takk Håper han stiller, og at han tør og ta et oppgjør. Jeg prøver å huske på hvor han faktisk kommer fra, og hvor ødeleggende for HANS selvtillitt dette kjøret gjennom årene må ha vært, han har levd i det i 39 år, og kjenner ikke til annet, jeg i bare 2 og et halvt, og kjenner til HELT andre forhold.

selv om det er kjipt at andre har møtt sånne mennesker, så er det mye trøst i det også (for meg da), både fordi folk kommer seg helskinna igjennom, oppnår resultater og kan råde, og fordi det får meg til å ikke føle meg helt sprø og alene

[ekte nick]

Jeg stusser også over at mange har løsningen, og at løsningen ofte er fundamental og bombastisk, og samtidig også aldeles motstridende fra samme personer : man skal dramatisk bryte med alt som butter, SAMTIDIG skal man være føyelig og grei, aldri reagere barnslig eller unyttig, og inngå masse kompromisser, samtidig som man ikke skal møte noen halveiis... Hehe, ikke helt lett..

Men i denne tråden her synes jeg at jeg har fått utrolig mange fine, konstruktive råd, samt sympati og trøst i en kjip periode! Det varmer, og det err nyttig! Fint å se ting fra andre ståsteder enn mitt, når jeg er så forvirra

Vel, det jeg ønsker meg er jo at jeg skal ha et bra liv, og at mannen min skal ha et bra liv, og at dette lar seg koordinere, sånn at vi kan være lykkelige, og ha det bra sammen.

Og en viktig ingrediens her er jo å finne ut hvor mye mann trenger å ha familiebåndene så tette, hvor mye han faktisk trenger, og hva som er gammel (u)vane, og å se om hans behov faktisk lar seg forene med mine om å ikke bli drevet til galskap...

Håper familievernkontoret kan hjelpe oss her. Jeg analyserer og grubler, mens det ser ut til at mann trekker seg unna, og helst "vil at alt skal være bra" sånn via magi nesten, selvom han selvsagt rasjonellt sett skjønner at det ikke fungerer...

Til svigerfamilien ønsker jeg meg distanse, enten den er geografisk eller emosjonell. Jeg vil ikke være gift med dem, men med mannen min. Og jeg vil at han skal være gift med meg, ikke dem. Jeg ønsker meg også tykkere hud, mere tålmodighet, evnen til å le av det, eller konfrontere dem, avhengig av som hadde fungert for å få ønskelig resultat. Jeg vil ikke ha dem i hodet hele tida.

Å flytte tilbake hadde vært kjempestas, men her er økonomi et sentralt poeng, og jeg tviler på at jeg får mann med på det, ikke bare på grunn av familie binding, men også på grunnlag av ikke ubergrunnende praktiske faktorer. MEN, det finnes jo andre byer enn den jeg bor i og Oslo også

Ja det finnes andre byer enn Oslo. Hadde jeg vært i din situasjon, ville jeg nok valgt å flytte mye lengre unna enn Oslo! Hva med Bergen? Eller enda bedre: Berlin!

[Colette]

Hvis jeg skal dele mine erfaringer fra et tilsvarende forhold med deg, så vil jeg si meg enig med de som sier at det egentlig ikke er svigermor som er problemet. Det er hennes betydning i forholdet til mannen din som er problemet. Som du selv sier, du føler ikke at du er gift med han, med med dem:-(

Når han har så sterk binding til moren sin, så blir hun på en måte din rivalinne. Og når mannen ikke er lojal og stiller seg ubetinget på din side under konflikter og angrep, så blir det forferdelig vondt...

Hadde hun ikke hatt denne betydningen for han, så ville hun heller ikke ha vært så viktig for deg. Mitt forhold fikk fram de verste og mest umodne sidene i meg også, og det hendte at jeg klikket litt, ja:-(