Hadde du orket å fortsette?

[Gjest medlem ja]

Hadde du orket å fortsette å alltid skrive sms til ei venninne. (Først) "Hei. Hvordan har du det? Hvordan står det til hos dere?" o.l. ALLTID den første som tar iniativ..

Og får meldinger tilbake ganske ofte som "vi meldes/snakkes senere" "Jeg tar kontakt når jeg kommer hjem" osv Men hører ALDRI noe mer fra henne.

Det er vel kanskje ikke PK her inne å føle at en blir skuffet over folk og forvente bedre. Kanskje det bare er jeg som er alt for pliktoppfyllende? Men synes ikke vennskap bare skal gå _en vei_. Nesten aldri vi treffes pga jobb og hjem..

[Lillemus]

Da kutter du ut og ser om hun tar initiativ til slutt? Kanskje hun rett og slett ikke føler at hun har tid eller overskudd til dette vennskapet lenger? Det er jo lov det og.

[Gjest]

Det kommer helt an på hvor lenge det er mellom hver gng du tar kontakt.

Jeg har en svigerinne som maser på meg, og det irriterer meg. Jeg rekker ikke en gang sende henne sms først.

[PieLill]

Kan hende hun ikke er så glad i å sende SMS. Så kommer det an på hvor ofte du tekster.

Er det du som hele tiden tar inisiativet, kan det være greit å ta pause fra dette og se hva som skjer.

mvh

[stjernestøv]

Hadde ikke orket, må gå begge veier.

[Gjest Ladytron]

Nei, hadde ikke orket å fortsette hvis det kun gikk en vei. Hadde nok vært litt sårt hvis det var en venninne som betydde mye for meg, men det er jo bare sånn det kan bli noen ganger, av mange ulike grunner.

[Gjest treff nye venner]

Det kan høres ut som om hun ikke er like interessert i vennskapet som du, men at hun ikke klarer å si det rett ut. Det betyr ikke at det er noe feil på deg, men kanksje kjemien ikke stemmer nok eller gud vet hva. Så gjør hun det på den måten og håper at du går lei.

Jeg ville bare trukket på skuldrene og gått videre, og lagt det venninneforholdet bak meg.

[Tonette]

Jeg har forståelse for at mine venninner kan ha en travel hverdag. Da venter jeg og ser det an litt, og prøver igjen senere.

Noen venninner har gitt uttrykk for at de er glad jeg tar kontakt, fordi de ikke er så flinke til å ta kontakt selv.

Hvis jeg får meldinger av typen "hvordan går det?" liker jeg ikke å svare på det på meldinger, men heller ringe, eller foreslå å treffes en dag. Og som din venninne kan det hende at når jeg kommer hjem så får jeg plutselig ikke tid til å ringe, for noe dukker opp, eller at jeg rett og slett glemmer det.

Mitt forslag til deg er å vente en uke eller to, så kan du ringe, eller sende mld som f.eks: Hei hei :-) Har du lyst og anledning til å treffes en dag? Passer det på torsdag kl 20?

[morsan]

Jeg er litt usikker på hva jeg skal svare her, for det kommer helt an på situasjonen og hvem det er.

På den ene side synes jeg det er viktig at venninner er venninner og setter pris på hverandre når det passer seg å møtes/snakkes uten at man må føle man må ha jevn "oppfølgingsplikt" for å gjøre seg "fortjent" til å fortsatt være venner.

Jeg har flere venninner som jeg ikke har slik "småkontakt" med hele tiden, og det er likevel deilig å vite at vi ER venninner og at kontakten er som før hver gang vi møtes.

Hvis de hadde vært avmålt ved treff hadde det vært verre.

Samtidig ville også jeg lett blitt lei hvis jeg følte det var enveiskjør og at den andre virket uinteressert osv. Da ville jeg forsøkt å stanse SMS'ingen osv en stund for å se hva som skjedde.

Det er umulig for meg å ha noen formening om det er hun som er "uinteressert" eller om det er du som er "masete", hvis du skjønner :-)

[Gjest poncho]

Nei, det hadde jeg ikke orket.