Nå baller det seg på - fra 1 til 4! :)

[flisa]

Jeg ble, som noen av dere husker, mormor for første gang da jeg var 39 år, mammaen var bare 19 og bodde hjemme. Stor stas og vi har hatt ualminnelig god kontakt med vårt barnebarn, de bodde hjemme hos oss da hun ble født og mann min var dagmamma for henne et par års tid, osv. Hun har vært med oss på alle ferier, da vår yngste, tanten hennes, bare er 5 år eldre - så de har vokst opp som søsken, mens moren fikk skikk på livet sitt.

Moren hennes har jo ikke hatt den muligheten til sydenturer etc. som det vi har kunnet tatt henne med på. Hun sier "hjemme" også når hun er hos oss - og har valgt å være hos oss ca annenhver helg nå som hun er snart 11 år (!). Moren, den erlige og inkluderende stefaren hennes og hun flyttet jo 3/4 kjøring herfra for 3 år siden - så hun fikk et nytt miljø der de bor og har masse venninner og har det flott.

For snart to år siden kom lillebroren til verden, verdens vakreste lille prins, men så helt anderledes måte å bli mormor på! Nå var det to voksne, ansvarsfulle foreldre med eget hjem og alt på stell, og jeg var en skikkelig mormor, syns jeg, bare kose, låne og levere tilbake

Og nå - PANG, -skal min nest eldste ha barn i april og hun eldste skal ha en til litt senere. Jeg blir mormor til 4 på et blunkt. For en berikelse!

Mitt eldste barnebarn vil nå likevel ha en egen plass i hjertet, fordi hun selv også er så knyttet til oss. Jeg skal ta henne med til Tyrkia i mai, bare hun og jeg, og så tror jeg det stopper opp med å forskjellsbheandling. Tror jeg da... Dette blir spennende, jeg ender sikkert opp med å ta med hele hurven på tur etterhvert, om jeg får lov

[Gjest Mamma til to som aldri har vært "attpåklatten" til bestemor]

Gratulerer, så koselig!

Ikke meningen å moralisere eller noe, men innlegget ditt traff et litt sårt punkt hos meg. Jeg er mamma til to barn som har en niese som bodde flere år hos besteforeldrene, og våre har aldri fått muligheten til å bli like "godjenter" som kusinen er.

Jeg forstår det på et rasjonelt nivå, men det som er synd i vårt tilfelle er at kontakten med våre må bygges opp, men det andre barnebarnet allerede er "gromjenta". Og det har vært så mange tradisjoner og vaner og "vi har alltid gjort slik før jul/i sommerferien med NN". Slik at avstanden har økt.

For et par år siden tror jeg besteforeldrene begynte å se sin egen rolle i dette litt mer, og det siste året har faktisk våre barn fått mer hytteturer og tid sammen med dem enn kusinen. Og det har gjort underverker, så det er ikke skrevet i stein at barnebarn A alltid vil være mye mer nær enn B og C. Mye kan jobbes med.

Jeg sier IKKE at dere kommer til å forskjellbehandle altså, det må du ikke tro.

[huuff]

Så koselig - gratulerer

Ifht forskjellsbehandling, så er det vel ikke så rart om du gjør noe mer med eldstejenta på egenhånd? Dere er sikkert ekstra knyttet til hverandre, og det er jo mye enklere å ha med seg et eldre barn.

[Axcia]

Så hyggelig! Gratulerer :-)

[frosken]

Gratulerer, flisa:-) Jeg håper ungene dine tillater forskjellsbehandling enda en viss tid - dersom ikke foreldrene henger seg opp i det, så tar jo tid før de to knøttene blir opptatt av den berømte "rettferdigheten".

Forøvrig ble jeg sittende å humre litt over at ''mann min var dagmamma for henne et par års tid,'' , men vi har vel alle flere sider enn de vi viser frem på dol. Du får hilse til flisgubben og si han også kunne komme på besøk her av og til :-)

[flisa]

Gratulerer, så koselig!

Ikke meningen å moralisere eller noe, men innlegget ditt traff et litt sårt punkt hos meg. Jeg er mamma til to barn som har en niese som bodde flere år hos besteforeldrene, og våre har aldri fått muligheten til å bli like "godjenter" som kusinen er.

Jeg forstår det på et rasjonelt nivå, men det som er synd i vårt tilfelle er at kontakten med våre må bygges opp, men det andre barnebarnet allerede er "gromjenta". Og det har vært så mange tradisjoner og vaner og "vi har alltid gjort slik før jul/i sommerferien med NN". Slik at avstanden har økt.

For et par år siden tror jeg besteforeldrene begynte å se sin egen rolle i dette litt mer, og det siste året har faktisk våre barn fått mer hytteturer og tid sammen med dem enn kusinen. Og det har gjort underverker, så det er ikke skrevet i stein at barnebarn A alltid vil være mye mer nær enn B og C. Mye kan jobbes med.

Jeg sier IKKE at dere kommer til å forskjellbehandle altså, det må du ikke tro.

Det var et godt innlegg, som jeg skal ta med meg og tenke masse på Jeg spanderte forresten tur på lillebroren på 1 år og foreldrene til Tyrkia sammen med meg i fjor høst - da var "gromjenta" hjemme hos min mann. Hun syns det var helt ok - og jeg kom veldig mye nærmere lillebror på den uken, for jeg jeg kjenner han jo ikke på samme måten.

Må si jeg syns det er hyggeligere å være en mormor som kan pusle litt rundt dem og skjemme dem bort, enn en reservemamma som maser om tannpuss og lekser

ja - og nå som det er min datter nr. 2 som skal ha, så strikker jeg vognteppe og har kjøpt seng og vi surrer på IKEA og planlegger. Jeg involverer meg masse, -men passe, tror jeg

Det er vel "gromjenta" som er mer knyttet til oss enn vi til henne, for vi ser jo at hun har det kjempefint hos mor og far - om det går an å si det. Hun sier jo "hjemme i Bygda" og "hjemme i Byen", og hun blir helt betuttet om vi har tatt med vår yngste på 16 på noe som ikke hun har fått bli med på. Det er nok bare en tilvenningssak. Jeg skal jammen tenke på det du skrev, samtidig som jeg er livredd for å blande meg borti og styre for mye med de som ikke trenger det

[flisa]

Gratulerer, flisa:-) Jeg håper ungene dine tillater forskjellsbehandling enda en viss tid - dersom ikke foreldrene henger seg opp i det, så tar jo tid før de to knøttene blir opptatt av den berømte "rettferdigheten".

Forøvrig ble jeg sittende å humre litt over at ''mann min var dagmamma for henne et par års tid,'' , men vi har vel alle flere sider enn de vi viser frem på dol. Du får hilse til flisgubben og si han også kunne komme på besøk her av og til :-)

Haha - ja hadde han bare være "Flisgubben" hadde det skjært seg etter en uke

[flisa]

Så koselig - gratulerer

Ifht forskjellsbehandling, så er det vel ikke så rart om du gjør noe mer med eldstejenta på egenhånd? Dere er sikkert ekstra knyttet til hverandre, og det er jo mye enklere å ha med seg et eldre barn.

Ja - det er sant - så får jeg komme de andre i møte med alenetid om de ønsker det og det kommer naturlig

[flisa]

Så hyggelig! Gratulerer :-)

Takk for det, ja det er sannelig spennende! så anderledes og mye skumlere enn da man selv fikk barn. Jeg kjenner jeg bekymrer meg mer nå enn da

[Dorthe]

Så moro, flisa. Gratulerer til deg og flisgubben

[Gjest Mamma til to som aldri har vært "attpåklatten" til bestemor]

Det var et godt innlegg, som jeg skal ta med meg og tenke masse på Jeg spanderte forresten tur på lillebroren på 1 år og foreldrene til Tyrkia sammen med meg i fjor høst - da var "gromjenta" hjemme hos min mann. Hun syns det var helt ok - og jeg kom veldig mye nærmere lillebror på den uken, for jeg jeg kjenner han jo ikke på samme måten.

Må si jeg syns det er hyggeligere å være en mormor som kan pusle litt rundt dem og skjemme dem bort, enn en reservemamma som maser om tannpuss og lekser

ja - og nå som det er min datter nr. 2 som skal ha, så strikker jeg vognteppe og har kjøpt seng og vi surrer på IKEA og planlegger. Jeg involverer meg masse, -men passe, tror jeg

Det er vel "gromjenta" som er mer knyttet til oss enn vi til henne, for vi ser jo at hun har det kjempefint hos mor og far - om det går an å si det. Hun sier jo "hjemme i Bygda" og "hjemme i Byen", og hun blir helt betuttet om vi har tatt med vår yngste på 16 på noe som ikke hun har fått bli med på. Det er nok bare en tilvenningssak. Jeg skal jammen tenke på det du skrev, samtidig som jeg er livredd for å blande meg borti og styre for mye med de som ikke trenger det

Jeg var litt redd for å fornærme deg, du har jo helt tydelig stilt opp veldig mye for barn og barnebarn, og kunne tatt det jeg skrev feil opp.

Men jeg merker det selv hvor mye tid har å si. Vi har en niese som er veldig god venninne med vår datter, og som vi gjerne har tatt med oss på hytta, på overnatting hos oss eller andre ting. Ikke fordi hun er noen favoritt foran andre nieser eller nevøer, men fordi hun blir mer som en venninne for vår frøken. Og det _gjør_: noe med både hennes forhold til oss og vårt forhold til henne. Nå som barna har blitt litt større og vi har mer overskudd har vi bevisst involvert oss mer i også andre nevøer og nieser, og jeg merker fort at det styrker forholdet vi har til dem.

Mitt første innlegg var ikke ment som noen moraliserende finger, men jeg tror alle kan ha godt av å være litt bevisste på at vi selv kan gjøre mye. Og jeg er ikke for millimeter-rettferdighet hele tiden, men samtidig kan man skape nye tradisjoner med hvert enkelt barn. Jeg ser godt med mine to at å få være hos bestemor en helg alene er noe annet enn å være der med søsteren.

[frosken]

Det var et godt innlegg, som jeg skal ta med meg og tenke masse på Jeg spanderte forresten tur på lillebroren på 1 år og foreldrene til Tyrkia sammen med meg i fjor høst - da var "gromjenta" hjemme hos min mann. Hun syns det var helt ok - og jeg kom veldig mye nærmere lillebror på den uken, for jeg jeg kjenner han jo ikke på samme måten.

Må si jeg syns det er hyggeligere å være en mormor som kan pusle litt rundt dem og skjemme dem bort, enn en reservemamma som maser om tannpuss og lekser

ja - og nå som det er min datter nr. 2 som skal ha, så strikker jeg vognteppe og har kjøpt seng og vi surrer på IKEA og planlegger. Jeg involverer meg masse, -men passe, tror jeg

Det er vel "gromjenta" som er mer knyttet til oss enn vi til henne, for vi ser jo at hun har det kjempefint hos mor og far - om det går an å si det. Hun sier jo "hjemme i Bygda" og "hjemme i Byen", og hun blir helt betuttet om vi har tatt med vår yngste på 16 på noe som ikke hun har fått bli med på. Det er nok bare en tilvenningssak. Jeg skal jammen tenke på det du skrev, samtidig som jeg er livredd for å blande meg borti og styre for mye med de som ikke trenger det

''Det er vel "gromjenta" som er mer knyttet til oss enn vi til henne, for vi ser jo at hun har det kjempefint hos mor og far - om det går an å si det. Hun sier jo "hjemme i Bygda" og "hjemme i Byen", og hun blir helt betuttet om vi har tatt med vår yngste på 16 på noe som ikke hun har fått bli med på. Det er nok bare en tilvenningssak. Jeg skal jammen tenke på det du skrev, samtidig som jeg er livredd for å blande meg borti og styre for mye med de som ikke trenger det :)''

Jeg er overbevist om at du kommer til å ha rom for alle dine barnebarn - og at du kan utvikle unike relasjoner med hver enkelt. Det er viktig å tenke på det som "mamma til to" skriver om her - og samtidig er det også viktig å huske at dere har vært svært viktige tilknytningspersoner for "gromjenta", og at dere nok fortsatt er viktige for hennes trygghet og videre utvikling mot voksenlivet. Jeg er motstander av "millimeter-rettferdighet" i forhold til barn - og pleier også å si til barn at jeg ikke blir mindre glad i vedkommende om jeg i tillegg blir glad i en annen. Det er ikke sånn kjærlighet fungerer - heldigvis:-)

[flisa]

Jeg var litt redd for å fornærme deg, du har jo helt tydelig stilt opp veldig mye for barn og barnebarn, og kunne tatt det jeg skrev feil opp.

Men jeg merker det selv hvor mye tid har å si. Vi har en niese som er veldig god venninne med vår datter, og som vi gjerne har tatt med oss på hytta, på overnatting hos oss eller andre ting. Ikke fordi hun er noen favoritt foran andre nieser eller nevøer, men fordi hun blir mer som en venninne for vår frøken. Og det _gjør_: noe med både hennes forhold til oss og vårt forhold til henne. Nå som barna har blitt litt større og vi har mer overskudd har vi bevisst involvert oss mer i også andre nevøer og nieser, og jeg merker fort at det styrker forholdet vi har til dem.

Mitt første innlegg var ikke ment som noen moraliserende finger, men jeg tror alle kan ha godt av å være litt bevisste på at vi selv kan gjøre mye. Og jeg er ikke for millimeter-rettferdighet hele tiden, men samtidig kan man skape nye tradisjoner med hvert enkelt barn. Jeg ser godt med mine to at å få være hos bestemor en helg alene er noe annet enn å være der med søsteren.

Helt enig og jeg er ikke fornærmet et øyeblikk

[flisa]

Så moro, flisa. Gratulerer til deg og flisgubben

Takk for det du! ting skjer!

[Gjest]

For et herlig innlegg!! )

[flisa]

For et herlig innlegg!! )

Takk skal du ha!

[PieLill]

Gratulerer! Du verden så trivelig.

Enig med frosken i at det spesielle forholdet til eldsten ikke må ofres på millimeterrettferdighetens alter.

Man får et ulikt forhold til både foreldre og besteforeldre både i forhold til hvilket tidspunkt man gjør sin entré og hvor mange som kommer før og etter.

I verdsettelse og anerkjennelse er det greit med jevn fordeling. Men i det øvrige får man ta det litt mer på slump. Mine besteforeldre hadde en fantastisk evne til å få meg til å føle meg unik. Og jeg kom aldri på hvor mange 'konkurenter' jeg egentlig hadde.

Virker som dine barnebarn er like heldige som jeg var.

:-)

mvh

[flisa]

Gratulerer! Du verden så trivelig.

Enig med frosken i at det spesielle forholdet til eldsten ikke må ofres på millimeterrettferdighetens alter.

Man får et ulikt forhold til både foreldre og besteforeldre både i forhold til hvilket tidspunkt man gjør sin entré og hvor mange som kommer før og etter.

I verdsettelse og anerkjennelse er det greit med jevn fordeling. Men i det øvrige får man ta det litt mer på slump. Mine besteforeldre hadde en fantastisk evne til å få meg til å føle meg unik. Og jeg kom aldri på hvor mange 'konkurenter' jeg egentlig hadde.

Virker som dine barnebarn er like heldige som jeg var.

:-)

mvh

takk for de ordene tenker litt på min egen bestemor - ja for det var min EGEN - enda jeg hadde 46 (!) søskenbarn. Alle hadde et slikt forhold til henne. Det syntes i begravelsen hennes da hun ble 99 år og 1 mnd - i etterpålaget var det ikke plass til alle - bare de 80 nærmeste

[PieLill]

takk for de ordene tenker litt på min egen bestemor - ja for det var min EGEN - enda jeg hadde 46 (!) søskenbarn. Alle hadde et slikt forhold til henne. Det syntes i begravelsen hennes da hun ble 99 år og 1 mnd - i etterpålaget var det ikke plass til alle - bare de 80 nærmeste

Det er sllikt som varmer langt ned i hjerterota å høre om.

:-)

mvh

[Gjest]

Det er sllikt som varmer langt ned i hjerterota å høre om.

:-)

mvh

Helt enig