Når man blir invitert :-)

[Madelenemie]

Hei!

Blir man så glad :-) i vertfall når man har lært seg hvordan man høflig svarer det andre menneske. (samt behersker telefonutvekslingsystemet)

Endelig ringte en venn og inviterte meg bort en lørdags kveld.

Det var akkurat noe sånt jeg har håpet og lengtet etter i dagevis, fordi jeg har det tungt for tiden, treffe noen, føle at man har en venn, ta en kopp kaffe/te, og bare tenke på "jeg har venner", og lukke øynene og kjenne at man er jo ikke så alene likevel.

Jeg har venner på nettet, slike jeg skriver med, men tenk å dra til en levende venn, fysisk treffe noen, det er sånt jeg har lyst til og som jeg kan tenke på.

Jeg ble så glad for invitasjonen at jeg informerte/ fortalte min venn om at jeg jobber, så dessverre, litt senere skal jeg spørre på sms om jeg ikke kan bli invitert en annen helg, for jeg elsker å bli invitert, Jeg kunne komme når jeg ville i kveld hørte jeg vennen si i telefonen, og da sa jeg "men jeg skal jobbe hele kvelden for akkurat startet", jeg er så glad nå :-)

Nå skal jeg lese litt, men det hadde vært fint å være et sånt menneske som bare er spontan og drar på besøk. Men jeg trenger å tenke litt mer på en sånn sak, men hyggelig det er det.

Tror ikke vennen min vet hvor glad jeg ble, bare for at inviterte meg over, det er jammen hyggelig å tenke på, jeg burde jo rett og slett bare dratt. Hva sitter jeg her hjemme for egentlig?

Man kan jo lure litt på det.Lese kan man jo egentlig gjøre ellers.

[frosken]

Hvis dette er en venn som er ukomplisert å forholde seg til, så synes jeg nesten du burde ha sendt vedkommende en mail med samme tekst som du har skrevet her. Vedkommende vil bli glad over å se hvor godt du likte å bli invitert, og så vil vedkommende også lettere forstå hvorfor du ikke bare kom og lot jobbingen klare seg selv akkurat i kveld :-)

[trollemor;o)]

Ja, du må dra dit med en gang!! Det blir koselig og vennen din blir også glad. Kom igjen, du kommer ikke til å angre :-)

[Madelenemie]

Hvis dette er en venn som er ukomplisert å forholde seg til, så synes jeg nesten du burde ha sendt vedkommende en mail med samme tekst som du har skrevet her. Vedkommende vil bli glad over å se hvor godt du likte å bli invitert, og så vil vedkommende også lettere forstå hvorfor du ikke bare kom og lot jobbingen klare seg selv akkurat i kveld :-)

Hei!

Dette er en venn som vil meg vel!

En venn som kom til meg da var redd for meg, kom veldig nære, så nære at jeg sa "hmm.. kremt " alt går bra.

Men jeg husker den gangen på stranden i Danmark, spørsmålene som kom, som stakk i hjertet, jeg gikk fortere for det ville jeg ikke snakke om. Så kastet jeg steiner i havet, lo og løp og tok noen bilder, så sa min venn "jeg tror ikke du vil snakke, det er greit" helt riktig tenkte jeg, men uten å svare, jeg lo og sa etter lenge "se så vakker solen er", da sa min venn "Ja se så vakker solen er" :-)

men jeg glemmer det ikke. Jeg bevarte det øyeblikket i hjertet mitt, jeg så på min venn når ikke så på meg, jeg lurte på ting, da viste jeg ikke, nå vet jeg at dette er en ekte venn, en som er der når det stormer, en som vil meg vel :-)

I dag vet jeg at selv om ulik meg, en som virkelig bryr seg, en som ikke bare sier ord, men som er der, for har sagt ord til meg ingen andre har sagt, har ringt meg når jeg ville være alene og har sett på meg når jeg ikke vil noen skal se på meg.

Enda bedre, liker meg for den jeg er, glemmer asperger syndrom, men finner knaggen når trenger, sier liker meg fordi liker hjertet mitt og det er noe av det som er finest, det som er dypt og langt inni oss mennesker.

:-)

[Madelenemie]

Ja, du må dra dit med en gang!! Det blir koselig og vennen din blir også glad. Kom igjen, du kommer ikke til å angre :-)

Hei!

Hadde det ikke skjedd forferdelige ting i går hadde jeg kanskje tatt ditt råd, takk :-)

[Gjest Scarlet O'Hara]

Hei!

Hadde det ikke skjedd forferdelige ting i går hadde jeg kanskje tatt ditt råd, takk :-)

Hva skjedde?

[Gjest Cinnamongirl]

Hei!

Dette er en venn som vil meg vel!

En venn som kom til meg da var redd for meg, kom veldig nære, så nære at jeg sa "hmm.. kremt " alt går bra.

Men jeg husker den gangen på stranden i Danmark, spørsmålene som kom, som stakk i hjertet, jeg gikk fortere for det ville jeg ikke snakke om. Så kastet jeg steiner i havet, lo og løp og tok noen bilder, så sa min venn "jeg tror ikke du vil snakke, det er greit" helt riktig tenkte jeg, men uten å svare, jeg lo og sa etter lenge "se så vakker solen er", da sa min venn "Ja se så vakker solen er" :-)

men jeg glemmer det ikke. Jeg bevarte det øyeblikket i hjertet mitt, jeg så på min venn når ikke så på meg, jeg lurte på ting, da viste jeg ikke, nå vet jeg at dette er en ekte venn, en som er der når det stormer, en som vil meg vel :-)

I dag vet jeg at selv om ulik meg, en som virkelig bryr seg, en som ikke bare sier ord, men som er der, for har sagt ord til meg ingen andre har sagt, har ringt meg når jeg ville være alene og har sett på meg når jeg ikke vil noen skal se på meg.

Enda bedre, liker meg for den jeg er, glemmer asperger syndrom, men finner knaggen når trenger, sier liker meg fordi liker hjertet mitt og det er noe av det som er finest, det som er dypt og langt inni oss mennesker.

:-)

Vet ikke om jeg er ekstra lettrørt i dag - men dette fikk meg rett og slett på gråten! Du skriver så utrolig nydelig Madelenemie...