Når man er glad i en med PTSS

[Gjest en liten doler]

Det er vi veldig klar på, så vi snakker helst om andre ting når vi treffes. Legen mener det ikke feiler ham noe, men at han bare er stressa. Han fungerer så veldig godt i sosiale sammenhenger og på jobb, og er en meget kjekk mann (utseendemessig). Noen ganger tror jeg slike ting gjør at man ikke blir helt sett slik man burde. Man ser rett og slett vellykket ut. Han har fått litt behandling, men jeg tror ikke han får noe nå, og jeg har ikke lyst å blande meg opp i det.

Jeg har også PTSS, er kvinne og fikk dette i forbindelse med tidligere ekteskap. Har slitt mye, også i forhold til å bli tatt seriøst hos behandlere, nettopp fordi jeg ser så oppegående ut. Jeg har brukt mange år på å bli bedre, og er i et godt forhold nå. Han forstår, men samtidig merkes det at han ikke forstår likevel. Innimellom tenker jeg at jeg bør fortsette uten å være i et forhold, altså bryte og være singel. Fordi det er litt "mikkmakk" med meg, jeg reagerer på ting som for andre er helt fjernt. Dette er noe jeg er klar over selv, men ikke klarer å endre sånn uten videre. Det kreves litt av partneren. Og jeg vil ikke være noens byrde. Jeg har dessverre ingen konkrete råd til deg, men jeg berømmer deg for din vilje og for deres åpenhet. Det kan være nøkkelen som trengs for ham/dere. Ønsker dere lykke til!

[Gjest Hun som lurer]

Jeg har også PTSS, er kvinne og fikk dette i forbindelse med tidligere ekteskap. Har slitt mye, også i forhold til å bli tatt seriøst hos behandlere, nettopp fordi jeg ser så oppegående ut. Jeg har brukt mange år på å bli bedre, og er i et godt forhold nå. Han forstår, men samtidig merkes det at han ikke forstår likevel. Innimellom tenker jeg at jeg bør fortsette uten å være i et forhold, altså bryte og være singel. Fordi det er litt "mikkmakk" med meg, jeg reagerer på ting som for andre er helt fjernt. Dette er noe jeg er klar over selv, men ikke klarer å endre sånn uten videre. Det kreves litt av partneren. Og jeg vil ikke være noens byrde. Jeg har dessverre ingen konkrete råd til deg, men jeg berømmer deg for din vilje og for deres åpenhet. Det kan være nøkkelen som trengs for ham/dere. Ønsker dere lykke til!

Takk for at du delte dette med meg.

Jeg er har allerede sett deler av reaksjonsmønsteret hans, og ser at det kan være problematisk. Allikevel er jeg utrolig glad i ham, og jeg har sagt at det ikke er alt jeg trenger å forstå. Det viktigste er at jeg aksepterer det. Han har utrolig mange fine sider, og vi har en helt spesiell kontakt jeg aldri før har opplevd sammen med en mann. Av den grunn gir jeg ham ikke opp så lett ;-)