Opplevelser innleggelse

[Gjest Sugarplummy]

Hvordan er det å bli innlagt?

[Bi-polar80]

For meg var det en lettelse og det gav meg en trygghet å være innlagt, fikk endelig en skikkelig utredning, har ventet et par år på det da siden jeg første gang søkte hjelp...

Hadde jeg vist det jeg vet i dag hadde jeg sikkert lagt meg inn akutt på et tidliger stadie, men gikk for et planlagt opphold som passet mine behov beder enn en akuttpost

[Gjest poncho]

Jeg har alltid hatt veldig stor motstand i meg for å bli innlagt. Når jeg først er der er det greit, da har jeg liksom fallert og innsett at jeg trenger hjelp. Hjelp har jeg også fått mye av, har lært mye og truffet mange mennesker jeg fortsatt har kontakt meg nå og da.

[miakami]

Det er helt grusomt. Du er låst inne på en liten avdeling, og det er uutholdelig kjedelig og de legger deg i reimer og nekter deg å tisse, så du må ligge der bundet fast til en seng og tisse på deg selv!

[Madelenemie]

Hei!

Jeg vet ikke om det kalles en innleggelse?

Men da jeg forklarte på legevakten at jeg ikke viste hvordan man gjorde det når man går på bar og ikke viste hvor jeg skulle gå og trengte et eget rom sa psykologen til slutt at han skulle innlegge/legge meg inn meg.

Mulig jeg da ble innlagt?

Jeg vet ikke.

Etter at jeg kom til et sted med mange mange låser og to vakter som var hyggelig mot meg og fulgte meg inn, kom det en psykiater som sa " du passer ikke inn her" jeg mente jeg gjorde det selv, men så ringte psykiateren min mann og sa at det nok var best at han hentet meg, det gjorde han.

Det var et rart sted, rommet var greit nok, men t.o.m. beltet mitt måtte jeg ta av meg, de tok brillene mine og mobilen min, og jeg spurte om jeg kunne få ha de tingene, men da sa de nei.

Så måtte jeg legge meg på en seng sa damen, legg deg sa hun egentlig, og det var sterkt lys i rommet, og jeg begynte å fryse, det var et veldig rart sted, jeg vet ikke helt hvordan noen blir friske der, for det var så kaldt og t.o.m dynen var kald.

Men en dame og etter en stund to damer også kom en mann og de ga med rød saft og gul saft litt forskjellig og mannen m\kom med eplejuice og smilte til meg,og spurte meg om hva jeg kunne mye om. Jeg ville ikke svare, for jeg vet ikke hva jeg kan mye om, men da de sa særinteresse svarte jeg reptiler botanikk og plankton.

Så snakket de masse og jeg snakket lite også fikk jeg tilbake alle tingene mine, også måtte jeg sitte et annet sted fordi jeg skulle bli hentet.

Det er ikke så lett når man ikke vet hva man gjør når man går på bar og man ikke har venner.

[leahli]

Hei!

Jeg vet ikke om det kalles en innleggelse?

Men da jeg forklarte på legevakten at jeg ikke viste hvordan man gjorde det når man går på bar og ikke viste hvor jeg skulle gå og trengte et eget rom sa psykologen til slutt at han skulle innlegge/legge meg inn meg.

Mulig jeg da ble innlagt?

Jeg vet ikke.

Etter at jeg kom til et sted med mange mange låser og to vakter som var hyggelig mot meg og fulgte meg inn, kom det en psykiater som sa " du passer ikke inn her" jeg mente jeg gjorde det selv, men så ringte psykiateren min mann og sa at det nok var best at han hentet meg, det gjorde han.

Det var et rart sted, rommet var greit nok, men t.o.m. beltet mitt måtte jeg ta av meg, de tok brillene mine og mobilen min, og jeg spurte om jeg kunne få ha de tingene, men da sa de nei.

Så måtte jeg legge meg på en seng sa damen, legg deg sa hun egentlig, og det var sterkt lys i rommet, og jeg begynte å fryse, det var et veldig rart sted, jeg vet ikke helt hvordan noen blir friske der, for det var så kaldt og t.o.m dynen var kald.

Men en dame og etter en stund to damer også kom en mann og de ga med rød saft og gul saft litt forskjellig og mannen m\kom med eplejuice og smilte til meg,og spurte meg om hva jeg kunne mye om. Jeg ville ikke svare, for jeg vet ikke hva jeg kan mye om, men da de sa særinteresse svarte jeg reptiler botanikk og plankton.

Så snakket de masse og jeg snakket lite også fikk jeg tilbake alle tingene mine, også måtte jeg sitte et annet sted fordi jeg skulle bli hentet.

Det er ikke så lett når man ikke vet hva man gjør når man går på bar og man ikke har venner.

Hjelp.......

[Gjest saga blott]

Ikke dramatisk når det er frivillig iallefall...

[PieLill]

Hei!

Jeg vet ikke om det kalles en innleggelse?

Men da jeg forklarte på legevakten at jeg ikke viste hvordan man gjorde det når man går på bar og ikke viste hvor jeg skulle gå og trengte et eget rom sa psykologen til slutt at han skulle innlegge/legge meg inn meg.

Mulig jeg da ble innlagt?

Jeg vet ikke.

Etter at jeg kom til et sted med mange mange låser og to vakter som var hyggelig mot meg og fulgte meg inn, kom det en psykiater som sa " du passer ikke inn her" jeg mente jeg gjorde det selv, men så ringte psykiateren min mann og sa at det nok var best at han hentet meg, det gjorde han.

Det var et rart sted, rommet var greit nok, men t.o.m. beltet mitt måtte jeg ta av meg, de tok brillene mine og mobilen min, og jeg spurte om jeg kunne få ha de tingene, men da sa de nei.

Så måtte jeg legge meg på en seng sa damen, legg deg sa hun egentlig, og det var sterkt lys i rommet, og jeg begynte å fryse, det var et veldig rart sted, jeg vet ikke helt hvordan noen blir friske der, for det var så kaldt og t.o.m dynen var kald.

Men en dame og etter en stund to damer også kom en mann og de ga med rød saft og gul saft litt forskjellig og mannen m\kom med eplejuice og smilte til meg,og spurte meg om hva jeg kunne mye om. Jeg ville ikke svare, for jeg vet ikke hva jeg kan mye om, men da de sa særinteresse svarte jeg reptiler botanikk og plankton.

Så snakket de masse og jeg snakket lite også fikk jeg tilbake alle tingene mine, også måtte jeg sitte et annet sted fordi jeg skulle bli hentet.

Det er ikke så lett når man ikke vet hva man gjør når man går på bar og man ikke har venner.

Hjelpe meg rett!

mvh

[Madelenemie]

Hjelpe meg rett!

mvh

Hei!

Hvorfor skriver du det?

Jeg skjønner ikke?

[Madelenemie]

Hjelp.......

Hei!

Hvorfor skriver du hjelp....

?

[Gjest saga blott]

Hei!

Hvorfor skriver du det?

Jeg skjønner ikke?

Det var jo ikke noen god opplevelse det der Madelenemie, høres jo skummelt ut.

[Gjest Ladytron]

Jeg var frivillig innlagt for noen år siden, og det var i grunnen en grei opplevelse. Jeg hadde slitt meg helt ut, så det var godt å få litt tid til å komme til hektene igjen. Slapp å gå på jobb og slapp å gjøre husarbeid. Kunne heller ikke drikke alkohol mens jeg var innlagt, noe som nok var bra for meg.

Det var ulike typer mennesker som jobbet på avdelingen, noen ga uttrykk for at de virkelig brydde seg, andre virket uinteressert og virket som om de trivdes best med å sitte i dagligstuen og se på TV/prate med hverandre. To unge leger virket veldig snille og sympatiske, en (sjefs?)psykiater var mindre hyggelig/empatisk.

Fikk et godt forhold til flere av pasientene. Det var fint å ha noen å snakke med som faktisk forstod, vi delte både gleder og sorger (det ble mye galgenhumor etterhvert).

[Madelenemie]

Det var jo ikke noen god opplevelse det der Madelenemie, høres jo skummelt ut.

Hei!

Okey, men de var hyggelige der, i vertfall etter hvert.

Jeg har så egne opplevelser av ting at en annen kunne opplevd det langt mer forståelig. Fordi jeg ofte ikke forstår, og ting skjer og jeg føler jeg aldri riktig i nye situasjoner forstår hvorfor ting er på en bestemt måte, så kan jeg oppleve noe kjempeskummelt som andre bare trekker på skuldrene av.

Min psykiater sa dette er veldig typisk ved autisme, så derfor tenker jeg bare at jeg som vanlig misforstod det som skjedde rundt meg. De ga meg så mye drikke, og smilte til meg og ville høre om særinteresser, jeg tror virkelig de prøvde å være snille mot meg.

Jeg blir feks veldig opptatt av mønster, antall låser, dører, vinkler og temperatur og lukter på nye steder, samt lyder eller ikke-lyder, da oppleves nok verden på en litt annen måte enn for de fleste.

Når jeg står ved et lyskryss kan jeg feks henge meg helt opp i lysene, det er jo ikke så normalt, nå prøver jeg å skjule det, for jeg vet akkurat hvordan det der er for andre, de bare krysser veien uten å se opp.

[Gjest GA]

Hei!

Jeg vet ikke om det kalles en innleggelse?

Men da jeg forklarte på legevakten at jeg ikke viste hvordan man gjorde det når man går på bar og ikke viste hvor jeg skulle gå og trengte et eget rom sa psykologen til slutt at han skulle innlegge/legge meg inn meg.

Mulig jeg da ble innlagt?

Jeg vet ikke.

Etter at jeg kom til et sted med mange mange låser og to vakter som var hyggelig mot meg og fulgte meg inn, kom det en psykiater som sa " du passer ikke inn her" jeg mente jeg gjorde det selv, men så ringte psykiateren min mann og sa at det nok var best at han hentet meg, det gjorde han.

Det var et rart sted, rommet var greit nok, men t.o.m. beltet mitt måtte jeg ta av meg, de tok brillene mine og mobilen min, og jeg spurte om jeg kunne få ha de tingene, men da sa de nei.

Så måtte jeg legge meg på en seng sa damen, legg deg sa hun egentlig, og det var sterkt lys i rommet, og jeg begynte å fryse, det var et veldig rart sted, jeg vet ikke helt hvordan noen blir friske der, for det var så kaldt og t.o.m dynen var kald.

Men en dame og etter en stund to damer også kom en mann og de ga med rød saft og gul saft litt forskjellig og mannen m\kom med eplejuice og smilte til meg,og spurte meg om hva jeg kunne mye om. Jeg ville ikke svare, for jeg vet ikke hva jeg kan mye om, men da de sa særinteresse svarte jeg reptiler botanikk og plankton.

Så snakket de masse og jeg snakket lite også fikk jeg tilbake alle tingene mine, også måtte jeg sitte et annet sted fordi jeg skulle bli hentet.

Det er ikke så lett når man ikke vet hva man gjør når man går på bar og man ikke har venner.

Det høres ut som en skremmende opplevelse, var det nå nylig eller lenge siden?

[Gjest saga blott]

Hei!

Okey, men de var hyggelige der, i vertfall etter hvert.

Jeg har så egne opplevelser av ting at en annen kunne opplevd det langt mer forståelig. Fordi jeg ofte ikke forstår, og ting skjer og jeg føler jeg aldri riktig i nye situasjoner forstår hvorfor ting er på en bestemt måte, så kan jeg oppleve noe kjempeskummelt som andre bare trekker på skuldrene av.

Min psykiater sa dette er veldig typisk ved autisme, så derfor tenker jeg bare at jeg som vanlig misforstod det som skjedde rundt meg. De ga meg så mye drikke, og smilte til meg og ville høre om særinteresser, jeg tror virkelig de prøvde å være snille mot meg.

Jeg blir feks veldig opptatt av mønster, antall låser, dører, vinkler og temperatur og lukter på nye steder, samt lyder eller ikke-lyder, da oppleves nok verden på en litt annen måte enn for de fleste.

Når jeg står ved et lyskryss kan jeg feks henge meg helt opp i lysene, det er jo ikke så normalt, nå prøver jeg å skjule det, for jeg vet akkurat hvordan det der er for andre, de bare krysser veien uten å se opp.

Godt de behandlet det bra da.

[Gjest]

Hei!

Hvorfor skriver du hjelp....

?

Det lurte jeg på også...

[Madelenemie]

Det høres ut som en skremmende opplevelse, var det nå nylig eller lenge siden?

Hei

Tror for ca 2 år siden?

Min siste krise, men da fikk jeg vite at meltdown ikke fins, at jeg hadde å oppføre meg mer modent, jeg gjorde det.

Da skjønte jeg at overbelastning må møtes mer konstruktivt, det må en mor vite, når man ellers har mange overbelastninger pga av mange funksjonshemmede barn.

Jeg har nå enda en plan jeg følger, og den handler om å ordne opp selv, den fungerer fint. Ibsens ord er mitt motto, men om enn på en annen måte enn før.

Sterkest er den mann som står alene.

Mitt eget er :

Sterk er den mann/kvinne som står alene i stormen.

Om man er sterkest vet jeg ikke, men man er sterk og akkurat det klarer jeg å være, det er et fortrinn ved meg, en gunstig ting, likevel ikke noe jeg forventer av andre. Det siste er viktig.

[PieLill]

Hei!

Hvorfor skriver du det?

Jeg skjønner ikke?

Det virker som en heller absurd situasjon som i stor grad var forårsaket av en misforståelse.

mvh

[Madelenemie]

Det virker som en heller absurd situasjon som i stor grad var forårsaket av en misforståelse.

mvh

Hei!

Ja det var absurd, men hvor er misforståelsen mener du?

Håper du fikk med deg at de var hyggelige der, de ga meg mye saft, men det var jo godt ment. det med at de tok beltet mitt lurer jeg på om ikke er en prosedyre. Og ridestøvlene som den første damen hadde på seg fikk henne til å se streng ut, men jo mer hun tok fra meg jo blidere ble hun til slutt ville hun vite hva jeg kunne mye om, da svarte jeg ikke, for jeg liker ikke sånne spørsmål. Jeg tror bare man følger reglene så ordner alt seg, det var dette er eksempel på.

Men det uheldige ved at de tok mobilen og brillene mine var at jeg ikke fikk sagt i fra til min mann hvor jeg var, da jeg spurte om jeg kunne få min mobil og brillene for å sende en sms , fikk jeg kun mobilen og ikke brillene, da regelen var slik, jeg fikk ikke brillene mine og tingene mine helt tilbake før psykiateren hadde vært der, da fikk jeg alt,

Jeg vet ikke om dette var en innleggelse, det var over på 2-3 timer tror jeg, jeg ville bare ha et sted å sove, og jeg hadde absolutt ingen steder å gå, jeg forklarte at jeg hadde ingen venner, ingen familie jeg kunne dra til, ikke viste hvordan man gjør når man går på bar og at jeg anså det som farlig å sette med på en benk, da jeg.

1) ikke orket bli snakket til

2) At hvis jeg satte meg på en gravlund anså det som risikabelt i forhold til overfall og voldtekt.

Det var psykiateren som var inne hos meg kanskje 20 min som bestemte seg for å ringe min mann. Psykiateren lurte på hva som ville skje om det ble skriking der og selv om det var vanskelig å forestille seg da det var helt stille, sa jeg at jeg mislikte uro og trengte ro. Da sa psykiateren "dette er ikke et riktig sted for deg" Jeg mente jeg kanskje var psykisk syk, psykiateren mente jeg ikke var psykisk syk bare hadde autisme og at jeg ville ha det mye bedre hjemme, og det stemte.

Det var et rart sted, med rare regler, mange dører med mange låser og det med 2 vakter fra legevakten var også en regel. De hadde uniformer på seg og jeg takket dem for følge da vi kom frem, så smilte jeg til dem. Det var altså ingen som var ubehagelige, men det var noen forunderlige regler.

Jeg bråker aldri, så det med at jeg trengte to vakter, må være en regel, og på legevakten ble jeg sendt dit fordi jeg ikke hadde noen steder å gå. Jeg hadde med meg to lange skriv der jeg redegjorde for min situasjon, det virket ikke som de leste det, det var på kanskje 20 sider, jeg husker ikke nå. Jeg hadde jobbet med dette før jeg dro for jeg tenkte jeg er ikke så flink muntlig, man skjønner mer av hva jeg sier når jeg skriver.

Nå er det blitt lettere å snakke, men det er pga av oxytocin.

Nå har jeg en handlingsplan slik at dette er ikke et problem mer, jeg trodde jeg hadde et meltdown, men min psykiater kalte det er umodent trekk, og jeg vil ikke ha umodne trekk så da laget jeg er plan, og den fungerer akkurat som en regel. Jeg er likevel stress-sensitiv, men jeg viste ikke hvordan man skal stå/forholde seg når andre mennesker er sinte, men det er rett og slett bare å puste rolig, stå i ro, holde hendene ned langs siden, se ned/lukke øynene og la det sinte menneske få ut sinne, samt ikke si et ord,men tenke "følelsesutbruddet går over".

Det er deler av planen og den fungerer bra.