NHD: fornuft og følelser

[Gjest]

Jeg har søkt her på dol for å finne en fornuftige forklaring på dette med fornuft og følelser, og hvorfor det hos noen er et så stort sprik mellom disse.

Kan en si at svaret ligger i det du har skrevet her? Det er så komplisert at jeg trenger litt hjelp til å forstå slik at jeg ikke roter meg bort:

''Jeg må visst skrive enda tydeligere:

Hos friske personer er selvfølelsen stabil. Ved enkelte lidelser er den kronsk ustabil - eks borderline/eupf. Ved andre lidelser kan den skifte brått når personen får en ny sykdomsepisode - eks bipolar lidelse.''.

''Egostyrke

Egostyrke.

Personligheten består av overjeget (superego), selvet (ego) og det-et (id).

Superego inneholder vår samvittighet (først og fremst dannet av våre foreldres og andre autoriteters holdninger og krav) og jeg-idealet (våre egne krav til oss selv – ”slik jeg ønsker å være”).

Ego inneholder vår rasjonelle del. Intellekt, fornuft, logikk, evnen til å vurdere, på den ene side og på den annen side, evnen til å se oss selv og situasjoner utenfra (metaperspektiv) osv.

Id er driftene og impulsene. De positive følelsene (libido – i utvidet forstand) og aggresjonen. Aggresjonen kan igjen være positiv som selvhevdelse for å hindre at vi blir utnyttet og negativ ved at vi bruker den til å undertrykke andre.

Egostyrke sier noe om i hvilken grad vi i hovedsak styres av vår fornuftige og rasjonelle del (ego), og at ego er i stand til på en hensiktsmessig måte å håndtere det som kommer fra superego og id. Det er helt klart vist at egostyrke er det mest sentrale begrep for å si noe om hvordan det vil gå et mennese i livet.

Det kan sikkert nevnes utallige delfaktorer som inngår i egostyrkebegrepet. Jeg nevner de fem som jeg bruker å ha med i min undervisning.

- Evnen til realitetsorientering/testing. Evnen til å se og fortolke verden slik de aller fleste friske ser den. Denne faktoren er dårlig hos personer med vrangforestillinger som for eksempel ved en paranoid psykose hvor en tror at mange/alle er imot en.

- Evnen til å utsette behovstilfredsstillelse der det er hensiktsmessig. Eks: 1. En røyker og skal bli forelder for første gang. En stumper røyken for godt av hensyn til barnet(a). En gir avkall på å tilfredsstille sitt eget behov nå for å gi barna en klar fordel. 2. En behandler blir utsatt for et forføringsforsøk fra en meget attraktiv pasient. En avstår fra å bli med på dette av hensyn til pasienten, av hensyn til sin egen selvrespekt som behandler og av hensyn til loven og ens egen fremtidige karriere. 3. En 19-20 åring har valget mellom å gå ut i arbeid og tjene egne penger nå vs å ta utdannelse, pådra seg studielån osv mot å få en mer interessant og bedre betalt jobb om noen år. 4. En har veldig lyst til å gå på en skikkelig fest som vennene innbyr til på lørdag. Neste mandag har en en viktig eksamen. En takker nei, leser, tar eksamen på mandag og festen neste helg.

- Evnen til å opprettholde en adekvat adferd og funksjon også i stor motgang – frustrasjonstoleranse. Mange kan fungere godt i medgang. Det som skiller klinten fra hveten, er hvordan en fungerer når en blir frustrert og satt under press. Dette testes i ekstrem form i militærets såkalte ”Helvetesuker”. Hvis du treffer en mulig partner, og dere fungerer utmerket på en tidagers, hard telttur i fjellet i regnvær, er det sannsynligvis noe å satse på.

- Evnen til å opprettholde en stabil selvfølelse. Selvfølelsen er stabil og ikke avhengig av siste tilbakemelding eller hvordan det gikk å sette sammen den siste pakken fra IKEA.

- IQ. Det er vist i utallige studier at det i alle sammenhenger går bedre med de som har normal eller høyere IQ enn dem som har lavere. I denne sammenheng har en ingen økt fordel av IQ over 135-140.''.

-----------------

''Re: Hvordan få opp selvtilliten?

Selv om det ikke er helt korrekt, blander jeg har litt på begrepene selvtillit og selvfølelse + at jeg ønsker at du (og andre med samme problem) erstatter selvfølelse med selvvurdering

I selvvurdering legger jeg en vurdering en har gjort av seg selv etter også å ha brakt fornuften inn i bildet. Hos enkelte (og særlig hos misbrukte) vil selvfølelsen kunne være elendig i årevis selv etter at en mer realistisk vurdering har endret selvvurderingen.

Telleren: "Hvordan vurderer jeg meg selv?". Her må vi bringe inn noen objektive fakta. Karakterer sier noe om skoleprestasjoner. Hvor vanskelig var det å få en ny jobb? Det sier noe om attraktivitet på arbeidsmarkedet. Hva står det i attestene mine? Hvilke tillitsverv har jeg hatt/har jeg? Er det noen som spør meg om råd? Er det noen som inviterer meg? Blir jeg invitert igjen? Setter det seg noen ved siden av meg i kantina? Er det noen som spør hvordan det går når jeg har vært syk? Sier partneren min noe positivt om meg? Blir barna glade når jeg henter dem barnehagen, når jeg kommer hjem fra jobben, når jeg ringer dem? Er jeg like produktiv på jobbeb som de andre? Holder jeg tidsfrister? Er jeg en god kollega?

Sett deg i en objektiv iakttagers sted og tenk deg at du har oppgaven å vurdere nettopp deg.

Nevneren: De krav du stiller til deg selv. Her synes jeg å se to hovedtrender.

a) En mangler evnen til å diffrensiere hvor godt ulike oppgaver skal løses. Noen få oppgaver skal utføres med perfeksjon, noen oppgaver meget bra, og de aller fleste oppgaver "Bra nok". Hvis perfekt er eneste akseptable standard for alle oppgaver, vil selv den aller beste feile de fleste gangene.

En sammenligner seg med den beste på ulike felt. Eks. på jobben har du 20 kolleger. Hvis du sammenligner deg med den beste skiløperen når det gjelde skiløping, den beste gartneren når det gjelder hagens utseende, den mest bibliofile når det gjelder hvor mange romaner du leser per uke osv osv, vil du lett tro at du ikke er så bra..''