Dårlig selvbilde

[Gjest MissSelvfølelse]

Hei. Jeg er ei jente på 20 år, jeg er gift og har to barn. Jeg fikk min eldste datter når jeg var 16, giftet meg når jeg var 18, og fikk minstemann når jeg var 19. Jeg har helt siden ungdommen hatt utrolig dårlig selvbilde, og begynner og slite utrolig med dette. Jeg går konstant og føler meg misslykket som mor, kone og familiemedlem. Jeg føler hele tiden at alle forventer av meg, og at jegikke strekker til. Jeg er ekstremt sjalu, og er fortsatt ikke komfortabel med og vise meg frem til mannen min, selvom det har gått 5 år siden vi ble sammen. Jeg føler at svangerskapene har ødelagt kroppen min, og at jeg aldrig vil bli fornøyd! Jeg er også inne i en deprisjon nå, som jeg har blitt medisinert for, men det hjelper utolig lite. Har prøvd 2 forskjellige typer, men foreløpig er det ingen fremskritt! Jeg har rast bed i vekt, veier nå 56 kg og er 178 cm høy! føler at jeg bare skrangler. Jeg orker ikke pynte mwg, for føle meg bra vil jeg ikke komme til og gjøre uansett! Hva gjør jeg? Jeg gråter når jeg ser på meg selv, jeg klarer ikke vise meg for mannen min, og føler meg så utolig mislykket! Det værste er nok følelsen av og ikke vøre bra nok for mannen min, føler og tror at alle andre er bedre og mer interissante en meg! Dette er også noe mannen min ikke hjelper meg med, han jobber og jobber, mens jeg siitter hjemme med barn og problemer alene. Utolig sliten, og håper virkelig ikke det er sånn her livet mitt skal være! Hjelp meg!

[Gondor]

Det er ikke lett å sitte alene hjemme med to små barn. Du har ingen sparringspartnere bortsett fra mannen din. Hva slags interesser har du utover mann og barn? Kunne du tenke deg mer skolegang? Det hjelper å komme seg ut og treffe andre mennesker. Da vil du få feeback på den du er som person.

Du er fremdeles så ung at hele livet ligger foran deg. Tenk for noen muligheter du har! Livet tar definitivt ikke slutt fordi om man får barn. Små barn tar mye krefter, det vet jeg, men prøv å ta litt hensyn til deg selv oppi alt dette. Det er mulig. Kom deg ut! Ikke sitt inne å grunn på ditt liv. Mannen din vil garantert sette pris på en kone som er fornøyd med seg selv og livet sitt.

Sett av tid til utseende ditt. Du veier for lite til den flotte høyden din (selv er jeg liten og veier for mye). Det kan gjøres noe med. Kjøp en kokebok og overrask deg selv og din mann med næringsrike måltider. Vil han ikke hjelpe deg med å lage mat kanskje? Dette kan være en unik mulighet for dere til å gjøre noe sammen. Det verste du kan gjøre nå er å sette deg ned og gi opp.

Opp med hodet! Oppsøk en lifecoach hvis du tror det vil hjelpe og du har råd til det. Barna kan være med. Er du deprimert går du til fastlegen og ber om hjelp. Det er nemlig hjelp å få! Søk på internett etter noe som kan løfte deg opp. Bøker, kurs, avslappningsøvelser, yoga, treningssentre (de fleste har barnevakt. Jeg hadde min seks ukers gamle sønn på barnevakt. Fungerte veldig bra), alt for å løfte deg opp. Snakk med din mann om dine utfordringer. Prøv å få fart på sexlivet; det er en vitamininnsprøyting! Men husk prevensjon med mindre du vil ha et barn til da ;-).

Det er vanlig å ha dårlig selvfølelse i perioder av livet, men se på hva du har fått til! Du er bare 20 år og har allerede klart å få mann og 2 barn! Ikke dårlig spør du meg. Men du er så mye mer. Utforsk livet og se hva det har å tilby deg.

Jeg vet at depresjoner er harde. Jeg har selv vært plaget, men nå får jeg medisiner mot det. Gjør alt i din makt for å komme deg opp. Dra deg selv i nakken om nødvendig.

Dette klarer du. Lykke til.

[Gjest]

Det er ikke lett å sitte alene hjemme med to små barn. Du har ingen sparringspartnere bortsett fra mannen din. Hva slags interesser har du utover mann og barn? Kunne du tenke deg mer skolegang? Det hjelper å komme seg ut og treffe andre mennesker. Da vil du få feeback på den du er som person.

Du er fremdeles så ung at hele livet ligger foran deg. Tenk for noen muligheter du har! Livet tar definitivt ikke slutt fordi om man får barn. Små barn tar mye krefter, det vet jeg, men prøv å ta litt hensyn til deg selv oppi alt dette. Det er mulig. Kom deg ut! Ikke sitt inne å grunn på ditt liv. Mannen din vil garantert sette pris på en kone som er fornøyd med seg selv og livet sitt.

Sett av tid til utseende ditt. Du veier for lite til den flotte høyden din (selv er jeg liten og veier for mye). Det kan gjøres noe med. Kjøp en kokebok og overrask deg selv og din mann med næringsrike måltider. Vil han ikke hjelpe deg med å lage mat kanskje? Dette kan være en unik mulighet for dere til å gjøre noe sammen. Det verste du kan gjøre nå er å sette deg ned og gi opp.

Opp med hodet! Oppsøk en lifecoach hvis du tror det vil hjelpe og du har råd til det. Barna kan være med. Er du deprimert går du til fastlegen og ber om hjelp. Det er nemlig hjelp å få! Søk på internett etter noe som kan løfte deg opp. Bøker, kurs, avslappningsøvelser, yoga, treningssentre (de fleste har barnevakt. Jeg hadde min seks ukers gamle sønn på barnevakt. Fungerte veldig bra), alt for å løfte deg opp. Snakk med din mann om dine utfordringer. Prøv å få fart på sexlivet; det er en vitamininnsprøyting! Men husk prevensjon med mindre du vil ha et barn til da ;-).

Det er vanlig å ha dårlig selvfølelse i perioder av livet, men se på hva du har fått til! Du er bare 20 år og har allerede klart å få mann og 2 barn! Ikke dårlig spør du meg. Men du er så mye mer. Utforsk livet og se hva det har å tilby deg.

Jeg vet at depresjoner er harde. Jeg har selv vært plaget, men nå får jeg medisiner mot det. Gjør alt i din makt for å komme deg opp. Dra deg selv i nakken om nødvendig.

Dette klarer du. Lykke til.

Så fint og godt svar, Gondor

[Gjest MissSelvfølelse]

Det er ikke lett å sitte alene hjemme med to små barn. Du har ingen sparringspartnere bortsett fra mannen din. Hva slags interesser har du utover mann og barn? Kunne du tenke deg mer skolegang? Det hjelper å komme seg ut og treffe andre mennesker. Da vil du få feeback på den du er som person.

Du er fremdeles så ung at hele livet ligger foran deg. Tenk for noen muligheter du har! Livet tar definitivt ikke slutt fordi om man får barn. Små barn tar mye krefter, det vet jeg, men prøv å ta litt hensyn til deg selv oppi alt dette. Det er mulig. Kom deg ut! Ikke sitt inne å grunn på ditt liv. Mannen din vil garantert sette pris på en kone som er fornøyd med seg selv og livet sitt.

Sett av tid til utseende ditt. Du veier for lite til den flotte høyden din (selv er jeg liten og veier for mye). Det kan gjøres noe med. Kjøp en kokebok og overrask deg selv og din mann med næringsrike måltider. Vil han ikke hjelpe deg med å lage mat kanskje? Dette kan være en unik mulighet for dere til å gjøre noe sammen. Det verste du kan gjøre nå er å sette deg ned og gi opp.

Opp med hodet! Oppsøk en lifecoach hvis du tror det vil hjelpe og du har råd til det. Barna kan være med. Er du deprimert går du til fastlegen og ber om hjelp. Det er nemlig hjelp å få! Søk på internett etter noe som kan løfte deg opp. Bøker, kurs, avslappningsøvelser, yoga, treningssentre (de fleste har barnevakt. Jeg hadde min seks ukers gamle sønn på barnevakt. Fungerte veldig bra), alt for å løfte deg opp. Snakk med din mann om dine utfordringer. Prøv å få fart på sexlivet; det er en vitamininnsprøyting! Men husk prevensjon med mindre du vil ha et barn til da ;-).

Det er vanlig å ha dårlig selvfølelse i perioder av livet, men se på hva du har fått til! Du er bare 20 år og har allerede klart å få mann og 2 barn! Ikke dårlig spør du meg. Men du er så mye mer. Utforsk livet og se hva det har å tilby deg.

Jeg vet at depresjoner er harde. Jeg har selv vært plaget, men nå får jeg medisiner mot det. Gjør alt i din makt for å komme deg opp. Dra deg selv i nakken om nødvendig.

Dette klarer du. Lykke til.

Takk for kloke ord. Har tatt tak i meg selv, og går nå på zumba to dager i uken. Utolig godt og komme seg ut de to timene i uken, UTEN barn Er utolig slitsomt dette her, veldig lite hjelp og få fra de man trodde ville være der som mest! Spesiellt mannen min, skjønner dette sikkert er vanskelig for han og, men litt støtte hadde ikke gjort noe. Og når støtten ikke er der, blir man selvfølgelig ekstra sår. Har snakket og snakket, og prøvd alt. Men null respons :/ ....

Utolig stolt av barna mine, og er de som holder motet oppe, heldigvis

Må prøve og fokusere mer på meg selv, men energien på bunn, all energi jeg har må jeg bruke på barna.. Skulle så gjerne øbske jeg kunne hatt litt mer støtte og hjelp, så jeg kunne fått vært meg litt.

Ikke lett dette her nei. Men må bare prøve, selvom veien er lang.

[Gondor]

Takk for kloke ord. Har tatt tak i meg selv, og går nå på zumba to dager i uken. Utolig godt og komme seg ut de to timene i uken, UTEN barn Er utolig slitsomt dette her, veldig lite hjelp og få fra de man trodde ville være der som mest! Spesiellt mannen min, skjønner dette sikkert er vanskelig for han og, men litt støtte hadde ikke gjort noe. Og når støtten ikke er der, blir man selvfølgelig ekstra sår. Har snakket og snakket, og prøvd alt. Men null respons :/ ....

Utolig stolt av barna mine, og er de som holder motet oppe, heldigvis

Må prøve og fokusere mer på meg selv, men energien på bunn, all energi jeg har må jeg bruke på barna.. Skulle så gjerne øbske jeg kunne hatt litt mer støtte og hjelp, så jeg kunne fått vært meg litt.

Ikke lett dette her nei. Men må bare prøve, selvom veien er lang.

Uff da. At mannen din ikke er der helt for deg høres ikke godt ut. I stede for å snakke med ham, kanskje du skal VISE ham. Menn er ikke alltid så flinke til å snakke, men de mener ikke noe vondt med det. Klart du er stolt av barna dine! De er sikkert noen nydelige unger. Med en så gjennomtenkt mor er de sikret en god oppvekst. Gratulerer med at du holder på med zumba! Det er en veldig god treningsform som jeg kunne tenke meg å prøve selv.

Du høres ut som en flott mor og kvinne. Moden og reflektert. Det kommer til å gå deg godt og du får leve lenge i landet! ;-)