Gå til innhold

til høyre eller til venstre


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mener du for alvor at du ønsker å kontrollere din mann?

Hei!

Jeg kan ikke kontrollere noen, jeg bare tenker og lurer på ting.

Sikkert var det dumt, men av og til tenker jeg at det er så mye lettere med dyr, de er også mer forutsigbare selv om de absolutt er stae. feks har jeg opplevd at en hest nektet å gå dit jeg ville, til slutt gikk han hjem, med meg.

Neste gang måtte jeg være mer bestemt, det gikk ikke mye bedre, men litt bedre, vegringen mot å gjøre alt jeg sa var stor, hester er jo flokkdyr. Saken er også at jeg mangler forståelse for hesters stille kommunikasjon, ikke mange kan dette, men en mann i USA, har forsket på dette i 18 år, han ser hestene på som en hest, men så mye med hester er ikke jeg.

Det var forresten kun tanker jeg ønsket noen innspill på, det var ikke sånn at jeg vil bruke fløyte på mennesker, jeg skjønner vel at det kan bli kjedelig.

  • Svar 40
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    17

  • Bella Dotte

    2

  • tonie

    1

  • laguna1

    1

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Det er slike innlegg jeg syns du ikke skal skrive Madelenemie. Å si at din mann takker deg på samme måten som din fugl, dvs ved å bite deg (av), er ikke særlig fint å si.

Om du lurer på hvorfor man velger den eller den partneren med de eller de egenskapene kan du fint spørre om dét uten å være privat og utlevere din manns personlighetstrekk (sett med dine øyne), reaksjoner o.l.

Så svar på ditt spørsmål: Jeg tror de færreste som ikke trenger forutsigbarhet på samme nivå som deg ønsker en partner de kan kontrollere (eller bli kontrollert av). De fleste ønsker en likestilt partner man kan snakke, le, elske, ja - leve sammen med. Man ønsker å bli overrasket, man ønsker å bli møtt, sett og respektert, og selv om man må lære seg å leve med en annens personlighet ønsker man ikke at samvokstheten skal utvikles via dressur. Har du noengang sett tv-serien om Hyacinth Bucket? http://en.wikipedia.org/wiki/Hyacinth_Bucket Hun prøver å dressere omgivelsene og mannen sin, og det ser ganske komisk ut :)

Hei!

Huff unnskyld.

Gjest Hulderen
Skrevet

Hei!

Jeg kan ikke kontrollere noen, jeg bare tenker og lurer på ting.

Sikkert var det dumt, men av og til tenker jeg at det er så mye lettere med dyr, de er også mer forutsigbare selv om de absolutt er stae. feks har jeg opplevd at en hest nektet å gå dit jeg ville, til slutt gikk han hjem, med meg.

Neste gang måtte jeg være mer bestemt, det gikk ikke mye bedre, men litt bedre, vegringen mot å gjøre alt jeg sa var stor, hester er jo flokkdyr. Saken er også at jeg mangler forståelse for hesters stille kommunikasjon, ikke mange kan dette, men en mann i USA, har forsket på dette i 18 år, han ser hestene på som en hest, men så mye med hester er ikke jeg.

Det var forresten kun tanker jeg ønsket noen innspill på, det var ikke sånn at jeg vil bruke fløyte på mennesker, jeg skjønner vel at det kan bli kjedelig.

Jeg tror du skal være glad for at din mann ikke er like forutsigbar som et dyr.

Skrevet

Hei!

Huff unnskyld.

Jeg skjønner at du ikke tenker det sånn men dette er et overtramp mot din manns privatliv (altså ikke et overtramp mot oss på dol, så du trenger ikke si unnskyld til oss;-). Du har bedt om å bli fortalt når du tråkker over grensen, og det var derfor jeg sa fra :)

Gjest Scarlet O'Hara
Skrevet

Hei!

Hm det var en uventet måte å se saken på.

Din måte er mye mer uventet, tror de fleste (som ikke har asberger) tenker det samme som laguna...

Skrevet

Jeg skjønner at du ikke tenker det sånn men dette er et overtramp mot din manns privatliv (altså ikke et overtramp mot oss på dol, så du trenger ikke si unnskyld til oss;-). Du har bedt om å bli fortalt når du tråkker over grensen, og det var derfor jeg sa fra :)

Hei!

Takk for at du sa i fra, men jeg fikk / ble så lei meg at jeg ikke klarte skrive noe mer.

Glad du formidlet dette, men jeg trodde og mente bare det hele litt morsomt og det var ikke en tanke i meg å skrive noe utleverende eller dårlig om min mann.

Jeg trodde ikke det var noen fornærmelse å bli sammenlignet med en nymfeparakitt, selv ligner jeg svært mye på en katt, men altså kattens væremåte.

Skrevet

Jeg tror du skal være glad for at din mann ikke er like forutsigbar som et dyr.

Hei!

Ja det er vel det,

Men jeg liker forutsigbarheten ved dyr.

Selv ligner jeg sikkert et dyr på mange måter, jeg er i vertfall ikke så veldig avansert og forstår meg dårlig på taktikk, lurerier og manipulasjon. Selv syns jeg det er en bra ting ved meg nå, men å leve et vanlig liv, møte mennesker som "pynter på" gjør det vrient.

Min bestemor var vist nok ganske lik meg, hun sa slik i fra at jeg faktisk har begynt å lure på om hun bare hadde asperger syndrom. Da hun døde sa de at mest ville hun bli husket for sin ærlighet, kompromissløshet og arbeidsomhet.

Hun var en hardtarbeidende kvinne. Det menneske som stod meg nærmest som barn, hun lagde vafler til meg og lot meg spise de sånn jeg ville, under bordet ved hennes skjørtekant, hun luktet kaffe og jorbær, sukker, tobakk og slurpet kaffe av en skål, og hun sa få ord, man bare var sammen, derfor ble vi så nære.

Skrevet

Hei!

Takk for at du sa i fra, men jeg fikk / ble så lei meg at jeg ikke klarte skrive noe mer.

Glad du formidlet dette, men jeg trodde og mente bare det hele litt morsomt og det var ikke en tanke i meg å skrive noe utleverende eller dårlig om min mann.

Jeg trodde ikke det var noen fornærmelse å bli sammenlignet med en nymfeparakitt, selv ligner jeg svært mye på en katt, men altså kattens væremåte.

Jeg skjønte at du kunne bli lei deg, men ville si fra likevel siden du har bedt om det. Du "kjenner meg" her inne, og jeg tror at du vet at jeg bare vil deg godt :)

Det er mye man kan si om seg selv som blir morsomt men som man ikke kan si til/ om andre uten at det blir plumpt eller fornærmende. En god leveregel på åpne forum som dol er at man kan skriver det man føler for om seg selv (men også der er forsiktig med det intime), men at man alltid anonymiserer når det gjelder. Jeg pleier å endre litt i historien sånn at det ikke er gjenkjenbart for andre som kanskje kjenner historien, jeg endrer kjønn på de jeg forteller om og jeg kan innimellom (ikke ofte) skrive under et anonymt nick. Du har gitt så mange spesifikke opplysninger at mange kan vite hvem både du, mannen din og ungene dine er, og bør derfor være forsiktig. Jeg har også opplyst ting som gjør at de som har interesse for det godt kan ha funnet ut hvem jeg er, og derfor er jeg forsiktig i omtale av personer som aldri har bedtom å få sin histore omtalt. Skjønner du?

Legger ved en klem i dag jeg :)

Skrevet

Hei!

Takk for at du sa i fra, men jeg fikk / ble så lei meg at jeg ikke klarte skrive noe mer.

Glad du formidlet dette, men jeg trodde og mente bare det hele litt morsomt og det var ikke en tanke i meg å skrive noe utleverende eller dårlig om min mann.

Jeg trodde ikke det var noen fornærmelse å bli sammenlignet med en nymfeparakitt, selv ligner jeg svært mye på en katt, men altså kattens væremåte.

''men at man alltid anonymiserer når det gjelder andre'' skulle det stå. dol og iPad er ingen god kombinasjon... :)

Skrevet

Jeg skjønte at du kunne bli lei deg, men ville si fra likevel siden du har bedt om det. Du "kjenner meg" her inne, og jeg tror at du vet at jeg bare vil deg godt :)

Det er mye man kan si om seg selv som blir morsomt men som man ikke kan si til/ om andre uten at det blir plumpt eller fornærmende. En god leveregel på åpne forum som dol er at man kan skriver det man føler for om seg selv (men også der er forsiktig med det intime), men at man alltid anonymiserer når det gjelder. Jeg pleier å endre litt i historien sånn at det ikke er gjenkjenbart for andre som kanskje kjenner historien, jeg endrer kjønn på de jeg forteller om og jeg kan innimellom (ikke ofte) skrive under et anonymt nick. Du har gitt så mange spesifikke opplysninger at mange kan vite hvem både du, mannen din og ungene dine er, og bør derfor være forsiktig. Jeg har også opplyst ting som gjør at de som har interesse for det godt kan ha funnet ut hvem jeg er, og derfor er jeg forsiktig i omtale av personer som aldri har bedtom å få sin histore omtalt. Skjønner du?

Legger ved en klem i dag jeg :)

Jeg synes jeg selv er veldig utleverende og jeg er litt lei for det, jeg blir så revet med av og til. Men det er bare dem jeg skriver om, som vil kunne vite hvem det gjelder og kjenne seg igjen. Jeg kan ikke helt se at Madelenemie skriver så annerledes enn meg i så henseende. Men jeg har fått forsikringer fra dere om at jeg ikke skriver for detaljert, er det virkelig riktig? Kan dere være litt "konkrete" og gi noen eksempler på hva som er greit og ikke greit? Jeg er redd for å gå i baret...

Skrevet

Jeg synes jeg selv er veldig utleverende og jeg er litt lei for det, jeg blir så revet med av og til. Men det er bare dem jeg skriver om, som vil kunne vite hvem det gjelder og kjenne seg igjen. Jeg kan ikke helt se at Madelenemie skriver så annerledes enn meg i så henseende. Men jeg har fått forsikringer fra dere om at jeg ikke skriver for detaljert, er det virkelig riktig? Kan dere være litt "konkrete" og gi noen eksempler på hva som er greit og ikke greit? Jeg er redd for å gå i baret...

Jeg har aldri reagert på det du skriver :) Det som skiller deg og M er at hun lever i en familie, og familien bli intetanende utlevert ganske så detaljert. De må også selv få bestemme hvor mye av deres private liv som skal offentliggjøres. Jeg har også barn, og selv om jeg snakker om han her inne avstår jeg fra å diskutere det som er privat for han. For alt jeg vet er jeg gjenkjent av en av hans venners mødre eller fedre, og jeg vil ikke formidle npe han selv ikke ville ønsket ute i det åpne. Skjønner du forskjellen og nyeansene i dette? :)

Gjest Hulderen
Skrevet

Jeg synes jeg selv er veldig utleverende og jeg er litt lei for det, jeg blir så revet med av og til. Men det er bare dem jeg skriver om, som vil kunne vite hvem det gjelder og kjenne seg igjen. Jeg kan ikke helt se at Madelenemie skriver så annerledes enn meg i så henseende. Men jeg har fått forsikringer fra dere om at jeg ikke skriver for detaljert, er det virkelig riktig? Kan dere være litt "konkrete" og gi noen eksempler på hva som er greit og ikke greit? Jeg er redd for å gå i baret...

Jeg er enig med Kayia. Jeg syns ikke du skriver for mye, mens Madelenemie går over streken stadig vekk. Hun klarte til og med å beskrive kjæresten til datteren så detaljert at han ble gjenkjent av naboen sin her på dol.

Skrevet

Jeg skjønte at du kunne bli lei deg, men ville si fra likevel siden du har bedt om det. Du "kjenner meg" her inne, og jeg tror at du vet at jeg bare vil deg godt :)

Det er mye man kan si om seg selv som blir morsomt men som man ikke kan si til/ om andre uten at det blir plumpt eller fornærmende. En god leveregel på åpne forum som dol er at man kan skriver det man føler for om seg selv (men også der er forsiktig med det intime), men at man alltid anonymiserer når det gjelder. Jeg pleier å endre litt i historien sånn at det ikke er gjenkjenbart for andre som kanskje kjenner historien, jeg endrer kjønn på de jeg forteller om og jeg kan innimellom (ikke ofte) skrive under et anonymt nick. Du har gitt så mange spesifikke opplysninger at mange kan vite hvem både du, mannen din og ungene dine er, og bør derfor være forsiktig. Jeg har også opplyst ting som gjør at de som har interesse for det godt kan ha funnet ut hvem jeg er, og derfor er jeg forsiktig i omtale av personer som aldri har bedtom å få sin histore omtalt. Skjønner du?

Legger ved en klem i dag jeg :)

Hei!

Takk for klemmen :-)

''Det er mye man kan si om seg selv som blir morsomt men som man ikke kan si til/ om andre uten at det blir plumpt eller fornærmende.''

Det siste er en "nøtt å kbekke for meg" og jeg vet ikke om jeg vil klare det! Jeg er derfor glad du og andre skriver og sier i fra.

Det setter jeg pris på selv om jeg noen timer får vondt i hjertet.

Ikke pga av det du skriver, men fordi jeg har utlevert noen jeg ikke vil utlever eller skrive noe dårlig om.

Jeg kan være så direkte , ærlig at det kan bli flaut for mange, dette skjønner jeg ikke selv, jeg er jo bare ærlig, etter at jeg har fått det forklart skjønner jeg det heller ikke, men jeg liker å være på en sånn måte at andre mennesker ikke blir brydd, lei seg osv...

Derfor er jeg virkelig takknemlig for tilbakemeldingen, jeg vil heller bli såret og lære noe, komme et skritt videre en å omgi meg med nikkedukker.

Skrevet

''men at man alltid anonymiserer når det gjelder andre'' skulle det stå. dol og iPad er ingen god kombinasjon... :)

Hei!

Nå skjønte jeg ikke hva du mente?

Skrevet

Hei!

Takk for klemmen :-)

''Det er mye man kan si om seg selv som blir morsomt men som man ikke kan si til/ om andre uten at det blir plumpt eller fornærmende.''

Det siste er en "nøtt å kbekke for meg" og jeg vet ikke om jeg vil klare det! Jeg er derfor glad du og andre skriver og sier i fra.

Det setter jeg pris på selv om jeg noen timer får vondt i hjertet.

Ikke pga av det du skriver, men fordi jeg har utlevert noen jeg ikke vil utlever eller skrive noe dårlig om.

Jeg kan være så direkte , ærlig at det kan bli flaut for mange, dette skjønner jeg ikke selv, jeg er jo bare ærlig, etter at jeg har fått det forklart skjønner jeg det heller ikke, men jeg liker å være på en sånn måte at andre mennesker ikke blir brydd, lei seg osv...

Derfor er jeg virkelig takknemlig for tilbakemeldingen, jeg vil heller bli såret og lære noe, komme et skritt videre en å omgi meg med nikkedukker.

Jeg synes du har en utrolig flott evne til å ta til deg konstruktiv kritikk på en veldig fin måte. Jeg ser nesten aldri at du går i forsvar, du ønsker oppriktig tilbakemeldinger for å bli bedre, og det synes jeg det står stor respekt av.

Skrevet

Spør din mann. Det kan nok han svare på:)

Hei!

Min mann ja, han er vant til min direktehet, men jeg vet den ofte har såret han. For han sier "Åh du er så brutalt ærlig", da blir jeg lei meg og tenker "Men hva skulle jeg egentlig sagt?".

Min mann forstår mange ting, han har til og med sagt at "en asperger kone er alt en mann kan ønske seg" da jeg sa "nei nå tuller du med meg, jeg vet det ikke er lett", så sier min mann "NEI, det mener jeg, du er mann i hodet og kvinne ellers, bedre kan det ikke bli".(han har flere varianter av dette)

Ja det er jo hyggelig av han å si, men jeg syns sorgen og savnet i hjertet hans vitner om noe annet, han lengter etter en nærhet jeg sjeldent trenger, jeg holder mer på med mitt.

Ja ikke lett å forstå for meg, om han mener det han sier eller ikke, min mann er diplomatisk og om man slapp han ned over gasskraftverket i Algerie, ville han sikkert blitt venner med mange og løst konflikten på en eller annen måte. Jeg ville gjort som Algeries regjering, bombet hele saken for å unngå flere lignende konflikter i fremtiden.

Hvem som gjør rett vet jeg ikke helt...

Skrevet

Jeg har aldri reagert på det du skriver :) Det som skiller deg og M er at hun lever i en familie, og familien bli intetanende utlevert ganske så detaljert. De må også selv få bestemme hvor mye av deres private liv som skal offentliggjøres. Jeg har også barn, og selv om jeg snakker om han her inne avstår jeg fra å diskutere det som er privat for han. For alt jeg vet er jeg gjenkjent av en av hans venners mødre eller fedre, og jeg vil ikke formidle npe han selv ikke ville ønsket ute i det åpne. Skjønner du forskjellen og nyeansene i dette? :)

Takk til deg og Hulderen...!

Jeg skjønner det litt, men ikke helt, ennå. Jeg synes jeg ser at jeg gir få detaljer som totalt utenforstående kan orientere seg etter, men dem det gjelder, vil da straks skjønne at det er dem? Jeg har skrevet en god del om min mor og mine mer og mindre effektive samtalepartnere innenfor hjelpeapparatet her inne. Jeg skulle tro at om min mors venninner og psykologenes kollegaer (ihvertfall overlege og kontorpersonal) skulle lese her inne, vil de også kunne skjønne hvem det dreier seg om. Selv om jeg ikke skriver noe stygt, føles det ekkelt at jeg forteller ting som egentlig burde vært helt mellom meg og dem, evt delt med en eller to venninner... Men jeg har et behov for å "tømme" meg, både når det er veldig positivt og når det er veldig negativt...

Skrevet

Jeg synes du har en utrolig flott evne til å ta til deg konstruktiv kritikk på en veldig fin måte. Jeg ser nesten aldri at du går i forsvar, du ønsker oppriktig tilbakemeldinger for å bli bedre, og det synes jeg det står stor respekt av.

Hei!

Takk. :-)

Den observasjonen er helt rett. Jeg ønsker av hele mitt hjerte både å være snill og god mot alle, men altså å forstå mekanismer slik at jeg kan bli flinkere og bedre i kommunikasjon og sosialt omgang.

Jeg gjør mange feil, jeg skriver mye rart og jeg sier både fine og upassende ting, men ser man intensjonen og tanken bak og ser man hjertet mitt ville man se at alt er av god mening og ikke noen baktanker eller skjult agenda.

:-) Takk for at du ser forbi det dumme tingene eller rare tingene, jeg liker mennesker som ser til hjertet, det er der de ekte tingene fins, bkl all fasade, bak alle ugjennomtenkte ord og handlinger, evnen til å være hel og god og med en god intensjon kan ikke over-vektlegges.

:-)

Skrevet

Hei!

Nå skjønte jeg ikke hva du mente?

Det var bare en korrigering av det forrige innlegget fordi det manglet et ord i setningen jeg siterte :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...