Ok med slike tanker?

[Gjest saga blott]

Trodde det skulle gå uker eller mnd, før jeg ble dårlig igjen etter medisinkutt. Men det gikk bare en uke, da forsvant filteret som var rundt meg. Tok inn alle slags energier, og fikk tanker i hodet som ikke var mine. Ble så sliten og fjern, ble uvel i hele kroppen. Noen hvisket "mamma" til meg om natten, en liten jente tror jeg. Ble redd vesener fra det ytre rom, ble redd for å se ånder og høre dem. Klarte ikke, var for redd. Kroppen ville ikke fungere, så tok jeg medisin igjen. Jeg sov bedre og var ikke redd mer, bare sliten. Blir sliten nå og hvis det skjer for mye, tenker det har med energier å gjøre.

Tenker at alt har med energier og gjøre, at jeg egentlig ikke er syk. Men vet jo at medisinen "stenger ute" og beskytter meg. Ble skuffet for jeg klarer ikke takle det...evnene mine. Det går bedre nå, men tenker jeg feil?

Er det jeg tenker om meg selv, og disse greiene sykt i seg selv?

Eller er det greit å tenke slik?

Plager jo ingen med tankene mine, går ikke rundt og snakker om dem. Men i mitt stille sinn tenker jeg, at en gang skal jeg klare det.

[Madelenemie]

Hei!

Et lite innspill:

Du tenker ulikt meg.

Men likt mange av mine naboer.

De driver med mange ting litt i retning "martha Louise" sin engleskole.

Min nabo hadde for litt siden en utstilling, men hun henger feks mange ting slik at de får en viss energi fordi hun har sin helt egent teori om fysikk og enrgioverføringer.

Hun og alle disse andre lever gode liv, med sine jobber, de er lite i tråd med naturvitenskapen, men de er på et annet spor, og mener jeg er andre er ensporete. Jeg blir sliten av å høre om det, men hvis du går på altenativmessen i oslo så vil du forstå at mye av det uforståelige er veldig oppløftende og gledesgivende for mange. Jo mer overnaturlig man opplever og jo mer man tror på det jo mer åndelig er mann, den følelsen har jeg ofte fått.

[Gjest saga blott]

Hei!

Et lite innspill:

Du tenker ulikt meg.

Men likt mange av mine naboer.

De driver med mange ting litt i retning "martha Louise" sin engleskole.

Min nabo hadde for litt siden en utstilling, men hun henger feks mange ting slik at de får en viss energi fordi hun har sin helt egent teori om fysikk og enrgioverføringer.

Hun og alle disse andre lever gode liv, med sine jobber, de er lite i tråd med naturvitenskapen, men de er på et annet spor, og mener jeg er andre er ensporete. Jeg blir sliten av å høre om det, men hvis du går på altenativmessen i oslo så vil du forstå at mye av det uforståelige er veldig oppløftende og gledesgivende for mange. Jo mer overnaturlig man opplever og jo mer man tror på det jo mer åndelig er mann, den følelsen har jeg ofte fått.

Takk :-)

Da er det jo ikke noe unormalt, for mange tenker jo slik. Er det jeg mener, hadde det vært syke tanker ville de vel forsvunnet med medisiner. Men medisiner fjerner jo ikke friske tanker, en Jehovas hadde jo ikke blitt kvitt tankene om sin tro, selv om han tok medisiner.

Og nå som jeg tar medisiner er jeg jo ikke syk, føler meg jo bedre. Men mine tanker er jo der, og det er vel meningen og

[Gjest poncho]

Så lenge dette er oppbyggende og du synes det er greit, er det kanskje ikke så farlig. Men når du blir redd og syk av det, tror jeg nok dette er psykdom. Du gjør nok rett i å ta medisinene dine :-).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det hensiksmessige tanker? Fører de til et bedre eller dårligere liv for deg?

[Gjest saga blott]

Så lenge dette er oppbyggende og du synes det er greit, er det kanskje ikke så farlig. Men når du blir redd og syk av det, tror jeg nok dette er psykdom. Du gjør nok rett i å ta medisinene dine :-).

Ja, det er jo mer oppbyggende å tenke på det som evner, og jeg er jo ikke syk nå. Leser om folk her inne som tar medisiner, likevel er de syke. Det gjelder jo ikke meg :-)

Så da tenker jeg det holder med en lav dose, slik at jeg får "stengt av" det mest prikære. Da føler jeg meg bra, til tross for disse tankene. Takk for at du skriver at det er greit, da føler jeg meg sikrere på meg selv.

[Gjest saga blott]

Er det hensiksmessige tanker? Fører de til et bedre eller dårligere liv for deg?

De fører til et bedre liv, det blir lettere å akseptere min situasjon :-)

[Madelenemie]

Takk :-)

Da er det jo ikke noe unormalt, for mange tenker jo slik. Er det jeg mener, hadde det vært syke tanker ville de vel forsvunnet med medisiner. Men medisiner fjerner jo ikke friske tanker, en Jehovas hadde jo ikke blitt kvitt tankene om sin tro, selv om han tok medisiner.

Og nå som jeg tar medisiner er jeg jo ikke syk, føler meg jo bedre. Men mine tanker er jo der, og det er vel meningen og

Hei!

Hadde du vært i et alternativt miljø, ville de sett på dette som fint, opplørftende, inspirerende.

Jo mer sprøe ting min nabo forteller meg, jo mer åndelig er hun i eget hode, hun bruker tusenvis av kroner på å bli lurt, og ingen fornuft når inn.

Det er et valg, og nå begynner vistnok mannen med det samme, de har kjøpt seg energimatter og utedusj (det er jo greit for meg) men de mener at de "løfter opp vår bydel" og barna deres ser lysglimt, Utover dette fungerer de helt normalt, jeg syns bare det er merkelig å høre dette over gjerdet når man henter posten " Ha å hoi" da sier jeg over gjerdet kanksje , "hva er det?"(vi er jo nære nabovenner) så blir det stille, naboen lukker øynene og man må vente litt til kommer tilbake, da svarte min nabo en gang, "ser du tegnet?" hun pekte opp, jeg så opp, på himmelen, og svarte "nei". Så sa hun "ser du ikke beskjeden?" jeg svarte "nei" da sa hun " jeg får beskjed om å trene". Jaså tenkte jeg og så opp. Etter en forklaring var skyen hennes treningssymbol, hun hadde tiidligere fått et varsel om det samme, derfor lo hun og snakket om at universet ga henne beskjeder.Jeg blir mest forundret, men jeg fratar ingen gleden, men rart det syns jeg dette er. Det er likevel ikke sykt, de velger vist å se disse tegnene over alt.

[Gjest saga blott]

Hei!

Hadde du vært i et alternativt miljø, ville de sett på dette som fint, opplørftende, inspirerende.

Jo mer sprøe ting min nabo forteller meg, jo mer åndelig er hun i eget hode, hun bruker tusenvis av kroner på å bli lurt, og ingen fornuft når inn.

Det er et valg, og nå begynner vistnok mannen med det samme, de har kjøpt seg energimatter og utedusj (det er jo greit for meg) men de mener at de "løfter opp vår bydel" og barna deres ser lysglimt, Utover dette fungerer de helt normalt, jeg syns bare det er merkelig å høre dette over gjerdet når man henter posten " Ha å hoi" da sier jeg over gjerdet kanksje , "hva er det?"(vi er jo nære nabovenner) så blir det stille, naboen lukker øynene og man må vente litt til kommer tilbake, da svarte min nabo en gang, "ser du tegnet?" hun pekte opp, jeg så opp, på himmelen, og svarte "nei". Så sa hun "ser du ikke beskjeden?" jeg svarte "nei" da sa hun " jeg får beskjed om å trene". Jaså tenkte jeg og så opp. Etter en forklaring var skyen hennes treningssymbol, hun hadde tiidligere fått et varsel om det samme, derfor lo hun og snakket om at universet ga henne beskjeder.Jeg blir mest forundret, men jeg fratar ingen gleden, men rart det syns jeg dette er. Det er likevel ikke sykt, de velger vist å se disse tegnene over alt.

''Hadde du vært i et alternativt miljø, ville de sett på dette som fint, opplørftende, inspirerende.''

Vet det, for jeg har vært i slike miljøer. Folk har blitt misunnelig på alt jeg har fått oppleve av "åndelige ting", sagt at jeg burde være glad. At jeg var utakknemlig når jeg ville ha det vekk, men jeg ble jo så dårlig av det. Jeg ville være oppegående, hva hjelper det å ligge i en seng med evner? Være livredd for alt man opplever på tross av at de sa "Det er ikke farlig, ikke vær redd". Jeg ble redd, og jeg ble så dårlig at jeg ikke fungerte. Da var medisiner min løsning, for det stenger igjen.

Men jeg vil så gjerne takle det, kanskje jeg gjør det en gang. Og nå tenker jeg at tankene mine er jo der, kanskje jeg kan være "åndelig" selv på medisiner. Det har jeg ikke prøvd før.

[Gjest Bipolar 3]

''Hadde du vært i et alternativt miljø, ville de sett på dette som fint, opplørftende, inspirerende.''

Vet det, for jeg har vært i slike miljøer. Folk har blitt misunnelig på alt jeg har fått oppleve av "åndelige ting", sagt at jeg burde være glad. At jeg var utakknemlig når jeg ville ha det vekk, men jeg ble jo så dårlig av det. Jeg ville være oppegående, hva hjelper det å ligge i en seng med evner? Være livredd for alt man opplever på tross av at de sa "Det er ikke farlig, ikke vær redd". Jeg ble redd, og jeg ble så dårlig at jeg ikke fungerte. Da var medisiner min løsning, for det stenger igjen.

Men jeg vil så gjerne takle det, kanskje jeg gjør det en gang. Og nå tenker jeg at tankene mine er jo der, kanskje jeg kan være "åndelig" selv på medisiner. Det har jeg ikke prøvd før.

Dette du har opplevd er akkurat det samme jeg har opplevd. Jeg ble også veldig redd og fikk angst av det. Det har gått over noe.. dette skjedde etter en tøff periode og etter kontakt med healer på tlf. Jeg så også "tegn" på himmelen og mange ting skjedde. Jeg orker ikke skrive om det for jeg blir fortsatt redd av det, selv om det også var morsomme ting som at jeg skulle begynne å le mer og finne tilbake til den jenta jeg en gang.

Jeg har alltid vært skeptisk, men nå vet jeg. Dette var ting som kom til meg uten at jeg ba om det. . Allikevel har jeg ikke noe godt av det. Meningen er vel å ha det godt her og nå og ikke tenke så mye.

[Gjest poncho]

Ja, det er jo mer oppbyggende å tenke på det som evner, og jeg er jo ikke syk nå. Leser om folk her inne som tar medisiner, likevel er de syke. Det gjelder jo ikke meg :-)

Så da tenker jeg det holder med en lav dose, slik at jeg får "stengt av" det mest prikære. Da føler jeg meg bra, til tross for disse tankene. Takk for at du skriver at det er greit, da føler jeg meg sikrere på meg selv.

Jeg tror det er veldig mange som har slike tanker og de føler det hjelper dem. Det er når det slår over til noe vondt at man blir psyk.

[Gjest saga blott]

Dette du har opplevd er akkurat det samme jeg har opplevd. Jeg ble også veldig redd og fikk angst av det. Det har gått over noe.. dette skjedde etter en tøff periode og etter kontakt med healer på tlf. Jeg så også "tegn" på himmelen og mange ting skjedde. Jeg orker ikke skrive om det for jeg blir fortsatt redd av det, selv om det også var morsomme ting som at jeg skulle begynne å le mer og finne tilbake til den jenta jeg en gang.

Jeg har alltid vært skeptisk, men nå vet jeg. Dette var ting som kom til meg uten at jeg ba om det. . Allikevel har jeg ikke noe godt av det. Meningen er vel å ha det godt her og nå og ikke tenke så mye.

Jeg har bedt til Gud og "La meg få fred, ta det bort, jeg vil ikke" osv. Men det forsvinner ikke, og healere ol har sagt at det vil ikke forsvinne. Må lære meg å leve med det, så i psykiatrien...medisiner, og det hjelper og det. Mitt håp nå er at jeg kan "jobbe" med disse tingene, selv om jeg tar medisiner. Håper :-) Da er jeg jo ikke så redd.

[Gjest saga blott]

Jeg tror det er veldig mange som har slike tanker og de føler det hjelper dem. Det er når det slår over til noe vondt at man blir psyk.

Ja, det er jo når man blir dårlig det blir sykdom, og jeg hater å være dårlig/syk. Jeg vil gjerne holde på med disse tingene med medisiner, hvis det går an. Tankene er jo ikke borte, selv om jeg føler meg mer lukket. Det er mitt liv, det er bare sånn og da må jeg takle det.

[Gjest Bipolar 3]

Jeg har bedt til Gud og "La meg få fred, ta det bort, jeg vil ikke" osv. Men det forsvinner ikke, og healere ol har sagt at det vil ikke forsvinne. Må lære meg å leve med det, så i psykiatrien...medisiner, og det hjelper og det. Mitt håp nå er at jeg kan "jobbe" med disse tingene, selv om jeg tar medisiner. Håper :-) Da er jeg jo ikke så redd.

Er dette i form av stemmer inni hodet ditt ? ( jeg mener ikke noe psykt med det:.).... eller det ting du opplever fysisk rundt deg?

Slapp av, det er ikke farlig, og du bestemmer selv over deg. Prøv å ikke gå inn i de tankene.. lev som normalt, gjør ting du pleier å gjøre så vil det nok gå over av seg selv.

[Gjest poncho]

Ja, det er jo når man blir dårlig det blir sykdom, og jeg hater å være dårlig/syk. Jeg vil gjerne holde på med disse tingene med medisiner, hvis det går an. Tankene er jo ikke borte, selv om jeg føler meg mer lukket. Det er mitt liv, det er bare sånn og da må jeg takle det.

Jeg har lest veldig mange bøker om healing og div andre ting. Har interesse for dette. Det jeg imidlertid ser er at jeg har mere interesse på dette området når jeg er psyk.

[Gjest saga blott]

Er dette i form av stemmer inni hodet ditt ? ( jeg mener ikke noe psykt med det:.).... eller det ting du opplever fysisk rundt deg?

Slapp av, det er ikke farlig, og du bestemmer selv over deg. Prøv å ikke gå inn i de tankene.. lev som normalt, gjør ting du pleier å gjøre så vil det nok gå over av seg selv.

Men jeg vil takle det, vil ikke bli redd. Tar medisin nå og derfor er jeg ikke så åpen, de stenger av for meg. Uten dem "hører" jeg stemmer i hodet men også utenfor hodet, da ser jeg ting også, skikkelser og andre dimensjoner. Da har jeg så god kontakt med "den andre siden" og andre dimensjoner, da kolappser jeg.

Men tenker nå som jeg er mer lukket, vil jeg være sterkere. Har aldri prøvd å "jobbe" med det når jeg har tatt medisiner, er det jeg har lyst å prøve nå. Tror på tegn også, og jeg trenger ikke se ting eller høre stemmer. Kan være åndelig fordet, håper jeg

[Gjest saga blott]

Jeg har lest veldig mange bøker om healing og div andre ting. Har interesse for dette. Det jeg imidlertid ser er at jeg har mere interesse på dette området når jeg er psyk.

Har også lest mye, holder på med en bok nå om "psyke og psykisme" til min forundring, for jeg klarte å lese selv om jeg tar medisiner. Har vel med at dosen er liten, men jeg klarer meg jo :-)

Jeg vil kalle det sykt når det er altoppslukende, og jeg ikke tenker på noe annet. Og når man blir fysisk dårlig og blir liggende, når man bryter sammen. Der er jeg ikke nå.

[Tonette]

Jeg hørte om en liten gutt som slet med det han kalte negative energier. Han hørte stemmer, og han reagerte på dette med et veldig sinne, så han ble til en fare for seg selv og de rundt han. Han hadde gått på diverse medisiner uten at det hjalp nevneverdig.

Det som ble redningen hans var at han lærte å visualisere at han satt inni et hvitt lys som var fylt av glede, kjærlighet og positive tanker. Han tenkte på ting som gjorde han glad.

Han sa selv at på denne måten greide han å styre bort de negative energiene, og han ble rolig og fredfull.

Han pleide å gjøre dette hver morgen når han sto opp, og ellers hvis han følte negative energier rundt seg.

Om dette kan være til nytte for deg vet jeg ikke, men det skader ikke å prøve :-)

[Gjest saga blott]

Jeg hørte om en liten gutt som slet med det han kalte negative energier. Han hørte stemmer, og han reagerte på dette med et veldig sinne, så han ble til en fare for seg selv og de rundt han. Han hadde gått på diverse medisiner uten at det hjalp nevneverdig.

Det som ble redningen hans var at han lærte å visualisere at han satt inni et hvitt lys som var fylt av glede, kjærlighet og positive tanker. Han tenkte på ting som gjorde han glad.

Han sa selv at på denne måten greide han å styre bort de negative energiene, og han ble rolig og fredfull.

Han pleide å gjøre dette hver morgen når han sto opp, og ellers hvis han følte negative energier rundt seg.

Om dette kan være til nytte for deg vet jeg ikke, men det skader ikke å prøve :-)

''Det som ble redningen hans var at han lærte å visualisere at han satt inni et hvitt lys som var fylt av glede, kjærlighet og positive tanker''

Dette er smart, det han da gjorde var å øke sine frekvenser. Da kommer det positive istedenfor det negative, det som skjer når jeg er redd er at jeg er på meget lave frekvenser, da tar jeg inn negative energier. Har prøvd endel visualiseringer, leste bla en bok av Dion Fortune "psykisk selvforsvar", endel øvelser der. Har og fått tips fra andre, lukke chakraene og se for meg en dusj over meg, det renner hvitt lys ut av dusjen ned på meg. Når jeg klarer å "holde meg oppe" kommer det positive, men min angst har vært for sterk.

Måtte ta vival for å dempe den, men det vival gjør er å åpne meg opp for "falske ting" på astralplanet. Det er sletts ikke bra. Det eneste som "lukker meg" er visst ap, da føler jeg meg beskyttet. Men skulle ønske jeg klarte meg uten, er ikke 100 % beskyttet av det heller. Blir sliten, hadde besøk i går og det var tungt. Tenkte inni meg "gå gå gå", holdt på å gå i bakken og ble svakere og svakere, personen tappet meg for energi. Såkaldt energi tyv, eller energi vampyr...de som er det vet det ikke selv.

Det som er bra er å ha positive følelser og tanker, rett og slett ha det bra og være glad. Da løfter man seg selv opp, problemet mitt er at jeg kan bli dratt ned igjen av andres energier. Men hvis jeg var med bare lykkelige folk, da ville jeg ha det helt topp. Alt er energi, vet jeg ikke takler det bra.

Klarer ikke min karmiske oppgave, det gjør meg oppgitt og trist. Så havner jeg i psykiatrien, full av angst og "hallusinasjoner/vrangforestillinger", ja for det er slik de tolker det. Har full forståelse for det, men det er ikke min sannhet, og jeg klarer ikke akseptere det. Likevel tar jeg ap, for jeg klarer ikke beskytte meg selv.

Psykiatrien er egentlig "miste motstands vei", da tar jeg fri fra mine oppgaver, da er jeg syk og trenger medisiner. Jammen har jeg følt meg syk og, virkelig syk. Da er det godt å få hjelp/medisiner, men da jobber jeg jo ikke med meg selv. Da setter jeg ting "på vent". Så jeg venter...på hva?

Det er ingen lett situasjon dette...

[Tonette]

''Det som ble redningen hans var at han lærte å visualisere at han satt inni et hvitt lys som var fylt av glede, kjærlighet og positive tanker''

Dette er smart, det han da gjorde var å øke sine frekvenser. Da kommer det positive istedenfor det negative, det som skjer når jeg er redd er at jeg er på meget lave frekvenser, da tar jeg inn negative energier. Har prøvd endel visualiseringer, leste bla en bok av Dion Fortune "psykisk selvforsvar", endel øvelser der. Har og fått tips fra andre, lukke chakraene og se for meg en dusj over meg, det renner hvitt lys ut av dusjen ned på meg. Når jeg klarer å "holde meg oppe" kommer det positive, men min angst har vært for sterk.

Måtte ta vival for å dempe den, men det vival gjør er å åpne meg opp for "falske ting" på astralplanet. Det er sletts ikke bra. Det eneste som "lukker meg" er visst ap, da føler jeg meg beskyttet. Men skulle ønske jeg klarte meg uten, er ikke 100 % beskyttet av det heller. Blir sliten, hadde besøk i går og det var tungt. Tenkte inni meg "gå gå gå", holdt på å gå i bakken og ble svakere og svakere, personen tappet meg for energi. Såkaldt energi tyv, eller energi vampyr...de som er det vet det ikke selv.

Det som er bra er å ha positive følelser og tanker, rett og slett ha det bra og være glad. Da løfter man seg selv opp, problemet mitt er at jeg kan bli dratt ned igjen av andres energier. Men hvis jeg var med bare lykkelige folk, da ville jeg ha det helt topp. Alt er energi, vet jeg ikke takler det bra.

Klarer ikke min karmiske oppgave, det gjør meg oppgitt og trist. Så havner jeg i psykiatrien, full av angst og "hallusinasjoner/vrangforestillinger", ja for det er slik de tolker det. Har full forståelse for det, men det er ikke min sannhet, og jeg klarer ikke akseptere det. Likevel tar jeg ap, for jeg klarer ikke beskytte meg selv.

Psykiatrien er egentlig "miste motstands vei", da tar jeg fri fra mine oppgaver, da er jeg syk og trenger medisiner. Jammen har jeg følt meg syk og, virkelig syk. Da er det godt å få hjelp/medisiner, men da jobber jeg jo ikke med meg selv. Da setter jeg ting "på vent". Så jeg venter...på hva?

Det er ingen lett situasjon dette...

Nei, lett er det nok ikke. Spesielt siden psykriatrien ikke deler din sannhet. Det kan føles ensomt.

Mens du "venter" kan du lese litt om andre som har opplevd noe av det du går gjennom. Leste nettopp boken til Gro Helen Tørum. Kan anbefales