Mistillit i forhold, hvordan skal vi komme oss videre?

[Usikker73]

Først vil jeg beklage at formattering og paragrafene blir borte når man sender det inn, og at det blir vanskelig å lese. Jeg har(og håper jeg fortsatt har innen jeg får svar på dette), en helt fantastisk samboer, men nylig dukket ett problem opp som kan virke som har ødelagt forholdt vårt. I høst dro hun på jentetur med ei venninne, da hun kom tilbake fra denne begynte endringer hos henne å bekymre meg litt. Til å begynne med så slo jeg ned de negative følelsene i meg, for jeg ville ikke "straffe" henne for hva andre kjærsterer jeg har hatt har gjort mot meg. Problemet er at alle jeg har vært sammen med før henne har vært utro mot meg. Jeg har alltid ment at ett forhold er bygd på gjensidig tillit og kjærlighet. Man må tørre å gi frihet uansett hvor vanskelig det er. I da som sagt alle disse tidligere forholdene så har denne tilliten blitt misbrukt. Det som skjedde var under denne jenteturen så hadde vi kontakt gjevnlig, hun koblet seg alltid opp på nettet og sendte meg meldinger 10-30 minutter hver dag. Det var kjempe fint, jeg følte virkelig at hun savnet og elsket meg. Da hun kom tilbake så hadde hun falt pladask for dette reisemålet, og satte straks i gang med å planlegge en ny tur, denne gangen med sin datter. I ett par minutter så slo tanken innover meg at: hmm... Det første hun tenker på er å planlegge en tur dit med sin datter, og ikke med meg? Men jeg slo det fra meg pga at hun har mulighet til å ta seg fri på litt ugunstige tider og derfor få billige turer på den måten. Så satte hun seg mål om å bli ordentlig fit og stram i kroppen for denne turen. Turen skulle være hennes gulrot for å klare å ta seg sammen. Hun stod på hardt som bare det og gikk ned de 10kg samfunnet og kanskje andre mener man burde for å se bra ut. Jeg var kjempe stolt av henne. Likevel var det noe som bitte litt gnagde på meg. Mitt inntrykk var at hun gjorde dette for å ta seg bra ut der nede, ikke nødvendigvis for helsen eller andre årsaker. Etterhver som turen nærmet seg så begynte hun å kjøpe opp en del nye klær. Jeg tenkte jo at det var jo fordi hun hadde gått ned så mye, men det var noe som gnagde bittelitt her også. Hun har tidligere sagt at kjøpe nye klær er noe hun ikke gjør, hun arvet ofte litt fra venninner som var kanskje litt for kjøpeglade, men kjøpe noe nytt til seg selv det gjorde hun uhyre sjelden. Ofte følte jeg at jeg måtte mase om at hun skulle ta seg råd til å kjøpe den kule nye buksen hun fant, eller jakken. Eller at jeg sa jeg kunne kjøpe den til henne. Vi har seperat økonomi, og jeg har en del bedre råd enn henne. I tillegg til overstående så begynte sexen å bli mer og mer fraværende. Det ble mer til at hun hadde sex med meg fordi det var noe hun visste jeg hadde lyst på. Hun sa hun hadde litt redusert lyst pga andre ting som hadde skjedd, og det aksepterte jeg, men jeg var også velidg klar på at vi ikke trengte å ha sex. Jeg visste jo hvorfor lysten hennes var lavere enn normalt. Det var allikevel noe som gnagde bitte litt på meg. F.eks. tok vi oss sjelden tid til å bruke litt tid på sex når vi hadde muligheten, som når vi hadde barnefri. Så kom uken hun skulle reise, og hun sa ett par ting som lett kunne tolkes dithen at hun var redd for at jeg skulle være utro når hun var borte. Dette gnagde også litt på meg, men mer enn alt det andre. Fordi jeg følte det var ett angrept for å eventuelt skape en påstand om at jeg var utro, så derfor hvis noe skjedde mens hun var på tur, så hadde hun bare "hevnet" seg på meg. Til slutt reiste de avgårde. De første par dagene fikk jeg en del smser, men jeg sa at hun trengte ikke sende så mye av dem, for det blir fort dyrt. Jeg visste at kaffebaren de hang på om kveldene hadde internet, så hun kunne jo bare vente til hun kom dit. Jeg fikk ett par smser til den kvelden, men så ble det stille. Så 24 timer senere fikk jeg bare en kort melding med fem ord om hvor de var. Så stillhet. Jeg så at andre i reisefølget hennes var på nett støtt og stadig. Jeg følte meg helt glemt og ignorert. Hjernen min spant rundt hva hun egentlig holdt på med der nede. Det var ikke fine bilder for å si det slik. Jeg fikk hjertebank, svettet i hendene, sov ikke, alle fibrene i kroppen min skrek utroskap. Når 25 timer til hadde gått uten en lyd fra henne. Så spant rett og slett verden for meg. Hun som hadde bare dager tidligere sagt hun elsket meg over alt på denne jord, og ville bli gammel sammen med meg, ofret meg ikke en tanke. Så tilslutt rant begeret over for meg. Det var summen av alle tingene som hadde skjedd hele veien som gjorde det, det var ikke en enkelt årsak. Når dette i tillegg hadde skjedd med meg flere ganger før i andre forhold så ville bare ikke hjernen gi slipp på disse tankene. Jeg klarte bare ikke holde meg, jeg sendte en veldig stygg melding på sms til henne hvor jeg anklaget henne for utroskap. Så var stillhet i 15-25 minutter. Noe som forværret situasjonen for meg enda mer. Jeg sendte en melding til en i reisefølget hennes som jeg så var på nett, og spurte om min samboer hadde mistet både pad og telefon i og med at jeg ikke hørte noe fra henne. Da kom responsen. Helvete brøt løs. Hun hadde ikke vært utro, hun hadde bare hatt det hyggelig og ikke tenkt på det, og ville ikke være asosial og sitte på kaffebaren og sende meg meldinger. Jeg ble den store stygge ulven. Jeg fikk en melding om at de hadde problemer med å få internett til å fungere på kaffebaren, men plutselig så ble den visst veldig bra for jeg begynte å få meldinger fra henne på nett. Jeg forklarte hvorfor jeg følte som jeg gjorde. Hun sa at alt var mitt problem, og hun var ikke som alle andre så hun følte det veldig urettferdig å bli straffet for hva andre hadde gjort for meg. Jeg følte det var null forståelse for hvorfor jeg følte det slik, og jeg stolte nå ikke lengre på henne. Jeg sa at hvis hun ville fortsette dette forholdet så måtte vi komme oss til samlivsterapeut og få snakket om det som har skjedd. Hun fortsatte å si at problemet var mitt, ikke vårt, for det var noe galt med meg ikke henne. De kom hjem noen dager senere og vi fikk snakket ut. Hun virket oppriktig lei seg for å ha såret meg på denne måten. Vi fikk begge sagt unnskyld for de feilene vi hadde gjort, og vi skulle komme oss til samlivsterapeut. De første tre dagene gikk veldig bra. Vi pratet sammen, og jeg følte ting var veldig bra og at vi hadde tross alt min dumskap og usikkehet klart oss bra. Så i går så var hun veldig mutt, sur og igjen bebreidet alt på meg igjen. Jeg satt veldig med følelsen av at hun igjen egentlig ville gå fra meg pga hva som hadde skjedd. Igjen var hun som bare dagen før svarte på smser med smileys og fulle setninger, svarer nå bare med enstavelsesord. Jeg kjenner at jeg ikke klarer å fokusere på jobben, jeg er konstant kvalm, har fått ereksjonsproblemer, osv. Jeg er tilbake der jeg var da min kone forlot meg for 5 år siden, hvor det ble så ille at jeg tilslutt valgte å legge meg inn på akuttpsykriatrisk og fikk diagnose PTSD. Heldigvis så kjenner jeg igjen symptomene, og skal komme meg til fastlegen min for å få hjelp. Men det kan jo ta tid å få henvisning og time hos psykolog/terapeut. Overreagerte jeg voldsomt, og fortjener det jeg får nå? Er jeg berettiget i å føle som at jeg alene ønsker å få dette til å fungere? At hun skyver alt ansvaret over på meg for at ting gikk som de gikk? Er det feil tankegang av meg at hun gjorde noe galt? Jeg føler jeg bebreides for å reagere basert på tidligere erfaringer, men jeg føler at de ikke er helt gale.

[Gjest quyint]

Du trenger definitivt hjelp til å få bearbeidet dine følelser i forhold til tidligere hendelser i livet ditt. Jeg kan ikke, selv med godviljen lagt til, se at hun har noen skyld i at du føler slik du føler. Jeg tror du er i ferd med å drepe dette forholdet. Skaff deg selv hjelp så raskt du kan og slutt å bebreide din partner for noe hun ikke er skyld i.

[Gjest Ladytron]

På meg virker det som om du har blitt fiksert på tanken om at kjæresten din ville være utro på ferien sin og at du etter det har lett etter alle mulige tegn og beviser på at det faktisk stemmer.

Kan godt skjønne at kjæresten din sliter med å forholde seg til deg for tiden.

[laban]

''De første par dagene fikk jeg en del smser, men jeg sa at hun trengte ikke sende så mye av dem, for det blir fort dyrt. (...) Så 24 timer senere fikk jeg bare en kort melding med fem ord om hvor de var. Så stillhet. (...) Når 25 timer til hadde gått uten en lyd fra henne. Så spant rett og slett verden for meg.''

Du oppfordrer henne til å redusere antall SMSer, men klikker når hun faktisk gjør det?

Jeg hadde ikke orket et sånt kontrollregime. Jeg kunne kanskje forstått litt av det dersom det var hun, og ikke eksen din, som hadde vært utro tidligere.

Hvis en av dere drar på tur alene, er det massevis av anledninger til å være utro, både for den som reiser og den som blir hjemme. Uansett hvor mange meldinger eller mailer dere sender hverandre. Du må enten jobbe med å akseptere det, eller finne en partner som tåler et forhold med mindre alenetid.

[Gjest Hulderen]

Alle de tingene du ramser opp om gnagde på deg før hun reiste på ferie er bare bagateller. Du gir henne beskjed om å sende færre SMS, og så blir du sur når hun gjør det.

Å kontakte en av de andre i reisefølget for å etterlyse henne, var direkte ufint. For ikke å snakke om den utro-beskyldningen!

Slik jeg ser det, var det ingen grunn for at hun skulle be om unskyldning. Du derimot, hadde mye å be om unskyldning for.

Jeg kan ikke se at dette er grunn til å gå til familieterapi. Det er bare du som har poblemer, så en psykolog du kan gå til alene er tingen.

Får håpe hun blir hos deg, men da må du snarest legge deg flat, beklage og deretter begynne å stole på hnne.

[Gjest Nickløsheletida]

''De første par dagene fikk jeg en del smser, men jeg sa at hun trengte ikke sende så mye av dem, for det blir fort dyrt''

Hun gjorde bare som du sa. Kanskje hun til og med ble litt fornærmet?

Å ville ta seg best mulig ut når en har ferie, trene og kjøpe seg noen fine klær, er helt naturlig for de fleste jenter og ikke noe som bør tolkes som at en har utroskap i tankene.

Hvis hun dro dit for å være utro, synes jeg det var rart at hun tok med datteren sin. Men andre ord er det ganske usannsynlig at det var det som var målet hennes eller at det har skjedd.

Jeg tror din kjæreste har helt rett. Problemet ligger hos deg.

[EnolaGay]

Dette er et problem du har. Ikke dere. Jeg hadde blitt rablende gal om jeg var på ferie og måtte bruke den til å dalle med en voksen mann hjemme, for at han har skrudde ideer om at alt jeg er ute etter er p*** Så jeg forstår godt at hun trekker seg og er mutt.

Jeg er ganske sikker på at du ikke forteller hele sannheten om kontakten mellom dere her også.. en del anklagende og insinuerende sms fra deg.. hele døgnet kanskje? Utspørring, mistenkeliggjøring og snoking med?

[Lillemus]

Om du hadde vært min partner hadde du blitt singel etter en slik hendelse. Kort og godt.

Jeg tror du ser spøkelser ved høylys dag og tolker alt hun gjør og sier (og ikke gjør og ikke sier) som tegn på at hun er utro.

Og at du sier først at hun ikke trenger å sende meldinger og deretter blir dritsur når hun gjør som du sier - det henger jo overhodet ikke på greip!

Og - når man går ned 10 kg i vekt så trenger man gjerne nye klær, alt fra undertøy til topper og bukser...

Nei - problemet ligger slett ikke hos _dere_, men hos deg. Du projiserer alle gamle, dårlige erfaringer over på henne og beskylder henne for noe du overhodet ikke har beviser for at hun engang har tenkt å gjøre.

[serenity777]

Vanligvis har en sak to sider, men selv når du forteller fra din side, så virker din samboer å vinne sympatien... Beklager men her er det du som roter og ikke henne.

[Usikker73]

Jeg takker for tilbakemeldingene, og skjønner nå enda bedre at jeg har driti meg loddrett ut.

Jeg har allerede lagt meg padde flat for min oppførsel da hun kom hjem.

Nå vil jeg også påpeke en ting, det var aldri noe krav om meldinger, og jeg har ikke snoket eller lignende. Jeg reagerte for det meste på at det var veldig mye meldinger første gang, og lite/ingenting sist gang. Jeg synes ikke det at hun ikke skal sende smser hun i utgangspunktet ikke har råd til, nødvendigvis utelukker å sende en kjapp melding på kvelden når man har tilgang til nett. Det er bare veldig naturlig for meg å sende slike meldinger. Når jeg ofte er ute å reiser, eller når vi har vært fra hverandre ellers så har det blitt litt dårlig stemning om jeg har glemt en nattamelding.

Men en ting jeg biter meg merke i. Dere alle sier man ikke skal la tidligere erfaringer påvirke nåværende forhold. Er det ikke slik vi mennesker lærer, baserer oss på tidligere erfaringer? Det er jo også det hun har gjort andre veien, men da har jeg heller prøvd å forstå hvorfor og vise tålmodighet og forståelse.

Jeg må innrømme at dette har vært veldig tøff lesning.

[Gjest Hulderen]

Jeg takker for tilbakemeldingene, og skjønner nå enda bedre at jeg har driti meg loddrett ut.

Jeg har allerede lagt meg padde flat for min oppførsel da hun kom hjem.

Nå vil jeg også påpeke en ting, det var aldri noe krav om meldinger, og jeg har ikke snoket eller lignende. Jeg reagerte for det meste på at det var veldig mye meldinger første gang, og lite/ingenting sist gang. Jeg synes ikke det at hun ikke skal sende smser hun i utgangspunktet ikke har råd til, nødvendigvis utelukker å sende en kjapp melding på kvelden når man har tilgang til nett. Det er bare veldig naturlig for meg å sende slike meldinger. Når jeg ofte er ute å reiser, eller når vi har vært fra hverandre ellers så har det blitt litt dårlig stemning om jeg har glemt en nattamelding.

Men en ting jeg biter meg merke i. Dere alle sier man ikke skal la tidligere erfaringer påvirke nåværende forhold. Er det ikke slik vi mennesker lærer, baserer oss på tidligere erfaringer? Det er jo også det hun har gjort andre veien, men da har jeg heller prøvd å forstå hvorfor og vise tålmodighet og forståelse.

Jeg må innrømme at dette har vært veldig tøff lesning.

Hvis du mener det er riktig å la nye partnere lide fordi du har dårlig erfaring med tidligere partnere, så er det det samme som å si at ingen må finne på å være sammen med deg.

[Stormwind]

Hva om du prøver å stille deg selv spørsmålet når du får en mistanke om det virkelig er slik?

Opplevelser fra tidligere forhold kan være vonde å ta med seg, men vil du la disse opplevelsene ødelegge for deg nå når du er i et nytt forhold?

Jeg synes ikke at det virker som om kjæresten din har noe å skjule.

[EnolaGay]

Jeg takker for tilbakemeldingene, og skjønner nå enda bedre at jeg har driti meg loddrett ut.

Jeg har allerede lagt meg padde flat for min oppførsel da hun kom hjem.

Nå vil jeg også påpeke en ting, det var aldri noe krav om meldinger, og jeg har ikke snoket eller lignende. Jeg reagerte for det meste på at det var veldig mye meldinger første gang, og lite/ingenting sist gang. Jeg synes ikke det at hun ikke skal sende smser hun i utgangspunktet ikke har råd til, nødvendigvis utelukker å sende en kjapp melding på kvelden når man har tilgang til nett. Det er bare veldig naturlig for meg å sende slike meldinger. Når jeg ofte er ute å reiser, eller når vi har vært fra hverandre ellers så har det blitt litt dårlig stemning om jeg har glemt en nattamelding.

Men en ting jeg biter meg merke i. Dere alle sier man ikke skal la tidligere erfaringer påvirke nåværende forhold. Er det ikke slik vi mennesker lærer, baserer oss på tidligere erfaringer? Det er jo også det hun har gjort andre veien, men da har jeg heller prøvd å forstå hvorfor og vise tålmodighet og forståelse.

Jeg må innrømme at dette har vært veldig tøff lesning.

Å ta erfaringer fra tidligere forhold handler om å se på seg selv med andre(s) øyne i etterkant. Å lære av egne feil. Å bli en bedre versjon av seg selv!

Ikke å bli en sykelig sjalu kontrollfreak som går på aktiv leting etter noe å bli såret for.

[Lillemus]

Jeg takker for tilbakemeldingene, og skjønner nå enda bedre at jeg har driti meg loddrett ut.

Jeg har allerede lagt meg padde flat for min oppførsel da hun kom hjem.

Nå vil jeg også påpeke en ting, det var aldri noe krav om meldinger, og jeg har ikke snoket eller lignende. Jeg reagerte for det meste på at det var veldig mye meldinger første gang, og lite/ingenting sist gang. Jeg synes ikke det at hun ikke skal sende smser hun i utgangspunktet ikke har råd til, nødvendigvis utelukker å sende en kjapp melding på kvelden når man har tilgang til nett. Det er bare veldig naturlig for meg å sende slike meldinger. Når jeg ofte er ute å reiser, eller når vi har vært fra hverandre ellers så har det blitt litt dårlig stemning om jeg har glemt en nattamelding.

Men en ting jeg biter meg merke i. Dere alle sier man ikke skal la tidligere erfaringer påvirke nåværende forhold. Er det ikke slik vi mennesker lærer, baserer oss på tidligere erfaringer? Det er jo også det hun har gjort andre veien, men da har jeg heller prøvd å forstå hvorfor og vise tålmodighet og forståelse.

Jeg må innrømme at dette har vært veldig tøff lesning.

''Dere alle sier man ikke skal la tidligere erfaringer påvirke nåværende forhold. Er det ikke slik vi mennesker lærer, baserer oss på tidligere erfaringer?''

Jo, men man kan jo også lære at om en partner er utro så betyr ikke det at også neste partner er det.

Jeg var veldig bevisst på dette da jeg ble sammen med kjæresten min - at han ikke var eksen min og ikke hadde oppført seg på samme måte, men at vi skulle starte med blanke ark. )

[Gjest Dama fra Rana]

Skjerp deg, mann! Hadde du vært min samboer og oppført deg sånn som dette, så hadde jeg hevet deg på hodet og ræva ut og begynt letingen etter noen som fortjener å være kjæresten min. Du har inngått et samboerskap, ingen osmose!

Det er svært, svært langt mellom de damene som lar seg sjarmere av en mann som oppleves som en klamp rundt foten. Det er enda flere som orker å bli i et forhold med noen. NHD sa en gang noe sånt som at for å ha det bra i et forhold, må man sørge for at samværet er en så positiv opplevelse for partneren at de ikke vil være deg for uten. Du sier at alle kjærestene dine tidligere har vært utro mot deg. Har du noen gang reflektert over at det kan være noe i din oppførsel som gjør at de er det? Å leve med en mann som oppfører seg slik, vil være som å helle vann på bålet for et kjærlighetsforhold, og det forundrer meg ikke at noen kan finne på å søke mot andre i ren frustrasjon.

Du ser ikke skogen for bare trær. Skal samboerskapet fungere, så må du slutte å tolke alt i verste mening, la dama få lov til å ha frihet og sørge for å skape stunder sammen med henne som hun trakter etter. Når jeg drar bort fra min partner, så får han en eller to meldinger i døgnet med beskjed om at alt er bra. Det kunne ikke ramle ham inn å kreve noe mer.

Å klage over at en dame vil fiffe seg opp med nye klær etter å ha gått ned i vekt, er også skivebom

Jeg tror at du har litt å bevise for denne dama. Lykke til!

[Lillemus]

Skjerp deg, mann! Hadde du vært min samboer og oppført deg sånn som dette, så hadde jeg hevet deg på hodet og ræva ut og begynt letingen etter noen som fortjener å være kjæresten min. Du har inngått et samboerskap, ingen osmose!

Det er svært, svært langt mellom de damene som lar seg sjarmere av en mann som oppleves som en klamp rundt foten. Det er enda flere som orker å bli i et forhold med noen. NHD sa en gang noe sånt som at for å ha det bra i et forhold, må man sørge for at samværet er en så positiv opplevelse for partneren at de ikke vil være deg for uten. Du sier at alle kjærestene dine tidligere har vært utro mot deg. Har du noen gang reflektert over at det kan være noe i din oppførsel som gjør at de er det? Å leve med en mann som oppfører seg slik, vil være som å helle vann på bålet for et kjærlighetsforhold, og det forundrer meg ikke at noen kan finne på å søke mot andre i ren frustrasjon.

Du ser ikke skogen for bare trær. Skal samboerskapet fungere, så må du slutte å tolke alt i verste mening, la dama få lov til å ha frihet og sørge for å skape stunder sammen med henne som hun trakter etter. Når jeg drar bort fra min partner, så får han en eller to meldinger i døgnet med beskjed om at alt er bra. Det kunne ikke ramle ham inn å kreve noe mer.

Å klage over at en dame vil fiffe seg opp med nye klær etter å ha gått ned i vekt, er også skivebom

Jeg tror at du har litt å bevise for denne dama. Lykke til!

''Når jeg drar bort fra min partner, så får han en eller to meldinger i døgnet med beskjed om at alt er bra.''

Samme her. Nattamelding + kanskje et par meldinger i løpet av dagen om jeg har tid og det er noe jeg bare MÅ fortelle der og da. Jeg forventer heller ikke at han skal sende meg meldinger hver halvtime om han er borte, men blir gledelig overrasket om han sender en melding eller to i løpet av en dag, men tenker ikke over det om det ikke skjer heller. )

[Gjest Bedratt det gjør vondt]

Jeg takker for tilbakemeldingene, og skjønner nå enda bedre at jeg har driti meg loddrett ut.

Jeg har allerede lagt meg padde flat for min oppførsel da hun kom hjem.

Nå vil jeg også påpeke en ting, det var aldri noe krav om meldinger, og jeg har ikke snoket eller lignende. Jeg reagerte for det meste på at det var veldig mye meldinger første gang, og lite/ingenting sist gang. Jeg synes ikke det at hun ikke skal sende smser hun i utgangspunktet ikke har råd til, nødvendigvis utelukker å sende en kjapp melding på kvelden når man har tilgang til nett. Det er bare veldig naturlig for meg å sende slike meldinger. Når jeg ofte er ute å reiser, eller når vi har vært fra hverandre ellers så har det blitt litt dårlig stemning om jeg har glemt en nattamelding.

Men en ting jeg biter meg merke i. Dere alle sier man ikke skal la tidligere erfaringer påvirke nåværende forhold. Er det ikke slik vi mennesker lærer, baserer oss på tidligere erfaringer? Det er jo også det hun har gjort andre veien, men da har jeg heller prøvd å forstå hvorfor og vise tålmodighet og forståelse.

Jeg må innrømme at dette har vært veldig tøff lesning.

Selvfølgelig får man problemer etter å ha opplevd utroskap. Jeg kan på mange måter forstå at din mistenksomhet våknet ut av det du har fortalt.

Det er heller ikke sånn at det er litt grunn til mistanke om utroskap. Så mange som 70% av alle langvarige forhold har opplevd utroskap. Mange av disse blir trolig holdt skjult for partneren. Og det kan hende mange av disse svarene hadde vært litt annerledes hadde de vist at de selv var blitt grovt bedratt.

Samtidig kan jeg se at det å feilaktig bli beskyldt for utroskap og mye sjalusi etc kan gjøre at man skyver parterneren sin fra seg. Så det er viktig at du søker hjelp om du er veldig usikker.

Men jeg har dessverre ingen gode råd. Utroskap er noe dritt, og det er gjerne den som er bedratt som sitter igjen med problemene.

Vil du si noe om hva din forrige kone gjorde?

[mussa]

Nå har jeg lest gjennom alle trådene her, og jeg kan godt skjønne at det er tøff lesning for deg... Jeg er helt enig at det er ditt problem, at du må jobbe med deg selv osv.

Jeg ville bare si at du har min fulle sympati. Uansett om det er urimelig og ubegrunnet oppførsel fra din side, så er jo faktisk følelsene dine og den fysiske reaksjonen helt reel for deg.

Jeg kjenner meg dessverre veldig godt igjen... og det er vel derfor jeg får litt vondt av deg. Det føles som om man ikke har noe kontroll når følelsene løper løpsk på den måten, og det er helt jævlig... Det er ikke en unnskyldning, men en forklaring.

Du er ikke alene om hvordan du har det. Bruk denne sjansen til å jobbe med deg selv, gjerne med profesjonell hjelp og bli kvitt dette mønsteret som tydeligvis gjentar seg i livet ditt. Om det koster litt penger å få den hjelpen, så er det vel brukte penger, du sier jo også at dere har separat økonomi. Kanskje burde du faktisk gå til noen alene, så kan du få "tømt" deg uten at det får de samme konsekvensene som det gjør hvis du snakker med dama om det. Det hjelper hvertfall meg.

Lykke til, til oss begge

[Gjest Hulderen]

''Når jeg drar bort fra min partner, så får han en eller to meldinger i døgnet med beskjed om at alt er bra.''

Samme her. Nattamelding + kanskje et par meldinger i løpet av dagen om jeg har tid og det er noe jeg bare MÅ fortelle der og da. Jeg forventer heller ikke at han skal sende meg meldinger hver halvtime om han er borte, men blir gledelig overrasket om han sender en melding eller to i løpet av en dag, men tenker ikke over det om det ikke skjer heller. )

Sist min mann var borte en langhelg, fikk jeg ikke en eneste melding fra ham. Jeg husker jeg syntes det var litt stusselig. Normalt får jeg en melding eller to (i løpert av hele fraværet). Men at han skulle være utro eller ikke bry seg om meg, nei den tanken streifet meg ikke.

[Lillemus]

Sist min mann var borte en langhelg, fikk jeg ikke en eneste melding fra ham. Jeg husker jeg syntes det var litt stusselig. Normalt får jeg en melding eller to (i løpert av hele fraværet). Men at han skulle være utro eller ikke bry seg om meg, nei den tanken streifet meg ikke.

''Sist min mann var borte en langhelg, fikk jeg ikke en eneste melding fra ham. Jeg husker jeg syntes det var litt stusselig.''

Det skjønner jeg godt. ) Vi sender så og si alltid nattamelding til hverandre når vi ikke er sammen og det er kjempekoselig. Det hender han sovner fra det, men da får jeg melding neste morgen. )