Hvordan leve med, og akseptere..

[laguna1]

...STORE verdi/personlighetsforskjeller mellom partnere?

Jeg tror (uten at dettte nødvendigvis er noe sympatisk) at min liste for hva jeg misliker mest i folk går som følger :

1. Direkte slemhet. Da spesielt i form av dyremishandling. Kunne aldri klart å like, snakke med eller respektere noen om var slemme med dyr.

2. Gjerrighet og smålighet.

3. Kjedelighet.

4. Feighet og kujoneri.

5. Manglende engasjement og kun opptatthet av egen komfort og navle.

6. Manglende åpenhet, raushet og vilje til å by på seg selv.

7. Usjarm.

8. Grunnleggende dumhet. (Da snakker jeg ikke om kunnskaps nivå..men jah...)

9. Sånn sidrumpa sjølfornøydhet (som jeg ikke klarer å spore til noe spesielt..)

10. Taushet, muring, og tagalhet.

11. Nag og missunnelse.

12. Offermentalitet.

Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen, men ca.

Såh, spørsmålet er. Hvordan forholder jeg meg til at min egen mann, etter mitt syn, og etter kraftig verdidebatt og sjelegranskning scorer høyt på punktene 4,5,10 og 12?! Og noen ganger på punkt 6 også.

Jeg har sikkert mange sider sjøl, men dette holder meg litt våken...

Hva er forresten deres 12 på topp liste over egenskaper dere ikke liker i folk?

Og kan man forvente at partneren har en strøken score, og ikke treffer på NOEN av det man sjøl rangerer blandt de groveste antiegenskapene?

Litt useriøst, jeg SKJØNNER jo at vi ikke kan eller skal være helt like, men særlig punktene på feighet og engasjement skremmer meg litt. Sånn som jeg forsto det (nå kan det vel sies at jeg muligens stilte noe ledende spørsmål da...) forsto jeg han nesten sånn at han hadde gitt faen i det meste, så sant han satt komfortabelt på sofa og hadde det fint, om det så var sånn at vi bodde i Tyskland på begynnelsen av 40-tallet og man så røyksøyler... Satt på spissen selvfølgelig, men han ga meg IKKE særlig til overbevisende svar.

Jeg forstår også at han har en langt mere flegmatisk natur enn meg, men hva er egentlig det? Er ikke flegmati enkelte ganger..nettopp bare en eufemisme for...manglende engasjement...og feighet?

Hm!

Få listene deres a? Og er det noen av punktene på "absolute dislike" listene deres som faktisk kvalifiserer på partneren deres eller på andre dere ellers har mycket kjær?

[Mandolaika]

Fant du ut dette først nå? ;-)

Neida, men så mange store verdi-/personlighetsforskjeller hos en partner hadde ikke jeg taklet. Et par av dem ja. Men ikke 4-5 sånne store.

Jeg misliker sterkt treghet, særhet, egosentrisme og likegyldighet.

[Lillemus]

Noe sier meg at dere ikke hadde vært så veldig lenge sammen før dere giftet dere?

Jeg har ingen slik liste og ikke gidder jeg lage en heller, jeg velger heller å fokusere på de tingene jeg synes en partner skal ha. ) Men to ting er brennsikkert at jeg ikke tolererer og det er så enkelt som at jeg overhodet ikke vil ha en partner som røyker eller en som drikker seg beruset jevnlig eller ruser seg på andre rusmidler.

At han må være snill, generøs osv. er en selvfølge. Ellers er det nok en del småting som jeg kan irritere meg over når det gjelder kjæresten, men i det store og hele er det mye mer positivt som jeg setter stor pris på, så de små irritasjonsmomentene er bare bagateller det ikke er noe problem å overse.

[Mandolaika]

Må også slenge på at flere av de punktene du oppgir at din mann har, trolig og forhåpentligvis vil bli mindre synlige når dere flytter til Oslo.

[Lillemus]

Må også slenge på at flere av de punktene du oppgir at din mann har, trolig og forhåpentligvis vil bli mindre synlige når dere flytter til Oslo.

''Må også slenge på at flere av de punktene du oppgir at din mann har, trolig og forhåpentligvis vil bli mindre synlige når dere flytter til Oslo.''

Tror du? Jeg er i tvil...

[Mandolaika]

''Må også slenge på at flere av de punktene du oppgir at din mann har, trolig og forhåpentligvis vil bli mindre synlige når dere flytter til Oslo.''

Tror du? Jeg er i tvil...

Noen av dem kan man vel få av å ha bodd tett innpå svigermonsteret.

[laguna1]

Må også slenge på at flere av de punktene du oppgir at din mann har, trolig og forhåpentligvis vil bli mindre synlige når dere flytter til Oslo.

Håper det!

[laguna1]

Fant du ut dette først nå? ;-)

Neida, men så mange store verdi-/personlighetsforskjeller hos en partner hadde ikke jeg taklet. Et par av dem ja. Men ikke 4-5 sånne store.

Jeg misliker sterkt treghet, særhet, egosentrisme og likegyldighet.

Jeg har holdt ham litt mistenkt da...Men tvilen har kommet tiltalte tilgode...

Vi var ikke sammen VELDIG lenge før vi giftet oss, stormende forelsket og alt det der (og det er vi, hvertfall periodevis, enda)

Heldigvis har han mange suverene egenskaper, men jeg misliker jo at han har såpass mange treff på min definitive antiliste... Selv om han har KJEMPE score på min defintive like-liste!

[Mandolaika]

Jeg har holdt ham litt mistenkt da...Men tvilen har kommet tiltalte tilgode...

Vi var ikke sammen VELDIG lenge før vi giftet oss, stormende forelsket og alt det der (og det er vi, hvertfall periodevis, enda)

Heldigvis har han mange suverene egenskaper, men jeg misliker jo at han har såpass mange treff på min definitive antiliste... Selv om han har KJEMPE score på min defintive like-liste!

Da er det bare å håpe på at regnestykket ditt går ut i pluss til slutt. :-)

[laguna1]

Noe sier meg at dere ikke hadde vært så veldig lenge sammen før dere giftet dere?

Jeg har ingen slik liste og ikke gidder jeg lage en heller, jeg velger heller å fokusere på de tingene jeg synes en partner skal ha. ) Men to ting er brennsikkert at jeg ikke tolererer og det er så enkelt som at jeg overhodet ikke vil ha en partner som røyker eller en som drikker seg beruset jevnlig eller ruser seg på andre rusmidler.

At han må være snill, generøs osv. er en selvfølge. Ellers er det nok en del småting som jeg kan irritere meg over når det gjelder kjæresten, men i det store og hele er det mye mer positivt som jeg setter stor pris på, så de små irritasjonsmomentene er bare bagateller det ikke er noe problem å overse.

Ja, det er jo selvsagt mere positivt en negativt her og, men jeg er litt betenkt på at han scorer såpass høyt på "antilista" mi..;p

Men jeg skal også bli flinkere til å fokusere på det positive, hele fyren står jo i et litt vaklende lys hos meg nå, etter siste måneds viderverdigheter, så det er mulig jeg bruker strenge briller...

Og, neida, vi var ikke sammen superlenge før gifting, men ikke kjempekort heller. Litt over året.

[laguna1]

Da er det bare å håpe på at regnestykket ditt går ut i pluss til slutt. :-)

Håper det

[Gjest Kayia]

Noen av dem kan man vel få av å ha bodd tett innpå svigermonsteret.

Er det ikke heller slik at disse karaktertrekkene forhindrer handling satt overfor sånne som feks laguans svigermor? Gjetter at mange hadde greid å sette ned foten tydelig, på en annen måte og langt tidligere enn i dette tilfellet?

[laban]

På generell basis, uten at jeg vet om det er relevant for dere to fordi jeg ikke kjenner dere:

Pkt. 6 og 10 tror jeg mange menn vil score på hvis samboeren / kona skal vurdere dem på en gjennomsnittlig dag. I hvert fall hvis hun selv er "normalt" livlig og verbal. Mange menn (men selvsagt ikke alle) oppdager fort at de taper når det gjelder muntlig kommunikasjon, særlig hvis temaet er personlig eller handler om forholdet. De føler seg i større eller mindre grad overkjørt og ender med å dyrke pkt. 10 med en viss porsjon 12 ("det blir feil uansett hva jeg sier / gjør").

Når det gjelder akkurat forholdet deres: Jeg ville utsatt hele evalueringen. Du kan sikkert få 37 "dump ham"-svar her, men dere hadde vel ikke blitt kjærester hvis han var helt på kollisjonskurs med verdiene du setter høyest. Prøv å tenke på perioden i svigerbyen som et laboriatoriumseksperiment som fikk fram det verste i alle og som var en unntakstilstand. Du har sikkert litt for god tid til å gruble, men jeg vil anbefale deg å se framover og ikke stirre for mye på det grumset som har blitt virvlet opp. Ser ting like ille ut etter et halvt år i Oslo, stiller saken seg annerledes.

Jeg skjønner (tolker?) at du ikke baserer dette på bare svigerkonfliktene, men at dere også har hatt en slags verdidebatt. Jeg tror mange menn som scorer lavt på 6 som følge av at de ikke er så "dype" verbalt, kan virke lavstscorende på 5 også. Men det er ikke sikkert de er like navlebeskuende den dagen det er noe som angår dem eller noen som står dem nær. (Selv om det selvsagt også finnes egoistiske drittsekker som ikke bryr seg om noe.)

Det kan godt hende jeg ikke har peiling i det hele tatt, ville bare gi deg noen innspill som reduserer risikoen for drastiske tiltak på feil tidspunkt.

[Mandolaika]

Er det ikke heller slik at disse karaktertrekkene forhindrer handling satt overfor sånne som feks laguans svigermor? Gjetter at mange hadde greid å sette ned foten tydelig, på en annen måte og langt tidligere enn i dette tilfellet?

''Er det ikke heller slik at disse karaktertrekkene forhindrer handling satt overfor sånne som feks laguans svigermor? Gjetter at mange hadde greid å sette ned foten tydelig, på en annen måte og langt tidligere enn i dette tilfellet?''

Det tror jeg du har rett i ja, tenkte jeg ikke på.

[laguna1]

På generell basis, uten at jeg vet om det er relevant for dere to fordi jeg ikke kjenner dere:

Pkt. 6 og 10 tror jeg mange menn vil score på hvis samboeren / kona skal vurdere dem på en gjennomsnittlig dag. I hvert fall hvis hun selv er "normalt" livlig og verbal. Mange menn (men selvsagt ikke alle) oppdager fort at de taper når det gjelder muntlig kommunikasjon, særlig hvis temaet er personlig eller handler om forholdet. De føler seg i større eller mindre grad overkjørt og ender med å dyrke pkt. 10 med en viss porsjon 12 ("det blir feil uansett hva jeg sier / gjør").

Når det gjelder akkurat forholdet deres: Jeg ville utsatt hele evalueringen. Du kan sikkert få 37 "dump ham"-svar her, men dere hadde vel ikke blitt kjærester hvis han var helt på kollisjonskurs med verdiene du setter høyest. Prøv å tenke på perioden i svigerbyen som et laboriatoriumseksperiment som fikk fram det verste i alle og som var en unntakstilstand. Du har sikkert litt for god tid til å gruble, men jeg vil anbefale deg å se framover og ikke stirre for mye på det grumset som har blitt virvlet opp. Ser ting like ille ut etter et halvt år i Oslo, stiller saken seg annerledes.

Jeg skjønner (tolker?) at du ikke baserer dette på bare svigerkonfliktene, men at dere også har hatt en slags verdidebatt. Jeg tror mange menn som scorer lavt på 6 som følge av at de ikke er så "dype" verbalt, kan virke lavstscorende på 5 også. Men det er ikke sikkert de er like navlebeskuende den dagen det er noe som angår dem eller noen som står dem nær. (Selv om det selvsagt også finnes egoistiske drittsekker som ikke bryr seg om noe.)

Det kan godt hende jeg ikke har peiling i det hele tatt, ville bare gi deg noen innspill som reduserer risikoen for drastiske tiltak på feil tidspunkt.

Hey! Nydelig svar! tusen takk! der var det massevis å tenke på...Og som sikkert stemmer på en prikk! Hjertelig!

[Gjest Kayia]

''Er det ikke heller slik at disse karaktertrekkene forhindrer handling satt overfor sånne som feks laguans svigermor? Gjetter at mange hadde greid å sette ned foten tydelig, på en annen måte og langt tidligere enn i dette tilfellet?''

Det tror jeg du har rett i ja, tenkte jeg ikke på.

Tror forøvrig man trenger temmelig grandiose baller i nærheten av lagunas svigermor, så i en normal setting trenger man neppe å være såpass raust utstyrt for å leve helt fint ;-p

[laguna1]

Tror forøvrig man trenger temmelig grandiose baller i nærheten av lagunas svigermor, så i en normal setting trenger man neppe å være såpass raust utstyrt for å leve helt fint ;-p

Hahaha!

Artig sagt!

[Gjest anonymousidag]

Noe sier meg at dere ikke hadde vært så veldig lenge sammen før dere giftet dere?

Jeg har ingen slik liste og ikke gidder jeg lage en heller, jeg velger heller å fokusere på de tingene jeg synes en partner skal ha. ) Men to ting er brennsikkert at jeg ikke tolererer og det er så enkelt som at jeg overhodet ikke vil ha en partner som røyker eller en som drikker seg beruset jevnlig eller ruser seg på andre rusmidler.

At han må være snill, generøs osv. er en selvfølge. Ellers er det nok en del småting som jeg kan irritere meg over når det gjelder kjæresten, men i det store og hele er det mye mer positivt som jeg setter stor pris på, så de små irritasjonsmomentene er bare bagateller det ikke er noe problem å overse.

Jeg skrev og skrev, men så ser jeg at du har skrevet akkurat det samme som meg.

Vi har jo alle fått følge med på livet til denne "familien".

Og for hver innlegg, så kommer stadig spørsmålet : hvorfor gifte seg. Her har det vært trøblete ungdomsår, misbruk av stoff, en svigerfamilie som sikkert er som den er - basert på tidligere erfaringer med sønnen sin.

Og de er dermed livredd alt som har med stoff - inkludert alkohol og ellers påvirkninger i så måte.

Den listen over ting som ikke er så bra, er lovlig lang.

Hva blir "limet" i dette ekteskapet etter at de er flyttet til Oslo mon tro ?

[EnolaGay]

Objektivt sett (!) ;0P kjenner jeg ikke igjen et eneste punkt på lista di hos min mann.

Men ganske mange av dem passer på hans mor. Og min mor. Ingen kontakt med noen av dem.

Og jeg kunne kanskje levd med en partner med noen av trekkene, dersom de ikke var dominerende i personligheten. Og dersom de var villig til å snakke med meg om saken. (I de tilfeller vi kom i klinsj med hverandre ville jeg forlangt forståelse for min side av saken, om ikke nødvendigvis total overgivelse, selv om det selvfølgelig ville være å foretrekke..) *host*

Spørsmålet som melder seg hos meg når jeg leser om mannen din er; Ser han det samme som deg når du påpeker det? Ser han hva du opplever? Og er han interessert i å ta seg i nakken på disse tingene?

Og vil du kunne leve med at han skjerpet seg litt, om ikke gikk av skaftet og ble en annen for din skyld?

Hvis ikke...jeg tror du vil gå dritlei til slutt og ønske ham hjem til mamma.

[nitty-gritty]

Likegyldighet, feighet og gjerrighet er nok mine tre anti-ting. Partneren min har ingen av disse, men min tidligere partner hadde to. Derfor er han nå en eks.

Min nåværende partner er på ingen måte perfekt, ganske langt der i fra, men forelsket er jeg nå ennå. Jeg liker hvem jeg er i hans øyne, jeg liker hvem jeg føler meg som rundt han, jeg elsker sjarmen hans, hvor modig han er og at han så ubetvilsomt elsker meg og barna. Han har integritet og, dette er ganske viktig, han kommer overens med familien min. Han snakker vel mer med brødrene mine enn jeg selv gjør Han er intelligent, utfordrende, tenkende og har masse initiativ.

Når det er sagt synes jeg han har dårlig selvkontroll når han er sint og at han er hakket for sjalu. Men dette bedres for hver måned som går, så jeg bekymrer meg ikke for øyeblikket

Jeg synes det avgjørende er hvordan du føler det, ikke en konstruert liste med egenskaper. Hva tenker du når du ser på han? Hvordan føler du han ser på deg? Hvem er du i hans nærhet?