Hvordan leve med, og akseptere..

[mariaflyfly]

Jeg er enig med laban i at en slik evaluering må utsettes og slutter meg til hennes kloke svar for øvrig.

Du kan ikke måle disse verdiene etter å ha levd i nærmest unntakstilstand med svigers i nabolaget. Få en fresh start i Oslo, skaff dere jobber begge to, noe som vil bedre økonomien, og så kan du gjøre en slik vurdering om et år eller to.

[laguna1]

Jeg skrev og skrev, men så ser jeg at du har skrevet akkurat det samme som meg.

Vi har jo alle fått følge med på livet til denne "familien".

Og for hver innlegg, så kommer stadig spørsmålet : hvorfor gifte seg. Her har det vært trøblete ungdomsår, misbruk av stoff, en svigerfamilie som sikkert er som den er - basert på tidligere erfaringer med sønnen sin.

Og de er dermed livredd alt som har med stoff - inkludert alkohol og ellers påvirkninger i så måte.

Den listen over ting som ikke er så bra, er lovlig lang.

Hva blir "limet" i dette ekteskapet etter at de er flyttet til Oslo mon tro ?

Det med tidligere narkotikabruk tar jeg helt piano - det er en ferdig skrevet periode, som, uansett hvor vanskelig den garantert var, både for mann og alle som er og var glad i ham, er historie nå.

Det jeg misliker derimot er at det kan trekkes frem i nåtidsdiskusjoner, både som (bort)forklaringsårsaker til avhengighet og uselvstendighet, og innimellom til det jeg nevnte med "offermentalitet" (Jeg har vært misforstått, gått mine egne veier, hatt det vondt), der jeg ser litt strengt på dette som irrelevant i mange diskusjoner, selvom det sikkert er mye sant i det.

[Gjest Kayia]

Hahaha!

Artig sagt!

Spår gode dager i Oslo

[laguna1]

Objektivt sett (!) ;0P kjenner jeg ikke igjen et eneste punkt på lista di hos min mann.

Men ganske mange av dem passer på hans mor. Og min mor. Ingen kontakt med noen av dem.

Og jeg kunne kanskje levd med en partner med noen av trekkene, dersom de ikke var dominerende i personligheten. Og dersom de var villig til å snakke med meg om saken. (I de tilfeller vi kom i klinsj med hverandre ville jeg forlangt forståelse for min side av saken, om ikke nødvendigvis total overgivelse, selv om det selvfølgelig ville være å foretrekke..) *host*

Spørsmålet som melder seg hos meg når jeg leser om mannen din er; Ser han det samme som deg når du påpeker det? Ser han hva du opplever? Og er han interessert i å ta seg i nakken på disse tingene?

Og vil du kunne leve med at han skjerpet seg litt, om ikke gikk av skaftet og ble en annen for din skyld?

Hvis ikke...jeg tror du vil gå dritlei til slutt og ønske ham hjem til mamma.

Han ser det selv, men er bare ikke _interessert_!! Grr! :S

Ønsker ikke å helrenovere fyren eller noe, men det forskrekket meg når han, i en verdidebatt (hadde ikkno å gjøre med familie;)), mente at det sikkert var edelt av meg å stikke frem nakken i "alle sammenhenger" (sagt spydig), men at han ikke aktet å stå i skuddlinja for noe som helst. det var ikke sikkert han gadd å være ærlig en gang, om det forstyrret hans fred. Sa han Da begynte jeg å stille hyptetiske spørsmål om ting som hvordan man han stilt seg under annen verdenskrig, om man så at noen banket opp en tigger, sånne ting... hvorpå han svarte det jeg selvfølgelig ønsket at han skulle svare, men uten særlig overbevisning, og nå også, da med at jeg har den mistanken at det rett og slett kan hende at han prater meg etter munnen, iom, at han sa to setninger føre at han ikke gikk av veien for å lyve heller, om det var nødvendig for å bevare komfortsonen...

Nå skal det sies at jeg gikk hardt ut, og var lysten på en filosofiverdiladet debatt, og fikk litt slapp mottagelse, og kanskje ser på min mann med overdrevent strenge briller om dagen.

Men, jeg liker ikke tendensen...

[mariaflyfly]

Ja, det er jo selvsagt mere positivt en negativt her og, men jeg er litt betenkt på at han scorer såpass høyt på "antilista" mi..;p

Men jeg skal også bli flinkere til å fokusere på det positive, hele fyren står jo i et litt vaklende lys hos meg nå, etter siste måneds viderverdigheter, så det er mulig jeg bruker strenge briller...

Og, neida, vi var ikke sammen superlenge før gifting, men ikke kjempekort heller. Litt over året.

Jeg synes det vaklende lyset bør bli litt mindre vaklende med tanke på det faktum at fyren er villig til å starte på nytt i Oslo.

[EnolaGay]

Han ser det selv, men er bare ikke _interessert_!! Grr! :S

Ønsker ikke å helrenovere fyren eller noe, men det forskrekket meg når han, i en verdidebatt (hadde ikkno å gjøre med familie;)), mente at det sikkert var edelt av meg å stikke frem nakken i "alle sammenhenger" (sagt spydig), men at han ikke aktet å stå i skuddlinja for noe som helst. det var ikke sikkert han gadd å være ærlig en gang, om det forstyrret hans fred. Sa han Da begynte jeg å stille hyptetiske spørsmål om ting som hvordan man han stilt seg under annen verdenskrig, om man så at noen banket opp en tigger, sånne ting... hvorpå han svarte det jeg selvfølgelig ønsket at han skulle svare, men uten særlig overbevisning, og nå også, da med at jeg har den mistanken at det rett og slett kan hende at han prater meg etter munnen, iom, at han sa to setninger føre at han ikke gikk av veien for å lyve heller, om det var nødvendig for å bevare komfortsonen...

Nå skal det sies at jeg gikk hardt ut, og var lysten på en filosofiverdiladet debatt, og fikk litt slapp mottagelse, og kanskje ser på min mann med overdrevent strenge briller om dagen.

Men, jeg liker ikke tendensen...

Okay. Ta ham med til Oslo, men ikke få barn med ham, vær så snill..

[laguna1]

Likegyldighet, feighet og gjerrighet er nok mine tre anti-ting. Partneren min har ingen av disse, men min tidligere partner hadde to. Derfor er han nå en eks.

Min nåværende partner er på ingen måte perfekt, ganske langt der i fra, men forelsket er jeg nå ennå. Jeg liker hvem jeg er i hans øyne, jeg liker hvem jeg føler meg som rundt han, jeg elsker sjarmen hans, hvor modig han er og at han så ubetvilsomt elsker meg og barna. Han har integritet og, dette er ganske viktig, han kommer overens med familien min. Han snakker vel mer med brødrene mine enn jeg selv gjør Han er intelligent, utfordrende, tenkende og har masse initiativ.

Når det er sagt synes jeg han har dårlig selvkontroll når han er sint og at han er hakket for sjalu. Men dette bedres for hver måned som går, så jeg bekymrer meg ikke for øyeblikket

Jeg synes det avgjørende er hvordan du føler det, ikke en konstruert liste med egenskaper. Hva tenker du når du ser på han? Hvordan føler du han ser på deg? Hvem er du i hans nærhet?

Jeg tenker at jeg savner den han var tidligere, og håper at han kommer tilbake, snart Innimellom er jeg like forelsket i ham..Og andre ganger lurer jeg på om jeg kjenner han i det hele tatt. Jeg føler meg stort sett som meg, men føler det overaskende at vi er så forskjellige, og noen ganger er jeg mer komfortabel sammen med venner enn med mann (Men det gjør vel alle innimellom? Man vil vel ha i pose og sekk? )

Lista har vært i hjertet mitt hele tiden, og ble skrevet ned sånn bare for å illustrere.

[laguna1]

Jeg er enig med laban i at en slik evaluering må utsettes og slutter meg til hennes kloke svar for øvrig.

Du kan ikke måle disse verdiene etter å ha levd i nærmest unntakstilstand med svigers i nabolaget. Få en fresh start i Oslo, skaff dere jobber begge to, noe som vil bedre økonomien, og så kan du gjøre en slik vurdering om et år eller to.

Det er veldig, veldig sant. Jeg bruker nok litt i overkant strenge briller nå, og trenger litt Oslolykke til å se ting og folk i et mindre kritisk lys

[laguna1]

Spår gode dager i Oslo

Takk! Tror det blir stas!

[laguna1]

Jeg synes det vaklende lyset bør bli litt mindre vaklende med tanke på det faktum at fyren er villig til å starte på nytt i Oslo.

Helt sant! Det er jo mot og engasjement!

[Gjest Elextra]

På generell basis, uten at jeg vet om det er relevant for dere to fordi jeg ikke kjenner dere:

Pkt. 6 og 10 tror jeg mange menn vil score på hvis samboeren / kona skal vurdere dem på en gjennomsnittlig dag. I hvert fall hvis hun selv er "normalt" livlig og verbal. Mange menn (men selvsagt ikke alle) oppdager fort at de taper når det gjelder muntlig kommunikasjon, særlig hvis temaet er personlig eller handler om forholdet. De føler seg i større eller mindre grad overkjørt og ender med å dyrke pkt. 10 med en viss porsjon 12 ("det blir feil uansett hva jeg sier / gjør").

Når det gjelder akkurat forholdet deres: Jeg ville utsatt hele evalueringen. Du kan sikkert få 37 "dump ham"-svar her, men dere hadde vel ikke blitt kjærester hvis han var helt på kollisjonskurs med verdiene du setter høyest. Prøv å tenke på perioden i svigerbyen som et laboriatoriumseksperiment som fikk fram det verste i alle og som var en unntakstilstand. Du har sikkert litt for god tid til å gruble, men jeg vil anbefale deg å se framover og ikke stirre for mye på det grumset som har blitt virvlet opp. Ser ting like ille ut etter et halvt år i Oslo, stiller saken seg annerledes.

Jeg skjønner (tolker?) at du ikke baserer dette på bare svigerkonfliktene, men at dere også har hatt en slags verdidebatt. Jeg tror mange menn som scorer lavt på 6 som følge av at de ikke er så "dype" verbalt, kan virke lavstscorende på 5 også. Men det er ikke sikkert de er like navlebeskuende den dagen det er noe som angår dem eller noen som står dem nær. (Selv om det selvsagt også finnes egoistiske drittsekker som ikke bryr seg om noe.)

Det kan godt hende jeg ikke har peiling i det hele tatt, ville bare gi deg noen innspill som reduserer risikoen for drastiske tiltak på feil tidspunkt.

Kloke ord fra deg i denne saken også.

[Gjest togli]

Han ser det selv, men er bare ikke _interessert_!! Grr! :S

Ønsker ikke å helrenovere fyren eller noe, men det forskrekket meg når han, i en verdidebatt (hadde ikkno å gjøre med familie;)), mente at det sikkert var edelt av meg å stikke frem nakken i "alle sammenhenger" (sagt spydig), men at han ikke aktet å stå i skuddlinja for noe som helst. det var ikke sikkert han gadd å være ærlig en gang, om det forstyrret hans fred. Sa han Da begynte jeg å stille hyptetiske spørsmål om ting som hvordan man han stilt seg under annen verdenskrig, om man så at noen banket opp en tigger, sånne ting... hvorpå han svarte det jeg selvfølgelig ønsket at han skulle svare, men uten særlig overbevisning, og nå også, da med at jeg har den mistanken at det rett og slett kan hende at han prater meg etter munnen, iom, at han sa to setninger føre at han ikke gikk av veien for å lyve heller, om det var nødvendig for å bevare komfortsonen...

Nå skal det sies at jeg gikk hardt ut, og var lysten på en filosofiverdiladet debatt, og fikk litt slapp mottagelse, og kanskje ser på min mann med overdrevent strenge briller om dagen.

Men, jeg liker ikke tendensen...

Dette er absolutt ikke negativt ment eller ment som et "stikk" mot deg, for jeg tror du er kjekk og grei! Jeg tenker allikevel at mange menn sikkert tenker at kvinner som deg er "håpløse" og vanskelige, fordi de analyserer og vurderer - og krever tankeengasjement fra mannen sin. Menn er generelt "enklere" i tankegangen (heller ikke ment som et "stikk" til menn;)), og orker ikke "sånt styr"

Noe sier meg at du trenger en velutdanna mann som liker å reflektere og filosofere. På sikt vil du neppe bli lykkelig med en som står på stedet hvil og tar en dag av gangen.....

Tror jeg....

[Gjest luftslott]

Dette er absolutt ikke negativt ment eller ment som et "stikk" mot deg, for jeg tror du er kjekk og grei! Jeg tenker allikevel at mange menn sikkert tenker at kvinner som deg er "håpløse" og vanskelige, fordi de analyserer og vurderer - og krever tankeengasjement fra mannen sin. Menn er generelt "enklere" i tankegangen (heller ikke ment som et "stikk" til menn;)), og orker ikke "sånt styr"

Noe sier meg at du trenger en velutdanna mann som liker å reflektere og filosofere. På sikt vil du neppe bli lykkelig med en som står på stedet hvil og tar en dag av gangen.....

Tror jeg....

Du sa det jeg tenkte:-)

Tror ikke det vil gå så lang tid før laguna1 kan føye til et punkt til på lista: "totalt uinteressert i å utveksle meninger, filosofere eller ha meninger om noe som helst som ikke angår ham direkte";-)

[Gjest Elextra]

Dette er absolutt ikke negativt ment eller ment som et "stikk" mot deg, for jeg tror du er kjekk og grei! Jeg tenker allikevel at mange menn sikkert tenker at kvinner som deg er "håpløse" og vanskelige, fordi de analyserer og vurderer - og krever tankeengasjement fra mannen sin. Menn er generelt "enklere" i tankegangen (heller ikke ment som et "stikk" til menn;)), og orker ikke "sånt styr"

Noe sier meg at du trenger en velutdanna mann som liker å reflektere og filosofere. På sikt vil du neppe bli lykkelig med en som står på stedet hvil og tar en dag av gangen.....

Tror jeg....

''Noe sier meg at du trenger en velutdanna mann som liker å reflektere og filosofere. På sikt vil du neppe bli lykkelig med en som står på stedet hvil og tar en dag av gangen.....

''

Tenker jeg og.

Men kanskje vurderer Laguna1 mannen annerledes når de har kommet til Oslo *evig optimist*.

[adhemar]

Hiver meg på labans svar

Par kommentarer bare. Hvordan er ditt engasjement da ? er det på et ideologisk, imaginært plan, eller går du ut og bruker tid, penger og ressurser på å bidra til en bedre verden selv ?

Det er mye flammende engasjement som begrenser seg til litt ordkløyveri på kvelden

Litt i samme gate blir det der feighet og unnlatenhet feks i sen 30 talls tyskland. Dere var ikke der. De aller, aller, aller fleste tenker på seg selv, sin egen sikkerhet og komfort i stressede situasjoner (med livet som innsats). Noen er 'helter' men de fleste prøver bare overleve selv. Hvem du er er det ingen som vet før du er i situasjonen. Hverken du eller mannen din.

Ellers kjente jeg meg tidvis igjen i nesten samtlige av postene dine haha. Jeg kan være egoistisk, sutrete,uengasjert, lat, surmulete, unnlatende etc etc.

Men så kan jeg være det motsatte og

[tzatziki1365380058]

Jeg synes vel det er ganske usympatisk å lage en sånn liste i det hele tatt Så det ville nok stått høyt på listen over "liker ikke" hos partneren.

Rent bortsett fra det, så mener jeg at det ikke går an å sette opp en slik liste og sette to streker under svaret og si at "SÅNN er denne personen".

Egenskaper viser seg ikke som enten - eller, men heller som varianter innenfor en skala. Og noenganger er man høyt på kjedelighet, andre ganger lavt. Hvordan man oppleves på et gitt tidspunkt, har, ikke minst, mye med hvem man er sammen med og situasjonen akkurat i det øyeblikket. Og hva er egentlig en objektivt kjedelig person? Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men erfaringsmessig oppfattes gjerne sjenerte og introverte mennesker som kjedelig, noe som slett ikke stemmer, dersom man gidder å se forbi overflaten. Overflate- spennende og -morsom, er ikke nødvendigvis det samme som morsom og spennende i hverdagen.

Med unntak av punkt 1, tror jeg at både jeg og partneren kan ha snev av alle punktene på skalaen innimellom. Og jo verre vi har det, enten pga jobbstress eller annet stress, jo høyere opp på skalaen havner vi. Jeg kan love deg at jeg ikke er verken særlig rolig eller morsom når jeg har to dager igjen til deadline på et svært prosjekt, og ALT skjærer seg, selv om jeg nok samtidig kan oppleves som litt for spennende (les: uforutsigbart temperementsfull) å leve sammen med i slike perioder.

Jeg slutter meg til det Lillemus skriver. Gode forhold blomstrer ikke av å skirve slike "liker ikke" - lister. De blomstrer når man leter etter de positive grunnene til at man er sammen, og holder fast på at det var en grunn til at man valgte personen i utgangspunktet.

Hørte forresten noe morsomt om forhold her en dag: I starten er man blåøyd og dødsforelska, og personen man er med er helt fantastisk. Så kommer hverdagen, og man ser personen som han/hun "virkelig er". I den perioden forsøker man gjerne å forandre personen til den man trodde/ønsket at han/hun skulle være. Når man skjønner at det ikke går, velger man ett av to alternativ - enten å stikke fra hele greia, eller å "refokusere". Altså akseptere personen som han/hun er, og fokusere på de gode egenskapene ved personen.

Noen vil sikkert kalle slik refokusering å resignere. Jeg mener at det er realistisk, og nødvendig i alle forhold. Men så er jeg kanskje i overkant kynisk/realistisk, og har ikke til nå truffet et eneste heeeelt fantastisk menneske. Uansett hvor dødsforelska jeg har vært. Derimot har jeg truffet en hel rekke mennesker som i perioder er helt fantastiske på noen områder.

[laguna1]

Hiver meg på labans svar

Par kommentarer bare. Hvordan er ditt engasjement da ? er det på et ideologisk, imaginært plan, eller går du ut og bruker tid, penger og ressurser på å bidra til en bedre verden selv ?

Det er mye flammende engasjement som begrenser seg til litt ordkløyveri på kvelden

Litt i samme gate blir det der feighet og unnlatenhet feks i sen 30 talls tyskland. Dere var ikke der. De aller, aller, aller fleste tenker på seg selv, sin egen sikkerhet og komfort i stressede situasjoner (med livet som innsats). Noen er 'helter' men de fleste prøver bare overleve selv. Hvem du er er det ingen som vet før du er i situasjonen. Hverken du eller mannen din.

Ellers kjente jeg meg tidvis igjen i nesten samtlige av postene dine haha. Jeg kan være egoistisk, sutrete,uengasjert, lat, surmulete, unnlatende etc etc.

Men så kan jeg være det motsatte og

Jeg kunne garantert gjort mye, mye mere!

Men, jeg reagerer på, gjør meg tanker om, og tar stilling til, urettferdighet eller ting som opptar meg, og noen ganger setter jeg til og med handling bak ord...

Jeg er ikke risiko-redd, og vil langt heller bli hata for å være den jeg er, enn å bli elska (og således få ro og fred) for noe jeg IKKE er.

Ikke for sjølskryte, men jeg vet jeg ikke ville være blandt de som skrudde strømmen opp i Milgram-eksprimentet.

Jeg er mye "sivilt ulydig", selvsagt mest på det tankemessige og totalt praktisk ufruktbare, men noe av det jeg faktisk verdsetter mest hos meg selv (selv om det er ukomfortabelt, setter meg utenfor, og gjør ting upraktisk og ofte mere trøblete enn nødvendig) er at jeg engasjerer meg dypt og ekte, og at jeg respekterer alle typer mennesker uavhengig av livssituasjon (til jeg evt har fått grunn til å ikke like dem;)), og at jeg TØR.

Nå kan jeg selvsagt OFTE være en sjølgod, dum, sofasittende parasitt som interesserer meg for hvilken farge det skal være på trusa jeg skal kjøpe meg i morra og denslags vesentligheter, og løser på ingenmåte alle verdensproblemer eller gjør meg ambisjoner om det, men likegyldig er jeg sjelden, og gjør noe meg opprørt risikerer jeg ting.

[tonie]

Det hjelper å lage en liste over egne feil også, og ikke bare over hans. Jeg har prøvd å tenke at jeg er i hans hode. Hva irriterer han seg over når det gjelder meg? Med mindre du er mer perfekt enn jeg er vil du ende opp med en minst like lang liste;) Så ok, han er ikke perfekt. Det er ikke jeg heller. Da får man vel heller legge godviljen til og heller fokusere på det som er bra? Forsøk på å forandre på voksne mennesker har jeg ikke mye tro på, dessverre. Er du litt i overkant flink til å fokusere på problemer, tro? Mulig det bare er dolversjonen av deg, men jeg har tenkt den tanken noen ganger når det gjelder deg. Hvis man leter etter grunner til å være misfornøyd finner man alltid en hel haug. Bedre å konsentrere seg om det som er bra og det man har til felles.

[Anki]

Jeg vet nok om sider jeg ikke ville likt, men om jeg skulle prøvd meg på å sette opp en liste over sider jeg ikke liker ved min mann, så ville jeg slitt skikkelig faktisk. Derimot er det veldig mange sider jeg setter veldig pris på ved ham - som hvor fantastisk han hele tida har vært mot min sønn, hvor hjelpsom han er, ikke minst mot mine foreldre, og hvor mye han har vært tilstede for meg gjennom noen år med sykdom. Og joda, jeg kan irritere meg også altså, men det blir over små ting sånn innimellom, sånn er vel vi alle. Vil tro at mannen min har mer å irritere seg over ved meg enn jeg har ved ham for å si det sånn.

Hvor mange ting setter du virkelig pris på ved din mann i forhold til hvor mange du misliker, da? Og hva veier tyngst for din del?

[Gjest togli]

Du sa det jeg tenkte:-)

Tror ikke det vil gå så lang tid før laguna1 kan føye til et punkt til på lista: "totalt uinteressert i å utveksle meninger, filosofere eller ha meninger om noe som helst som ikke angår ham direkte";-)

Noe sier meg at det dessverre stemmer, ja......