Hvorfor?

[gullfisk]

Fordi du har en sykdom som krever medisinering. Det har ingenting med sterk eller svak å gjøre. Jeg skjønner ikke motviljen dere har til å ta medisin som virker? Hvorfor er du ikke glad for at du har medisiner å ta, som gjør deg friskere? Sykdommen er ingen karakterbrist hos deg, og at du tar medisin for den er hensiktsmessig og bra. Ingenting "sterkt" ved å ikke ta den, bare dumt.

[frosken]

Det er vel litt som å sitte foran en gruppe med eks-kokainmisbrukere (som nå har et bedre liv) og fortelle dem hvor fint det er å være stein, og at man bør diskutere om ikke det å være stein egentlig er helt greit, synes du ikke?

Å ha en diskusjon om det er bedre å være syk eller frisk er ikke akkurat så veldig avansert?

Med vennlig hilsen

''Å ha en diskusjon om det er bedre å være syk eller frisk er ikke akkurat så veldig avansert?''

Jeg synes du viser liten innsikt i denne problematikken. Om det var så enkelt at livet var godt med medisiner og ille uten, så ville svaret være gitt. Men så enkelt er det ikke for mange. Man både vinner og taper noe ved bruk av medisiner, og AP gir ofte betydelige bivirkninger.

Jeg har stor forståelse for at enkelte kan ha et ønske om å ikke bruke AP, men mener allikevel at mennesker med psykoselidelser stort sett alltid bør velge medisiner fordi dette i det lange løp nok gir best livskvalitet. Men at mange også taper en del ved bruk av medisinene, synes jeg man skal tilkjennegi.

[Gjest]

Fordi du har en sykdom som krever medisinering. Det har ingenting med sterk eller svak å gjøre. Jeg skjønner ikke motviljen dere har til å ta medisin som virker? Hvorfor er du ikke glad for at du har medisiner å ta, som gjør deg friskere? Sykdommen er ingen karakterbrist hos deg, og at du tar medisin for den er hensiktsmessig og bra. Ingenting "sterkt" ved å ikke ta den, bare dumt.

Det har jeg også lurt på, men frosken svartee godt på dette idag synes jeg..

[Sør]

''Å ha en diskusjon om det er bedre å være syk eller frisk er ikke akkurat så veldig avansert?''

Jeg synes du viser liten innsikt i denne problematikken. Om det var så enkelt at livet var godt med medisiner og ille uten, så ville svaret være gitt. Men så enkelt er det ikke for mange. Man både vinner og taper noe ved bruk av medisiner, og AP gir ofte betydelige bivirkninger.

Jeg har stor forståelse for at enkelte kan ha et ønske om å ikke bruke AP, men mener allikevel at mennesker med psykoselidelser stort sett alltid bør velge medisiner fordi dette i det lange løp nok gir best livskvalitet. Men at mange også taper en del ved bruk av medisinene, synes jeg man skal tilkjennegi.

Ja, og intet av det du skriver der er "i mot" det jeg sier.

Akkurat som det kan føles fantastisk å være manisk, så føles det også fantastisk å være høy på kokain. Det er en betydelig nedtur for begge å ikke oppleve oppturene.

Enhver medisin (i hvert fall de fleste) har bivirkninger, men når sykdommen (de maniske episodene) ofte fører til hundretusener i gjeld (eller fengselsstraff) og store personlige problemer så bør det faktisk med inn i beregningen om man skal slutte med medisiner.

At det er fristende forstår alle.

Med vennlig hilsen

[Angustia]

Fra en annen tråd:

''Tror ikke dette er tiden for å eksperimentere med medisinering. Spark meg i leggen hvis jeg skulle skrive noen innlegg som tyder på det.''

Jeg er ikke 'Kaiya', men her kommer et solid spark i leggen fra meg!! Og jeg heier på deg :-)

[frosken]

Ja, og intet av det du skriver der er "i mot" det jeg sier.

Akkurat som det kan føles fantastisk å være manisk, så føles det også fantastisk å være høy på kokain. Det er en betydelig nedtur for begge å ikke oppleve oppturene.

Enhver medisin (i hvert fall de fleste) har bivirkninger, men når sykdommen (de maniske episodene) ofte fører til hundretusener i gjeld (eller fengselsstraff) og store personlige problemer så bør det faktisk med inn i beregningen om man skal slutte med medisiner.

At det er fristende forstår alle.

Med vennlig hilsen

''Akkurat som det kan føles fantastisk å være manisk, så føles det også fantastisk å være høy på kokain. Det er en betydelig nedtur for begge å ikke oppleve oppturene.''

Motstanden mot å bruke f.eks. AP handler sjelden om at man ønsker å bli manisk, ei heller få et nytt psykotisk gjennombrudd. Derimot handler ofte motstanden om at livskvaliteten på mange måter oppleves som svært redusert, da AP fjerner mye mer enn det man ønsker det skal fjerne hos enkelte.

Hos en del med dramatiske og utvetydige sykdomsepisoder er det lett å påvise hvor mye de risikerer gjennom å seponere medisiner. Men for en del av de som har tilstander som ligger mer i skjæringspunktet mellom psykt og normalt, er det vanskeligere og det er langt fra alltid gitt hvordan en seponering vil gå. Dessverre bruker langt fra alle psykiatere tid på å finjustere medisineringen slik at man kun benytter laveste nødvendige dose under vedlikeholdsbehandlingen.

[Angustia]

''Akkurat som det kan føles fantastisk å være manisk, så føles det også fantastisk å være høy på kokain. Det er en betydelig nedtur for begge å ikke oppleve oppturene.''

Motstanden mot å bruke f.eks. AP handler sjelden om at man ønsker å bli manisk, ei heller få et nytt psykotisk gjennombrudd. Derimot handler ofte motstanden om at livskvaliteten på mange måter oppleves som svært redusert, da AP fjerner mye mer enn det man ønsker det skal fjerne hos enkelte.

Hos en del med dramatiske og utvetydige sykdomsepisoder er det lett å påvise hvor mye de risikerer gjennom å seponere medisiner. Men for en del av de som har tilstander som ligger mer i skjæringspunktet mellom psykt og normalt, er det vanskeligere og det er langt fra alltid gitt hvordan en seponering vil gå. Dessverre bruker langt fra alle psykiatere tid på å finjustere medisineringen slik at man kun benytter laveste nødvendige dose under vedlikeholdsbehandlingen.

Viktig nyansering.

[fineline]

Jasså, så du synes jeg er karakterløs og viljesvak? :-) Jeg vet ikke hva som kom først fordi dette startet da jeg var bare ti år gammel. Kanskje unnvikende? Som er en av mine favoritt pf i tillegg til fire andre. Uff. Nå virvler jeg meg inn i et edderkoppnett her.

Det er ingen som kan mene noe om du er karakterløs og viljesvak ut fra det du skriver på nettet, men det er noen som kan påpeke at det ikke er lurt å skylde på sykdom i alle tilfeller.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Akkurat som det kan føles fantastisk å være manisk, så føles det også fantastisk å være høy på kokain. Det er en betydelig nedtur for begge å ikke oppleve oppturene.''

Motstanden mot å bruke f.eks. AP handler sjelden om at man ønsker å bli manisk, ei heller få et nytt psykotisk gjennombrudd. Derimot handler ofte motstanden om at livskvaliteten på mange måter oppleves som svært redusert, da AP fjerner mye mer enn det man ønsker det skal fjerne hos enkelte.

Hos en del med dramatiske og utvetydige sykdomsepisoder er det lett å påvise hvor mye de risikerer gjennom å seponere medisiner. Men for en del av de som har tilstander som ligger mer i skjæringspunktet mellom psykt og normalt, er det vanskeligere og det er langt fra alltid gitt hvordan en seponering vil gå. Dessverre bruker langt fra alle psykiatere tid på å finjustere medisineringen slik at man kun benytter laveste nødvendige dose under vedlikeholdsbehandlingen.

For mange bipolare handler det om at de savner sin mani/hypomani.

Jamison skriver om dette i sin bok "Mitt urolige sinn".

[frosken]

For mange bipolare handler det om at de savner sin mani/hypomani.

Jamison skriver om dette i sin bok "Mitt urolige sinn".

''For mange bipolare handler det om at de savner sin mani/hypomani.''

Du har selvfølgelig et mye større erfaringsgrunnlag enn meg, men jeg har ikke truffet noen som savner sine manier - men derimot mange som godt kan tenke seg kun å ha hypomaniene. Slik jeg husker boka til Jamisson, mener jeg at dette var et av hennes hovedpoeng også. Sålenge hun kun hadde langvarige hypomanier - og ikke de alvorlige depresjonene eller maniene - så så hun ingen grunn til å bruke medisiner.

[Gjest saga blott]

''Akkurat som det kan føles fantastisk å være manisk, så føles det også fantastisk å være høy på kokain. Det er en betydelig nedtur for begge å ikke oppleve oppturene.''

Motstanden mot å bruke f.eks. AP handler sjelden om at man ønsker å bli manisk, ei heller få et nytt psykotisk gjennombrudd. Derimot handler ofte motstanden om at livskvaliteten på mange måter oppleves som svært redusert, da AP fjerner mye mer enn det man ønsker det skal fjerne hos enkelte.

Hos en del med dramatiske og utvetydige sykdomsepisoder er det lett å påvise hvor mye de risikerer gjennom å seponere medisiner. Men for en del av de som har tilstander som ligger mer i skjæringspunktet mellom psykt og normalt, er det vanskeligere og det er langt fra alltid gitt hvordan en seponering vil gå. Dessverre bruker langt fra alle psykiatere tid på å finjustere medisineringen slik at man kun benytter laveste nødvendige dose under vedlikeholdsbehandlingen.

''Derimot handler ofte motstanden om at livskvaliteten på mange måter oppleves som svært redusert, da AP fjerner mye mer enn det man ønsker det skal fjerne hos enkelte. ''

Da har du jo forstått det da...

Uten AP får man mer følelser og tanker. Og for min del spiser jeg mindre, det resulterer i vekttap...noe som er positivt. Og vannet forsvinner ut av kroppen, slik at jeg slipper å være pløsete i fjeset og kroppen. Og det som er en selvfølge for andre, få gått på do av seg selv. Da slipper jeg å se ut som jeg er åtte mnd på vei, og slipper å ta dulcolax som jeg får veeeldig vondt i magen av.

[Gondor]

Fra en annen tråd:

''Tror ikke dette er tiden for å eksperimentere med medisinering. Spark meg i leggen hvis jeg skulle skrive noen innlegg som tyder på det.''

Jeg er ikke 'Kaiya', men her kommer et solid spark i leggen fra meg!! Og jeg heier på deg :-)

Takk for sparket! :-)Det var nok skrevet i et anfall av fortvilelse over å være psyk og ikke så mye det at jeg har tenkt til å slutte med meds.

Takk for at du tross dette heier på meg. Det gjør at jeg føler meg mye bedre. :-)

[Gondor]

Det er ingen som kan mene noe om du er karakterløs og viljesvak ut fra det du skriver på nettet, men det er noen som kan påpeke at det ikke er lurt å skylde på sykdom i alle tilfeller.

Det er sant. Det gjør godt å bli utfordret.

[frosken]

''Derimot handler ofte motstanden om at livskvaliteten på mange måter oppleves som svært redusert, da AP fjerner mye mer enn det man ønsker det skal fjerne hos enkelte. ''

Da har du jo forstått det da...

Uten AP får man mer følelser og tanker. Og for min del spiser jeg mindre, det resulterer i vekttap...noe som er positivt. Og vannet forsvinner ut av kroppen, slik at jeg slipper å være pløsete i fjeset og kroppen. Og det som er en selvfølge for andre, få gått på do av seg selv. Da slipper jeg å se ut som jeg er åtte mnd på vei, og slipper å ta dulcolax som jeg får veeeldig vondt i magen av.

...men samtidig blir du dessverre fryktelig redd generelt sett, får mange rare fysiske symptomer som gjør at du blir redd for å dø, blir liggende fortvilet i senga osv. osv. Derfor mener jeg at det beste alternativet for deg er å ta medisiner.

[miakami]

Viktig nyansering.

jeg savner manien, men ikke den påfølgende maniske psykosen

[Gjest Kayia]

Jeg har lovt deg å gi deg et spark når du begynner å fabulere om at du skal slutte med medisiner, så her kommer et realt SPARK BAK fra meg ;-)

Så et råd: Slå deg til ro med at du ikke greier deg uten medisiner, og dropp feilslutningen om at dette betyr at du ikke er sterk nok. Slik du er er skapt er du avhengig av å bruke medisiner for å ha det bra, og når du slutter å lure på hvorfor/ lure på om dét virkelig stemmer/ om du egentlig er så sterkt rammet e.l. vil du kunne bli kjent med den du er, og like den personen.

Jeg selv er laktoseintolerant, og selv om det jeg liker aller, aller best er hjemmelaget karamellpudding, soft-is, yoghurtdressinger og melk i kaffen har jeg forlengt slått meg til ro med at det må jeg leve uten om jeg skal ha det bra. Utsetter jeg av for mye laktose får jeg først kraftige magekramper, jeg får diare, blir kvalm og får feber som om jeg var matforgiftet. Gjør jeg dette flere dager på rad irriterer jeg slimhinnene i tarmene, tar ikke opp næring og begynner å få eksem i ansiktet. Å utsette meg for dette ønsker jeg ikke, så selv om jeg har lyst til å tåle alt det andre tåler så velger jeg å gi kroppen det min kropp har behov for dersom den skal fungere optimalt.

Dette kan fint sammenlignes med deg og din situasjon. Du VET at du har det bedre med medisiner, og du bør heller bli venn med kroppen, din diagnose og medisinene du trenger framfor å være i kontinuerlig konflikt og opposisjon med situasjonen.

Håper ellers at du har det bedre i dag!

[Gjest saga blott]

...men samtidig blir du dessverre fryktelig redd generelt sett, får mange rare fysiske symptomer som gjør at du blir redd for å dø, blir liggende fortvilet i senga osv. osv. Derfor mener jeg at det beste alternativet for deg er å ta medisiner.

Det burde fantes noe bedre alternativ...

[Gjest saga blott]

...men samtidig blir du dessverre fryktelig redd generelt sett, får mange rare fysiske symptomer som gjør at du blir redd for å dø, blir liggende fortvilet i senga osv. osv. Derfor mener jeg at det beste alternativet for deg er å ta medisiner.

men all ap er vel sånn?

Orker ikke mer nå.