Gå til innhold

I dag irriterer folk meg


Anbefalte innlegg

Bruken av mellomrom før spørsmåls- og utropstegn brer om seg, og ingen reagerer!

Folk har ikke engang et minstemål av almennkunnskap; historieløsheten er rett og slett nedslående.

Jeg skjønner ikke nettbanken heller.

Og jeg er matlei.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/387808-i-dag-irriterer-folk-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei,

Mulig det hjelper å finne fram nyttårsinnlegget ditt "et rart år", lese det om igjen, og glede seg over at 2013 kommer til å bli minst like bra :-)

Var dette ok mellomrom til smilefjeset?

Ha en fin lørdagskveld!

Ja, jeg har også allerede planer for nye rare ting jeg skal gjøre.

Takk!

Og mellomrommet før smilefjeset var helt passe(lig)!

Annonse

Hva skjønner du ikke med nettbanken? Har du det kodeverktøyet,kan jeg hjelpe deg.Det er ett verktøy som er formet som en stor mandel som er svart ,har ett lite vindu og en grå knapp til venstre.Bak er det en strekkode og ett nummer.

(Jeg er en hjelper,og gikk for hardt ut i "Orakelet i Delfi")

Hva skjønner du ikke med nettbanken? Har du det kodeverktøyet,kan jeg hjelpe deg.Det er ett verktøy som er formet som en stor mandel som er svart ,har ett lite vindu og en grå knapp til venstre.Bak er det en strekkode og ett nummer.

(Jeg er en hjelper,og gikk for hardt ut i "Orakelet i Delfi")

Ja, takk, jeg har den brikken jeg også, jeg kaller den "fisken". Nå husker jeg ikke lenger hva det var jeg slet med i banken. Eller, jo, jeg fikk ikke til å forandre datoen for faste oppdrag, eller, fikk ikke noen forståelse for hvor lang tid i forveien datoen må settes for at trekket skal skje. Nå har jeg gjort det jeg skulle for denne gang, men det er fremdeles et mysterium.

Hvordan går det med deg i dag ?

:)

Jeg er fremdeles nedfor. Men jeg vet ikke om det er "sykt" og feil å være nedfor. Det kan ikke være sunt og friskt å være glad eller uberørt hele tiden heller.

Jeg vet dog godt hva det skyldes. Jeg har ikke hatt kontakt med psykologen min på en stund, siste samtale var i begynnelsen av januar, og vi mailet sist 11. januar (jeg skrev også en god helg-mail nå fredag men den har jeg ikke fått respons på). Jeg savner ham, men jeg prøver også å la ham være litt i fred. Varer det for lenge, kan han komme til å ta kontakt med meg, og det har jeg lyst til. Han har gjort det en gang, og da virket han nærmest hyper, det var litt morsomt.

Problemet er at jeg fungerer mye bedre, er gladere og mer sosial når jeg har jevnlig kontakt med ham. Han har kommentert at jeg sjelden tar kontakt pga problemer, men bare for å prate - men jeg synes det er mer effektivt å ha en hyggelig tone enn å bare sutre. Derfor tror jeg han kanskje ikke er helt klar over hvordan jeg sliter, og at jeg tar kontakt med ham fordi jeg virkelig trenger det. Jeg blir jo også blidere når jeg får prate hyggelig med ham. Og det er lurt av ham å fokusere på at jeg er positiv - men det er ikke alltid det stemmer.

Jeg har andre jeg kan prate med også, men samtalene med ham forløper så friksjonsfritt, jeg trenger det innimellom, det er en slags "avlastning" for meg. Da orker jeg mer, og har det hyggelig med andre, og får lyst til å være mer sosial osv.

Annonse

Ja, takk, jeg har den brikken jeg også, jeg kaller den "fisken". Nå husker jeg ikke lenger hva det var jeg slet med i banken. Eller, jo, jeg fikk ikke til å forandre datoen for faste oppdrag, eller, fikk ikke noen forståelse for hvor lang tid i forveien datoen må settes for at trekket skal skje. Nå har jeg gjort det jeg skulle for denne gang, men det er fremdeles et mysterium.

Skal du sette ett trekk til den 21/2 kan du som regel sette den når som helst før den 20/2.Ett fast oppdrag skal som regel trekkes på samme dato hver mnd,som feks husleie, strøm, banklån osv..Jeg setter den til den 21 i hver mnd,siden det er da jeg får lønning.Passer på å bare ta ut 1000 kr uka til mat og bensin.Tar altid ut så jeg i allefall har til mat.At det blir minus på konto driter jeg i så lenge jeg ikke sulter.

Jeg er fremdeles nedfor. Men jeg vet ikke om det er "sykt" og feil å være nedfor. Det kan ikke være sunt og friskt å være glad eller uberørt hele tiden heller.

Jeg vet dog godt hva det skyldes. Jeg har ikke hatt kontakt med psykologen min på en stund, siste samtale var i begynnelsen av januar, og vi mailet sist 11. januar (jeg skrev også en god helg-mail nå fredag men den har jeg ikke fått respons på). Jeg savner ham, men jeg prøver også å la ham være litt i fred. Varer det for lenge, kan han komme til å ta kontakt med meg, og det har jeg lyst til. Han har gjort det en gang, og da virket han nærmest hyper, det var litt morsomt.

Problemet er at jeg fungerer mye bedre, er gladere og mer sosial når jeg har jevnlig kontakt med ham. Han har kommentert at jeg sjelden tar kontakt pga problemer, men bare for å prate - men jeg synes det er mer effektivt å ha en hyggelig tone enn å bare sutre. Derfor tror jeg han kanskje ikke er helt klar over hvordan jeg sliter, og at jeg tar kontakt med ham fordi jeg virkelig trenger det. Jeg blir jo også blidere når jeg får prate hyggelig med ham. Og det er lurt av ham å fokusere på at jeg er positiv - men det er ikke alltid det stemmer.

Jeg har andre jeg kan prate med også, men samtalene med ham forløper så friksjonsfritt, jeg trenger det innimellom, det er en slags "avlastning" for meg. Da orker jeg mer, og har det hyggelig med andre, og får lyst til å være mer sosial osv.

Du er avhengig av psykologen din for å ha det bra?

Ja, jeg er visst det. :-/

Hvordan føles det?

Hvordan hadde det vært å være så selvstendig at du ikke trengte å være avhengig av NOEN for å ha det bra? Hadde ikke det vært en fantastisk god og deilig, "mestrende" følelse?

Jeg spør deg fordi jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg blir stadig mer uavhengig min terapeut for å ha det bra - og det er en så god følelse - noe jeg også vokser på.

Hvordan føles det?

Hvordan hadde det vært å være så selvstendig at du ikke trengte å være avhengig av NOEN for å ha det bra? Hadde ikke det vært en fantastisk god og deilig, "mestrende" følelse?

Jeg spør deg fordi jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg blir stadig mer uavhengig min terapeut for å ha det bra - og det er en så god følelse - noe jeg også vokser på.

Jo, men han er så søt og hyggelig at jeg ikke VIL være "uavhengig"... Kanskje jeg burde hatt en burugle isteden... Men det har jeg også forsøkt, og det ble jeg bare fortvilet av... :-(

Jo, men han er så søt og hyggelig at jeg ikke VIL være "uavhengig"... Kanskje jeg burde hatt en burugle isteden... Men det har jeg også forsøkt, og det ble jeg bare fortvilet av... :-(

Skjønner det, men du er nødt til å prøve å gjøre deg uavhengig også for at andre skal få et behandlingstilbud... Du kan ikke "holde på han" bare pga det..

Skjønner det, men du er nødt til å prøve å gjøre deg uavhengig også for at andre skal få et behandlingstilbud... Du kan ikke "holde på han" bare pga det..

Jeg kommer nok til å trenge oppfølging resten av livet. Av en eller annen. Uansett. Akkurat nå er det han som er dyktigst av de som er tilgjengelige for meg.

Jeg er ikke fornøyd med eller opptatt av å "ha klart meg" uten å ta kontakt med ham, og jeg ser ikke for meg at det skal føles som noen seier, et gjennombrudd i behandlingen, om jeg noen gang vil være likegyldig til ham. Er bare glad for at jeg har klart å la ham få litt fred fra meg noen dager i strekk.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...