Jeg har ikke noe glede av det sosiale

[tjohei]

Jeg kommer alltid tilbake til at et tilbaketrukket liv er kanskje det beste for meg. Det er sjeldent jeg trives sosialt. Jeg har prøvd å få meg venner og kjæreste. Det ender i skuffelser. Jeg bare irriterer meg over dem eller de skuffer meg i sin oppførsel. Jeg tror ikke det er bra å leve isolert, men av en eller annen grunn så ender jeg opp ensom .

[Gjest]

Kanskje du har søkt venner og kjæreste du ikke har kjemi med, og burde se i andre retninger?

[FGT]

Ja nettopp, er du ei dame ? Du minnet meg sterkt om et menneske ?

[Gjest saga blott]

Det er ikke alle som er ment for å være sosiale.

[Gjest Ladytron]

Hvordan opplever du det å være mye alene da?

[Gjest kjenn etter]

Forstår hva du mener.

Jeg har kuttet ut mange de siste årene. i dag har jeg kontakt med mennesker jeg kjenner jeg blir i godt humør av å være sammen med og som jeg får energi av. Jeg har lært meg å kjenne etter. Hva føler, tenker og orker jeg etter å ha vært sammen med den og den er spørsmål jeg stiller meg etter det sosiale. Hvis jeg flere ganger kjenner meg såret og tappet, så kutter jeg de ut, enkelt og greit. Har også kuttet ut visse familiemedlemmer i størst mulig grad.

Jeg har fått det bedre med meg selv etter jeg selv bestemte hvem jeg vil bruke min tid på.

[tjohei]

Kanskje du har søkt venner og kjæreste du ikke har kjemi med, og burde se i andre retninger?

Ja, det kan hende. Synes det er vanskelig å finne de rette som jeg trives med, enten er de for mye eller for lite.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har det alltid vært slik?

[tjohei]

Har det alltid vært slik?

Jeg har alltid vært sjenert så jeg har aldri trivdes i selskaper. Jeg var alltid den stille, og dette ble kommentert. Jeg var ikke interessert i å bli med i gjenger da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Følte meg kanskje ikke interessant nok? I voksen alder har jeg nok blitt en einstøing.