Venninne

[Gjest Bipolar 3]

Hva tenker dere om venninenne som:

Ringer og prater ustanselig... henger som i alt negative som skjer i verden og kan prate om helst alt som er negativt... er det noe å negativt som blir lagt ut på f.eks. facebook er hun den første til å skrive: Ring inn og klag, send klagebrev etc etc...

Andre ganger kan hun ringe og har ingenting å si... jeg må holde samtalen.... hun blir "borte" i tlf..hvis jeg ikke orker å holde samtalen fordi jeg ikke har noe å prate om så avslutter hun.

Prater aldri om personlige ting, men skal vite alt om meg og alle andre. Alt om hennes indre krets er hellig... men flik til å få ut av andre ting man sliter med.

Hun sa til kjæresten til en venninne av meg hun møtte første gang; at ...( undertegnede) var så flink til å komme seg opp på morgenen igjen å gå på jobb. Dette reagerte de andre på og fortalte meg.. hvorfor skulle hun si det til noen hun ikke kjenner. jeg konfronterte henne og hun sa bare at det var vanskelig for henne at jeg endret meg. ( til det bedre, som jeg da gjorde):

Da hadde jeg vært sykmeldt en stund..

Hun spurte ofte om jeg skulle søke uføretrygd og ville snakke om alt som var "galt" med meg på en måte....

Jeg fikk bare en følelse av at jeg ikke hadde lyst til å si noe meg selv lenger da hun aldri delte noe om seg..... hun kunne ringe i pilllerus og spørre meg om å skaffe henne piller hos legen min.

Til slutt spurte jeg om hun hadde noe positivt å si om meg.. følte meg som en dritt hver gang jeg snakket med henne... da ble hun bare stille... Har sittet i timesvis og lyttet til henne, orket ikke involvere meg i allle rare diskusjoner så jeg trakk meg bare unna.. prøvde å ta opp at vi kunne snakke om andre ting enn sykdom osv.... jeg satte grenser når hun begynte å prate om mine psykiske plager fordi jeg ikke ville fokusere på det hele tiden, prøvde å snakke om andre ting og spore over på noe annet...... følte meg rett og slett overkjørt og dårlig av å snakke med henne.

Jeg har lurt på om hun gjør det for å føle seg bedre selv.. det er ikke sånn jeg har det med andre venninner iallfall. Føler meg så invandert på en måte.... Hva gjør man egentlig? Sier klart ifra?

[skipohoi]

Hei,

Ja, her er det vel bare 2 valg som muligens ender i samme resultat.

1. Gi beskjed til henne uten å spare på noe. Hun trenger en vekker. Dette kan føre til at hun blir fornærmet, men det er til hennes "beste".

2. Slutte og ta telefonen/ fortsette og sette grenser, og la dere gli sakte fra hverandre.

I det lange løp tror jeg punkt 1 er det beste, da viser du at du "bryr" deg, selv om det er mest "ubehagelig".

Lykke til, det er bra du ikke lar deg holdes "nede".

[tonie]

Hvorfor er du venninne med henne? Får du noe ut av dette vennskapet som du ikke nevner her? Var hun annerledes før?

[Gjest Bipolar 3]

Hvorfor er du venninne med henne? Får du noe ut av dette vennskapet som du ikke nevner her? Var hun annerledes før?

Er på vei ut av dette vennskapet...men jeg er en sånn som holder på venninner. Har alltid vært sånn, det har bare gått mer opp for meg hvordan dette trykker meg ned.

Det er vanskelig å si ifra til henne. Hun er ikke interessert i å prate om så mye annet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan bare si hva jeg ville ha gjort: Kuttet henne ut umiddelbart.

Dette er det vi kaller en Sladderkjerring.

[Gjest togli]

Er på vei ut av dette vennskapet...men jeg er en sånn som holder på venninner. Har alltid vært sånn, det har bare gått mer opp for meg hvordan dette trykker meg ned.

Det er vanskelig å si ifra til henne. Hun er ikke interessert i å prate om så mye annet.

Det går faktisk an å si at du må tenke litt på deg selv og trenger å være sammen med mennesker som er positive osv, og at du derfor føler det er tungt å tilbringe for mye tid sammen med henne. Vær diplomatisk og si at folk er forskjellige, og at dette nok er hennes måte å være på, men at pga sykdommen din kjenner du at du må holde litt avstand. Tåler hun ikke å høre det, så er du iallefall kvitt henne

[tonie]

Er på vei ut av dette vennskapet...men jeg er en sånn som holder på venninner. Har alltid vært sånn, det har bare gått mer opp for meg hvordan dette trykker meg ned.

Det er vanskelig å si ifra til henne. Hun er ikke interessert i å prate om så mye annet.

Man kan ikke ha venner som bare drar en ned over lang tid. Jeg mener ikke at man skal dumpe venninner som havner i en eller annen krise og blir sorte hull for en tid, men hvis det vedvarer er det nok best å bare lukke døren og komme seg videre. Livet er for kort til å kastes bort på folk som henne der.

[rose23]

Oh lord. Kutt henne ut. Slikt tærer bare på energien. Bruk de på venner som gir deg noe posetivt i stedet.