Hjelpe andre økonomisk.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

Samboer har fått spørsmål om å kasjonere på et lån på ca. 60 000 som skal gå til diverse forefalne regninger, vedlikehold på bil og tilbakebetaling av privatlån til samboer. Vedkommende har ingenting av verdi som kan stilles som garanti for lånet og har en veldig liten inntekt og trenger derfor kausjonist.

Moralen er at man hjelper familien sin så sant man kan og jeg tror at det ikke blir noe problem i forhold til at lånet blir betalt.

Jeg og samboer eier et godt belånt hus sammen som vi vil pusse litt opp. Vi har tenkt å spørre om litt lån til dette men er usikker i forhold til å kausjonsforpliktelsene vil påvirke låneevnen slik at vi ikke kan låne til oppussing. Vi vil være bundet opp de neste 6-7 årene av en kausjonsavtale.

Jeg synes det er vanskelig for jeg forstår at samboer ønsker å hjelpe sin far og jeg ønsker ikke å være den kjipe som sier nei. Jeg vil ikke moralisere over andres valg i livet, så lenge det ikke påvirker meg noe jeg føler dette gjør. En ordnet økonomi er det viktigste for meg derfor har jeg problemer med å akseptere det når andre ikke har det, uten at jeg moraliserer over det.

[skipohoi]

Hei,

Å kausjonere for 60.000 kr til en far er kanskje ikke det verste en gjør, men da må iallefall betingelsene fra banken ( lav effektiv rente ) være gode.

På den andre side- betaler ikke faren hans- så må han betale. Så de 60. 000 kr må han ha råd til å tape om dere sier ja.

Og snøballen må ikke fortsette å rulle- faren må ta "grep" og få orden på økonomien selv.

[Bella Dotte]

Skal din samboer kausjonere for et lån hans far skal ta opp for å betale tilbake lån bla til din samboer?

Styr unna. Be ham ta kontakt med NAV og få til en gjeldssaneringsordning.

[Lillemus]

Og hvordan har faren så tenkt å få betalt tilbake dette lånet ettersom han allerede sitter med regninger han ikke får betalt, lån til (sin?) samboer han ikke har råd til å betale og han har ikke engang råd til å vedlikeholde det han har!? Selvfølgelig er det edelt og fint av din samboer om han sier ja, men jeg er stygt redd for at dere bare må regne med ikke å se mer til disse pengene...

[Gjest evegelanen]

Enig med de andre. Dette er penger rett ut av vinduet.

Nevn en grunn til at din svigerfar plutselig skulle få orden på økonomien sin.

[fineline]

Og hvordan har faren så tenkt å få betalt tilbake dette lånet ettersom han allerede sitter med regninger han ikke får betalt, lån til (sin?) samboer han ikke har råd til å betale og han har ikke engang råd til å vedlikeholde det han har!? Selvfølgelig er det edelt og fint av din samboer om han sier ja, men jeg er stygt redd for at dere bare må regne med ikke å se mer til disse pengene...

Faren tar opp lånet til å ordne opp i regninger og lån han har hatt. Det står ingenting om at han ikke greier å betale.

Det er da ikke uvanlig å ta opp et lån for å bli kvitt flere smålån. Det må være de som kjenner faren som vet hvorvidt han pleier å betale.

[fineline]

Enig med de andre. Dette er penger rett ut av vinduet.

Nevn en grunn til at din svigerfar plutselig skulle få orden på økonomien sin.

Jeg er ikke så sikker som de andre her. Hvorfor kan ikke far betale?

[Lillemus]

Jeg er ikke så sikker som de andre her. Hvorfor kan ikke far betale?

Hvis han kan betale trenger han vel ikke gå veien om enda ett lån? Da betaler han regningene sine, de han ikke rekker over på denne "lønna" ber han om utsettelse på. Om han ikke klarer å betale ned det private lånet han har til sin samboer (?), hvorfor skulle han da klare å betale ned lånet til sin sønn?

[fineline]

Hvis han kan betale trenger han vel ikke gå veien om enda ett lån? Da betaler han regningene sine, de han ikke rekker over på denne "lønna" ber han om utsettelse på. Om han ikke klarer å betale ned det private lånet han har til sin samboer (?), hvorfor skulle han da klare å betale ned lånet til sin sønn?

Jeg forsto det slik at han skulle samle flere smålån på et sted. Det er vanlig for da blir det mer oversiktlig og enklere å betale en sum i måneden.

Sønnen skal ikke låne faren sin penger, men kausjonere. Det betyr at hvis ikke far kan betale lånet så plikter sønnen seg til å gjøre det. Jeg må si at jeg synes at det kan sønnen bestemme for seg selv. Det er han som skal vurdere risikoen for at far ikke betaler lånet.

[Gjest Den kjipe slektningen]

Det er ikke lett. Vi har vært i samme situasjon, en søsken av mannen min ønsket at vi skulle kausjonere. Jeg syntes det var vanskelig og ville ikke være den som nektet mannen å hjelpe familien.

Vi valgte til slutt å si nei, både fordi vi selv hadde planer om å ta lån for å pusse opp huset, og fordi mannen min har måttet betale ut et lån han kausjonerte for tidligere.

Det er jo en grunn til at man ikke får lån uten kausjon, det er fordi bankens vurdering er at det er en risiko for at man ikke klarer å betale tilbake. Man bør derfor ha råd til å tape pengene man kausjonerer for hvis man skal gå med på en slik avtale.

[laban]

Jeg synes ikke man bør kausjonere hvis man får for store problemer dersom låntaker misligholder. Uansett hvem og hvorfor.

Tenk over om dere kan takle situasjonen dersom forpliktelsene ikke blir overholdt og lånet blir deres problem. Uten å blande inn noen følelser.

[Gjest kritikkverdig]

Jeg synes det er vemmelig å høre på (lese!) de fleste svarene her. Han ber om kausjon på en relativt lav sum, og det er da ikke en hvilken som helst person som spør. Det er faren! Dersom forholdet er et normalt far/sønn-forhold, er det utrolig trist om sønnen må si nei til dette. Det er ikke lett å be noen om å kausjonere.

Selv fikk jeg kausjon hos min far, lånet var på kroner 300.000,- Selv om jeg ikke fikk lån da, betød ikke det at jeg hadde betalingsvansker eller behov for gjeldssanering!! Lånet ble tilbakebetalt i faste trekk, null problem. Hjelpes, for en moralisering som er ute og går her.

Om min samboer hadde nektet meg å hjelpe mine foreldre i en vanskelig situasjon / over en økonomisk kneik, ville den samboeren ikke vært samboer lenger!

Hvordan i himmelens navn kan dere være så arrogante?

Ting tyder på at dere selv har god økonomi, men null empati. Med dere, mener jeg trådstarter og de fleste svarrepresentantene i tråden.

Om dere ikke tåler en økonomisk (liten!) risiko, ovenfor nær familie, burde dere ikke funnet noen glede i de ekstra materielle godene dere skaffer dere etter å ha sagt nei til dette.

Vil nødig være den kjipe samboer, sier du. Vel, da bør du holde deg for god til å nekte ham å hjelpe sin far. Du burde være glad for at tilliten er (var??) tilstede, ikke bryte den!!!!

[laban]

Jeg synes det er vemmelig å høre på (lese!) de fleste svarene her. Han ber om kausjon på en relativt lav sum, og det er da ikke en hvilken som helst person som spør. Det er faren! Dersom forholdet er et normalt far/sønn-forhold, er det utrolig trist om sønnen må si nei til dette. Det er ikke lett å be noen om å kausjonere.

Selv fikk jeg kausjon hos min far, lånet var på kroner 300.000,- Selv om jeg ikke fikk lån da, betød ikke det at jeg hadde betalingsvansker eller behov for gjeldssanering!! Lånet ble tilbakebetalt i faste trekk, null problem. Hjelpes, for en moralisering som er ute og går her.

Om min samboer hadde nektet meg å hjelpe mine foreldre i en vanskelig situasjon / over en økonomisk kneik, ville den samboeren ikke vært samboer lenger!

Hvordan i himmelens navn kan dere være så arrogante?

Ting tyder på at dere selv har god økonomi, men null empati. Med dere, mener jeg trådstarter og de fleste svarrepresentantene i tråden.

Om dere ikke tåler en økonomisk (liten!) risiko, ovenfor nær familie, burde dere ikke funnet noen glede i de ekstra materielle godene dere skaffer dere etter å ha sagt nei til dette.

Vil nødig være den kjipe samboer, sier du. Vel, da bør du holde deg for god til å nekte ham å hjelpe sin far. Du burde være glad for at tilliten er (var??) tilstede, ikke bryte den!!!!

Jeg er enig med deg i at kun det faktum at man trenger kausjonist, ikke nødvendigvis betyr at man er dårlig til å styre økonomien. Det er ikke sånn at alle som trenger kausjonister, kommer til å misligholde. Man må vite mer om årsaken og totalsituasjonen for å komme med gode gjetninger om det. Trådstarter og samboeren har nok bedre forutsetninger enn oss for å vurdere dem.

Men akkurat som når man tar opp egne lån, bør man tenke litt på hva som kommer til å skje dersom ikke alt går etter planen. Ikke katastrofetenkning, men litt realisme. Ingen står f.eks. uten varsel over natten med null i inntekt, men man kan "plutselig" trenge et femsifret beløp for å reparere bilen. Slikt må man vurdere når det gjelder sitt eget låneopptak, og man bør være tilsvarende realistisk når det gjelder å kausjonere.

Det er ikke empatisk å ta en altfor høy risiko, uansett om årsaken er et ønske om å være snill.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

Jeg synes det er vemmelig å høre på (lese!) de fleste svarene her. Han ber om kausjon på en relativt lav sum, og det er da ikke en hvilken som helst person som spør. Det er faren! Dersom forholdet er et normalt far/sønn-forhold, er det utrolig trist om sønnen må si nei til dette. Det er ikke lett å be noen om å kausjonere.

Selv fikk jeg kausjon hos min far, lånet var på kroner 300.000,- Selv om jeg ikke fikk lån da, betød ikke det at jeg hadde betalingsvansker eller behov for gjeldssanering!! Lånet ble tilbakebetalt i faste trekk, null problem. Hjelpes, for en moralisering som er ute og går her.

Om min samboer hadde nektet meg å hjelpe mine foreldre i en vanskelig situasjon / over en økonomisk kneik, ville den samboeren ikke vært samboer lenger!

Hvordan i himmelens navn kan dere være så arrogante?

Ting tyder på at dere selv har god økonomi, men null empati. Med dere, mener jeg trådstarter og de fleste svarrepresentantene i tråden.

Om dere ikke tåler en økonomisk (liten!) risiko, ovenfor nær familie, burde dere ikke funnet noen glede i de ekstra materielle godene dere skaffer dere etter å ha sagt nei til dette.

Vil nødig være den kjipe samboer, sier du. Vel, da bør du holde deg for god til å nekte ham å hjelpe sin far. Du burde være glad for at tilliten er (var??) tilstede, ikke bryte den!!!!

Det var da en tordentale. Min samboer har ikke sagt verken ja eller nei til dette. Hvis jeg hadde hatt barn og de ba meg om å kausjonere på et lån til bolig ville jeg strekt meg langt for barnet under visse forutsetninger, men dette er en mann i 60 åra som p.g.a. valg i livet ikke eier nåla i veggen. Men det er han og slik ønsker han å leve livet sitt.

Jeg forventer at min samboer setter meg og livet vårt først. Gjør han ikke det så er det greit at han blir en eks. Det er ikke tilfellet her, så vi begge gremmes over spørsmålet vi har fått. Det er et spørsmål vi ikke vil ha.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

Jeg forsto det slik at han skulle samle flere smålån på et sted. Det er vanlig for da blir det mer oversiktlig og enklere å betale en sum i måneden.

Sønnen skal ikke låne faren sin penger, men kausjonere. Det betyr at hvis ikke far kan betale lånet så plikter sønnen seg til å gjøre det. Jeg må si at jeg synes at det kan sønnen bestemme for seg selv. Det er han som skal vurdere risikoen for at far ikke betaler lånet.

Det blir vårt felles hjem som blir stilt som garanti for lånet, da må jeg også ha noe å si i saken. Huset er 80% bankfinansiert og vi har ikke betalt ned så fryktelig mye ned på lånet, det meste er renter det året vi har bodd her. Jeg er usikker på om vi får mer lån til litt oppussing og da er det kjipt hvis andres lån står i veien. Jeg regner med at kausjonsforpliktelser blir regnet med i lånevurdering.

[Mandolaika]

Det var da en tordentale. Min samboer har ikke sagt verken ja eller nei til dette. Hvis jeg hadde hatt barn og de ba meg om å kausjonere på et lån til bolig ville jeg strekt meg langt for barnet under visse forutsetninger, men dette er en mann i 60 åra som p.g.a. valg i livet ikke eier nåla i veggen. Men det er han og slik ønsker han å leve livet sitt.

Jeg forventer at min samboer setter meg og livet vårt først. Gjør han ikke det så er det greit at han blir en eks. Det er ikke tilfellet her, så vi begge gremmes over spørsmålet vi har fått. Det er et spørsmål vi ikke vil ha.

Jeg hadde ikke tatt sjansen.

[Lillemus]

Det blir vårt felles hjem som blir stilt som garanti for lånet, da må jeg også ha noe å si i saken. Huset er 80% bankfinansiert og vi har ikke betalt ned så fryktelig mye ned på lånet, det meste er renter det året vi har bodd her. Jeg er usikker på om vi får mer lån til litt oppussing og da er det kjipt hvis andres lån står i veien. Jeg regner med at kausjonsforpliktelser blir regnet med i lånevurdering.

''Det blir vårt felles hjem som blir stilt som garanti for lånet, da må jeg også ha noe å si i saken.''

Jeg hadde sagt nei og ymtet frempå om gjeldsorning for gubben. Dette er tydeligvis en situasjon han har satt seg med vitende og vilje om jeg skjønner deg rett. Jeg skjønner jo at samboeren sin føler seg litt klemt mellom barken og veden her og at det er fryktelig vanskelig for ham, men jeg synes du skal legge frem dine meninger for ham, rolig og fattet og si hva du mener. Så får han komme med sine meninger og forhåpentligvis blir dere enige.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

Og hvordan har faren så tenkt å få betalt tilbake dette lånet ettersom han allerede sitter med regninger han ikke får betalt, lån til (sin?) samboer han ikke har råd til å betale og han har ikke engang råd til å vedlikeholde det han har!? Selvfølgelig er det edelt og fint av din samboer om han sier ja, men jeg er stygt redd for at dere bare må regne med ikke å se mer til disse pengene...

Faren hans har jobbet mye svart/ har tjent lite penger som gjør at trygda hans er svært liten. Det er ingen "kneik", men jeg regner med at han kommer til å betale de 1000 kr i mnd. på lånet sitt. Min samboer sier at går det utover våre planer, så er det ikke aktuelt.

[Mandolaika]

''Det blir vårt felles hjem som blir stilt som garanti for lånet, da må jeg også ha noe å si i saken.''

Jeg hadde sagt nei og ymtet frempå om gjeldsorning for gubben. Dette er tydeligvis en situasjon han har satt seg med vitende og vilje om jeg skjønner deg rett. Jeg skjønner jo at samboeren sin føler seg litt klemt mellom barken og veden her og at det er fryktelig vanskelig for ham, men jeg synes du skal legge frem dine meninger for ham, rolig og fattet og si hva du mener. Så får han komme med sine meninger og forhåpentligvis blir dere enige.

En 60-åring som ikke eier nåla i veggen, da ringer det noen bjeller.

[ekte nick]

Det høres ut som faren til samboeren din nå har fått til en rydig ordning og plan med sin økonomi, noe som er et positivt tegn. Det skal nok mye til at han misligholder et lån når han vet at det vil gå utover sønnen sin så direkte.

60.000 er et relativt lite lån, i forhold til hva mange andre kan kausjonere for.

Jeg ville bedt samboeren om å ta en alvorsprat med sin far, for å forsikre seg om farens vilje til å betale lånet. Så ville jeg latt det være opp til samboeren å si ja eller nei til dette. Var jeg i hans situasjon, ville jeg nok sagt ja.