Hjelpe andre økonomisk.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

Det høres ut som faren til samboeren din nå har fått til en rydig ordning og plan med sin økonomi, noe som er et positivt tegn. Det skal nok mye til at han misligholder et lån når han vet at det vil gå utover sønnen sin så direkte.

60.000 er et relativt lite lån, i forhold til hva mange andre kan kausjonere for.

Jeg ville bedt samboeren om å ta en alvorsprat med sin far, for å forsikre seg om farens vilje til å betale lånet. Så ville jeg latt det være opp til samboeren å si ja eller nei til dette. Var jeg i hans situasjon, ville jeg nok sagt ja.

Det er ingen endring i økonomisk ordning. Det har bare stoppet seg nå. Far har en liten trygd som ikke strekker til.

[Høstløv]

Det er ingen endring i økonomisk ordning. Det har bare stoppet seg nå. Far har en liten trygd som ikke strekker til.

''Far har en liten trygd som ikke strekker til.''

Da burde faren ta andre grep enn å ta opp nye lån for å betale gammel gjeld.

[skipohoi]

Jeg synes det er vemmelig å høre på (lese!) de fleste svarene her. Han ber om kausjon på en relativt lav sum, og det er da ikke en hvilken som helst person som spør. Det er faren! Dersom forholdet er et normalt far/sønn-forhold, er det utrolig trist om sønnen må si nei til dette. Det er ikke lett å be noen om å kausjonere.

Selv fikk jeg kausjon hos min far, lånet var på kroner 300.000,- Selv om jeg ikke fikk lån da, betød ikke det at jeg hadde betalingsvansker eller behov for gjeldssanering!! Lånet ble tilbakebetalt i faste trekk, null problem. Hjelpes, for en moralisering som er ute og går her.

Om min samboer hadde nektet meg å hjelpe mine foreldre i en vanskelig situasjon / over en økonomisk kneik, ville den samboeren ikke vært samboer lenger!

Hvordan i himmelens navn kan dere være så arrogante?

Ting tyder på at dere selv har god økonomi, men null empati. Med dere, mener jeg trådstarter og de fleste svarrepresentantene i tråden.

Om dere ikke tåler en økonomisk (liten!) risiko, ovenfor nær familie, burde dere ikke funnet noen glede i de ekstra materielle godene dere skaffer dere etter å ha sagt nei til dette.

Vil nødig være den kjipe samboer, sier du. Vel, da bør du holde deg for god til å nekte ham å hjelpe sin far. Du burde være glad for at tilliten er (var??) tilstede, ikke bryte den!!!!

Hei,

Nå er det jo litt spesielt at en far ber sønnen som selv er i oppbyggingsfasen, og som sitter med 80% belånt hus i en tid der boligmarkedet har gvokst over 100% de siste 10 år. Men når valget står mellom å hjelpe faren og opppussing burde vel valget være enkelt, ja.

En må vel anta at sjansen for at faren betaler selv er over 50%.

En må heller ikke glemme at "å gjøre det lett for folk" ofte ender opp med at de senere får det enda vanskeligere.

Om ikke faren slutter å bruke penger han tydeligvis ikke har, vil dette bare bli verre.

Hva tror dere Hallgeir Kvadsheim og co hadde sagt til dette?

[Mandolaika]

Hei,

Nå er det jo litt spesielt at en far ber sønnen som selv er i oppbyggingsfasen, og som sitter med 80% belånt hus i en tid der boligmarkedet har gvokst over 100% de siste 10 år. Men når valget står mellom å hjelpe faren og opppussing burde vel valget være enkelt, ja.

En må vel anta at sjansen for at faren betaler selv er over 50%.

En må heller ikke glemme at "å gjøre det lett for folk" ofte ender opp med at de senere får det enda vanskeligere.

Om ikke faren slutter å bruke penger han tydeligvis ikke har, vil dette bare bli verre.

Hva tror dere Hallgeir Kvadsheim og co hadde sagt til dette?

''En må heller ikke glemme at "å gjøre det lett for folk" ofte ender opp med at de senere får det enda vanskeligere.''

Dette er helt klassisk på Luksusfellen ja.

[ekte nick]

''Far har en liten trygd som ikke strekker til.''

Da burde faren ta andre grep enn å ta opp nye lån for å betale gammel gjeld.

Dette er jo en helt vanlig måte å gjøre det på, som også økonomieksperter (på tv feks) anbefaler. Å ha en masse smålån gir skyhøye renter. Man kan derfor redusere renten ved å ta opp en større lån og betale inn smålånene. Dette anbefaler økonomiske eksperter, se tv-programmer om dette. Men det forutsetter selvsagt at man da har til hensikt å begynne nedbetalingene, og bankene er heldigvis strenge på forbrukslån.

[Gjest vanskelig spørsmål]

Hei,

Nå er det jo litt spesielt at en far ber sønnen som selv er i oppbyggingsfasen, og som sitter med 80% belånt hus i en tid der boligmarkedet har gvokst over 100% de siste 10 år. Men når valget står mellom å hjelpe faren og opppussing burde vel valget være enkelt, ja.

En må vel anta at sjansen for at faren betaler selv er over 50%.

En må heller ikke glemme at "å gjøre det lett for folk" ofte ender opp med at de senere får det enda vanskeligere.

Om ikke faren slutter å bruke penger han tydeligvis ikke har, vil dette bare bli verre.

Hva tror dere Hallgeir Kvadsheim og co hadde sagt til dette?

Er det et enkelt valg og hjelpe en mann som aldri har brydd seg om å sikre sin egen eller andres fremtid. Det sitter langt inne når man selv har uten hjelp måtte slite for der man har i dag. Han er en voksen man som må ta ansvar for seg selv.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

''Det blir vårt felles hjem som blir stilt som garanti for lånet, da må jeg også ha noe å si i saken.''

Jeg hadde sagt nei og ymtet frempå om gjeldsorning for gubben. Dette er tydeligvis en situasjon han har satt seg med vitende og vilje om jeg skjønner deg rett. Jeg skjønner jo at samboeren sin føler seg litt klemt mellom barken og veden her og at det er fryktelig vanskelig for ham, men jeg synes du skal legge frem dine meninger for ham, rolig og fattet og si hva du mener. Så får han komme med sine meninger og forhåpentligvis blir dere enige.

Vi snakket rolig om det i går og min samboer synes det er et vanskelig spørsmål å få. Han forstår at dette er vanskelig for far å spørre sin sønn. Vi må finne ut om hva det innebærer og konsekvensen av å være kausjonist er. Det er jo andre her som reagerer på at vi planlegger å pusse opp og vurderer å prioritere det. Det er sikkert dårlig gjort av oss, men vi har jobbet beinhardt for å komme inn på boligmarkedet og forsaket mye på veien, så ingen dårlig samvittighet.

[Høstløv]

Dette er jo en helt vanlig måte å gjøre det på, som også økonomieksperter (på tv feks) anbefaler. Å ha en masse smålån gir skyhøye renter. Man kan derfor redusere renten ved å ta opp en større lån og betale inn smålånene. Dette anbefaler økonomiske eksperter, se tv-programmer om dette. Men det forutsetter selvsagt at man da har til hensikt å begynne nedbetalingene, og bankene er heldigvis strenge på forbrukslån.

Hvis trygden ikke strekker til og kreditten bare baler på seg, så må en ta grep om de økonomiske prioriteringer, hvis en ikke gjør det, greier en ikke å nedbetale nye lån uansett om dette er anbefalinger fra økonomiske eksperter.

Jeg er enig i at det kan være økonomisk gevinst i å samle smålån i ett lån, men hovedessensen i svaret mitt var at mannen må ta økonomisk ansvar for egne disposisjoner.

[Høstløv]

Vi snakket rolig om det i går og min samboer synes det er et vanskelig spørsmål å få. Han forstår at dette er vanskelig for far å spørre sin sønn. Vi må finne ut om hva det innebærer og konsekvensen av å være kausjonist er. Det er jo andre her som reagerer på at vi planlegger å pusse opp og vurderer å prioritere det. Det er sikkert dårlig gjort av oss, men vi har jobbet beinhardt for å komme inn på boligmarkedet og forsaket mye på veien, så ingen dårlig samvittighet.

''Vi må finne ut om hva det innebærer og konsekvensen av å være kausjonist er.''

http://www.finansportalen.no/Tips+og+r%C3%A5d/Bank/dine-rettigheter-og-plikter-som-kausjonist--908802

Det vil kort og greit bety at sønnen må betale lånet, hvis faren ikke gjør det.

En skal aldri kausjonere for et større beløp enn en har råd til å tape.

[Gjest Kayia]

Det blir vårt felles hjem som blir stilt som garanti for lånet, da må jeg også ha noe å si i saken. Huset er 80% bankfinansiert og vi har ikke betalt ned så fryktelig mye ned på lånet, det meste er renter det året vi har bodd her. Jeg er usikker på om vi får mer lån til litt oppussing og da er det kjipt hvis andres lån står i veien. Jeg regner med at kausjonsforpliktelser blir regnet med i lånevurdering.

Dere bør ringe banken og høre hva dere ville fått i tilleggslån pr. i dag (uten kausjonering). Dersom bankens beløp er mindre enn 60' bør dere ikke engang vurdere å kausjonere, mens fra 60' og opp kan dere diskutere hvorvidt dere skal støtte eller ei. Sier banken feks 120' kan dere trygt låne 60' til eget forbruk, men bør ikke låne mer, siden dere vil kunne bli ansvarlig for farens 60'. I tillegg kan dere forsåvidt plusse på summen faren skylder samboeren din, for det skulle han betale tilbake med lånet, var det ikke så? Hvor stor sum er dette forresten?

Konsekvensen av å kausjonere er så enkel at dersom lånet blir misligholdt, må dere overta, dvs deres lån blir dagens lånesum pluss 60' (minus det faren tilbakebetaler sønnen).

[skipohoi]

Er det et enkelt valg og hjelpe en mann som aldri har brydd seg om å sikre sin egen eller andres fremtid. Det sitter langt inne når man selv har uten hjelp måtte slite for der man har i dag. Han er en voksen man som må ta ansvar for seg selv.

Hei,

Ja, når det er slik det henger sammen, blir valget beldig enkelt.

Dere bør ikke hjelpe han, han kan hjelpe seg selv på sosialen.

I mange andre land har ikke "sosial" og en må enten leve på slekninger eller sitte med koppen i gata.

La han selv krype til kors, svelge stoltheten og gå på sosialen, med de nye "opplysningene" er det veldig stor sannsynlighet for at lånet blir misligholdt og at dere taper de 60.000 kr rett i det "sorte hull".

[Gjest Hulderen]

Lånet er såvidt lite at jeg ville stilt som kausjonist. Men så har jeg en så grei økonomi at 60.000 ikke ville betydd mer enn at jeg fikk det litt trangt en periode i tilfelle jeg måtte overta lånet.

Dere får vurdere hvor kritisk det ville være for dere. Man ønsker å hjelpe sine nærmeste hvis man kan.

[flisa]

Hvis trygden ikke strekker til og kreditten bare baler på seg, så må en ta grep om de økonomiske prioriteringer, hvis en ikke gjør det, greier en ikke å nedbetale nye lån uansett om dette er anbefalinger fra økonomiske eksperter.

Jeg er enig i at det kan være økonomisk gevinst i å samle smålån i ett lån, men hovedessensen i svaret mitt var at mannen må ta økonomisk ansvar for egne disposisjoner.

Det er vel det han har gjort da tatt grep og ansvar. Som det står lenger ned her - han har nå gått over på trygd etter å ha tjent penger svart. Den gangen har han sikkert hatt råd til høyere renter og levd på en annen måte. Nå vil han redusere utgiftene, fornuftig nok. Man må ikke eie noe som helst selv om man er 60 år?!?! man kan ha overlatt mye til ekser opp igjennom tiden og gått videre - det har jeg også gjort. Det er mange årsaker til å sitte med null og niks.

[Høstløv]

Det er vel det han har gjort da tatt grep og ansvar. Som det står lenger ned her - han har nå gått over på trygd etter å ha tjent penger svart. Den gangen har han sikkert hatt råd til høyere renter og levd på en annen måte. Nå vil han redusere utgiftene, fornuftig nok. Man må ikke eie noe som helst selv om man er 60 år?!?! man kan ha overlatt mye til ekser opp igjennom tiden og gått videre - det har jeg også gjort. Det er mange årsaker til å sitte med null og niks.

Dette blir mye synsing og mening om forhold som ikke er blitt belyst fra tråstarters side.

[flisa]

Dette blir mye synsing og mening om forhold som ikke er blitt belyst fra tråstarters side.

Ja - jeg synser vel likesågodt som deg

[Gjest vanskelig spørsmål]

Det er vel det han har gjort da tatt grep og ansvar. Som det står lenger ned her - han har nå gått over på trygd etter å ha tjent penger svart. Den gangen har han sikkert hatt råd til høyere renter og levd på en annen måte. Nå vil han redusere utgiftene, fornuftig nok. Man må ikke eie noe som helst selv om man er 60 år?!?! man kan ha overlatt mye til ekser opp igjennom tiden og gått videre - det har jeg også gjort. Det er mange årsaker til å sitte med null og niks.

Det er hele situasjonen som begge foreldrene hans lever under jeg ikke forstår. De har bodd sammen i 40 år og har et hus som bokstavelig talt står og råtner på rot. Mor eier huset verdt noen få hundre tusen. Samboer har vokst opp i et hus som er flere hundre år gammelt, der ingenting har blitt gjort de siste 50 åra av vedlikehold. Dette var et hus far arvet. Mor kjøpe et hus da det andre de bodde i ble ubeboelig. Jeg forstår ikke hvorfor de lever slik de gjør.

[fineline]

Jeg synes det er vemmelig å høre på (lese!) de fleste svarene her. Han ber om kausjon på en relativt lav sum, og det er da ikke en hvilken som helst person som spør. Det er faren! Dersom forholdet er et normalt far/sønn-forhold, er det utrolig trist om sønnen må si nei til dette. Det er ikke lett å be noen om å kausjonere.

Selv fikk jeg kausjon hos min far, lånet var på kroner 300.000,- Selv om jeg ikke fikk lån da, betød ikke det at jeg hadde betalingsvansker eller behov for gjeldssanering!! Lånet ble tilbakebetalt i faste trekk, null problem. Hjelpes, for en moralisering som er ute og går her.

Om min samboer hadde nektet meg å hjelpe mine foreldre i en vanskelig situasjon / over en økonomisk kneik, ville den samboeren ikke vært samboer lenger!

Hvordan i himmelens navn kan dere være så arrogante?

Ting tyder på at dere selv har god økonomi, men null empati. Med dere, mener jeg trådstarter og de fleste svarrepresentantene i tråden.

Om dere ikke tåler en økonomisk (liten!) risiko, ovenfor nær familie, burde dere ikke funnet noen glede i de ekstra materielle godene dere skaffer dere etter å ha sagt nei til dette.

Vil nødig være den kjipe samboer, sier du. Vel, da bør du holde deg for god til å nekte ham å hjelpe sin far. Du burde være glad for at tilliten er (var??) tilstede, ikke bryte den!!!!

Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Det er ikke første gang som tråder om økonomi utvikler seg slik at en får følelsen av at alle dolere har gode råd og bare noen få kroner i lån.

For min del er Luksusfellen som interesserer meg null. Å sitte og godte meg over at jeg er flinkere enn noen på tv med min privatøkonomi passer meg ikke. Det ville også være det siste jeg gjorde å brette ut alle mine økonomiske dumheter på tv, og så synes jeg dette er gjørrkjedelige programmer. Det var i hvert fal mitt inntrykk den eneste gangen jeg har tittet på dette.

[fineline]

Det er hele situasjonen som begge foreldrene hans lever under jeg ikke forstår. De har bodd sammen i 40 år og har et hus som bokstavelig talt står og råtner på rot. Mor eier huset verdt noen få hundre tusen. Samboer har vokst opp i et hus som er flere hundre år gammelt, der ingenting har blitt gjort de siste 50 åra av vedlikehold. Dette var et hus far arvet. Mor kjøpe et hus da det andre de bodde i ble ubeboelig. Jeg forstår ikke hvorfor de lever slik de gjør.

Det blir vanskelig å sette spørsmåltegn ved andres mennesker levemåte. Dette bestemmer de selv. Hvis du irriterer deg over slikt må du tenke deg godt om. Jeg hadde reagert sterkt hvis en partner kritiserte familien min pga. vedlikehold på hus og slikt.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

Det blir vanskelig å sette spørsmåltegn ved andres mennesker levemåte. Dette bestemmer de selv. Hvis du irriterer deg over slikt må du tenke deg godt om. Jeg hadde reagert sterkt hvis en partner kritiserte familien min pga. vedlikehold på hus og slikt.

Det er jeg enig i. Jeg har ingenting med hvordan andre innretter livene sine og hvordan de ønsker å ha det rundt seg.

[Mandolaika]

Det er jeg enig i. Jeg har ingenting med hvordan andre innretter livene sine og hvordan de ønsker å ha det rundt seg.

''Det er jeg enig i. Jeg har ingenting med hvordan andre innretter livene sine og hvordan de ønsker å ha det rundt seg.''

Det har noe med å ta ansvar for seg selv, mener jeg. Har man valgt å leve slik, så får det ofte noen konsekvenser.