Hjelpe andre økonomisk.

[PieLill]

Et annet moment er også, hva skjer med forholdet hvis vi sier nei. Sier vi ja er det fordi samboer ikke føler han kan si nei.

''Sier vi ja er det fordi samboer ikke føler han kan si nei.''

Det er igrunn et fryktelig dårlig utgangspunkt for en beslutning. Samboeren din trenger å vite at han har rett til/er fri til å si nei, uavhengig av hva dere ender opp med å gjøre.

mvh

[PieLill]

Jeg synes det er vemmelig å høre på (lese!) de fleste svarene her. Han ber om kausjon på en relativt lav sum, og det er da ikke en hvilken som helst person som spør. Det er faren! Dersom forholdet er et normalt far/sønn-forhold, er det utrolig trist om sønnen må si nei til dette. Det er ikke lett å be noen om å kausjonere.

Selv fikk jeg kausjon hos min far, lånet var på kroner 300.000,- Selv om jeg ikke fikk lån da, betød ikke det at jeg hadde betalingsvansker eller behov for gjeldssanering!! Lånet ble tilbakebetalt i faste trekk, null problem. Hjelpes, for en moralisering som er ute og går her.

Om min samboer hadde nektet meg å hjelpe mine foreldre i en vanskelig situasjon / over en økonomisk kneik, ville den samboeren ikke vært samboer lenger!

Hvordan i himmelens navn kan dere være så arrogante?

Ting tyder på at dere selv har god økonomi, men null empati. Med dere, mener jeg trådstarter og de fleste svarrepresentantene i tråden.

Om dere ikke tåler en økonomisk (liten!) risiko, ovenfor nær familie, burde dere ikke funnet noen glede i de ekstra materielle godene dere skaffer dere etter å ha sagt nei til dette.

Vil nødig være den kjipe samboer, sier du. Vel, da bør du holde deg for god til å nekte ham å hjelpe sin far. Du burde være glad for at tilliten er (var??) tilstede, ikke bryte den!!!!

Man trenger ikke være rik og selvgod for å kunne forestille seg at ikke alle har 60.000,- på banken til å gi vekk. Kauksjonerer man må man være forberedt på at man blir sittende med hele regningen.

Her er det snakk om å låne til en person som har ubetalte regninger og et privatlån han har problemer med å betjene. Da er risikoen ganske høy for å bli sittende med svarteper. Har man råd til det, kan det være greit. Har man ikke råd, blir det fryktelig ugreit.

TS har et boliglån til 80%. Det innbærer at å kauksjonere vil kunne hindre dem i å kjøpe en bil de trenger eller skifte vinduer som sårt skulle vært fornyet. De er sannsynligvis også i en fase med beskjeden krisekapital. Må de betale ned lånet, vil det øke deres mnd.lige utgifter som sikkert er strukket stramt som det er.

Det i seg selv taler mot å kauksjonere for hvem det måtte være.

Hadde det vært for en tannbehandling eller noe annet prekært og uforskyldt, kunne man lettere vurdert å forstrekke seg økonomisk for en annen. Men å skulle risikere å gå fra eget hjem pga andres økonomiske rot (satt veldig på spissen), må det være lov å være uvillig til.

mvh

[Mandolaika]

Jeg er også tilhenger av å motivere til individuell mestring, men det skulle som sagt en del til før jeg overlot mine eller manns foreldre til verferdsstaten framfor å avhjelpe selv. Regner forøvrig med at når en far har behov for kausjonist på et såpass lite lån som 60' så er det fordi det har ballet seg skikkelig til. Det ville vært rarere om alt var på stell for å si det sånn...

Ja, å ta opp lån for å betale lån, da er det rimelig kjørt.

[Mandolaika]

Man trenger ikke være rik og selvgod for å kunne forestille seg at ikke alle har 60.000,- på banken til å gi vekk. Kauksjonerer man må man være forberedt på at man blir sittende med hele regningen.

Her er det snakk om å låne til en person som har ubetalte regninger og et privatlån han har problemer med å betjene. Da er risikoen ganske høy for å bli sittende med svarteper. Har man råd til det, kan det være greit. Har man ikke råd, blir det fryktelig ugreit.

TS har et boliglån til 80%. Det innbærer at å kauksjonere vil kunne hindre dem i å kjøpe en bil de trenger eller skifte vinduer som sårt skulle vært fornyet. De er sannsynligvis også i en fase med beskjeden krisekapital. Må de betale ned lånet, vil det øke deres mnd.lige utgifter som sikkert er strukket stramt som det er.

Det i seg selv taler mot å kauksjonere for hvem det måtte være.

Hadde det vært for en tannbehandling eller noe annet prekært og uforskyldt, kunne man lettere vurdert å forstrekke seg økonomisk for en annen. Men å skulle risikere å gå fra eget hjem pga andres økonomiske rot (satt veldig på spissen), må det være lov å være uvillig til.

mvh

Veldig enig med deg her.

[PieLill]

Det var da en tordentale. Min samboer har ikke sagt verken ja eller nei til dette. Hvis jeg hadde hatt barn og de ba meg om å kausjonere på et lån til bolig ville jeg strekt meg langt for barnet under visse forutsetninger, men dette er en mann i 60 åra som p.g.a. valg i livet ikke eier nåla i veggen. Men det er han og slik ønsker han å leve livet sitt.

Jeg forventer at min samboer setter meg og livet vårt først. Gjør han ikke det så er det greit at han blir en eks. Det er ikke tilfellet her, så vi begge gremmes over spørsmålet vi har fått. Det er et spørsmål vi ikke vil ha.

''Gjør han ikke det så er det greit at han blir en eks. Det er ikke tilfellet her, så vi begge gremmes over spørsmålet vi har fått. Det er et spørsmål vi ikke vil ha.''

Det virker som dere er satt i en ganske tvangsmessig situasjon. Er forespørselen levert på en manipulativ måte av typen "Du er mitt eneste håp!" Etterfulgt av fagre ord om hvordan alt skal bli bra om bare...

Om det er slik er det i seg selv en grunn til å rette ryggen og si nei. Ansvarlighet begynner alltid med å ikke lempe alt over på andre. En ansvarlig forespørsel ville gitt der full frihet til å si at dere ikke kan gjøre det.

mvh

[PieLill]

Faren tar opp lånet til å ordne opp i regninger og lån han har hatt. Det står ingenting om at han ikke greier å betale.

Det er da ikke uvanlig å ta opp et lån for å bli kvitt flere smålån. Det må være de som kjenner faren som vet hvorvidt han pleier å betale.

''Faren tar opp lånet til å ordne opp i regninger og lån han har hatt. Det står ingenting om at han ikke greier å betale.''

Han har åpenbart ikke klart å betale dette lånet og disse regningene. Da ville han ikke trengt et nytt lån.

Regningen kommer til å fortsette å komme, i tillegg til den nye mnd.lige utgiften på det nye lånet. Hvordan kan man vite at han klarer det.

Og hvorfor må han ta opp lån for å betale tilbake et lån som han har fått av samboer? Har samboer mistet tolmodigheten med hans økonomiske rot?

mvh

[Høstløv]

Ja - jeg synser vel likesågodt som deg

Jeg svarte på helt generelt grunnlag.

Personlig ville jeg hjelpe mine eller hans foreldre økonomisk, hvis jeg hadde mulighet til det. Inntil et visst punkt og her kommer ansvarligheten inn i bildet, nemlig om de hjelpetrengende tar ansvar for egen økonomi eller lar det bli en lettvint utvei å spørre om familiemedlemmer om hjelp gang på gang når de har brukt penger de ikke har.

[Gjest vanskelig spørsmål.]

Jeg vil takke alle for svarene jeg fikk i innlegget mitt. Jeg har tenkt gjennom svarene jeg fikk. Det er mange detaljer som mangler, fordi jeg ikke vil avsløre hvem jeg snakker om. Det er ikke første gang at familien må trå til for å rydde opp etter faren. Vi hadde greid å hjelpe faren, men jeg synes ikke at en voksen mann som har jobbet lite og forventer å få ting servert fortjener å få ødelegge andres nattesøvn. Det jeg og samboer har i dag, har vi jobbet for.

Noen synes vi er egoistiske som heller vil pusse opp enn å hjelpe en mann som helst ligger på sofaen og forventer å bli servert. Sånn er livet, vi har ingen som kan kausjonere for nødvendig oppussing, det må vi spinke og spare for selv. Men håper at banken kan låne oss litt penger, slik at vi kan få gjort det tidligere.

Nå er det jeg og samboer og vårt samliv som teller for oss. Vi kommer etterhvert kanskje til å få barn, men det vil kreve behandling som vi må koste på selv. Det er mulig at det er det vi må gå i banken å spørre om penger til.

Så jeg vil si uten å skamme meg, at jeg ikke kommer til å kausjonere på noe lån, for jeg synes ikke at mannen fortjener det og vi trenger pengene våre selv og den lånegraden vi kan ha i banken.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil takke alle for svarene jeg fikk i innlegget mitt. Jeg har tenkt gjennom svarene jeg fikk. Det er mange detaljer som mangler, fordi jeg ikke vil avsløre hvem jeg snakker om. Det er ikke første gang at familien må trå til for å rydde opp etter faren. Vi hadde greid å hjelpe faren, men jeg synes ikke at en voksen mann som har jobbet lite og forventer å få ting servert fortjener å få ødelegge andres nattesøvn. Det jeg og samboer har i dag, har vi jobbet for.

Noen synes vi er egoistiske som heller vil pusse opp enn å hjelpe en mann som helst ligger på sofaen og forventer å bli servert. Sånn er livet, vi har ingen som kan kausjonere for nødvendig oppussing, det må vi spinke og spare for selv. Men håper at banken kan låne oss litt penger, slik at vi kan få gjort det tidligere.

Nå er det jeg og samboer og vårt samliv som teller for oss. Vi kommer etterhvert kanskje til å få barn, men det vil kreve behandling som vi må koste på selv. Det er mulig at det er det vi må gå i banken å spørre om penger til.

Så jeg vil si uten å skamme meg, at jeg ikke kommer til å kausjonere på noe lån, for jeg synes ikke at mannen fortjener det og vi trenger pengene våre selv og den lånegraden vi kan ha i banken.

Det gleder meg å lese konklusjonen :-)

[EnolaGay]

Jeg vil takke alle for svarene jeg fikk i innlegget mitt. Jeg har tenkt gjennom svarene jeg fikk. Det er mange detaljer som mangler, fordi jeg ikke vil avsløre hvem jeg snakker om. Det er ikke første gang at familien må trå til for å rydde opp etter faren. Vi hadde greid å hjelpe faren, men jeg synes ikke at en voksen mann som har jobbet lite og forventer å få ting servert fortjener å få ødelegge andres nattesøvn. Det jeg og samboer har i dag, har vi jobbet for.

Noen synes vi er egoistiske som heller vil pusse opp enn å hjelpe en mann som helst ligger på sofaen og forventer å bli servert. Sånn er livet, vi har ingen som kan kausjonere for nødvendig oppussing, det må vi spinke og spare for selv. Men håper at banken kan låne oss litt penger, slik at vi kan få gjort det tidligere.

Nå er det jeg og samboer og vårt samliv som teller for oss. Vi kommer etterhvert kanskje til å få barn, men det vil kreve behandling som vi må koste på selv. Det er mulig at det er det vi må gå i banken å spørre om penger til.

Så jeg vil si uten å skamme meg, at jeg ikke kommer til å kausjonere på noe lån, for jeg synes ikke at mannen fortjener det og vi trenger pengene våre selv og den lånegraden vi kan ha i banken.

Bra!!

)