Slutte å ta til seg næring?? Nhd og andre

[Gjest Fucka liv]

Jeg satt i sofaen med pcen på fanget da det plutselig slo meg en tanke.

Jeg hadde akkurat kranglet med min far som jeg ofte gjør, da det slo meg at jeg vil sikkert få det bedre, hadde jeg bare vært tynn.

Nå har det seg slik at jeg er litt overvektig, så det kan vel ikke skade å sulte seg i en periode?

For å være ærlig kunne jeg tenke meg å slutte å ta til meg mat og væske.

Jeg pratet en gang med en ambulansearbeider som sa at jeg kunne klare meg i 3 dager uten væske før det ble fare for helsa.

Jeg er ikke i form for tiden.

Rotet flyter.

Det eneste jeg orker er å ligge på sofaen og se på tv.

Jeg har ikke vært utenfor døren siden helga.

Jeg har egentlig ikke et bra liv, så hvorfor kan jeg bare ikke sulte meg selv?

Det kan jo ikke bli verre uansett??

Jeg er forvirret, vil jeg egentlig leve, eller vil jeg dø?

Jeg er redd for døden, samtidig som jeg ønsker å få det bedre og i mitt tilfelle er døden det eneste alternativet for å få det bra.

Jeg hadde nylig et selvmordsforsøk der jeg tok for mange piller.

Jeg ble grensepsykotisk og pratet med folk som ikke var der.

Jeg lå i dyp søvn i over en natt.

Hvis jeg velger å sulte meg, hvor lang tid kan det ta før noen er nødt å gripe inn?

Kan dem virkelig tvangsfore meg når jeg er overvektig og ikke undervektig?

Jeg hørte av ambulansearbeideren at etter 3 døgn kan dem gi meg væske mot min vilje!

Stemmer virkelig dette?

Og hvis jeg slutter og ta til meg næring og væske, kan jeg da bli lagt inn mot min vilje?

Og såfall, hvor skjer dette?

På psykiatrisk eller somatisk?

Kan dem gi meg væske når det er fare for liv på en psykiatrisk avdeling? Eller skjer dette på somatisk avdeling?

Kan jeg skjule at jeg har sluttet å ta til meg næring og væske, eller er dette umulig?

Lurer litt på hva som skjer hvis jeg virkelig går til det skrittet og slutter med å ta til meg væske og næring.

Om jeg kan bli tvangsbehandlet osv...

Hilsener fra fuckaliv

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En særdeles dårlig ide. Du får det jævlig. Du blir tvangsbehandlet. Du forbruker helt unødvendig en masse helseressurser som kunne vært brukt på noe fornuftigere.

[Gjest Kayia]

Hm. Hvordan ser du for deg at livet skal bli bedre om du i tillegg er veldig sulten og slapp da? Jeg tenker derimot at det hadde blitt bedre om du hadde laget en plan for hvordan du skal rydde og dessuten tatt deg en daglig spasertur utendørs, gjerne for å møte noen om du liker å prate med noen. Da tror jeg du gradvis kunne blitt mer fornøyd med deg sel, og etterhvert fått mer lyst til å gjøre positive ting.

[Gjest trauma and recovery]

Vet du? Jeg har nesten ikke klart å få i meg mat den siste uken, etter influensa og magevirus. Jeg holdt på å kollapse til slutt, men i dag har jeg endelig klart å få i meg mat og drikke som kroppen også beholder. Det er jeg så glad for, nå kan jeg ta igjen alt jeg skulle gjort siste uken og gå på jobb igjen. Jeg har opplevd et alvorlig overgrep som blir enda verre å hanskes med når jeg er syk og svak. Nå er jeg mer ovenpå og har krefter til å fortsette å skaffe meg et godt og trygt liv. Livet er for kort til å kaste det bort på å ødelegge det. Du vet aldri når det er over. Jeg er sjelglad for at jeg lever - og er mett og utørst.

[rose23]

Prøvd begge deler og det var ganske jævlig. Jeg ble så redd en gang og fikk en slags mental sperre for å ta til meg næring. Jeg måtte mase meg inn på psykiatrisk etter 60 dager uten en smule. Alle blodprøver, sett bort i fra et stoff var utrolig nok fortsatt fine. MEN jeg mistet veldig mye muskler, gikk ned 15 kg på to måneder. Ble veldig plaget med hjertebank, angst, åndenød og det tok ca. et år!! før musklene var tilbake og formen normal.

Når det gjelder å ikke ta til seg væske, så kan det ta lengre tid i et kaldt land uten hard fysisk arbeid. Jeg opplevde etter tre dager å få en kraftig urinveisinnfeksjon... og det var det.

Det er myyyye bedre å SNAKKE om det som plager deg. Finn en person som er flink til å lytte, og som kanskje kan hjelpe deg med medisiner og triks mot depresjon?

[Gjest bad idea]

Syns du skal bestille time hos psykiateren din og ta en prat.

Å slanke seg ved å sulte seg er ingen god i de.

Resultatet er kanskje at du svimer av og i alle fall ikke orker noen ting,

du blir kvalm, svimmel, dårlig, slapp, vil bare sove, får hodepine og masse ubehag....

Skal du slanke deg vil jeg heller anbefale at du begynner å trene, det er et ork i starten, men når du begynner vil du merke at du får mer energi, du blir gladere, får mer livsglede... aktiviteten gir rett og slett økt nivå av endorfiner i kroppen, selveste gledeshormonet! Og så anbefaler jeg deg å droppe sjokolade og andre søtsaker,

de gir bare glede og energi en kort tid, så blir du slapp og deppa... blodsukkersvingninger gir dårlig humør og vektoppgang. HOld et jevnt blodsukker, spis skikkelig mat. Kjøp masse frukt og grønnsaker, og dropp kaker, brus og godteri.

jeg tror heller den sulteforinga som du planlegger er et rop om hjelp...

du klarer neppe holde deg oppegående særlig lenge uten verken mat eller drikke,

og da blir du nok innlagt ja, og får væske og sukker intravenøst... du kommer jo til å mangle salter og, og vitaminer!