Sosial angst

[ung30]

I større grupper f.eks julebord eller familieselskap der det er forventet at jeg skal sosialisere meg så sliter jeg med å gjøre nettopp dette. Blir gående mye for meg selv. Føler heller ikke noe glede av sånne lag og samlinger.

Er nå 40 så burde vel snart ha gått over av seg selv?

[Gjest saga blott]

Da er du lik meg, synes det er veldig vanskelig og blir uvel. Forstår ikke hvordan folk finner på ting å snakke om, så jeg sitter der og ser dum ut. Hater slike ting, har prøvd å herme etter de andre men får det ikke til. Får helt hetta og vil bare vekk derfra, har funnet ut at det beste er å unngå slikt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre går dette ikke over av seg selv.

[ung30]

Dessverre går dette ikke over av seg selv.

Hvordan kan jeg få hjelp for det? Har oppsøkt psykologer, men de har ikke hjulpet.

[Gjest saga blott]

Hvordan kan jeg få hjelp for det? Har oppsøkt psykologer, men de har ikke hjulpet.

Tror det rette ordet er: eksponering.

[ung30]

Tror det rette ordet er: eksponering.

Høres ut som at jeg skal tvinge meg til å gå ut blant større grupper. Det er ikke problemet. Problemet er sosialiseringen med andre.

[Gjest saga blott]

Høres ut som at jeg skal tvinge meg til å gå ut blant større grupper. Det er ikke problemet. Problemet er sosialiseringen med andre.

Du må øve deg på det og, skal visst bli lettere og lettere. For mitt vedkommende har det ikke blitt det, men vet om folk som har sagt det har bedret seg. Men nhd har sikkert bedre svar

[ung30]

Du må øve deg på det og, skal visst bli lettere og lettere. For mitt vedkommende har det ikke blitt det, men vet om folk som har sagt det har bedret seg. Men nhd har sikkert bedre svar

Har ikke samme bitende angsten lenger, men liker meg fortsatt ikke i selskaper og lag. Har ingenting å bidra med i samtalene.

[Gjest poncho]

Har ikke samme bitende angsten lenger, men liker meg fortsatt ikke i selskaper og lag. Har ingenting å bidra med i samtalene.

Jeg er mye deprimert og finner det lite givende å være sosial i perioder. Tvinger meg likevel til å være med på ting. Når jeg ikke orker å snakke så mye selv sender jeg gjerne snakkingen over til andre. Mange liker å snakke i det uendelige om seg og sitt. Jeg er bare oppmerksom, smiler på de riktige stedene, sier ja og nei, kommer med noen fraser innimellom, så overlever jeg.

Jeg blir veldig fort sliten av slike ting og ukonsentrert. Da trekker jeg meg stille og rolig tilbake. Tror eksponering er viktig, men man skal ikke ha for stor angst, da slår det gjerne feil vei og det blir verre.

[ung30]

Jeg er mye deprimert og finner det lite givende å være sosial i perioder. Tvinger meg likevel til å være med på ting. Når jeg ikke orker å snakke så mye selv sender jeg gjerne snakkingen over til andre. Mange liker å snakke i det uendelige om seg og sitt. Jeg er bare oppmerksom, smiler på de riktige stedene, sier ja og nei, kommer med noen fraser innimellom, så overlever jeg.

Jeg blir veldig fort sliten av slike ting og ukonsentrert. Da trekker jeg meg stille og rolig tilbake. Tror eksponering er viktig, men man skal ikke ha for stor angst, da slår det gjerne feil vei og det blir verre.

Litt som meg det. Jeg har blitt litt flinkere til dette de siste årene, men tidligere så gikk jeg helt inn i min egen lille verden.

[Gjest nolanola]

Vi er forskjellige. Jeg liker heller ikke slike store sosiale sammenkomster. Det skyldes ikke at jeg har problemer med å prate med noen, men jeg hater timesvis med med samme folk, spise i lag (det synes jeg er det grusomt) og ikke føler jeg at det blir noen ro over prating heller. Det bare suser og surrer i timesvis. Med mindre du selv plages veldig av dette er det kanskje greit å bare godta at du ikke synes noe om det. Heller gjøre andre ting du koser deg med og når du absolutt MÅ i slikt - bare være som du er. Jeg er sikker på at det er mange som synes det er hyggelig at du er der med dem på tross av at du selv ikke føler at du sosialiserer deg nevneverdig

[motorPrøysen]

Har ikke samme bitende angsten lenger, men liker meg fortsatt ikke i selskaper og lag. Har ingenting å bidra med i samtalene.

Er det fordi du holder tilbake i samtalene fordi du føler deg tom/ikke har noen formening/syns samtalene er uinteressante — eller er det fordi du er redd for at det du sier skal virke dumt/bli dårlig mottatt/at du blir nervøs for å snakke?

[ung30]

Er det fordi du holder tilbake i samtalene fordi du føler deg tom/ikke har noen formening/syns samtalene er uinteressante — eller er det fordi du er redd for at det du sier skal virke dumt/bli dårlig mottatt/at du blir nervøs for å snakke?

Samtalene kan nok være interessante, men føler at jeg ikke har noe å bidra med. Hodet er tomt, selv om jeg har lyst til å si noe.

[Gjest bølger]

Jeg har også problemer med å sosialisere meg i lag med mange folk. Hvis vi er mer enn 2 stk, eller 2 par, så blir jeg helst sittende uten å si noe. Men det var en gang jeg var på slektstevne og var giret og gikk rundt å snakket med alle som var der. Var forundret over meg selv, for det er ikke slik jeg normalt er.

[Gjest]

Samtalene kan nok være interessante, men føler at jeg ikke har noe å bidra med. Hodet er tomt, selv om jeg har lyst til å si noe.

Hvis du går inn i deg selv og tenker; hva er det du ønsker? Ønsker du å være sosial - men angst hemmer deg, eller trives du med å ha det som du har det?

Jeg hadde begge diagnosene sosial angst og unnvikende pf, nå er jeg frisk som følge av samtaleterapi og eksponering.

[ung30]

Hvis du går inn i deg selv og tenker; hva er det du ønsker? Ønsker du å være sosial - men angst hemmer deg, eller trives du med å ha det som du har det?

Jeg hadde begge diagnosene sosial angst og unnvikende pf, nå er jeg frisk som følge av samtaleterapi og eksponering.

Jeg ønsker å være mer sosial. ikke engang alkohol gjør meg mer sosial. Det forsterker på mange måter bare måten jeg er på.

[Gjest]

Jeg ønsker å være mer sosial. ikke engang alkohol gjør meg mer sosial. Det forsterker på mange måter bare måten jeg er på.

Da er kanskje tiden inne for å søke hjelp?

Jeg vil anbefale deg det på det sterkeste.

[ung30]

Da er kanskje tiden inne for å søke hjelp?

Jeg vil anbefale deg det på det sterkeste.

Har vært hos noen psykologer, men har ikke fått noe hjelp der får ikke noe konkret der. Fastlegen skrev ut noen piller, men erfarte som mange andre at de gjorde meg følelsesmessig flat.

[Gjest]

Har vært hos noen psykologer, men har ikke fått noe hjelp der får ikke noe konkret der. Fastlegen skrev ut noen piller, men erfarte som mange andre at de gjorde meg følelsesmessig flat.

Hva slags hjelp fikk du der - var veiledning, eksponering og støtte en vesentlig del av behandlingen?

[ung30]

Hva slags hjelp fikk du der - var veiledning, eksponering og støtte en vesentlig del av behandlingen?

Der var det å prate og jabbe i timesvis. Fikk ikke noe tilbud om verken det en eller andre.

Jo en gang. Da ble jeg anbefalt å møte på kveldstid for å sitte sammen med andre ensomme og folk som hadde psykiske problemer. Der passet jeg ikke inn.