Ex og meg

[mariaflyfly]

Syns du jeg har bejublet middelmådighet i mine svar til Gondor?

Nei, jeg forholdt meg kun til svaret ditt her nå.

[mariaflyfly]

''De har jaggu fått utlevert to relativt inkompetente foreldre. :(''

Hva vet du egentlig om det?

Hun kan vel være mye mer enn det som blir skrevet her på dol, noen fokuserer på problemer her. Men livet er mye mer enn det.

Jeg baserer uttalelsen min på det jeg har lest her på dol. Noe annet kan jeg jo ikke.

[Gjest saga blott]

Jeg baserer uttalelsen min på det jeg har lest her på dol. Noe annet kan jeg jo ikke.

Forstår det, men alt kommer ikke frem her. Kan være hun er en veldig god mor for sine barn, og ikke sikkert faren er sååå ille heller.

[EnolaGay]

Hvorfor skal man bejuble middelmådighet?

Jeg finner det uhyre provoserende å lese Gondors "korrekte" uttalelser samtidig som at det ikke har skjedd noen reell endring siden hun sluttet å drikke. Mye snakk og lite handling.

Grunnen til at det provoserer meg noe så salig, er tanken på barna hennes. De har jaggu fått utlevert to relativt inkompetente foreldre.

Jeg er et barn av slike foreldre, og tankene til TS får meg både til å se min mor i et annet lys enn irrasjonellt sinne. Og det rører opp i alle de følelsene jeg selv har som medavhengig av hennes galskap. Og mitt lave selvbilde som har medført at jeg har hatet meg selv så mye at jeg har utsatt meg selv for en hel del av de samme tingene som TS har, i forhold til andre mennesker og menneskelige forhold.

TS viser jo i tråden vilje og innsikt (selv om det er langt til handling) med mindre hun bare jatter og nyter oppemerksomheten her inne. Men det synes jeg er så lavt at de tror jeg ærlig ikke! Jeg tror det er en prosess, og at det vil vippe over på riktig side helt plutselig. Slik det gjorde for meg. Og at det ER mening i det folk sier her inne. Det blir lagret et sted, og det vil poppe opp i neste situasjon, enten det er bevisst eller ikke.

Det hjelper å se sykdommen i det hele, ikke bare at det er snakk om dumme middelmådige mennesker. Angst og redsel er ikke for pyser. Og ta steget ut er å sammenligne med å bestige K2, alene. Min mor kommer aldri noen sinne til å oppleve utsikten fra K2..

Samtidig kan det tjene til en advarsel for TS å lese dette. For hennes barn kan finne på at de ønsker å se utsikten de også¨.. De finner det mennesket der ute som gir dem lyst. Og da sitter TS alene uten mulighet til å se barna, treffe barnebarn... Fordi hun valgte bort seg selv til fordel for det vraket som ikke bryr seg og som kun trenger det hun kan gjøre for ham.

Jeg ville levd litt på seieren hennes jeg og. Om hun bestemte seg for å begynne klatringen med det samme! :0)

[Gondor]

Jeg er et barn av slike foreldre, og tankene til TS får meg både til å se min mor i et annet lys enn irrasjonellt sinne. Og det rører opp i alle de følelsene jeg selv har som medavhengig av hennes galskap. Og mitt lave selvbilde som har medført at jeg har hatet meg selv så mye at jeg har utsatt meg selv for en hel del av de samme tingene som TS har, i forhold til andre mennesker og menneskelige forhold.

TS viser jo i tråden vilje og innsikt (selv om det er langt til handling) med mindre hun bare jatter og nyter oppemerksomheten her inne. Men det synes jeg er så lavt at de tror jeg ærlig ikke! Jeg tror det er en prosess, og at det vil vippe over på riktig side helt plutselig. Slik det gjorde for meg. Og at det ER mening i det folk sier her inne. Det blir lagret et sted, og det vil poppe opp i neste situasjon, enten det er bevisst eller ikke.

Det hjelper å se sykdommen i det hele, ikke bare at det er snakk om dumme middelmådige mennesker. Angst og redsel er ikke for pyser. Og ta steget ut er å sammenligne med å bestige K2, alene. Min mor kommer aldri noen sinne til å oppleve utsikten fra K2..

Samtidig kan det tjene til en advarsel for TS å lese dette. For hennes barn kan finne på at de ønsker å se utsikten de også¨.. De finner det mennesket der ute som gir dem lyst. Og da sitter TS alene uten mulighet til å se barna, treffe barnebarn... Fordi hun valgte bort seg selv til fordel for det vraket som ikke bryr seg og som kun trenger det hun kan gjøre for ham.

Jeg ville levd litt på seieren hennes jeg og. Om hun bestemte seg for å begynne klatringen med det samme! :0)

Ja, nå har jeg fått så ørene har flagret. (Ikke så mye fra deg, men fra innlegg over dette). Har på følelsen av at jeg nå kan irritere på meg en stein. Tøft å få sånne tilbakemld, men jeg har godt av det. Dog fungerer den mer positive holdningen bedre ovenfor meg.

Nok om det. Nå skal jeg ikke skrive mer om dette før jeg har tatt noen kjempeskritt i riktig retning!

[Gjest]

Ja, nå har jeg fått så ørene har flagret. (Ikke så mye fra deg, men fra innlegg over dette). Har på følelsen av at jeg nå kan irritere på meg en stein. Tøft å få sånne tilbakemld, men jeg har godt av det. Dog fungerer den mer positive holdningen bedre ovenfor meg.

Nok om det. Nå skal jeg ikke skrive mer om dette før jeg har tatt noen kjempeskritt i riktig retning!

Lykke til - du er i gang

[Gjest]

Jeg er et barn av slike foreldre, og tankene til TS får meg både til å se min mor i et annet lys enn irrasjonellt sinne. Og det rører opp i alle de følelsene jeg selv har som medavhengig av hennes galskap. Og mitt lave selvbilde som har medført at jeg har hatet meg selv så mye at jeg har utsatt meg selv for en hel del av de samme tingene som TS har, i forhold til andre mennesker og menneskelige forhold.

TS viser jo i tråden vilje og innsikt (selv om det er langt til handling) med mindre hun bare jatter og nyter oppemerksomheten her inne. Men det synes jeg er så lavt at de tror jeg ærlig ikke! Jeg tror det er en prosess, og at det vil vippe over på riktig side helt plutselig. Slik det gjorde for meg. Og at det ER mening i det folk sier her inne. Det blir lagret et sted, og det vil poppe opp i neste situasjon, enten det er bevisst eller ikke.

Det hjelper å se sykdommen i det hele, ikke bare at det er snakk om dumme middelmådige mennesker. Angst og redsel er ikke for pyser. Og ta steget ut er å sammenligne med å bestige K2, alene. Min mor kommer aldri noen sinne til å oppleve utsikten fra K2..

Samtidig kan det tjene til en advarsel for TS å lese dette. For hennes barn kan finne på at de ønsker å se utsikten de også¨.. De finner det mennesket der ute som gir dem lyst. Og da sitter TS alene uten mulighet til å se barna, treffe barnebarn... Fordi hun valgte bort seg selv til fordel for det vraket som ikke bryr seg og som kun trenger det hun kan gjøre for ham.

Jeg ville levd litt på seieren hennes jeg og. Om hun bestemte seg for å begynne klatringen med det samme! :0)

''TS viser jo i tråden vilje og innsikt (selv om det er langt til handling) med mindre hun bare jatter og nyter oppemerksomheten her inne. Men det synes jeg er så lavt at de tror jeg ærlig ikke! Jeg tror det er en prosess, og at det vil vippe over på riktig side helt plutselig. Slik det gjorde for meg. Og at det ER mening i det folk sier her inne. Det blir lagret et sted, og det vil poppe opp i neste situasjon, enten det er bevisst eller ikke.

Det hjelper å se sykdommen i det hele, ikke bare at det er snakk om dumme middelmådige mennesker. Angst og redsel er ikke for pyser. Og ta steget ut er å sammenligne med å bestige K2, alene. Min mor kommer aldri noen sinne til å oppleve utsikten fra K2..

Samtidig kan det tjene til en advarsel for TS å lese dette. For hennes barn kan finne på at de ønsker å se utsikten de også¨..''

Kloke ord, støttes.

[Gjest]

''Ps. ser dere ikke de små fremstegene hun gjør, da...?''

Jeg gidder ikke dille noe særlig med folk.

Jeg har tenkt litt på det og må si meg enig med dere. Jeg kom ikke på at hun ikke bor sammen med han.