Help, min sønn gråter ;(

[Gjest valg 2013]

Jeg har fortalt min sønn at jeg ble misbrukt ganske mye da jeg var ung og at jeg sliter pga dette.

Han gråter, det var en reaksjon jeg ikke ventet. Regnet meg at han ville avsky meg og ikke ville ha noe mere med meg å gjøre. Hvordan i h..... skal jeg takle dette?

[Gjest ndj]

Det høres ut som om du har en flott sønn med empati Du må respondere i forhold til alderen hans. Er han liten trenger han nok noen trøstende ord om at det går bra med deg i dag, og fortelle han noen positive ting, men at du av og til er litt trist. Jeg tror det er viktig å fortelle (og vise) at du klarer deg bra, at det ikke er sønnen din sitt ansvar å gjøre mor glad. Men at du også kan vise glede sammen med han (det gjør du sikkert). Kanskje dere kan gjøre noe hyggelig sammen som får tankene over på noe annet. En dag der han får være med å bestemme akivitet (f.eks kino). Husk på at du har ikke gjort noe galt, det har overgriperen gjort, og du vekker ikke avsky.

[PieLill]

Hvor gammel er han?

mvh

[nitty-gritty]

''Hvordan i h..... skal jeg takle dette?''

Hvor gammel er han?

Min første tanke er at du ikke burde fortalt det om du må stille dette spørsmålet i ettertid. Du var tydeligvis ikke klar.

[Gjest valg 2013]

''Hvordan i h..... skal jeg takle dette?''

Hvor gammel er han?

Min første tanke er at du ikke burde fortalt det om du må stille dette spørsmålet i ettertid. Du var tydeligvis ikke klar.

Han er voksen. Begynte å spørre meg ut og da sa jeg det. Uansett hvem jeg hadde fortalt dette til ville jeg vel ha reagert akkurat på samme måte. Hadde bare ikke regnet med at han skulle gråte ;(

[Gjest valg 2013]

Hvor gammel er han?

mvh

Voksen.

[Gjest valg 2013]

Det høres ut som om du har en flott sønn med empati Du må respondere i forhold til alderen hans. Er han liten trenger han nok noen trøstende ord om at det går bra med deg i dag, og fortelle han noen positive ting, men at du av og til er litt trist. Jeg tror det er viktig å fortelle (og vise) at du klarer deg bra, at det ikke er sønnen din sitt ansvar å gjøre mor glad. Men at du også kan vise glede sammen med han (det gjør du sikkert). Kanskje dere kan gjøre noe hyggelig sammen som får tankene over på noe annet. En dag der han får være med å bestemme akivitet (f.eks kino). Husk på at du har ikke gjort noe galt, det har overgriperen gjort, og du vekker ikke avsky.

Takk skal du ha. Ja, jeg har jo sagt og fortalt hva jeg legger vekt på idag. Det er nåtid og framtid. Sa at jeg kunne jo ikke gjøre noe med dette uansett nå. Han begynte å spørre meg ut, noen har tydeligvis ymtet om dette til han før. Han er voksen og veldig empatisk ja.

[PieLill]

Voksen.

Du trenger strengt talt ikke å takle hans reaksjon.

Gi ham lov å reagere. Og ta til deg at han både er glad i deg, bryr seg om deg og respekterer deg.

mvh

[nitty-gritty]

Han er voksen. Begynte å spørre meg ut og da sa jeg det. Uansett hvem jeg hadde fortalt dette til ville jeg vel ha reagert akkurat på samme måte. Hadde bare ikke regnet med at han skulle gråte ;(

Ok. Det er greit at han gråter. Hva mener du med "takle det"? Vis at du har en moden distanse til fortiden nå og at du har det bra i dag, om det er tilfellet. Si at du gjerne snakker med han om følelsene hans om han ønsker det.

[Gjest ndj]

Takk skal du ha. Ja, jeg har jo sagt og fortalt hva jeg legger vekt på idag. Det er nåtid og framtid. Sa at jeg kunne jo ikke gjøre noe med dette uansett nå. Han begynte å spørre meg ut, noen har tydeligvis ymtet om dette til han før. Han er voksen og veldig empatisk ja.

Da syns jeg det var modig og riktig av deg å fortelle det. Nå er det ingen fortiet hemmelighet lengre. Dere kan gå videre i livet, han vet noe mer om deg, det kan gjøre at han blir enda mer ivaretagende og glad i deg.

[....AV]

Jeg synes det er en naturlig reaksjon å gråte når man får vite at noen man er glad i har blitt misbrukt. Det betyr at du har en empatisk sønn, noe du skal være glad for :-)

Det er selvfølgelig vanskelig å se på at barnet ditt er trist, men han er voksen og har ansvar for å takle sine egne følelser. Du kan tilby han å snakke om det hvis han ønsker det.

[Gjest valg 2013]

Du trenger strengt talt ikke å takle hans reaksjon.

Gi ham lov å reagere. Og ta til deg at han både er glad i deg, bryr seg om deg og respekterer deg.

mvh

Takk. Jeg ble bare så satt ut over at han ble så lei seg på mine vegne. Oppe i mitt hode hadde jo jeg skyld i det som skjedde. Jeg ventet meg spørsmål som: Hvorfor ropte du ikke, hvorfor stakk du ikke av, hvorfor, hvorfor...

Det han istedet sier er at, herregud, du var jo en liten unge. Ja, jo, det var jeg, bare det at i mitt hode var jeg veldig voksen uansett og kunne ha gjort noe. Tror faktisk at jeg lærte litt av det han sa, når sønnen min sier det, blir det kanskje mere sant?

[Gjest valg 2013]

Jeg synes det er en naturlig reaksjon å gråte når man får vite at noen man er glad i har blitt misbrukt. Det betyr at du har en empatisk sønn, noe du skal være glad for :-)

Det er selvfølgelig vanskelig å se på at barnet ditt er trist, men han er voksen og har ansvar for å takle sine egne følelser. Du kan tilby han å snakke om det hvis han ønsker det.

Vi har snakket og han takket meg for at jeg fortalte. Han vet jo at jeg sliter psykisk, men han har ikke visst hvorfor. Det er jo mye der som han ikke vet, det er mye jeg vil holde for meg selv. Men nå vet han litt ihvertfall og skjønner kanskje litt bedre hvorfor jeg må legges inn noen ganger, hvorfor jeg er så mye sliten, hvorfor jeg ikke greier å arbeide. Det er jo ikke bare dette som er årsaken, men det er jo en medfaktor uten tvil.

[Gjest valg 2013]

Ok. Det er greit at han gråter. Hva mener du med "takle det"? Vis at du har en moden distanse til fortiden nå og at du har det bra i dag, om det er tilfellet. Si at du gjerne snakker med han om følelsene hans om han ønsker det.

Det som forbauset meg litt da jeg fortalte dette, var at nå fortalte jeg det mere som en historie som har skjedd, uten at jeg følte så mye irundt det. Det var først etterpå at reaksjonen kom, men jeg har det bra nå.

[Gjest valg 2013]

Da syns jeg det var modig og riktig av deg å fortelle det. Nå er det ingen fortiet hemmelighet lengre. Dere kan gå videre i livet, han vet noe mer om deg, det kan gjøre at han blir enda mer ivaretagende og glad i deg.

Ja, jeg ser at det sikkert var lurt å fortelle dette nå. Han har sikkert likevel lurt på hvorfor jeg har slitt psykisk i alle disse årene. Jeg tror livet mitt idag hadde sett mye mere annerledes ut, uten disse opplevelsene. Idag takler jeg det jo ganske bra såfremt jeg ikke møter noen som minner meg på ting og tang. Jeg oppdaget ihvertfall at sønnen min er en sympatisk og grei gutt.

[PieLill]

Takk. Jeg ble bare så satt ut over at han ble så lei seg på mine vegne. Oppe i mitt hode hadde jo jeg skyld i det som skjedde. Jeg ventet meg spørsmål som: Hvorfor ropte du ikke, hvorfor stakk du ikke av, hvorfor, hvorfor...

Det han istedet sier er at, herregud, du var jo en liten unge. Ja, jo, det var jeg, bare det at i mitt hode var jeg veldig voksen uansett og kunne ha gjort noe. Tror faktisk at jeg lærte litt av det han sa, når sønnen min sier det, blir det kanskje mere sant?

''Tror faktisk at jeg lærte litt av det han sa, når sønnen min sier det, blir det kanskje mere sant?''

Hold fast på den tanken.

For en flott sønn du har!

:-)

mvh

[Gjest valg 2013]

''Tror faktisk at jeg lærte litt av det han sa, når sønnen min sier det, blir det kanskje mere sant?''

Hold fast på den tanken.

For en flott sønn du har!

:-)

mvh

Takk :-). Jeg er veldig stolt av han. Noe bra må da vel jeg også ha gjort, siden han har blitt så grei en gutt .

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva er problemet? Han tar da ikke skade av gråte.

[Gjest valg 2013]

Hva er problemet? Han tar da ikke skade av gråte.

Problemet? Jeg hadde aldri forventet en sånn reaksjon. Anklager meg selv så ille for det som skjedde at når noen gråter pga meg? Det synes jeg er ille. Ingen skal trenge og gråte for min skyld, da får jeg dårlig samvittighet. Redd at andre skal bli like syk som meg om jeg forteller om dette. Jeg vil ikke være skyld i at noen andre skal få problemer.

Jeg ble bare så satt ut, unnskyld om jeg har spurt om noe galt.

[Gjest saga blott]

Problemet? Jeg hadde aldri forventet en sånn reaksjon. Anklager meg selv så ille for det som skjedde at når noen gråter pga meg? Det synes jeg er ille. Ingen skal trenge og gråte for min skyld, da får jeg dårlig samvittighet. Redd at andre skal bli like syk som meg om jeg forteller om dette. Jeg vil ikke være skyld i at noen andre skal få problemer.

Jeg ble bare så satt ut, unnskyld om jeg har spurt om noe galt.

''Jeg ble bare så satt ut, unnskyld om jeg har spurt om noe galt''

Det var vel ikke galt det vel, slapp av :-)