Gå til innhold

Er det egoistisk gjort?


Anbefalte innlegg

Min mann og jeg vurderer å reise på ferie i 9 dager uten da vårt barn som da er 1,5 år. Hun skal være hos besteforeldrene som hun kjenner veldig godt. Koser seg alltid der, og har sovet over flere ganger uten problemer. MEN er det egoistisk av oss å Være så lenge borte fra henne? Kan hun komme til å glemme oss, bli lei seg, ta skade av det på noen måte? Er jo det siste vi vil. Råd? Eller erfaringer?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/387981-er-det-egoistisk-gjort/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest zz-2013

Jeg synes ni dager er for mye for en 1,5 åring. En helg, muligens, men ikke langt over en uke uten både mamma og pappa.

Det er kun min mening.

Langhelg her også. Ni dager når begge foreldrene er borte, er for lenge.Vi reiste på storbyferie med 4 overnattinger når ungene var 2 og 6 år. Ungene hadde det bra hos bestemor. Men blikket til 2 åringen da han fikk se oss, og spesielt meg igjen, glemmer jeg aldri. Det var nesten som han ikke kunne tro det han så, på en sår måte. om du forstår meg rett. Det sa liksom noe sånt som " Er det deg? Virkelig?". Så satt han nesten helt "frosset" før han smilte og ville opp å kose, Han slapp meg nesten ikke ute av syne en lang stund etterpå.

Du kan gjerne si at det er min tolkning av blikk. Et overmodent mammahjerte som var full av samvittighet. Men det blikket glemmer jeg aldri. Min mor kommenterte det også.

Annonse

tzatziki1365380058

Ville aldri reist fra en ettåring i 9 dager. Ettåringer har ikke begrep om tid - ute av øye, er ute av sinn. Hun/han kan tro at dere er borte for alltid, og få en skikkelig sorgreaksjon av det. Det hadde jeg ikke utsatt barnet mitt for.

Begriper ikke hvorfor folk har behov for å reise dagesvis bort fra ettåringer heller. Har reist mye med barn på ferie, og det går helt fint, dersom det ikke er et veldig spesielt barn og/eller reisemål. Må bare tilpasse litt.

Skiferier og andre ting barnet ikke kan være med på, kan dere vel ta når det er eldre. MÅ vel ikke absolutt gjøre sånt nå?

Annonse

Gjest Min mening dette her

For lenge. http://www.babyverden.no/Baby/Lek-og-laring/Slik-utvikles-hukommelsen/

http://www.klikk.no/foreldre/helse/article564263.ece

Men det er min personlige mening. ;0) Jeg ville aldri gjort det, men andre har andre forutsetninger for valg.

Første link handler om spebarn, og kan derfor ikke være gjeldene i denne sammenheng.

I 2. link står det:

''– Husker 1-åringen bestefaren hun så for én måned siden?

– Hvis hun bare har sett bestefar én gang, og det var for én måned siden, er det langt fra sikkert. Det avhenger litt av hvor omfattende og nær kontakt de fikk for én måned siden. Hvis hun har sett bestefar regelmessig det siste året, og så ikke på en måned, vil hun trolig gjenkjenne bestefar når de møtes igjen. Hvis møtene skjer for sjelden, må barnet kanskje lære personen å kjenne på nytt hver gang.''

Foreldre omgår barnet hver dag, 7-dager i uken, og det vil ikke ha problemer å kjenne igjen foreldrene etter 9-dager.

1.5 år gammelt barn er mer utviklet enn ett på 1 år også.

Første link handler om spebarn, og kan derfor ikke være gjeldene i denne sammenheng.

I 2. link står det:

''– Husker 1-åringen bestefaren hun så for én måned siden?

– Hvis hun bare har sett bestefar én gang, og det var for én måned siden, er det langt fra sikkert. Det avhenger litt av hvor omfattende og nær kontakt de fikk for én måned siden. Hvis hun har sett bestefar regelmessig det siste året, og så ikke på en måned, vil hun trolig gjenkjenne bestefar når de møtes igjen. Hvis møtene skjer for sjelden, må barnet kanskje lære personen å kjenne på nytt hver gang.''

Foreldre omgår barnet hver dag, 7-dager i uken, og det vil ikke ha problemer å kjenne igjen foreldrene etter 9-dager.

1.5 år gammelt barn er mer utviklet enn ett på 1 år også.

Barn er ujevnt utviklet. Det som er riktig for en på 1,5 er ikke det samme som for en annen på samme alder. Jeg sa at dette var MIN personlige mening. Så jeg skjønner ikke poenget med å starte diskusjon om sannhetsgehalt i linker. (Som forøvrig er veiledende og ikke absolutte)

to-barns-mamman

For lenge. http://www.babyverden.no/Baby/Lek-og-laring/Slik-utvikles-hukommelsen/

http://www.klikk.no/foreldre/helse/article564263.ece

Men det er min personlige mening. ;0) Jeg ville aldri gjort det, men andre har andre forutsetninger for valg.

.

Første link handler om spebarn, og kan derfor ikke være gjeldene i denne sammenheng.

I 2. link står det:

''– Husker 1-åringen bestefaren hun så for én måned siden?

– Hvis hun bare har sett bestefar én gang, og det var for én måned siden, er det langt fra sikkert. Det avhenger litt av hvor omfattende og nær kontakt de fikk for én måned siden. Hvis hun har sett bestefar regelmessig det siste året, og så ikke på en måned, vil hun trolig gjenkjenne bestefar når de møtes igjen. Hvis møtene skjer for sjelden, må barnet kanskje lære personen å kjenne på nytt hver gang.''

Foreldre omgår barnet hver dag, 7-dager i uken, og det vil ikke ha problemer å kjenne igjen foreldrene etter 9-dager.

1.5 år gammelt barn er mer utviklet enn ett på 1 år også.

''Foreldre omgår barnet hver dag, 7-dager i uken, og det vil ikke ha problemer å kjenne igjen foreldrene etter 9-dager. ''

Det er ikke først og fremst om barnet ville ha kjent meg igjen jeg hadde vært bekymret over, men om det følte seg forlatt og usikker på om mamma og pappa har forsvunnet for godt.

Selv om det viser seg (for barnet) at det ikke var tilfelle, når foreldrene kommer tilbake - ville jeg gjort mye for å unngå denne usikkerheten.

Det er en mulighet for at det går helt fint, at barnet koser seg og ikke lider noe som helst under at både mamma og pappa er borte en (for barnet) lang periode. Men selv ville jeg ikke tatt sjansen. Her gjelder føre-var prinsippet.

Gjest Frederikka

Jeg tror ikke hun kommer til å ta noen skade, og det kommer til å gå helt fint, under forutsetning av at hun kjenner besteforeldrene godt, og har overnattet (alene?) hos dem før. Min ettåring har vært hos besteforeldre alene en uke, vi merket ingen reaksjon annet enn gjensynsglede da vi kom, og han har ikke vist tegn til sorg, redsel for at vi skulle bli borte igjen, vegring mot at de skal være barnevakt senere eller noe, tvert i mot, han trives om mulig enda bedre hos dem nå, og er veldig trygg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...