Interessant debatt på svensk tv

[skal]

http://www.svtplay.se/debatt

Bakgrunnen er denne radiodokumentaren:

http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/138656?programid=909

[Madelenemie]

Hei!

Den var god, tankevekkende og sjokkerende, og jeg legger merke til at her er det den kvinnelige psykiateren som har empati, tålmodighet, tenker minst rigid og mest fleksibelt. Det kan være tilfeldig.

Samtidig gjør det meg trist, trist fordi det er så lett å være kategorisk og dermed skadelig, fordi man blir ufølsom og en sånn der " på avstand, en vegg som ikke lytter" , og jeg har en følelse av at det fins en bedre innfallsvinkel, den tror jeg den kvinnelige psykiateren er inne på.

Jeg tenker om man ikke blir kurert eller frisk, sa kan den smerte enkelte føler i det minste bli lindret, regelmessig, og kanskje gjøre om enn livet bare litt bedre, og lettere , om det bare er sånn at en time i uken holder et menneske oppe.

Jeg skriver sikkert dumme ting, i min uvitenhet, men jeg syns jeg selv har mye å lære av først og fremst den smerte mange mennesker bærer hver dag, som de kanskje er sterkere enn noen tror som klarer å bære...

Når man står stilt ovenfor at man ikke kan fikse, ordne, sette i stand, til tross for at man har spisskompetanse innenfor et felt, så tror jeg det krever stor grad av ydmykhet å tenke "men så gjør jeg det lille jeg kan, for at dette menneske foran meg, skal kjenne seg møtt og hørt og sett og tatt på alvor".

Jeg har ofte registrert selv at de beste diskusjonsprogrammer finner man ofte på svensk tv.

[motorPrøysen]

Har ikke hørt radiokommentaren, men det lille utdraget før tv-debatten av samtalen mellom psykiateren og pasienten er fryktelig trist. Psykiateren hadde kanskje en dårlig dag på jobben, men måten han devaluerer pasientens opplevelser og innspil på er anti-terapeutisk og grenser til forsettelig feilbehandling. Madelenemie sier mye klokt om hva en god terapeutisk holdning innebærer.