Har det med vilje å gjøre?

[Gjest saga blott]

Går det an å bestemme seg for å ikke være redd, og ikke bli dårlig?

Er så forbanna sint på meg selv fordi jeg kan bli redd for urealistiske ting, hjelper det med sinne?

Har bestemt meg for å holde meg frisk, men går det an å bestemme det selv?

Noen med erfaring i hvordan en mestrer angst?

Vet jeg kan bli fysisk dårlig på kjøpet, kan jeg unngå det og?

[motorPrøysen]

Nei, det går ikke an å bestemme seg for å ikke blli redd. Følelser og tanker er ikke underlagt viljen, men handling er det. Man bestemme seg for å handle slik man ønsker/har planlagt til tross for at man er redd eller har andre negative følelser.

[Gjest poncho]

Jeg tror man kan mestre angsten til et visst punkt, men blir den for sterk tar tanker og symptomene overhånd.

Før jul reduserte jeg ap til en minimumsdose. Jeg skrev ned alle mestringsstrategier på et ark som jeg skulle lese hvis jeg ble syk. Tenkte at kognitive strategier og mindfulness som jeg hadde lært meg var nok til å takle angsten og redselen om den kom. Det var jo bare å la dette passere og ikke henge seg opp i det.

Det gikk ikke bra, det tok helt overhånd, hadde ingen sjanse til å stå imot symptomene som kom.

Konklusjonen min ble at jeg trenger en viss dose medisiner for i det hele tatt å fungere. Har det da bedre både fysisk og psykisk. Jeg er mye sliten, må velge mine kamper med omhu. Dette tror jeg kommer av at jeg bruker mye mere energi på å fungere i hverdagen enn de fleste. Angst og depresjoner tar mye krefter. Hardt å godta at det må være sånn.

[Gjest saga blott]

Nei, det går ikke an å bestemme seg for å ikke blli redd. Følelser og tanker er ikke underlagt viljen, men handling er det. Man bestemme seg for å handle slik man ønsker/har planlagt til tross for at man er redd eller har andre negative følelser.

På en måte "fake it until you make it"?

[Gjest saga blott]

Jeg tror man kan mestre angsten til et visst punkt, men blir den for sterk tar tanker og symptomene overhånd.

Før jul reduserte jeg ap til en minimumsdose. Jeg skrev ned alle mestringsstrategier på et ark som jeg skulle lese hvis jeg ble syk. Tenkte at kognitive strategier og mindfulness som jeg hadde lært meg var nok til å takle angsten og redselen om den kom. Det var jo bare å la dette passere og ikke henge seg opp i det.

Det gikk ikke bra, det tok helt overhånd, hadde ingen sjanse til å stå imot symptomene som kom.

Konklusjonen min ble at jeg trenger en viss dose medisiner for i det hele tatt å fungere. Har det da bedre både fysisk og psykisk. Jeg er mye sliten, må velge mine kamper med omhu. Dette tror jeg kommer av at jeg bruker mye mere energi på å fungere i hverdagen enn de fleste. Angst og depresjoner tar mye krefter. Hardt å godta at det må være sånn.

Ja, det er på en måte en svart bølge som kommer og skyller over en, vil være forberedt. Er så drittlei av å være redd, merker det om nettene nå. Det er så svevende det jeg tenker, merker det selv. Må gå ant å stoppe det på et vis vel?

[Gjest poncho]

Ja, det er på en måte en svart bølge som kommer og skyller over en, vil være forberedt. Er så drittlei av å være redd, merker det om nettene nå. Det er så svevende det jeg tenker, merker det selv. Må gå ant å stoppe det på et vis vel?

Jeg tror ikke, når du har det sånn, at det er sunt å bruke for lite medisiner. Jeg har vært glemsk og ukonsentrert lenge siden jeg gjorde den store fadesen. Tror ikke hjernen har gått av flere slike påkjenninger.

Symptomene er der nå også merker jeg, men svakere og jeg takler dem uten å bli for redd. Savner ikke sorte tanker og mareritt om natt. Ei heller å bli overvåket og kjenne råtten lukt. Den redselen jeg hadde ble nok nesten psykotisk. Kanskje du må øke medisinene dine du også?

[Gondor]

På en måte "fake it until you make it"?

Jeg har prøvd på "fake it until you make it" mange ganger, men det har ikke gått så lang tid før jeg har gått tilbake til samme mønstre som før. Kanskje jeg ikke har holdt på med det lenge nok?

Når jeg blir redd blir jeg helt desperat etter å finne en utvei. Jeg ringer min mor (dårlig gjort, hun blir bare fortvilet og lei seg), ringer hjelpetelefoner og har inntil ganske nylig ringt exmann. Det beste for meg er i grunnen å ringe hjelpetelefoner. De er der for å lytte og jeg trenger ikke å føle at jeg blir en belastning.

Kanskje du kan prøve deg på det?

[Gjest saga blott]

Jeg tror ikke, når du har det sånn, at det er sunt å bruke for lite medisiner. Jeg har vært glemsk og ukonsentrert lenge siden jeg gjorde den store fadesen. Tror ikke hjernen har gått av flere slike påkjenninger.

Symptomene er der nå også merker jeg, men svakere og jeg takler dem uten å bli for redd. Savner ikke sorte tanker og mareritt om natt. Ei heller å bli overvåket og kjenne råtten lukt. Den redselen jeg hadde ble nok nesten psykotisk. Kanskje du må øke medisinene dine du også?

Orker bare ikke ta mer solian, seriøst! Hater mørket og nettene, har begynt å miste energien og det blinker lys i rommet. Hvorfor skjer dette så fort? Har bare vært uten solian tre dager, forstår det ikke.

Men jeg skal ta ansvar for meg selv, ringer dps i morgen og spør om jeg kan få zeldox. Folk skryter jo av den. Hater denne sykdommen :-(

[motorPrøysen]

På en måte "fake it until you make it"?

Gjerne det. Poenget er at du ikke bør forsøke å styre følelsene med viljen (det virker som regel mot sin hensikt). Konsentrer deg heller om å endre adferd. Free your ass and your mind will follow.

[Gjest saga blott]

Jeg har prøvd på "fake it until you make it" mange ganger, men det har ikke gått så lang tid før jeg har gått tilbake til samme mønstre som før. Kanskje jeg ikke har holdt på med det lenge nok?

Når jeg blir redd blir jeg helt desperat etter å finne en utvei. Jeg ringer min mor (dårlig gjort, hun blir bare fortvilet og lei seg), ringer hjelpetelefoner og har inntil ganske nylig ringt exmann. Det beste for meg er i grunnen å ringe hjelpetelefoner. De er der for å lytte og jeg trenger ikke å føle at jeg blir en belastning.

Kanskje du kan prøve deg på det?

Hva skal jeg si til dem da? Nei, tror ikke jeg gjør det. Det er så vanskelig å forklare dette, det skjer noe med kroppen min, hjernen min og psyken min. Blir enda mer redd av å snakke om det, og det høres nok helt banalt ut. Ingenting hjelper, kun ap....ja jeg vet det. Skal spør om jeg får zeldox. Klarer aldri vinne over dette "monsteret" jeg.

[Gjest saga blott]

Gjerne det. Poenget er at du ikke bør forsøke å styre følelsene med viljen (det virker som regel mot sin hensikt). Konsentrer deg heller om å endre adferd. Free your ass and your mind will follow.

Gikk en tur ute, det var tungt men jeg gjorde det

Sliten nå.

[motorPrøysen]

Gikk en tur ute, det var tungt men jeg gjorde det

Sliten nå.

Så bra

[Gjest saga blott]

Så bra

Tror jeg hadde godt av det selv om det var tøft

Bare synd jeg får huller i hodet igjen, må være dum som styrer på med dette medisintullet. Er bare så lei av å være feit!

[Gjest saga blott]

Bare slett denne tråden

Jeg blir snart gal, jeg begynner og slutter,begynner og slutter..med medisiner. Hodet mitt klikker snart!

[Gjest poncho]

Orker bare ikke ta mer solian, seriøst! Hater mørket og nettene, har begynt å miste energien og det blinker lys i rommet. Hvorfor skjer dette så fort? Har bare vært uten solian tre dager, forstår det ikke.

Men jeg skal ta ansvar for meg selv, ringer dps i morgen og spør om jeg kan få zeldox. Folk skryter jo av den. Hater denne sykdommen :-(

Du må ikke slutte helt med medisinene dine før du får noe annet. De bør jo sikkert trappes ned. En liten dose er hundre ganger bedre enn ingenting.

[Gjest saga blott]

Du må ikke slutte helt med medisinene dine før du får noe annet. De bør jo sikkert trappes ned. En liten dose er hundre ganger bedre enn ingenting.

Tar jo litt seroquel. Synes det verste er at kroppen slutter å fungere, den bryter sammen på en måte. Det er noe Helvetes dritt.

[Gjest saga blott]

Tar jo litt seroquel. Synes det verste er at kroppen slutter å fungere, den bryter sammen på en måte. Det er noe Helvetes dritt.

Destruktivt!

[Gjest saga blott]

Jeg har prøvd på "fake it until you make it" mange ganger, men det har ikke gått så lang tid før jeg har gått tilbake til samme mønstre som før. Kanskje jeg ikke har holdt på med det lenge nok?

Når jeg blir redd blir jeg helt desperat etter å finne en utvei. Jeg ringer min mor (dårlig gjort, hun blir bare fortvilet og lei seg), ringer hjelpetelefoner og har inntil ganske nylig ringt exmann. Det beste for meg er i grunnen å ringe hjelpetelefoner. De er der for å lytte og jeg trenger ikke å føle at jeg blir en belastning.

Kanskje du kan prøve deg på det?

Men jeg fant en løsning, har jo vival :-)

Så nå kan de gjøre hva de vil, jeg gir blaffen! Ikke er jeg redd ånder og stemmer heller, bring it on....

Benzo er verdens beste oppfinnelse.

[Gondor]

Bare slett denne tråden

Jeg blir snart gal, jeg begynner og slutter,begynner og slutter..med medisiner. Hodet mitt klikker snart!

Kanskje du skal innse at du ikke klarer deg uten? Jeg har økt til en dose som gjør at jeg fungerer fint. Men i kveld er jeg redd. Skjønner ikke hvorfor. Plutselig bare dukker det opp.

[Gjest saga blott]

Kanskje du skal innse at du ikke klarer deg uten? Jeg har økt til en dose som gjør at jeg fungerer fint. Men i kveld er jeg redd. Skjønner ikke hvorfor. Plutselig bare dukker det opp.

Du skulle hatt vival, det fjerner angst. Jeg forstår at jeg trenger ap, bare ikke solian. Vil bytte.