Hold i dette?

[Gjest Førstemann]

Sant nok

Ja er det ikke? :-) Om man elsker hverandre dypt hele veien må jo det være fantastisk bra :-) Jeg tror jeg hadde blitt litt "redd" om peaken jeg plutselig skulle føle ville forsvinne etter fødselen om forholdet var litt sä där før-graviditet.

Uansett, jeg håper og tror (og hører) at et godt forhold blir enda bedre og knytter mor og far enda nærmere etter babys ankomst :-)

[Gjest tjahjau]

Jeg tror at hvis faren og er spent på baby, så får de noe som knytter de nærmere sammen...

Men så blir babyen født, det blir våkenetter, krangling om bleieskift, husarbeid, grining, minimalt med sex.... så dabber denne tilknytningen litt... om man da ikke ser at dette er forbigående, en må bare holde ut.

Utrolig mange som går fra hverandre når ungen er ca. 1 år...

de har liksom sklidd fra hverandre, hadde de bare holdt ut til ungen ble litt større og de fikk se at ting ofte roer seg når ungen blir litt større, og at det da blir tid og rom til mer sex og det å være kjærester.

[PieLill]

Det er sikkert slik hun opplever det. Men slikt er selvfølgelig individuelt.

Svangerskapet kan gi økt oppmerksomhet og omsorg fra partneren. I tillegg kan båndene styrkes fordi man går gjennom dette sammen og vet man blir sammen om resultatet. Det kan være mye håp og positiv forventning.

I tillegg kan man legge mer merke til mannen fordi man bygger reir og dermed fokuserer på det og de som er nært. Hormoner spiller sikkert også inn.

Alt i alt kan det selvfølgelig gjøre at man blir mer glad i ham.

mvh